Områdestudier og historie
Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap Er i praksis en oversikt over landets/regionens historie, gjerne med Alleggsinformasjon om poliask/juridisk system Oppfa:es ofe som Background for språkfag Først på master har studenter lov Al å fordype seg i et samfunnsforhold i forad eller nåad i området à områdestudier
Siden historie er en såpass vikag del av områdestudiene i dag, især på BA- nivå, er det vikag å gjøre seg noen refleksjoner om hva historie er En annen grunn Al fokus på historie som fag er at historisk forskning er en vikag del av områdestudiene
Hva er historie? Historie handler om de menneskelige samfunn, over Ad. Hvor vikag er det hvorfor? IdenAtet og kunnskap Sier noe om hvem vi er Historiebevissthet vs historieløshet Re:en Al en forad plikten Al en forad Er det bare bra? Eks. Balkan 1990- tallet
Oppfatninger av hva Ad er Middelalderens forståelse av Ad Den kristne Ad strekker seg fra skapelsen Al dommedag. I denne Aden lever menneskene, i påvente av å tre over i evigheten Tiden på jorden er skapt av Gud, men siden Gud er Adløs, er også livet på jorden staask, uforanderlig.à Middelalderen var preget av at man så på det uforandrelige som normalitet, endringer som avvik. Tiden står salle.
E:er reformasjonen Fra reformasjonen var samfunnsendringene så store, at man begynte å anse Aden som foranderlig. Endringene var store i folks levead, dermed er det sannsynlig at også foraden var anderledes à den var ukjent, det var historie ForAden ble i denne perioden ikke uzorsket slik vi kjenner det, men først og fremst anse: som et eksempel, Al e:ertanke og inspirasjon, om hva man kan gjøre anderledes/hvordan hendelser kan ta en alternaav vending. Moraliserende.
Ranke Historien slik den egentlig var Ranke oppfa:es som den moderne historiens far Historien skal ikke dømme over foraden, eller bruke den Al å gi ny:e i nåaden. Den skal bare fortelle hvordan foraden egentlig var. Fokus på enkeltbegivenheter. Krevde etablering av nye metoder/redskaper for å etablere fakask kunnskap om foraden. à KildekriAkk. Prosedyrer for å finne de kildene (primært dokumentene) som kan gi oss mest eksakt kunnskap om foraden. Etablering av (riks)arkiver
Strukturelle forklaringer Marx, Engels: Utviklet teorien om at det finnes et strukturelt nivå, dvs. at det er noen overindividuelle (først og fremst økonomiske) krefer strukturer - som styrer menneskenes handlinger à Man kan ikke lese all historie ut fra kildene, det er også noen bakenforliggende krefer som styrer begivenhetene
Strukturen mentalitet Franske historikere (Annales- skolen) mente at strukturene som styrte historien var mentaliteter. Er de dyptliggende foresallingene som styrer alle foresallinger og handlinger, og som er på et så grunnleggende nivå, at de ikke gripbare for menneskene som innehar dem. Forandrer seg svært langsomt. Er også ute e:er å kartlegge hvordan historien egentlig var, men ser e:er spesielle kilder serier som viser det varige, stabile
Hva er en historisk begivenhet? E:er at historiefaget ble etablert på 1700- tallet, var det de skjellse:ende begivenhetene som var historikerens fokus; vikage poliaske hendelser; nye herskere, krig, forhandlinger, poliaske endringer. Begrepet begivenhet ble så utvidet med strukturer Fokus for interesse er dere:er bli: stadig utvidet: F.eks. Mat, barndom, seksualitet, vann. à Nye temaer blir konstruert historisk konstrukavisme
Om historisk periodisering Historien inndeles i perioder, med to formål: Kunne fozølge et tema over flere Adsfaser Etablere en fortolkningsramme, dvs. vise Al en fellesnevner i perioden man har avgrenset Perioder er konstruksjoner, skapt av ståstedet historien skrives fra og hva som oppfa:es som vikag (av den som skriver, av samaden )
De store historiene og de små De Adligste historikerne skrev store oversiktsverk/ samleverk om hele folk eller nasjoner. F.eks. Norgeshistorie. Var i praksis om kriger og konger, nasjonens store menn De:e ble (i mellomkrigsaden) utvidet Al at man tok med arbeidsfolk og deres levekår, sosialhistorie. Fra 1960- tallet: Kvinnehistorie Nasjonalstaten svekket? à vekt på små historier (også), det ikke- nasjonale/lokale Verdenshistorie som forsøker ikke å vektlegge den vestlige sivilisasjonen i verden - globalhistorie
Hovedtendenser i historieskrivingen i dag, oppsummert Er ikke lenger bare poliask historie Beveger seg bort fra (bare) de store fortellingene, også vekt på de små Bort fra (vest- )eurosentrisme (?) Globalhistorie
KildekriAkken står fortsa: sentralt: Kilden er adskilt fra nåaden og for historikeren et kunnskapsobjekt, noe vi studerer. Kilder må være autenaske, ha nærhet Al den studerte begivenheten og man bør studere flere uavhengige kilder. Enhver Ad må forstås på sine egne premisser de:e kan kildekriakken hjelpe oss med. Fokus på hva skjedde, hvorfor det skjedde, med hvilke følger. à Begivenhetene sa: i sammenheng, ikke bare enkeltbegivenheter sidesalt
To (tre) hovedretninger NarraAv historie, begivenhetshistorie. Fokus på (enkelt)hendelser og personer: Problem: Ser ikke skogen for bare trær, historien som en samling av enkelthendelser og Alfeldigheter StrukturalisAsk. Ser på underliggende strukturer. Problem: Determinisme? Mellomposisjon også mulig. De fleste historikere opererer med både begivenheter, aktører og strukturer
Historie som diskurs Postmoderne og poststrukturalisask teori hevder at det er ikke det som historikeren skriver om som er det vikagste, men hvordan det skrives. Historien er fanget i sin språklige fortellingsmekanisme. Språket har dypstrukturer, og historiefortellingen gjengis ved hjelp av disse strukturene. Historikeren skal avdekke diskurser Her er ikke lenger begivenhet sentralt (den vil vi aldri kunne gripe), men språket som sementerende makzaktor
Historie som makt Et av historiens vikagste siktemål har vært å bygge den nasjonale identetet. Historieskriving kan også være påvirket av poliakken. (Norge 1814- forskningen fremmet og betalt av staten). PoliAkere ønsker gjerne at visse aspekter ved historien skal vektlegges Historiebøker legger premisser for hva nasjonen skal oppfa:es som vesentlig > har makt VikAg å ha et talerør for at nye aspekter skal trekkes inn.