Møteinnkalling Utval: Ar beidsutvalget Møtesta d: Tonstad Dato: 26.11.2014 Tidspunkt : Etter evalueringsmøtet med fylkesmennene Side 1
Side 2
Sakliste Utval s- saksnr. AU 67/14 AU 68/14 AU 69/14 AU 70/14 AU 71/14 AU 72/14 AU 73/14 AU 74/14 AU 75/14 AU 76/14 AU 77/14 Innha ld Lukka Ar kiv - saksnr. Godkjenning av saksliste og innkalling Val av eitt AU-medlem til å skrive under protokollen Orienteringssaker Søknad om dispensasjon til motorferdsel i samband med Sesilåmi 2015 Høyring av "Handlingsprogram 2015-2017" for Heieplanen Søknad om midlar for 2015 til drift av verneområdestyret og utarbeiding av skjøtselplanar Svar på søknad om utvidelse av hytte gnr 2, bnr 51 i Grytdalen innenfor SVR i Sirdal kommune- Jostein og Inger Bøe Nordland Søknad om dispensasjon til snøskuterløyve, Kjell Egge Grytdalen i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområdet- Sirdal kommune Endelig svar på klage fra Sandnes Røde Kors jf. vedtak AU-sak 20/2014 Svar på søknad angåede gjenåpne rallersti på Flørli ned fra dam på Ternevatnet- Frafjordheiane landskapsvernområde- Forsand kommune Eventuelt 2014/4462 2014/4579 2014/4405 2014/3463 2014/4698 2014/3310 2014/4601 Side 3
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr.: 2014/4462-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 30.10.2014 Utval Utval ssak Møtedato Arbeidsutvalget 70/14 26.11.2014 Søknad om dispensasjon til motorferdsel i samband med Sesilåmi 2015 Forslag til vedtak I medhald av 48 i Naturmangfaldlova gjev verneområdestyret løyve til å gjennomføre turrennet Sesilåmi 2015 laurdag 14. mars og nødvendig motorferdsle i samband med arrangementet. Løyvet er gjeve med desse vilkåra: Løyvet gjeld berre motorisert ferdsel som er heilt nødvendig i samband med arrangementet. All ferdsel skal gå langs løypetraseen. Køyring - utanom grunnpreparering og oppkøyring av sporet - skal tidlegast skje dagen før rennet. Grunnpreparering av løypa kan gjennomførast ein gong per veke i vekene 8,9 og 10. Oppkøyring av spor skal konsentrerast til veke 11. Statens naturoppsyn skal kontaktast før gjennomføring av arrangementet for informasjon om kvar villreinen står i området. Arrangøren må tilpasse aktiviteten så godt som råd etter desse opplysningane. Alle som køyrer på oppdrag for Sesilåmi skal ha med løyve. Arrangørane er ansvarlig for fordeling av løyve til den enkelte snøskuter/prepareringsmaskin. Arrangøren er ansvarleg for opprydding og fjerning av løypemerke i etterkant av rennet. Søppel og anna avfall skal ikkje brennast, men fraktes ned frå heia. Denne oppryddinga skal gjerast same dag som rennet vert avvikla. Andre vilkår går fram av standard løyve. Saksopply sninga r SVR har fått søknad frå Sesilåmi ved leiar av hovudkomiteen, Gro Tove Frafjord Sandnes. Turrennet er eit samarbeid mellom Bygland IL, Valle IL, Sirdal skilag og Tonstad IL. Sesilåmi 2015 skal gjennomførast laurdag 14. mars. Det blir søkt om løyve til grunnpreparering av traseen ein gang i veka i veke 8, 9 og 10 og oppkøyring av sporet i veke 11 fram til renndagen. Det er også behov for transport Side 4
av materiell og utstyr med snøskuter til matstasjonane ved Øyuvsbu og Øyarvatn. Av kapasitetsgrunnar og med tanke på eventuell evakuering søker dei og om løyve til å bruke 10-15 snøskuterar ved matstasjonen på Øyuvsbu. Til dei andre matstasjonane er det behov for 3-5 snøskuterar. Etter rennet er det også behov for å køyre ein sluttpatrulje. Løpa starter frå Furestøyl i Valle kommune og endar opp i nærleiken av Sinnes skule i Sirdal. Løypa kryssar verneområdet i om lag 20 km, og løypetraseen går gjennom eit sårbart område både for villrein og rovfugl. Sesilåmi er et godt innarbeidd turrenn som betyr mykje for Sirdal og Valle kommune og for dei 2 000 3 000 deltakarane. All køyring skal utførast av lokalkjende folk. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltingsplan for SVR, godkjend 2004. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbode i landskapsvernområdet - med ein del unntak. Forvaltingsstyresmakta kan også gjeve dispensasjon til motorisert transport i somme tilfelle. Dette er utdjupa i kapittel 5 i Forvaltingsplan for SVR. Etter sekretariatet sitt syn, kan det ikkje vurderast dispensasjon etter verneforskrifta i samband med turrennet, og søknaden må difor vurderast etter 48 i Naturmangfaldlova. Forvaltingsstyresmakta kan etter denne paragrafen gi dispensasjon til ulike tiltak dersom det ikkje er i strid med verneformålet og heller ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig: «Forvaltingsmyndigheten kan gjøre unntak frå et vernevedtak dersom det ikkje strider mot vernevedtakets formål og ikkje kan påvirke verneverdiene nevneverdig eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» ( 48 i Naturmangfaldlova, første avsnitt.) Side 5
Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Sesilåmi er eit viktig arrangement både for kommunane og dei vel 2 000 3 000 deltakarane.det er eit av dei største turrenna i Sør- Noreg og var godt innarbeidd før vernet var ein realitet. Grunnpreparering av løypa er viktig for å få ein stabil såle som kan tåle så mange deltakarar. Særleg gjeld dette i år med lite frost i bakken eller laus snø. Erfaringane talar og for at det er nødvendig med matstasjonar inne i verneområdet, ikkje minst er Øyuvsbu viktig i så måte. Løypetraseen går gjennom sone 2 i verneområdet og vil krysse eller gå i nærleiken av trekkområda til villreinen. Områda sør for Brokke- Suleskardvegen er vinterbeite for dyra, men dei siste åra har det vore lite dyr i området sidan stamma sør for Blåsjø er liten. Det vert stadfesta av data frå det nyleg avslutta GPS- prosjektet, SNO personell og grunneigarar i området. Området er heller ikkje så mykje i bruk som trekkområde for villreinen så tidleg på året. Leiinga av rennet bør påleggast å ta kontakt med SNO før gjennomføring av arrangementet for informasjon om kvar villreinen står i området. Arrangøren må tilpasse aktiviteten så godt som råd etter desse opplysningane. Det er og registert yngling av rovfugl langs løypa (jf. registreringar i www.naturbase.no). Det hadde difor vore ein fordel for hekkinga til rovfuglane om turrennet hadde blitt avvikla tidlegare på året. I 2012 vart rennet avvikla 2. mars, men måtte avlysast på grunn av vêret. Det er difor forståeleg at rennleiinga ynskjer å gjennomføre arrangementet seinare på året, slik det har vore vanleg før om åra, sidan ein då normalt vil kunne rekne med meir stabile forhold. Forvaltingssekretariatet meiner at omsynet til eventuelle hekkande rovfuglar ikkje er så tungtvegande argument at ein kan nekte avvikling av rennet. Det er viktig at styret har vurdert kva for vilkår som må vere føresetnaden for å kunne gi løyve til motorferdsel i samband med arrangementet. Sekretariatet vil foreslå desse vilkåra: Løyvet gjeld berre motorisert ferdsel som er heilt nødvendig i samband med arrangementet. All ferdsel skal gå langs løypetraseen. Køyring - utanom grunnpreparering og oppkøyring av sporet - skal tidlegast skje dagen før rennet. Grunnpreparering av løypa kan gjennomførast ein gong per veke i vekene 8,9 og 10. Oppkøyring av spor skal konsentrerast til veke 11. Statens naturoppsyn skal kontaktast før gjennomføring av arrangementet for informasjon om kvar villreinen står i området. Arrangøren må tilpasse aktiviteten så godt som råd etter desse opplysningane. Alle som køyrer på oppdrag for Sesilåmi skal ha med løyve. Arrangørane er ansvarlig for fordeling av løyve til den enkelte snøskuter/prepareringsmaskin. Arrangøren er ansvarleg for opprydding og fjerning av løypemerke i etterkant av rennet. Søppel og anna avfall skal ikkje brennast, men fraktes ned frå heia. Denne oppryddinga skal gjerast same dag som rennet vert avvikla. Side 6
Andre vilkår går fram av standard løyve. I søknaden ber leiaren av hovudkomiteen om løyve for ein treårsperiode sidan arrangementet er årvisst. Sekretariatet ynskjer å tildele fleirårige løyve så sant det er forsvarleg slik at arrangørane kan legge langsiktige planar. Vi meiner likevel at det i dette tilfellet ikkje bør gjevast løyve for meir enn eitt år sidan eit nytt verneområdestyre vil bli konstituert seinhaustes 2015. Dette vil vere i samsvar med den praksisen vi har innarbeidd ved tildeling av andre løyve, som alle er avgrensa til funksjonsperioden til det sittande styret. Kunnskapsgrunnlaget vert vurderast som godt for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha nemneverdig innverknad på verneverdiar og verneføremål ( 8 i Naturmangfaldlova). Særleg gjeld dette kunnskapen om villreinen sin bruk av området. Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i svært liten grad etterlate seg kjørespor ( 9 i Naturmangfaldlova). Ein snøskuter vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Sjølv om det i dette tilfellet er snakk om løyve til å bruke mange snøskuterar, er aktiviteten avgrensa i tid og arrangementet vil bli gjennomført under oppsyn av SNO. Faren for forverring av naturmiljøet blir difor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området ( 10 i Naturmangfaldlova) dersom arrangørane fylgjer dei vilkåra som er sett for arrangementet. Det er særleg viktig at aktiviteten vert avgrensa i tid, at det ikkje vert bruka fleire snøskuterar enn nødvendig og at det vert rydda skikkeleg opp etter rennet. Vurdert ut frå transportbehovet som er skissert i søknaden, meiner forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter og tråkkemaskin er det beste og einaste realistiske alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Den omsøkte motorferdsla vil ikkje ha nemneverdig innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og transportane kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Det kan difor gjevast løyve til motorferdsel i samband med Sesilåmi 2015 etter 48 i Naturmangfaldlova slik det har blitt gjort i alle år etter at vernet vart innført i 2000. Vedlegg Søknad frå Leiar av hovudkomiteen, Gro Tove Frafjord Sandnes. Side 7
