Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Like dokumenter
Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Stillehavsøsters. Kompetansesamling

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke

«Marine ressurser i 2049»

S T I L L E H A V S Ø S T E R S

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, Norwegian Meteorological Institute met.no

Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Hvordan blir klimaet framover?

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus Pål Arne Bjørn (koordinator)

Hva står vi overfor?

Hjortens tilgang på sommer- og vinterbeite under fremtidige klimaendringer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

«Marinbiologiske aspekter»

spekulasjoner om fremtidige

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Får vi svenske tilstander? Vibrio-infeksjoner i Bærum 2016 og 2018

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Makrell i Norskehavet

Hvor står vi hvor går vi?

Oseanografi og klima i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Modell for spredning av lakselus

Klimaproblemer etter min tid?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Storsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer. Børre K. Dervo NINA

Urbane vannutfordringer og løsninger, og litt nytt fra internasjonal forskning

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

Forvaltningens behov for kunnskap

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

RAPPORT LNR Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Vær, klima og snøforhold

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Regulære utslipp til sjø

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Er klimakrisen avlyst??

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

Hva er Oslofjordens økonomiske verdi?

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Klimavariasjoner og -endring

Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad?

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Klimaendring og sårbarhet

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Transkript:

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016 1

Stillehavsøsters et problem og en ressurs En svartelistet og uønsket art «Økosystem ingeniør» - lager sitt eget økosystem og endrer dermed det naturlige økosystemet Men også en ettertraktet delikatesse Eli Rinde 2

Introdusert for oppdrett til over 70 land Til Europa:1960-1985 Sterk spredning fra oppdrettsanlegg Første observasjon i Norge: 2005 ved Kragerø Feilaktig antagelse: for kaldt vann i Nord- Europa for naturlig spredning fra anlegg i sjø Eli Rinde Reise m. fl. 2005 3

Egenskaper som gir høy spredningsevne Tidlig kjønnsmodne (1 år) Rask vekst (10 cm på 1 år, dess større dess flere egg) 50-200 mill egg per individ per gyting Lang periode som planktonisk larve kan slå seg ned langt borte fra mor-individet De blir gamle (> 20 år) Eli Rinde 4

Kan vi få slike masseforekomster i Norge, gitt framtidig varmere klima? Foto: Senckenberg Research Institute 5

KlimAlien et SIS prosjekt Hvordan vil framtidig varmere vann påvirke spredningspotensialet til arten i den nordlige delen av utbredelsesområdet i Europa? En stillehavsøstersmodul koblet til en 3D strømmodell er brukt til å simulere spredning av larver og etablering av kolonier i indre Oslofjord, gitt 3 ulike klimascenarier. I hvilken grad har varmere vann ført til større mulighet for transport av larver fra danske og svenske populasjoner? Simulering av larvespredning fra populasjoner i Danmark og Sverige gitt havklima fra 1990- og fram til i dag ved bruk av en 3D strømmodell. Eli Rinde 6

Lufttemperatur Antall varme dager per år, ulike klimascenarier Antall dager/år varmere enn 18 C Gyting krever vanntemperatur over 18 C i flere dager Eli Rinde 7

Antall dager/år kaldere enn -10 C Lufttemperatur Antall kalde vinterdager per år Kalde vintre, som i 2010, kan føre til 50-90% vinterdødelighet Eli Rinde 8

Simuleringer over 10 år gitt forrige 30 års klima (1961-), og de to neste 30 års forventa klima (2021-> og 2071->) 1961- klima gir utbredelse relativt lik dagens utbredelse 2071-, både mildere vintre og varmere sommere får effekt 2021-, økt utbredelse i forhold til dagens utbredelse, mildere vintre slår inn, liten effekt av varmere sommere Rinde m. fl. 2015. VANN. Artikkel akseptert av Marine & Freshwater Research. Eli Rinde 06.12.2013 9

Spredning av larver fra Sverige og Danmark Metodikk: 7 larver fra 44 utslippspunkter hvert av seks år (1990, 1998, 2002, 2006, 2007, 2010) i perioden 1-14 august (308 larver per år) Temperaturkriterier for larveutvikling og overlevelse: 225 døgngrader (Syvret et al. 2008) og temperaturen på landingsstedet 18ºC (Mann et al. 1991) Temperaturforholdene i perioden 1990-1998 ga ingen spredning til norskekysten Analyser av temperaturdata fra vestkysten av Sverige: Jevn temperaturøkning, og 1.4 grader varmere sjøvann om sommeren i 2015 enn i 1990 Eli Rinde 10

Potensialet for larvespredning i varme år etter 2000 «Hot spot»: Sandefjord og Tjøme Eli Rinde 11

Antall landa larver 2010 2002 2006 2007

Utbredelse per i dag og anbefalte tiltak Fra Artskart/Artsdatabanken Faggrunnlag for handlingsplan mot Stillehavsøsters (Bodvin m. fl. 2015) Blant anbefalte tiltak: Fjerne østers i sårbare områder med høy tetthet Identifisere sårbare områder DNA-analyser for kildesporing Eli Rinde 12.01.2016 13

Oppsummering NIVA har utviklet modeller til å simulere spredning og etablering av stillehavsøsterskolonier gitt ulike klimascenarier Klimaendringer har ført til rask spredning av stillehavsøsters, og framtidig varmere vann vil øke spredningsevnen 90-tallet var for kaldt til at svenske og danske larver kunne utvikle seg og slå seg ned på norskekysten Høyere sommertemperatur etter årtusenskiftet gir år med tilstrekkelig lange, varme periode til larveutvikling og nedslag av larver fra våre naboland Eli Rinde 12.01.2016 14

Takk for oppmerksomheten! Medarbeidere: NIVA: Torulv Tjomsland, André Staalstrøm, Magdalena Kempa, Dag Hjermann, Pia Norling Environmental Resources management, USA: Venkat Kolluru Eli Rinde 15