Den europeiske språkpermen og metasamtalen. Mette-Lise Mikalsen

Like dokumenter
Den europeiske språkpermen Mette-Lise Mikalsen

Mette-Lise Mikalsen TFN F

MI T T SP R Å KP AS S COUNCIL CONSEIL OF EUROPE DE L'EUROPE

Veiledning for bruk av Europass språkpass

Språkpass Language Passport Sprachenpass Passeport des langues Pasaporte lingüístico

Språkpasset mitt COUNCIL OF EUROPE CONSEIL DE L'EUROPE

Europass curriculum vitae

Det felles europeiske rammeverket for språk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole

Studieplan 2010/2011

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Unidad 1, lección 1

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Studieplan 2008/2009. Tysk språk, litteratur og kultur

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

Studieplan 2009/2010. Tysk språk, litteratur og kultur

Læreplan i fremmedspråk

Studieplan 2012/2013

Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i K06

Trinn 3 Periodeplan 1

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39.

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Årsplan i engelsk 2015/ trinn

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Vurdering av skriveferdigheter i engelsk og fremmedspråk med hjelp fra Europa

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 3. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Årsplan i engelsk 2016/ trinn Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Uke 34-35

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Årsplan Engelsk Årstrinn: 6. årstrinn Lisbeth S. Larsen

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Læreplan i fremmedspråk

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 9. trinn, 2017/2018

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Sandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

Lokal læreplan i engelsk, 5.-7.trinn.

Mål og nivåer i norsk

8. KLASSE Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 8. trinn, 2016/2017

Kartleggingsverktøy for morsmålsopplæring, er utarbeidet fra læreplan. ENKELTVEDTAK OPPLÆRING I/PÅ MORSMÅL: 2 timer/uka

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Studieplan 2012/2013

Utdrag fra læreplan i norsk for voksne innvandrere

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Salaby 5-7 Canal S

ÅRSPLAN Laudal skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 13

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn for måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018

Årsplan Engelsk Årstrinn: 5. årstrinn Lisbeth S. Larsen

Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-37

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1

Transkript:

Den europeiske språkpermen og metasamtalen

Sett i lys av John Flavells teori om metakognitiv kunnskap: Personvariabler Oppgavevariabler Strategivariabler (J. Flavell, 1979)

Resultater: Liten grad av metakognisjon Personvariabel : De innehar liten kunnskap om hvilken kapasitet de innehar om seg selv som lærende Oppgavevariabel: De innehar liten kunnskap om hensikten med oppgavene og aktivitetene de gjør i engelskfaget Strategivariabel: elevene vet tilsynelatende lite om hvordan de lærer språk

Resultater (forts) Fravær av metakognisjon: 1. Språklæring Gloser og atomistisk læring fritthengende aktiviter 2. Elevmedvirkning 3. Mål og underveisvurdering

Oppsummering: Elevene vet tilsynelatende ikke hvordan de lærer og hva de skal lære Mye skjult kunnskap Mangel på metasamtaler om språklæring

Språkpermen og metasamtalen Konkret. Skiller mellom ulike kompetanser innenfor språkopplæringen (Implementeringsprosjektet, 2010)

Hvorfor bruke den Europeiske språkpermen? 1. Europarådet og Det europeiske rammeverket 2. LK06 - Elevens erfaring med språk og språklæring A. Synliggjøring av læringsmålene B. Vurdering/egenvurdering C. Dokumentasjon av elevens progresjon og produkter D. Læringsstrategier E. Praktisk tilnærming til språklæring F. Interkulturell kompetanse 3. Elevautonomi og tilpasset opplæring 4. Metakognisjon og metasamtalen 7