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/4579-0 Saksbehandler: Tarjei Haugen Dato: 5.11.2014 Utval Utval ssak Møtedato Arbeidsutvalget 71/14 26.11.2014 Høyr ing av "Handlingsprogram 2015-2017" for Heieplanen Forslag til vedtak Arbeidsutvalet i SVR har ingen vesentlege merknader til satsingsområde og tiltak i handlingsprogrammet. Arbeidsutvalet vil derimot foreslå desse omprioriteringane i budsjettet: 1. Heieplansamlingane vert redusert til 100 000 kr kvart år i planperioden. 2. Arbeidet med informasjon og besøksforvalting vert styrka med 100 000 kr i planperioden. 3. Utarbeiding av sti- og løypeplanar i kommunane vert auka til 200 000 kr kvart år i planperioden. 4. Fagsamling om strategiar for næringsutvikling i utmark vert styrka med 100 000 kr. 5. Budsjettet som er sett av til kartlegging av beiteressursar i heia, vert omprioritert til andre tiltak i tråd med punkta ovanfor. Saksopply sninga r Rogaland fylkeskommune har sendt ut forslag til «Handlingsprogram 2015 2017» for Heieplanen på høyring. Heieplanen er regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei og vart vedteken av fylkestinga i regionen i 2012. Planen er stadfest av Klima- og miljøverndepartementet i 2013. SVR er ein av høyringspartane. I brevet skrivar fylkeskommunen at handslingsprogrammet er ei konkretisering av handlingsplanen i Heieplanen. Fylkeskommunen understrekar at dei ynskjer tilbakemelding på både tiltak og ansvar under kvart satsingsområde. I innleiinga til handlingsprogrammet står det mellom anna: «Det er eit krav i plan- og bygningslova at alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal vere med å sikra at planen og intensjonane i planen vert følgd opp. Fylkeskommunane eig Heiplanen og har hovudansvaret for at handlingsprogrammet vert følgd opp og gjennomført. Side 8
Gjennomføringa av handlingsprogrammet krev at fleire aktørar samarbeider. Det er 18 kommunar og fem fylke som er med i Heiplanen. Handlingsprogrammet er eit felles verktøy for alle til å gjennomføra Heiplanen. Handlingsprogrammet er ei konkretisering av handlingsplanen i Heiplanen med finansiering, tidsplan og ansvar.» Heieplanen har desse satsingsområda i handlingsplanen: 1. Heilskapleg arealforvalting. 2. Kommunal planoppfølging. 3. Bygde- og næringsutvikling. 4. Kunnskapsbasert planlegging og prosjekt. 5. Varslingsrutinar. Alle desse satsingsområda er omtala i handlingsprogrammet. Høyringsutkastet er utarbeidd av Arbeidsutvalet for oppfølging av Heieplanen. Av oversendingsbrevet går det fram at handlingsprogrammet skal gjelde frå 2015-2018, medan det av sjølve dokumentet går fram at tidsromet er 2015 2017. Vi har i denne saksutgreiinga rekna med at dokumentet har rette tidsramme. Høyringsfristen er 1. desember 2014. I saksutgreiinga kommentere vi berre dei satsingsområda og tiltaka der verneområdestyret direkte eller indirekte vert involverte. Vurdering SATSINGSOMRÅDE: HEILSKAPLEG AREALFORVALTING Tiltak: Ei årleg Heieplansamling Under dette satsingsområdet føreslår ein å sette av 200 000 kr kvart år i treårsperioden til ei Heieplansamling. Samlinga skal vere ein politisk og fagleg møteplass for alle aktørar i heia. Etter programperioden skal desse samlingane evaluerast. Vurdering Det er viktig at eit så omfattande regionalt arbeid som Heieplanen vert ført vidare og vidareutvikla gjennom konkrete tiltak og planar. Regionale planar har før hatt ein lei tendens til å hamne i skrivebordskuffen. Ei årleg Heieplansamling verkar som eit fornuftig tiltak for å vidareføre og konkretisere planarbeidet. Ikkje minst er det viktig at dette vert ein politisk møteplass for kommunar med store utmarksareal. Det er sett av eit årleg budsjett på 200 000 kr i den treårige planperioden. Dette er svært mykje pengar og må bety at ein ser for seg samlingar over to dagar. Vi er skeptiske til om dette er ei klok prioritering. Det samla budsjettet er på 1,1 millionar i programperioden (i tillegg kjem eigeninnsats). 600 000 av budsjettet er med andre ord tenkt bruk på desse årlege samlingane medan det er sett av 500 000 til andre tiltak. Ei slik prioritering blir etter vår vurdering feil. Dersom desse samlingane skal bli eit viktig reiskap i det vidare arbeidet, er det viktig at mange deltek på samlingane. Ikkje minst gjeld det politikarar. Etter vårt syn er det ein fare for at mange sentrale og svært travle politikarar ikkje vil kunne sette at to dagar til ei slik samling. Vi vil difor foreslå at budsjettet til dette tiltaket vert redusert til 100 000 kr per år i programperioden og at dei frigjorde midlane heller vert brukt på meir konkrete tiltak. Side 9
Tiltak: Samordning av planverk Her ynskjer ein at retningslinjene i den nye forvaltingsplanen for SVR skal samordnast med retningslinjene i Heieplanen. Dette er tenkt gjennomført som eigeninnsats og det er difor ikkje setta av budsjett til tiltaket. Verneområdestyret er tiltenkt hovudansvaret og samordninga er tenkt gjennomført i 2014/2015. Vurdering Ei slik samordning er naturleg og mykje av dette er alt gjort gjennom utarbeiding av ny forvaltingsplan for SVR. Dette arbeidet vil bli sluttført i 2015. Tiltak: Besøksforvalting SVR vil i dei komande åra prioritere arbeidet med besøksforvalting, tilrettelegging og informasjon. Sidan SVR er kjerneområdet i det nasjonale villreinområdet, er det viktig at besøksforvaltinga i SVR vert samkøyrt med andre planar. Arbeidsutvalet skrivar: «For å få gjennomført besøksforvaltinga må planen for tilretteleggingstiltak integrerast i kommuneplanane og i kommunane sine handlingsplanar for reisemålsutvikling og tilrettelegging av løyper, aktivitetar og informasjon.» Dett er vi einige i. Verneområdestyret er tiltenkt hovudansvaret for tiltak, men det er ikkje sett av budsjett til arbeidet som er tenkt gjennomført i 2014/2015. Vurdering Verneområdestyret har i 2014 fått 200 000 kr frå Miljødirektoratet til å utarbeide ein informasjons- og besøksplan for SVR. NINA er i gang med arbeidet og kjem til å konsentrer seg om dei aller viktigaste innfallsportane i heia. Det er meininga å søke Miljødirektoratet om vidare finansiering av planarbeidet også i 2015. Ein naturleg del av ei slik vidareføring vil då vere å involvere kommunane og fylkeskommunane meir i den vidare prosessen og utvide planarbeidet til også å gjelde tiltak for tilrettelegging og fleire innfallsportar. SVR er dessverre svært dårleg på informasjon, besøksforvalting og tilrettelegging. Dette vert ekstra synleg no når ein på nasjonalt plan satsar tungt på slike tiltak. Slikt planarbeid vil og vere til stor nytte for kommunane og må samordnast med kommunale og regionale planar for reiseliv slik det er understreka i planprogrammet. Vi vil difor foreslå at tiltaket får eit budsjett på 100 000 kr slik at planarbeidet i innfallsportane til heia kan styrkast og koordinerast betre med regionale og kommunale planar. Tidsperioden for tiltaket bør og utvidast til 2017. SATSINGSOMRÅDE: KOMMUNAL PLANOPPFØLGING Tiltak: Utarbeiding av sti- og løypeplanar i kommunane Heieplanen har med formuleringar om at det må utarbeidast kommunale sti- og løypeplanar før det kan vidareutviklast hytte- og reiselivsområde. For å fylgje dette opp foreslår arbeidsgruppa at det vert sett av 200 000 kr til å utarbeide slike planar. Kommunane kan søkje om støtte til planprosess og planarbeid etter utarbeidde retningslinjer. Vurdering Utarbeiding av sti- og løypeplanar i kommunane er eit svært viktig tiltak for å styre ferdsla vekk frå sårbare område. I randsonene, men også inne i verneområdet, er dette heilt nødvendige tiltak. Kommunane bør stimulerast til å gjennomføre dette arbeidet. Side 10
Gode eksempel er og viktige å få spreidd. Eit eksempel er Bykle kommune som i dialog med Fylkesmannen i Aust-Agder, har utarbeidd kommunal løypeplan. 200 000 kr over ein treårsperiode fordelt på 18 kommunar er svært lite. Etter vårt syn er dette eit av dei viktigaste tiltaka i handlingsprogrammet. Budsjettramma bør difor utvidast til 200 000 kr kvart år. Det vil og vere lurt at ein spreier arbeidet over heile planperioden slik at ein kan få fram gode eksempel og lære av kvarandre. Tiltak: Fagsamlingar for regionale, statlege og kommunale planarbeidarar Dette er tenkt som samlingar for å få ei felles forståing av retningslinjene i Heieplanen, rammene for utmarksnæringa og utvikling av næringsstrategiar i utmarka. Tiltaket er tenkt finansiert gjennom eigeninnsats. Vurdering Tiltaket er ei naturleg oppfylging av heieplanen. Det hadde vore nytting om også forvaltingssekretariatet kunne inviterast til desse samlingane sidan næringsutvikling i verneområdet er ei aktuell problemstilling. Dette er nok og vurdert som naturleg sidan samlingane skal omfatte alle tre forvaltingsnivå. Samlingane er tenkt finansiert gjennom eigeninnsats. Dei andre fagsamlingane i planen har eigne budsjett og det er vanskeleg å forstå at dette tiltaket ikkje også treng det. Vi vil difor foreslå at det vert sett av 100 000 kr til ei eller fleire samlingar i perioden. Tiltak: Fagsamlingar for kommunane Fagsamlingane skal drøfte korleis ein kan bruke kommuneplanprosessen og kommuneplanlegginga for å legge til rette for næringsutvikling i utmarka. Det er sett av 100 000 kr for å gjennomføre samlingane. Vurdering Slike samlingar er ei naturleg oppfylging av Heieplanen. Sjølv om denne typen planarbeid på ingen måte ligg under ansvarsområdet til verneområdestyret, bør det vurderast om det også hadde vore nyttig for forvaltingssekretariatet å deltake på desse samlingane. Tiltak: Arbeidsverkstad om konsekvensutgreiingar i kommuneplanlegginga I arbeidsverkstaden skal ein lære meir om korleis ein kan bruke konsekvensutgreiingar i kommuneplanlegginga i «omsynssone villrein». Det er sett av 100 000 kr i planperioden til slike arbeidsverkstader. Vurdering Tiltaket vedkjem ikkje verneområdet direkte, men vil ha overføringsverdi også til vårt arbeid. SATSINGSOMRÅDE: BYGDE OG NÆRINGSUTVIKLING Tiltak: Synleggjering av heia som beiteressurs Planprogrammet konkretiserer tiltaket slik: «Dette heng saman med forvaltingsplanen til SVR som ynskjer aktiv beitebruk i heia. Føremålet er å leggje til rette for auka og god beitebruk. Føremålet er å få god kunnskap om beiteressursane: kvalitet og verdi, få kunnskap om kor det er for mykje beiting og kor det er for lite beiting. Kunnskapane kan Side 11
brukast til å stimulera til å bruk av heile heia til beite og redusera beitebruken i område kor det vert hevda det er for stort beitetrykk.» Vurdering Denne typen kartlegging er alt gjort svært grundig i både i SVR og i resten av heia gjennom fleire offentleg finansierte kartleggingar og forskingsrapportar. Særleg gjeld det desse tre rapportane: Atle og Ivar Mysterud: Bærekraftig bruk og forvalting av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene. En utredning med spesiell vekt på økologiske effekter av husdyrbeiting i utmark. (UiO, 1999.) Ellen Svalheim og Leonhard Jansen: Stølslandskapet på indre Agder. (Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder, 2002.) Yngve Rekdal og Michael Angeloff: Vegetasjon og beite i Setesdal Vesthei. (Skog og landskap, 2007.) Det manglar med andre ord ikkje på rapportar om beiteressursar og beitepress i heia. Å bruke endå meir pengar på kartlegging og forsking på dette feltet kan ikkje vere nødvendig. Tvert om er dette eit felt der kunnskapen er stor og kartlegginga omfattande. Dersom ein ynskjer å gjere noko med dei tilrådingane som har kome fram i rapportane mellom anna om kvar beitetrykket er for stort bør ein heller starte ein dialog med sauenæringa. Vi vil difor foreslå at dette punktet vert tatt ut av planen eller omarbeidd og at midlane vert overført til andre tiltak i planprogrammet. Side 12
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/4405-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 12.11.2014 Utval Utval ssak Møtedato Arbeidsutvalget 72/14 26.11.2014 Søknad om midlar for 2015 til drift av verneområdest yr et og utarbeiding av skjøtselplanar Forslag til vedtak Arbeidsutvalet ber om at det vert søkt om desse driftsmidlane for 2015: 500 000 kr til drift av verneområdestyret, i samsvar med løyvingar dei tre siste åra. 50 000 kr til trykking av sentrale retningslinjer frå den nye forvaltingsplanen. 150 000 kr til kartlegging og utarbeiding av skjøtselplan for lokalitetar i Vest- Agder med særleg verdifulle botaniske verneverdiar, stølslandskap og kulturminne. Saksopply sninga r Miljødirektoratet har i brev datert 22.10.14. bede om å få søknad om midlar for 2015 innan 15. desember. Det kan søkast om midlar til drift av verneområdestyra og midlar til arbeid av forvaltingsplanar og skjøtselplanar. Direktoratet har presisert at det må utarbeidast eige budsjett som mellom anna må vise forventa reise- og møtegodtgjersle for verneområdestyret og reiseutgifter for rådgjevande utval. I samband med utarbeiding av forvaltings- og skjøtselplanar er det presisert at det kan søkast om «midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter)». Budsjettforslaget skal settast opp i samarbeid mellom fylkesmennene og verneområdestyret. Fylkesmannen sender søknaden til direktoratet. Midlane vert tildelt Fylkesmannen, men skal i si heilheit disponerast av verneområdestyret. Midlar til løn og drift av forvaltingssekretariatet vart i 2014 overført til fylkesmannsembeta, og blir no finansierte ved overføring frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Midlar til forvaltingssekretariatet skal difor ikkje vere med i søknaden. Side 13
Vurdering Verneområdestyret for SVR fekk både i 2012, 2013 og 2014 overført 500 000 kr til å dekke styreutgifter. I budsjettet var det sett opp desse utgiftspostane: Styrehonorar/arbeidsgjevaravgift. Reisekostnader. Møteutgifter. Synfaring i verneområdet. Drift av tilsynsutvala i Rogaland. Reiseutgifter for rådgjevande utval. Møteutgifter, administrativt kontaktutval. Oppdatert oversyn over forbruket i 2014 vil bli lagt fram munnleg på AU-møtet sidan store utgiftspostar som styrehonorar for andre halvår enno ikkje er ført i rekneskapen. Verneområdestyret i SVR har 14 medlemmer og må vere eit av dei aller største i landet. Erfaringa viser at det er nødvendig med inntil tre styremøte i året. Utgiftene til styrehonorar for så mange styremedlemmer og store reiseavstandar fører sjølvsagt til store utgiftspostar. I år gjennomførde vi også ei to dagars synfaring i verneområdet. Dette var eit veldig viktig tiltak for at styret kunne gjere seg kjent i sentrale og konfliktfylte område som dei har ansvaret for. Ei liknande synfaring vil bli gjennomført også i 2015. I budsjettforslaget må det difor settast av nok pengar til honorar for to heile dagar pluss pengar til mat, overnatting og reise. Dette vil bli ein etter måten stor utgiftspost, men eit svært nyttig tiltak og vel anvendte pengar. Drift av tilsynsutvala i Rogaland må også dekast over styrebudsjettet. Desse tilsynsutvala er oppretta med bakgrunn i verneforskriftene. Arbeidet med den nye forvaltingsplanen for SVR er no inne i siste fase. Etter handsaming i styremøtet 8. januar vert den send over til Miljødirektoratet for endeleg godkjenning. Sekretariatet har diskutert med kommunane korleis vi skal gjere forvaltingsplanen tilgjengeleg for brukarane. Dei rår oss til å satse på ei digital utgåve som hovudregel, men også trykke opp nokre få eksemplar på papir. Utgifter til layout bør vi halde på eit lågt nivå. Kommunane er derimot heilt samstemte på at vi bør trykke opp utdrag av planen i form av ein byggerettleiar og ein rettleiar for motorferdsel. Desse kan trykkast opp som brosjyrar/rettleiarar for søkjarane og vere tilgjengelege for utdeling i alle kommunar. Sekretariatet meiner dette er ein svært god idé som både er publikumsvenleg, arbeidssparande og eit godt tiltak for å få søknader som er både realistiske og som har med alle nødvendige opplysningar. Vi vil difor foreslå at det vert søkt om 50 000 kr til å utforme og trykke to slike utdrag av forvaltingsplanen. I Aust-Agder er det finansiert eit større kartleggingsarbeid av både kulturminne og botaniske verneverdiar/stølsområde på nokre sentrale lokalitertar i verneområdet. Først ute er Valle kommune der ein skal gjennomføre kartleggingar komande sommar og utarbeide skjøtselplan i løpet av hausten. Arbeidet vert finansiert av skjønsmiddel frå FMAA og tilskot frå fylkeskommunane og kommunane. Side 14
Det er heilt klart behov for eit likande kartleggingsarbeid i Rogaland og Vest- Agder. Det bør difor søkast om middel til kartlegging av botaniske verneverdiar/verdifulle stølslandskap og kulturminne på nokre få, men sentrale lokalitetar i desse to fylka. Det er ikkje realistisk å få støtte til ei slik kartlegging i båe fylka komande år og eit av fylka må difor prioriterast i denne omgang. Sekretariatet vil foreslå at Vest- Agder vert prioritert sidan delar av dette fylket har store utfordringar med attgroing. Sekretariatet bør og prøve å få til eit regionalt og kommunalt spleiselag for å kunne gjennomføre ei større kartlegging på nivå med det som no vert gjennomført i Aust-Agder. Side 15