F O R S T Å E L S E L Y T T I N G A1 A2 B1 B2 C1 C2 Jeg kan kjenne igjen vanlige ord og svært enkle uttrykk som angår meg selv, min familie og mine nære omgivelser når man snakker langsomt og Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (f.eks. svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg får kan oppfatte Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå hovedinnholdet i mange radio- og TV-program om aktuelle saker eller om emner som Jeg kan forstå lengre sammen-hengende tale og foredrag og følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og aktualitets-program på TV. Jeg kan forstå de aller fleste filmer der man bruker Jeg kan forstå lengre, sammenhengende tale også når den ikke er tydelig strukturert, og når deler av innholdet er under-forstått og ikke kommer tydelig fram. Jeg kan forstå fjernsyns-program og filmer uten Jeg forstår uten problemer alle former for muntlig språk både i det virkelige liv og i media, også når morsmålsbrukeren snakker i et naturlig og hurtig tempo, dersom jeg får litt tid til å gjøre meg kjent tydelig. Det hovedinnholdet europeiske i enkle, korte og er av personlig eller faglig interesse rammeverket standard tale. altfor store anstrengelser. med 2001 dialekten. tydelige beskjeder og meldinger. for meg, når man snakker relativt langsomt og tydelig. L E S I N G Jeg kan forstå kjente navn, ord og svært enkle setninger, for eksempel i annonser, på plakater eller i kataloger. Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg kan finne spesifikke, forutsigbare opplysninger i enkel, dagligdags informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå korte, enkle, personlige brev. Jeg kan forstå tekster der språket i stor grad er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller et språk knyttet til arbeidet mitt. Jeg kan forstå personlige brev med beskrivelser av hendelser, følelser og ønsker. Jeg kan lese artikler og rapporter om aktuelle problemstillinger? der forfatteren gir uttrykk for spesielle holdninger eller synspunkter. Jeg kan forstå prosalitteratur fra vår egen tid. Jeg kan forstå lange, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilnivå. Jeg kan forstå fagartikler og lengre, tekniske instruksjoner selv når de ligger utenfor mitt felt. Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for skriftlig språk, inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse når det gjelder språk eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litterære verk. T A L E I N T E R A K S J O N Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtale-partneren er villig til å gjenta, omformulere, snakke langsomt og hjelpe meg å formulere meg. Jeg kan stille og svare på enkle spørsmål knyttet til umiddelbare behov eller til svært kjente emner. Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når man reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet (f eks: familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser). Jeg kan bruke språket så flytende og spontant at samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. Jeg kan uttrykke meg flytende og spontant uten at det i særlig grad merkes at jeg leter etter uttrykksmåter. Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt både i sosiale og faglige sammenhenger. Jeg kan formulere ideer og meninger presist og forholde meg til samtalepartnerne på en hensiktsmessig måte. Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtale og diskusjon og har god kjennskap til idiomatiske uttrykk og alminnelige talemåter. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle finere meningsnyanser på en presis måte. Hvis jeg får et språklig problem, kan jeg omformulere meg slik at det nesten ikke merkes. S K R I F T M U N T L. P R O D. S K R I F T L. P R O D. Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner. Jeg kan skrive et enkelt postkort, f eks et julekort. Jeg kan fylle ut skjema med personlige opplysninger, som navn, nasjonalitet, adresse. Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. Jeg kan skrive, korte, enkle beskjeder om saker knyttet til de viktigste områdene i dagliglivet. Jeg kan skrive et svært enkelt personlig brev, f eks et takkebrev. Jeg kan gi en enkel, sammenhengende framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. Felles europeisk nivåbeskrivelse Stor vekt på kommunikasjon Flerspråklighet Letter egenvurdering Jeg kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Jeg kan skrive personlige brev der jeg beskriver opplevelser og inntrykk. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Jeg kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner knyttet til mine interesser. Jeg kan skrive en sammenhengende framstilling eller rapport for å formidle informasjon eller argumentere for eller imot et bestemt synspunkt. Jeg kan skrive brev som tydelig viser hvilken betydning visse hendelser og erfaringer har for meg. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner der jeg trekker inn delmomenter, utdyper enkelte punkter og runder av med en passende konklusjon. Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og gi uttrykk for mine synspunkter på en utfyllende måte. Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev, rapporter, artikler eller stil ) og understreke hva jeg mener er de viktigste punktene. Jeg kan velge en stil som passer til den som skal lese teksten. Jeg kan beskrive og drøfte/ argumentere på en klar og flytende måte, bruke et språk/en stil som passer i sammenhengen, strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og logisk måte, slik at den som lytter kan legge merke til og huske viktige poeng. Jeg kan skrive klare tekster med god flyt i en passende stil. Jeg kan skrive komplekse brev, rapporter og artikler der jeg legger fram en sak med en hensiktsmessig og logisk struktur som hjelper mottakeren til å legge merke til og huske 8 viktige poeng Jeg kan skrive sammendrag og anmeldelser både av faglige og litterære arbeider.