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3463-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 03.11.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 73/14 26.11.2014 Svar på søknad om utvidelse av hytte gnr 2, bnr 51 i Grytdalen innenfor SVR i Sirdal kommune - Jostein og Inger Bøe Nordland Forvalters innstilling Med medhold i kapittel IV punkt 1.3 bokstav c i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde får Jostein og Inger Bøe Nordland innvilget sin søknad om dispensasjon til utvidelse av sin hytte på gnr. 2, bnr. 51 i SVR LVO i Sirdal kommune. Innvilgelsen er også gitt på bakgrunn av arealbegrensningene satt i Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde utarbeidet i Sirdal kommune og behandlet i styresak 15/2006. Saksopply sninger Bakgrunn Jostein og Inger Bøe Nordland søker Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og Frafjordheiene om dispensasjon til å utvide hytta si (2/51). T-BRA i dagens situasjon er beregnet til ca. 59,4 m². Omsøkt utvidelse er målt til 13,9 m², hvor av 11,4 m² på vestsiden og 2,5 m² på østsiden. Dette vil bety at T-BRA etter utvidelsen vil bli 73,3 m². Tegninger og søknad ligger vedlagt samt kart over tiltaksområdet. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde, utviklet av Sirdal kommune og behandlet av Verneområdestyret i 2006. Naturmangfoldloven. Side 16
Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet går frem av kapittel III i forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Punkt 1.3 bokstav c i samme kapittel gir forvaltningsstyremakta hjemmel til å gi løyve til mindre tilbygg til eksisterende bygninger dersom det ikke strider mot verneformålet. I forvaltningsplanen for SVR LVO ligger det omsøkte tiltaket innenfor sone 4. Forvaltningsmålet for denne sonen er: «områdene skal forvaltes slik at miljø og naturverdier på sikt blir forbedret». For Grytdalen hytteområde er det utarbeidet Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde. Disse retningslinjene ble utarbeidet av Sirdal kommune og behandlet i Verneområdestyret i styresak 15/2006. Her settes en grense for øverste samlede bebygde areal (BYA) til 75 kvadratmeter. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for SVR. Vurdering Tiltakshaver søkte verneområdestyret om dispensasjon til utvidelse av bygg i Grytdalen hytteområde i SVR datert 14.08.14. Nordland fikk søknaden i retur grunnet arealbegrensningene som er satt i retningslinjer for området. Forvaltingssekretariatet for SVR mottok en ny søknad datert 02.10.14 om utvidelse av hytta som er målt til 13,9 m², hvor av 11,4 m² på vestsiden og 2,5 m² på østsiden. Dette vil bety at T-BYA etter utvidelsen vil bli 73,3 m². Forvaltningssekretariatet vurderer tiltaket som uproblematisk med tanke på verneformål. Den totale T-BYA vil ikke overskride grensen som er satt til 75m². Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Det er registrert trekkveier for villrein i nærheten av området. Området har i liten grad vært utnyttet av villrein de siste årene, dette skyldes til dels at villreinbestanden har vært relativt liten. De dyrene som bruker området er for det meste voksen bukk. Det er likevel et forvaltningsmål at villreinen skal ta i bruk større deler av Frafjordheiene og dermed bruke området i nærheten av Grytdalen til trekk over mot Frafjord. Side 17
Det har også blitt registrert flere sårbare rovfugllokaliteter med rødlistestatus i området rundt Grytdalen. Det er ikke registrert andre arter, økosystemer eller naturtyper som kan ta skade av tiltaket isolert sett. Kunnskapsgrunnlaget for behandling av søknaden er basert på kartløsninger med innsyn i sensitive data fra Artsdatabanken, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Vest- Agder samt rapporter fra NINA og Norsk villreinsenter. Kunnskapsgrunnlaget må vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad byggetiltaket vil kunne påvirke verneverdiene ( 8 i naturmangfoldloven). Byggetiltaket medfører så langt forvalter kan se liten sjanse for alvorlige eller irreversible skader på naturmangfoldet. Søknaden omhandler fasadeendring av et hyttekompleks som allerede overstiger arealgrensen i bestemmelsene, men tiltaket vil ikke øke den T-BYA. Det er forvalters faglige vurdering at en dispensasjon her har ikke potensiale til å medføre en sterk økning i byggetiltak og dermed en økt trussel mot villreinens og andre arters arealbruk i SVR landskapsvernområde. I tråd med naturmangfoldlovens 10 om samlet økosystembelastning og 9 om føre varprinsippet kan søknaden innvilges. Tiltakshaver har i søknaden beskrevet en god løsning for å øke komforten som ikke strider med T-BYA. Økning av bygningsmassen med en fasadeendring innenfor SVR landskapsvernområde utover det bestemmelsene gir rom for er forenlig med miljøforsvarlig lokalisering, driftsmetode eller teknikk (naturmangfoldlovens 12). Tiltaket kommer ikke inn under 11 i naturmangfoldloven. Konklusjon Tiltaket danner ikke presedensgrunnlag som kan forårsake en økt trussel på verneverdier og verneformål. Søknaden innvilges i tråd med Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde og Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vedlegg Tegning Kart Side 18
Vedlegg1-tegning Vedlegg 2: Side 19
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/4698-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 17.11.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 74/14 26.11.2014 Søknad om dispensasjon til snøskuterløy ve, Kjell Egge - Grytdalen i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområdet - Sirdal kommune Forvalters innstilling Forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde avslår søknaden fra Kjell Egge om dispensasjon til personlig snøskuterløyve til hytta si i Grytdalen i Sirdal kommune. Forvaltningsmyndigheten henviser til leiekjører praksis, som fungerer for dette hyttefeltet, samt at søknaden ikke oppfyller vilkårene i naturmangfoldlovens 48. Bakgrunn for søknaden Den 23.01.14 mottok forvaltingssekretariatet for SVR en søknad fra advokat Helliesen & Co på vegne av Kjell Egge om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR i Grytdalen hytteområdet i Sirdal kommune. Forvaltingssekretariatet avslo søknaden og fattet følgende vedtak i sak VA/14 datert 07.04.14: «Forvaltningsmyndighetenfor SetesdalVestheiog Ryfylkeheienelandskapsvernområdeavslår søknadenfra Kjell Eggeomdispensasjontil personligsnøskuterløyvetil hyttasi i Grytdaleni Sirdal kommune.forvaltningsmyndighetenhenvisertil leiekjørerpraksis, somfungererfor dette hyttefeltet, samtat søknadenikkeoppfyllervilkårenei naturmangfoldlovens 48.» Forvaltningssekretariatet mottok igjen en søknad fra advokat Helliesen & Co på vegne av Kjell Egge datert 07.11.14. vedrørende dispensasjon til snøskuterløyve i SVR. Slik vi tolker søknaden ønsker Kjell Egge å disponere eget personlig snøskuterløyve inn til hytten sin (gnr/bnr; 2/67-34). Tiltakshaver vil kun benytte snøskuterkjøring til transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte. Kjøringen vil foregå på den allerede eksisterende snøbelagte veien opp til hytten. Side 20
Søknaden omfatter løyve for bruk av snøskuter som han kan benytte inn til hytten sin som ligger 8 km fra vei. Veien blir ikke brøytet, så det normale er her at en må ta seg frem på ski. Tiltakshaver har tidligere benyttet seg av leiekjørere som transporterer proviant ol for hytteeiere i Grytdalen. Det argumenteres for i søknaden at leiekjørerne i område er travle og ikke lett tilgjengelige. Han mener ordningen med leiekjøring ikke fungerer optimalt. Tiltakshaver kan ikke ta seg frem til hytten på ski, han har av medisinske grunner behov for transport med snøskuter. Han mener at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved et eget snøskuterløyve. Det er andre hytter i nærheten av tiltakshavers hytte, men hans hytte ligger helt med veien, og således i ytterkant av hytteområdet. Omsøkt snøskuterkjøring vil derfor ikke være sjenanse for andre hytteeiere. Det søkes om snøskuterløyve for inntil 10 turer for vintersesongen 2015 og 2016, fra parkeringsplassen ved Sirekrok til hytta en distanse på ca. 8km. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Naturmangfoldloven. Forvaltning av verneforskrifter, rundskriv november 2001, revidert februar 2010. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet reguleres av verneforskriften kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbudt i landskapsvernområdet - med en del unntak. Landing med helikopter er også forbudt innenfor verneområdet, også inkludert all henting og transport av passasjerer eller gjenstander selv om landing ikke fysisk finner sted. Etter verneforskriftens punkt 5.4 bokstav c, kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til nødvendig luft- og snøskutertransport av materiell, utstyr og proviant til hytter og buer. Dette er utdypet i kapittel 5 i Forvaltningsplan for SVR. Naturmangfoldloven Side 21
Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippa i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må i alle tiltak som berører naturmangfoldet vurdere søknadene etter disse paragrafene. Jf. Forvaltning av verneforskrifter, rundskriv november 2001, revidert februar 2010: 48 i naturmangfoldloven «åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2. tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Vilkåret om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Det er m.a.o i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelse som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene, som omfattes bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Hovedformålet med søknaden, slik forvaltingen oppfatter det, er helt klart persontransport i tilknytting til frakt av nødvendig proviant til hytten. Hytten ligger i Grytdalen i Sirdal kommune like innenfor vernesonen til Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, sone 4 (se vedlegg for kart). Vinterstid må hytteeiere benytte seg av ski for å komme frem til hytten, dette er en tur på ca. 8 km, alt etter hvor i hyttefeltet hytten ligger plassert. Til transport av proviant og annet utstyr inn til hyttene kan hytteeierne benytte seg av såkalte «leiekjørere» som har åpent snøskuterløyve, gitt av Sirdal kommune og arbeidsutvalget for Setesdal Vest- Ryfylkeheiene, disse kan mot bestilling gjennomføre oppdrag og dermed transportere inn det nødvendige for hyttefolket. Dette sikrer unødvendig kjøring med snøskuter samt næring for bygdas innbyggere. Forvaltningen har undersøkt med leiekjører Geir Terje Sirekrok at praksisen i Grytdalen er velfungerende, han og en leiekjører til er disponible og tar i mot oppdrag fra hytteeiere gjennom hele vintersesongen. Navn og telefonnummer til disse er sendt per e-post til advokat Marita Hagen 04.02.14. Slik praksisen er i dag, med faste leiekjørere, så kan ikke forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til omsøkt tiltak. Praksisen med leiekjørere er godt etablert i Grytdalen hytteområde, i hele Sirdal kommune for øvrig, både Sirdal kommune og Verneområdestyret for SVR vil holde på denne ordningen og vil ikke kunne gi dispensasjon til egne snøskuterløyve. Praksisen vil da stå i fare for å uthules og ergo bevaring av verneformål svekkes. Side 22
Jf. verneforskriften for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde KAN det gis dispensasjon til nødvendig snøskutertransport av materialer til hytter, klopper og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer, men IKKE til persontransport som det kommer frem av søknaden. Forvaltningsmyndigheten kan ikke gi løyve til ren persontransport, men søker kan sitte på når formål er transport av nødvendig proviant til hytten utført av en leiekjøre. Saken er behandlet etter 48 i naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. I følge data fra NINA sitt GPS-prosjekt og registreringer fra SNO personell har det vært lite villrein i Grytdalen de siste åra, det har for det meste vært snakk om bukk. Dette henger delvis sammen med at villreinstammen i hele SVR-området har vært relativt liten. I Grytdalen er det ikke registrert rovfugl eller andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nevneverdig skade av motorferdselen det søkes om. Kunnskapsgrunnlaget for behandling av søknaden er basert på kartløsninger med innsyn i sensitive data fra Artsdatabanken, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Vest- Agder samt rapporter fra NINA. Kunnskapsgrunnlaget må vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad transportene det er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformål ( 8 i naturmangfoldloven), det legges derfor liten vekt på føre var-prinsippet i naturmangfoldloven ( 9). Isolert sett, medfører den omsøkte motorferdselen så langt forvaltningsmyndigheten kan se svært liten risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet. Transport med snøskuter vil i svært liten grad etterlate seg kjørespor og vil normalt ikke medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrrelsene er avgrenset i tid og dreier seg i hovedsak om støy. Men med hensyn til presedens blir faren for forverring av naturmiljøet derfor vurdert som stor. Forvaltingen er klar over at det flere hytteiere i Grytdalen som ønsker eget snøskuterløyve, skulle den gjeldende praksisen for Grytdalen komme ut av kontroll ville området vært svært belastet med motorisert ferdsel ( 11 i naturmangfoldloven). Det er derfor viktig at en ikke bare ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. Det er svært mange hytter i denne delen av verneområdet som kan sjeneres av omsøkt tiltak. Etter forvaltningsmyndighetens syn vil den omsøkte motorferdselen isolert sett bare i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området ( 10 i naturmangfoldloven). I forhold til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheten bruk av snøskuter som det beste alternativet, men at det da blir benyttet leiekjørere som er disponible for slike tiltak ( 12 i naturmangfoldloven). Konklusjon Den omsøkte transporten vil isolert sett bare i liten grad ha negativ innvirkning på verneverdiene i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde, men med hensyn til presedens vil transporten komme i konflikt med verneformålet og dermed ikke utfylle vilkårene fra 48 naturmangfoldloven. Forvaltningen kan ikke risikere Side 23
uthuling av leiekjørerpraksisen slik den er i dag. Søker har tilgang til to leiekjørere der han kan få transporter inn nødvendig proviant samt mulighet for å sitte på selv, forvaltingen mener at behovet hans er dekket. Vedlegg: Kart over omsøkt kjøretrasse. Søknad 23.01.14. E-post fra advokat Marita Hagen, 04.03.14. Ny søknad 07.11.14 Legeerklæring Side 24
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3310-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 29.10.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 75/14 26.11.2014 Svar på klage fra Sandnes Røde Kors jf. vedtak AU-sak 20/14 og ST 33/14. Forvalters innstilling I henhold til 48 i Naturmangfoldloven og 3, punkt 5.3 a i Forskrift om vern av Frafjordheiene landskapsvernområde får Sandnes Røde Kors Hjelpekorps dispensasjon til kjentmannskjøring med snøskuter i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Frafjordheiane landskapsvernområde. Løyvet gjelder for to årlige kjentmannsturer til hvert av disse områdene: Ådneram-Taumevatn-Storevatn-Kringlevatn- Litle Aurådalen-Grautheller- Ådneram. Ådneram- Taumevatn-Grønaplasset- Gofartdalen-Ådneram. Sinnes-Degvass-Mangerne- Sandvatn-Lortabu. Løyvene gjelder frem til 30.4.2015 og for inntil fire snøskutere innad i organisasjonen. Løyvene blir gitt med disse vilkårene: Kjentmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype. Utover dette er patruljering av de stikka løypene ikke tillatt. Kjentmannsturene skal varsels, gjennomføres og rapporteres etter retningslinjene fra Miljøverndepartementet. Kjentmannsturene fra Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og skal gjennomføres på samme tid. Alle kjentmannsturene må avsluttes før 30.april hvert år. For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvistete løyper skal en så langt som mulig unngå at kjentmannsturer blir gjennomført i vinter- og påskeferie. Andre vilkår fremgår av standard løyve for frivillige hjelpekorps. Verneområdestyret viser til uttalelse fra rennledelsen for Sesilåmi og avslår søknaden om kjentmannstur fra Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Side 25
Saksutredelse Bakgrunn Behandling av klage fra Sandnes Røde Kors hjelpekorps datert 31.03.2014 på grunnlag av vedtak fattet i arbeidsutvalget for SVR datert 18.02. 2014 AU sak- 20/2014 ble vurdert av verneområdestyret (ST 33/14) for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområdet den 3.09. 2014. Utdrag fra protokoll fra styremøte 3.09.14 vises nedenfor: Forvaltersinnstilling I henholdtil 48 i Naturmangfoldlovenog 3, punkt5.3 a i Forskrift omvernav Frafjordheienelandskapsvernområde får SandnesRødeKors Hjelpekorps dispensasjontil kjentmannskjøringmedsnøskuteri SetesdalVesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområdeog Frafjordheianelandskapsvernområde. Løyvetgjelderfor to årlige kjentmannsturertil hvertavdisseområdene: Ådneram-Taumevatn-Storevatn-Kringlevatn- Litle Aurådalen-Grautheller-Ådneram. Ådneram- Taumevatn-Grønaplasset - Gofartdalen-Ådneram. Sinnes-Degvass-Mangerne- Sandvatn-Lortabu. Og enårlig kjentmannsturi løpetav 14 dager før Sesilåmifrå Haugen-Øyuvsbu- Håheller- Suleskard. Løyvenegjelderfremtil 30.4.2015og for inntil fire snøskutere. Løyveneblir gitt meddissevilkårene: Kjentmannsturene skal gå etterkvistetvinterløype. Utover dette er patruljering av de stikka løypeneikketillatt. Kjentmannsturene skal varsels, gjennomføresograpporteresetterretningslinjenefra Miljøverndepartementet. Kjentmannsturene fra ÅdneramskalsamordnesmedRovernesBeredskapsgruppeog skalgjennomførespå sammetid. Kjentmannsturenfra Haugenskalgjennomføresi løpetav ukafør Sesilåmi. Alle kjentmannsturene må avsluttesfør 30.april hvertår. For å unngåkonflikt medturfolk sombrukerdntskvisteteløyperskalensålangt som mulig unngåat kjentmannsturerblir gjennomførti vinter- og påskeferie. Andre vilkår fremgåravstandardløyvefor frivillige hjelpekorps. Saksprotokoll.Verneområdestyretfor SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheiane 3.9.2014 Handsamingi styremøtet Sakavart utsettog delegerttil AU slik at sekretariatetkansjå nærarepå behovetfor kjentmannsturari sambandmedsesilåmi. Vedtak Sakavert utsettog delegerttil AU. Vedtaketvar samrøystes Side 26
Klagesaken ble utsatt med bakgrunn i for lite dokumentasjon på hvilken sanitets tjeneste Sandnes Røde Kors hjelpekorps har knyttet turløpet Sesilåmi. Forvaltningssekretariatet har derfor undersøkt med daglig leder i Sesilåmi og hatt følgende kommunikasjon: E-post fra forvaltingssekretariatet til Sesilåmi sendt 11.09. 2014: «Vi har mottatten søknadfra SandnesRødekorsangåendekjentmannsturmedsnøskuterfra Haugen- Øyuvsbui forbindelsemedsesilåmi.de ønskerå kjøreenkjentmannsturi områdeti forkantav Sesilåmi. Før vi eventueltkangi dispensasjontil kjøring medsnøskuterer vi interesserti å vite om SandnesRødeKors har noenoperativhjelpetjenesteunderselvearrangementet?altsåhar SRK oppdrageller faststasjonerti løypeneunderarrangementet?» E-post fra Sesilåmi sendt til forvaltingssekretariatet 11.09 2014: «Sandnesrødekorshar ikkelengernoesamarbeidmedsesilåmiog er ikkeendel av vår sanitetstjeneste.vi brukernå egetpersonellog øvreog nedresirdal leitegruppepå vestsiden og detsammeher på dennesidenavfjellet». Bakgrunn for klagen 31.03.2014- behandlingshistorikk Forvaltningssekretariatet for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene har mottatt klage datert 31.03. 2014 på grunnlag av vedtak fattet i arbeidsutvalget for SVR datert 18.02. 2014 AU sak- 20/2014. Utdrag fra protokoll vises nedenfor: Forvalte rs innstilling 18.02.2014- vedtak som er påklaget I henhold til 48 i Naturmangfoldloven og 3, punkt 5.3 a i Forskrift om vern av Frafjordheiene landskapsvernområde får Sandnes Røde Kors Hjelpekorps dispensasjon til kjentmannskjøring med snøskuter i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Frafjordheiane landskapsvernområde. Løyvet gjelder for to årlige kjentmannsturer til hvert av disse områdene: Ådneram-Taumevatn-Storevatn-Kringlevatn- Litle Aurådalen-Grautheller- Ådneram. Ådneram- Taumevatn-Grønaplasset- Gofartdalen-Ådneram. Sinnes-Degvass-Mangerne- Sandvatn-Lortabu. Løyvene gjelder frem til 30.4.2015 og for inntil fire snøskutere. Løyvene blir gitt med disse vilkårene: Kjentmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype. Utover dette er patruljering av de stikka løypene ikke tillatt. Kjentmannsturene skal varsels, gjennomføres og rapporteres etter retningslinjene fra Miljøverndepartementet. Kjentmannsturene fra Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og må gjennomføres på samme tid som de har øving. Alle kjentmannsturene må avsluttes før 30.april hvert år. For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvistete løyper skal en så langt som mulig unngå at kjentmannsturer blir gjennomført i vinter- og påskeferie. Andre vilkår fremgår av standard løyve. Side 27
Verneområdestyret viser til uttalelsen fra politiet, verneforskriftene og rundskrivet fra Miljøverndepartementet og avslår søknaden om kjentmannstur fra Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Verneområdestyret viser til rundskriv fra departementet der det blir presisert at øvelseskjøring skal være strengt nødvendig. AU diskuterte saka. Vedtak Som forslaget til vedtak. Sandnes Røde Kors hjelpekorps klager på følgende punkter (utdrag fra klage): Vi klager på følgende i vedtaket: Løyvet gitt med disse vilkår: Kjenntmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype. Kjenntmannsturene frå Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og må gjennomføres på samme tid som de har øving. For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvisted løype skal en sålangt så mulig unngå at kjenntmannsturene blir gjennomført i vinter og påskeferie. Søknad er innvilget med disse vilkårene: Dette løyve er bare gyldig sammen med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. Dersom transporten går over andre sin eigendom, må innehaveren av løyvet sjølv innhente samtykke frå grunneier. Avslag: Avslag på søknad om kjenntmannstur frå Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Klagen går konkret på vilkår knyttet til både vedtak og løyve. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 19.12.03. Forvaltningsplan for Frafjordheiane, godkjent mars 2007. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Naturmangfoldloven. Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder. Rundskriv fra Miljøverndepartementet, datert 31.01.2013. «Retningslinjer for øvingsplanene til fjellredningsgruppene og den frivillige redningstjenesten (FORF) i verneområdet i SVR og Frafjordheiane», utarbeidet av Agder og Rogaland politidistrikt, Statens Naturoppsyn og forvaltingssekretariatet i SVR 16.09.2013. Side 28
Plan for øvingsvirksomhet/vurdering av beredskapsbehovet i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde, samt Frafjordheiene. Utarbeidet for Rogaland Politidistrikt, Sirdal lensmannskontor 03.01.2013. Med hensyn til Politiet sine uttalelser vil behandlingen av søknadene være innenfor disse rammene: Hver redningsgruppe kan få inntil 6 kjentmannsturer. Eventuelle løyve til kjentmannsturer blir avgrenset til traseer til turistforeningen sine vinterløyper, andre kvistet skiløyper eller ubrøyta vegtraseer. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Frafjordheiane landskapsvernområde og de tilgrensende naturreservatene Ørestø og Migaren ble vernet ved kronprinsregentens resolusjon av 19.desember 2003. Formål med opprettingen av vernet av Frafjordheiane landskapsvernområde er: 1. å ta vare på en representativt, særpreget og vakkert naturlandskap, med bratte fjord- og dalsider via lavheier opp til glattskurte høyfjell. 2. å ta vare på vann og vassdrag, viktige leveområder for et særmerket plante og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite og stølslandskap med automatisk fredet freda og nyere tids kulturminne. Videre heter det at «allmenheten skal ha muligheten til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Motorisert ferdsel i verneområdet reguleres av verneforskriften kapittel IV, punkt 5 i SVR. Motorisert ferdsel på land er forbudt i landskapsvernområdet - med en del unntak. Forvaltningsstyresmakta kan gi dispensasjon til motorisert transport i noen tilfeller etter kapittel VI. Etter Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2011, er dette kapittelet i verneforskriften erstattet av 48 i Naturmangfoldloven og dispensasjon i særskilte tilfelle må derfor behandles etter denne paragrafen. For Frafjordheiene blir motorisert ferdsel i verneområde regulert av verneforskriften 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbudt på land og i vann. I 3, punkt 5.3, bokstav a. heter det videre at forvaltningstyremakten kan etter søknad gi dispensasjon til bruk av båt med motor, motorkjøretøy på frossen eller snødekt mark, eler luftfartøy i sammenheng med øvelse. Side 29
Naturmangfoldloven Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må i alle tiltak som berører naturmangfoldet vurdere søknadene etter disse paragrafene. 48 i Naturmangfoldloven «åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2. tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Vilkåret om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Det er mao i første rekke bagatellmessige inngrep som eller forbigående forstyrrelse som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene, som omfattes bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder- Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet og Justisdepartementet har samarbeidet om utarbeidelsen av rundskrivet for å klargjøre praktiske retningslinjer innenfor rammene av gjeldene lover og forskrifter som kan ivareta redningstjenestens forberedende funksjoner. Rundskrivet gir en detaljert oversikt over retningslinjene for slik kjentmannskjøring etter Motorfedselloven og verneforskriften, understreker rammene for kjentmannskjøring til hjelpekorpsene og gir også detaljerte retningslinjer for utforming av øvingsplaner og hvordan kjentmannsturene skal varsles og gjennomføres. Rundskrivet legger vekt på at alle typer øvelser inn i et verneområde er søknadspliktig. Øvelser som kan legges utenfor verneområdet skal legges utenfor og at øvelser skal være strengt nødvendige. Forvaltningssekretariatet har sammen med politiet i Agder og Rogaland gått gjennom rundskrivet på flere møter med de lokale redningsgruppene. Det er også utarbeidet regionale retningslinjer for øvelser i samarbeid med politiet og SNO. Dette er sendt til samtlige hjelpekorps sammen med øvingsplaner, rapportskjema og rutineskriv for gjennomføring av øvelsene. Forvaltningsmyndighet Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for SVR og Frafjordheiane. Vurdering Forvaltningssekretariatet for SVR, lensmann i Sirdal og miljøkoordinator fra Sirdal kommune hadde sammen med Sandnes Røde Kors Hjelpekorps ved Christer Mikalsen Side 30