LK06 elevens erfaring med språk og språklæring LÆRINGSMÅL

Synliggjøring av læringsmålene lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner (4.trinn) lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangere (7.trinn) 10

Fra mål til aktivitet Tema Vurdering Mål Læringsstrategier Aktiviteter

Jeg bruker permen som en veiledning i den forstand at permen er et læringsverktøy for eleven. Jeg tar utgangspunkt i målene og bruker disse til å lage undervisningsopplegg Språkpermen hjelper meg til å sikre mitt eget arbeid i forhold til hva elevene har lært og hva vi må strekke oss mot i forhold til målene i læreplanen (Implementeringsprosjektet, 2010)

LK06 elevens erfaring med språk og språklæring VURDERING

Vurdering/egenvurdering 14

Elevene kan evaluere seg selv, de blir bevisste på det de kan, de kan sette seg egne mål. Den er også basert på ferdigheter slik at elever blir bevisste hva slags ferdighet de arbeider med. Dette er det blitt viktigere for meg å understreke for elevene etter at jeg begynte med Språkpermen. De lærer også uttrykk som lytte, lese, skrive, snakke. (Lærere fra implementeringsprosjektet, 2010)

16

LK06 elevens erfaring med språk og språklæring DOKUMENTASJON

Dokumentasjon av elevens progresjon og produkter Eksempler på innhold: tekster samlinger av nye ord rapporter tegninger kopier av attester vitnemål/eksamensbevis lyd- og videoinnspillinger samlinger av pekere på Internett tegneserier, vitser osv. bøyning av adjektiver selvformulerte grammatikkregler selvlagete tester prøver sanger prosjekter læringslogger m.m. 18

LK06 elevens erfaring med språk og språklæring LÆRINGSSTRATEGIER

Læringsstrategier stiller Who could say spørsmål om det jeg har lest for å lese mellom linjene. tar notater i en tidslinje for å huske rekkefølgen på det jeg har lest. tar notater i et venn diagram for å sammenligne to ting jeg har lest om. 20

Leseferdigheter Gi elevene honnør for det de forstår, ikke det de ikke forstår.

LK06 elevens erfaring med språk og språklæring PRAKTISK TILNÆRMING

A1 A2 B1 B2 C1 C2 F O R S T Å E L S E T A L E L Y T T I N G L E S I N G I N T E R A K S J O N Jeg kan kjenne igjen vanlige ord og svært enkle uttrykk som angår meg selv, min familie og mine nære omgivelser når man snakker langsomt og tydelig. Jeg kan forstå kjente navn, ord og svært enkle setninger, for eksempel i annonser, på plakater eller i kataloger. Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren er villig til å gjenta, omformulere, snakke langsomt og hjelpe meg å formulere meg. Jeg kan stille og svare på enkle spørsmål knyttet til umiddelbare behov eller til svært kjente emner. Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (f.eks. svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg får kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. Jeg kan forstå kjente Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg navn, kan ord finne spesifikke, og forutsigbare svært opplysninger i enkel, dagligdags enkle setninger, for informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå korte, enkle, personlige brev. eksempel i annonser, på plakater eller i kataloger. Jeg kan delta i enkle og rutine-pregede samtalesituasjoner som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå hovedinnholdet i mange radio- og TVprogram om aktuelle saker eller om emner som er av personlig eller faglig interesse for meg, når man snakker relativt langsomt og tydelig. Jeg kan forstå tekster der språket i stor grad er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller et språk knyttet til arbeidet mitt. Jeg kan forstå personlige brev med beskrivelser av hendelser, følelser og ønsker. Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når man reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet (f eks: familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser). Jeg kan forstå lengre sammen-hengende tale og foredrag og følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og aktualitets-program på TV. Jeg kan forstå de aller fleste filmer der man bruker standard tale. Jeg kan forstå lengre, sammen-hengende tale også når den ikke er tydelig strukturert, og når deler av innholdet er under-forstått og ikke kommer tydelig fram. Jeg kan forstå fjernsyns-program og filmer uten altfor store anstrengelser. Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan Jeg kan lese artikler og rapporter om aktuelle Jeg kan forstå lange, komplekse forstå hovedinnholdet i mange radio- problemstillinger? der forfatteren gir uttrykk for faktatekster og skjønnlitterære tekster og spesielle holdninger eller synspunkter. Jeg kan legge merke til trekk som er typiske for forstå prosalitteratur fra vår egen tid. ulike stilnivå. Jeg kan forstå fagartikler og og TV-program om lengre, aktuelle tekniske instruksjoner saker selv når de eller ligger utenfor mitt felt. om emner som er av personlig eller Jeg kan bruke språket så flytende og spontant at faglig interesse for meg, når man samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan snakker uttrykke og begrunne synspunktene relativt mine. langsomt og tydelig. Jeg kan uttrykke meg flytende og spontant uten at det i særlig grad merkes at jeg leter etter uttrykksmåter. Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt både i sosiale og faglige sammenhenger. Jeg kan formulere ideer og meninger presist og forholde meg til samtalepartnerne på en hensiktsmessig måte. Jeg forstår uten problemer alle former for muntlig språk både i det virkelige liv og i media, også når morsmålsbrukeren snakker i et naturlig og hurtig tempo, dersom jeg får litt tid til å gjøre meg kjent med dialekten. Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for skriftlig språk, inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse når det gjelder språk eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litterære verk. Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtale og diskusjon og har god kjennskap til idiomatiske uttrykk og alminnelige talemåter. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle finere meningsnyanser på en presis måte. Hvis jeg får et språklig problem, kan jeg omformulere meg slik at det nesten ikke merkes. S K R I F T M U N T L. P R O D. S K R I F T L. P R O D. Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner. Jeg kan skrive et enkelt postkort, f eks et julekort. Jeg kan fylle ut skjema med personlige opplysninger, som navn, nasjonalitet, adresse. Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og Jeg kan skrive, korte, enkle beskjeder om andre mennesker, boforhold, saker knyttet til de viktigste områdene i dagliglivet. Jeg kan skrive et svært enkelt personlig brev, f eks et takkebrev. min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. Jeg kan gi en enkel, sammen-hengende framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. Jeg kan skrive enkle, sammen-hengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Jeg kan skrive personlige brev der jeg beskriver opplevelser og inntrykk. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Jeg kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner knyttet til mine interesser. Jeg kan skrive en sammenhengende framstilling eller rapport måte. for å formidle informasjon eller argumentere for eller imot et bestemt synspunkt. Jeg kan skrive brev som tydelig viser hvilken betydning visse hendelser og erfaringer har for meg. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner der jeg trekker inn delmomenter, utdyper enkelte punkter og runder av med en passende konklusjon. Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og gi uttrykk for mine synspunkter på en utfyllende måte. Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev, rapporter, artikler eller stil ) og understreke hva jeg mener er de viktigste punktene. Jeg kan velge en stil som passer til den som skal lese teksten. Jeg kan beskrive og drøfte/ argumentere på en klar og flytende måte, bruke et språk/en stil som passer i sammenhengen, strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og logisk måte, slik at den som lytter kan legge merke til og huske viktige poeng. Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og gi uttrykk for mine synspunkter på en utfyllende Jeg kan skrive klare tekster med god flyt i en passende stil. Jeg kan skrive komplekse brev, rapporter og artikler der jeg legger fram en sak med en hensiktsmessig og logisk struktur som hjelper mottakeren til å legge merke til og huske viktige poeng Jeg kan skrive sammendrag og anmeldelser både av faglige og litterære arbeider. Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev, rapporter, artikler eller stil ) og understreke hva jeg mener er de viktigste punktene. Jeg kan velge en stil som passer til den som 23 skal lese teksten.