et møte den 19.mai 2014 hvor vi diskuterte de ulike punktene som SRK har klaget på. Med bakgrunn av dette har forvaltningssekretariatet gjort følgende vurderinger: Klage på vilkår fra vedtak: Kjentmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype SRK ønsker at vilkåret strykes i sin helhet. Forvaltningssekretariatet viser forståelse for at det innimellom kan være teknisk utfordrende å slavisk følge kvistet trasse. Vi kan ikke stryke dette punktet fra vedtaket. Viktigheten ved å følge kvistet løype er svært høy mtp verneverdier i området. Det vises også til plan for øvingsvirksomhet/vurdering av beredskapsbehovet (datert 03.01.2014), utarbeidet av Rogaland politidistrikt: «Erfaringsmessiger detslik at deflesteredningsaksjoneri fjellet skjeri sambandmed løypenettetil DenNorskeTuristforening,og da i størstgrad i SetesdalVesthei.Det er viktig å ha fokuspå beredskapenrettetmotdisseområdene». Kjentmannsturene fra Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og må gjennomføres på samme tid som de har øvinger. Av praktiske årsaker ønsker SRK at vilkåret endres til «bør gjennomføres sammen med» i stedet for «skal gjennomføres sammen med». SRK spør også om hva som skjer om en organisasjon gjennomfører en kjentmannstur og ikke den andre? Vil den organisasjonen som ikke ble med «miste» en kjentmannstur? Med hensyn til verneformål skal den totale motorferdselen minimaliseres så langt så mulig. SVR har forståelse for ulempen dette kan medføre med tanke på de frivilliges innsats. Verneområdestyret kan allikevel ikke ta klagen til følge, vi krever at det tilstrebes for å koordinere kjentmannsturene fra Ådneram. For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvistede løype skal en så langt som mulig unngå at kjentmannsturene blir gjennomført i vinter- og påskeferie. Her presiseres forvaltningssekretariatet ordlyden i vilkåret «så langt så mulig», som innebærer lempelighet, dermed vil ikke punktet strykes slik SRK ønsker. Klage på vilkår fra løyvet: Dette løyvet er bare gyldig sammen med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagt vassdrag. Dette er et standardvilkår som står på de fleste løyver knyttet til dispensasjon for snøskuter i verneområdet, men gjelder ikke for frivillige hjelpekorps der tillatelsen er i tråd med godkjent plan fra politiet. Kommunalt løyve er derfor ikke nødvendig. Dersom transporten går over andre sin eiendom, må innehaverne av løyvet selv innhente samtykke fra grunneier. SRK beskriver klagen ved dette punktet på følgende måte: «med henvisning til samme lov, så har redningstjenesten hjemmel i lov til kjøring med scooter. Det kreves derfor i disse tilfellene ikke tillatelse fra grunneier for slik kjøring. Både øvelseskjøringen og kjøring i redningsoppdrag er i henhold til samme hjemmel. Vi ber om at punktet strykes». Side 31
SRK har oppfatt jf. Motorferdselloven slik at det ikke kreves grunneiers tillatelse for kjøring med snøskuter uavhengig av øvelse eller med hensyn til nødrettsregelen. SRK refererer til motorferdselloven og henviser til at øvelse og kjøring i forbindelse med redningsoppdrag er i henhold til samme hjemmel. I rundskriv T-1/96 motorferdsel i utmark, punkt 5.2 om grunneiers adgang til å forby andres ferdsel står det: «Grunneiere kan ikke hindre redningstjenesten o.l som skjer i henhold til nødrettsreglene. Politimyndighetens motorferdsel er hjemlet i den såkalte generalfullmakt.» Sekretariatet undersøkte med Miljødirektoratet ved Arnt Hegstad, seniorrådgiver i nasjonalparkseksjonen om nødrettsreglene også omfatter øvelseskjøring. Vi mottok følgende svar per e-post: 20.05.2014 «Øvingskjøring krever grunneiers tillatelse. Slik kjøring omfattes ikke av nødrettsregler.» Punktet vil derfor ikke strykes fra løyvet. Klage på avslag: SRK fikk avslag på kjentmannskjøring fra Haugen-Øyuvsbu/Håheller- Suleskard med bakgrunn av politiets uttalelse per e-post datert 03. 02.2014, verneforskrift og rundskrivet fra Miljøverndepartementet. Etter møtet 19.mai 2014 har politiet endret uttalelse knyttet til kjentmannskjøring i området og skriver i en e-post datert 12. 08.2014 til sekretariatet: «Lensmannen ser absolutt verdien i at Sandnes Røde Kors før kjøre idet aktuelle området, både i forhold til ambulanseoppdrag og redningsarbeid. Selv om det aktuelle området beferdes en del av Sira Kvina sine folk, vil Sandnes Røde kors bli med på eventuelle redningsoppdrag. For øvrig er en det populære skitrasseer/løyper innenfor området, noe som fordrer en god beredskap i forhold til ambulanse/redningstjeneste. Lensmannen vil derfor anbefale at Sandnes Røde Kors får kjøre kjentmannsturer i området» Uavhengig av uttalelse fra Sirdal lensmannskontor så har sekretariatet etter nye opplysninger fra Sesilåmi, angående Sandnes Røde Kors innsats under selve løpsdagen til Sesilåmi, innstilt på avslag på kjentmannskjøring Haugen- Øyuvsbu- Suleskard. Vurdering av klagen etter verneforskrift og Naturmangfoldloven Formål med vernet av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde går fram av verneforskriften. I dette landskapsvernområde er det særlig lagt vekt på at vi skal ta var på et sammenhengende leveområde for Europas sørligste villreinstamme. I følge registreringer av villreintrekk og kalvings og beiteområde for villrein er i det omsøkte området merket av flere områder der en skal ta særlig hensyn. I forbindelse med utarbeiding av Heieplanen ble det utarbeidet egne kart over leveområdene, trekk og kalvningsområder for villreinen. Disse kartene viser at de omsøkte rutene for kjentmannskjøring vil komme i berøring av viktige villreinområder. Side 32
Selv om villreinstammen sør for Blåsjø er redusert er det registreringer gjennom det pågående GPS- prosjektet og gjennom SNO og lokale grunneiere viser at det er relativt godt med villrein i området nord for Ådneram de siste årene. Det arbeides nå målrettet med å øke stammen sør for Blåsjø gjennom avskytingsplaner og gjennom tiltak for å øke trekket nord-sør. Frafjordheiene blir i liten grad brukt av villreinen, og denne lave bruken har vært normalen for villreinens arealbruk i Frafjordheiane. Dette blir og godt dokumentert av resultatene som kommer frem av GPS- merkeprosjektet (NINA rapport 694/2011). Her er det blant annet dokumenter at ingen av de ni simlene som har nyttet seg av sørområdet har vært i denne delen av Frafjordheiane når de gikk med sender. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i SVR og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det registrert en villreintrekk vest for Langavatn og et ved Sandvatn. Den omsøkte motorferdselen kommer i kontakt med disse trekkene, men slik situasjonen er i dag, så vil det rolig ikke oppstå en konflikt. I området øst for Sandvatn, ca. 400 meter fra vinterløype, mellom Sandvatn og Lortabu er det registrert to hekkelokaliteter for jaktfalk. Jaktfalk er oppført som nært truet i Norsk Rødliste for arter 2010. Denne arten er svært sårbar for forstyrrelse i nærheten av reirplass. Egglegging skjer i midten av april, men jaktfalken oppholder seg i reirområde noen uker før dette. Med hensyn til 48 i Naturmangfoldloven må det være to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2.tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. En kjentmannstur på snøskuter vil i seg selv kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, men sett under ett omfang av motorisert ferdsel med snøskuter i Sirdal vil det kunne være betydelig. Det er en målsetting for forvaltningsmyndigheten å holde motorisert ferdsel på et minimum, og ikke gi tillatelse til kjøring med snøskuter som ikke er nødvendig. Dersom det skal gis dispensasjon til kjentmannskjøring i det omfang det er søkt om, vil kjøringen krysse viktige trekk og leveområde for villreinen samt kunne gi forstyrrelser for noen rovfugl lokaliteter nær omsøkt kjøretrase. Det må derfor kun gis dispensasjon til kjøring som er helt nødvendig. I denne vurderingen må en også legge vekt på at alle de kommunene det er søkt kjøring i, har oppegående fjellredningstjenester som tar seg av de aller største redningsaksjonene. Foruten om leveområde og trekkruter for villrein er det så langt forvaltingen kjenner til registrert noen rødlista rovfugl lokaliteter i nærliggende områder til kjøretrassene det blir søkt om å kjøre, som kan risikere å ta skade av snøskuterkjøring da særlig i marsapril. Kunnskapsgrunnlaget må etter dette vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad kjentmannskjøringen det er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformålet ( 8i Naturmangfoldloven). Kjentmannskjøring medfører i seg selv liten risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet, men i dette skal en ta hensyn til et større antall snøskutere på en gang og ikke minst presedenshensyn. En kjentmannstur med flere snøskutere som gjennomføres etter en plan som koordineres med andre hjelpekorps med samme Side 33
behov vil i liten grad medføre vesentlig skade eller ulempe for naturmangfoldet. Forstyrringen er avgrenset i tid og dreier seg i hovedsak om støy ( 9 i Naturmangfoldloven). Det er allikevel viktig at en ikke bare ser på den aktuelle kjøringen isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. Faren for forverring av naturmiljøet blir vurdert som liten dersom kjøringen kan avgrenses i omfang ( 11 i Naturmangfoldloven). Etter forvaltningsmyndighetens syn kan den omsøkte motorferdselen i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området dersom øvelsene blir koordinert med andre hjelpekorps og avgrenset i omfang ( 10 i Naturmangfoldloven). I forhold til behovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheten bruk av snøskuter som det eneste alternativet ( 12 i Naturmangfoldloven). Konklusjon Verneområdestyret viser til uttalelsen fra politiet, verneforskriftene og rundskrivet fra Miljøverndepartementet, samt uttalelse fra Sesilåmi og avslår søknaden om kjentmannstur fra Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Verneområdestyret viser til rundskriv fra departementet der det blir presisert at øvelseskjøring skal være strengt nødvendig. Med dette vil ikke klagen bli tatt til følge foruten om punkt fire fra klagebrevet- løyvet er altså gyldig uten kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. Den omsøkte motorferdselen vil i liten grad ha en negativ innvirkning på verneverdiene i SVR og Frafjordheiane og kommer ikke i konflikt med verneformålet dersom øvelsene blir koordinert mellom hjelpekorpsene og avgrenset til det som er strengt nødvendig. Det omsøkte kjentmannsturene må og ses på som et viktig tiltak for å sikre en god beredskap i fjellet og et godt forberedt hjelpekorps når uhell er ute. Vedlegg Kart Søknader/øvingsplan fra Sandnes Røde Kors hjelpekorps Svarbrev på søknad fra SVR Uttalelser fra Sirdal Lensmannskontor Klage fra Sandnes Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for øvingsplanene til fjellredningsgruppene og den frivillige redningstjenesten (FORF) i verneområdene SVR-LVO Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder Saksbehandlingsrutiner Uttalelser fra Sesilåmi Uttalelse fra Klima og Miljø departementet Side 34
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/4601-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 06.11.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 76/14 26.11.2014 Søknad om vedlike hald/opning av «rallersti» på Flørli. Fraf jordheiane landskapsvernområde i Forsand kommune - Stavanger Turistfore ning Forvaltars innstilling I henhaldtil 3, punkt1.3 c og d om vernav Frafjordheianelandskapsvernområde, får StavangerTuristforeiningtil latelsetil å byggingav ny bru og vedlikehald/opningav «rallarsti» vedflørli. - Det skalsøkastsærskitom løyvetil eventuelletransportbehovmedhelikoperi forbindelsemedbyggingav bru. Saksopply sninga r StavangerTuristforening(STF)søkerforvaltingsmyndighetenfor Frafjordheiane landskapsvernområdet tillatelsetil å få restaureregamalrallarstiog byggeny bru. Gjennomføringav tiltak er planlagttil våren2015. Planener å restaure/opneoppdengamle«rallarstien»somgårnedfrå Flørli ogkobleden påstiensomgårnedtil Flørlistølen.Storedelerav dennestienligger utanforverneområdet,men sjølvepåkoblingenligg innanforfrafjordheianelandskapsvernområ det. Ny bruer planlagtåbyggastderdetein gongharvert ei bru. Sjåkart overtiltaksområdetunder. Side 35
Figur 1Oversiktskart over tiltaksområdet STFharperi daginnhentamunleg tillatelsefrå StavangerKommune,somer grunneiger,og ForsandKommune. Formell bakgrunnfor vurderingog vedtak Forskrift om vernav Frafjordheianelandskapsvernområde av 30.01.2004. Forvaltingsplanfor Frafjordheiane,godkjendmars2007. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheianelandskapsvernområdeog dei tilgrensandenaturreservataørestøog Migarenvart opprettavedkronprinsregentensin resolusjon19.12.2003.direktoratetfor naturforvaltning vedtok30.01.2004ei mindreendringi verneforskrifta Føremåletmedopprettingaav Frafjordheianelandskapsvernområde er etter 2 mellomanna:: - å ta varepåeit representativt,særpregaog vakkertlandskap,medbrattefjord- og dalsider via lågheiaropptil glattskurthøgfjell. - å ta varepåvatnog vassdrag,viktige leveområdefor eit særmerktplante-og dyreliv, geologiskelandskapsformer,samtbeite- og stølslandskapmedautomatiskfredaog nyare tidskulturminne. Vidareheterdetat Allmenta skalha høvetil naturopplevinggjennomutøvingav tradisjonelt og enkeltfriluftsliv medlita grad av teknisktilrettelegging. Opparbeiding,merkingog sikring av nye turstiarogløypersamtbyggingav bruerblir regulerti verneforskriftasin 3, punkt1.3 c) og d). Her heterdet:forvaltningsstyremaktakanettersøknad gje løyvetil byggingav bruer og klopperog opparbeiding,merkingog sikring av nyeturstier og løyper. Vurdering Frafjordheianeligg i sone2a i «Norsksti og løypeplan». Dettetyderat områdetskalhalde fram medå veremindretilrettelagtog at berremindrejusteringar/tilpasningarav løypenettet somikkje er av vesentlegkonflikt mednaturverninteressene skalkunnegjennomførast. Side 36
STFhari 2005grovmerkany løypekjerag- Flørli- Vindalen,somleddi «Lysefjordenrundt»- løypa.ein del av dei gamleveganei områdeter sålite i bruk at dei er i ferd medå gro att.det kanværeaktueltå opneoppdessevedenkelmerkingog rydding,ogknytte seitil eksisterande merkarutenett. Mangeav veganeog stianei områdetgåri eit sværtbrattterrengog dei er viktige for tilkomst inn i verneområdet.dei utgjerviktige kulturminneog vert nytta i sambandmedbeitedrift,men dei er og godeog terrengtilpassaferdselsårerfor friluftsliv. Forvaltningsmyndighetenfor verneområdetsynsderfordeter viktig å oppretthaldebruk og godtvedlikehald. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlovaskaldei miljørettslegeprinsippai 8 til 12 leggasttil grunnsom retningslinjervedutøvingav offentlegmyndigheit.forvaltingsmyndigheitamåvedalle tiltak somvedkjemnaturmangfaldet,vurderesøknadanetterdesseparagrafane. Innverknadpå verneverdiarog verneføremål Det omsøktetiltaket gårføresegi eit opefjellandskapom lag 700-1100moh,medlyngheiog mykje bartfjell. Dennedelenav Frafjordheianblir i liten gradbrukt av villreinen og dennelåge brukenharvoremønsteretei tid. Detteblir og stadfestaav resultatafrå NINA sitt GPSmerkeprosjekt(NINA rapport694/2011).her er detdokumentertat ingenav dei åttesimlene somharnyttanordområdetharvorei nærleikenavflørli- Vinddalen. I NorskVillreinsenters rapportkartleggingav villreinensarealbruki SetesdalVesthei-Ryfylkeheieneog Setesdal Austhei(NVS rapport6/2010)er detingenvillreintrekk vedomsøktområdet.denomsøkte ferdslakjem ikkje i direktekontaktmednokon av dei villreintrekkasomligger nærmast,og er såpasslangtborteat farenfor forstyrring er ikje tilstades.slik villreinensområdebruker i dag vil detikkje oppståei konflikt, mendet er et langsiktigmål for forvaltningenat villreinen skal tilbakei området.det er derforviktig at løyvet harmedvilkår om at detkantrekkasttilbakepå kort varseldersomhensyn til viltet kreverdet. Kunnskapom naturmangfaldet i områdetbaserarsegogpådirektoratetfor naturforvaltingsin naturdatabasemedinnsyn til sensitivinformasjon(www.naturbase.no ). Forvaltningssekretariatet harikkje informasjonom andresårbareartar,utvaltenaturtypar,trua eller nærtruanaturtyparpånorskraudlistefor naturtypar2011eller andreverdifulle naturtypar somkanta skadeavdei omsøktetiltaka. Kunnskapom kulturminnei områdetbaserarsegpåriksantikvarensin kulturminnebase (www.askeladden.no ). Her er detikkje registrertkulturminnesomkanta skadeav dei omsøkte tiltaka. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) somligg førefor å vurderedei omsøktetiltaka si innverknadpå verneverdiarog verneføremål,måderforvurderast somgodt. 9 om Førevar prinsippet vil derforbli tillagt mindrevekt i dei følgjandevurderingane. 10tek føresegdensamlabelastningaav økosystemeti området.for utanommerkasti frå Flørli til Skåpeter detogsåsporadiskmedtekniskeinstallasjonari form av vasskraftutbygging. 12omhandlarmiljøforsvarlegteknikkar,driftsmetodarog lokalisering.restaureringog byggingav bru er eit positivt tiltak i Frafjordheianelandskapsvernområdet og blir forsvarleg gjennomførti regi av StavangerTuristforening. 11leggtil grunnat eventuellekostnadervedmiljøforringing skalbærastav tiltakshavar. Tiltakshavarer fullt og heilt ansvarlegfor ei miljømessiggodløysing. Side 37