Min språkprofil Lytting Lesing Muntlig produksjon Muntlig samhandling Skriving A1 A2 B1 B2 C1 C2 24 24

Min språkprofil Lytting Lesing Muntlig produksjon Muntlig samhandling Skriving A1 A2 B1 B2 C1 C2 25

Min språkprofil Lytting Lesing Muntlig produksjon Muntlig samhandling Skriving A1 A2 B1 B2 C1 C2 Lisbeth Brevik

LK06 elevens erfaring med språk og språklæring INTERKULTURELL KOMPETANSE

Elevautonomi og tilpasset opplæring Elevene har blitt mer bevisst på læringsutbytte ved ulike aktiviteter vi gjør i timene, altså mer bevisst på læringsstrateger. (Implementeringsprosjektet, 2010)

Metakognisjon og metasamtalen God nytte! Den gjør meg og elevene bevisste og reflekterte over hva vi skal lære (Lærere fra implementeringsprosjektet, 2010) Det er gøy å snakke om dette! (Rapport om metakognisjo n i språklæring, 2012)

33

!!!!! Den har innført en ny tanke om språk generelt. Muliggjort å sette fokus på alle de fremmedspråklige elevenes morsmål på en ny måte (Implementeringsprosjektet, 2010)

Kilder og litteratur Den europeiske språkpermen 6-12 år, Udir Den europeiske språkpermen 13-18 år, Udir Flavell, J.(1985). Cognitive Development (2nd ed.). Englewood Cliffs; London: Prentice-Hall. Flavell, J. (1976). Metacognitive Aspects of Problem Solving. In L. B. Resnick (Ed.), The Nature of Intelligence (s. 231-235). Hillsdale: NJ: Earlbaum. Flavell, J. (1979). Metacognition and Cognitive Monitoring. A New Area of Cognitive-Developemental Inquiry. I: American Psychologist, 34, 906-911 COU Mikalsen, M.L. & Sørheim, B. 2012. Adapted Education: teachers perceptions and practices and the impact of the ELP. I Hasselgreen, Angela, Ion Drew and Bjørn Sørheim (eds.) : The Young Language Learner, Fagbokforlaget, Bergen