Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?



Like dokumenter
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Fra Kolonisering til Kritisk Infeksjon

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR


Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

SØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN. Sandnes 2. okt. 07

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus

Elementær mikrobiologi

BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER - DIAGNOSTISERING

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

1. LEGEMIDLETS NAVN Benzylpenicillin Panpharma pulver til injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning 0,6 g, 1,2 g, 3 g og 6 g.

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Dent-O-Sept saken Kartleggingsundersøkelser i forbindelse med utbruddet av infeksjoner forårsaket av Pseudomonas aeruginosa

SCREENING AV VRE OG ESBL

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Infeksjon og hofteproteser

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

STF23 A FUDT-bkI erioiogi OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED

Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest

Elementærmikrobiologi

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

Infiserte hemiproteser

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3)

Bruk av biologiske indikatorer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Lover og forskrifter om smittevern

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Bakterielle hud- og bløtvevsinfeksjoner hos injiserende stoffmisbrukere i sykehus

STF23 F hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER

Hvilke mikroorganismer finnes i biofilmer?

PAKNINGSVEDLEGG 3. DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER)

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Convenia 80 mg/ml pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning, til hund og katt

Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018)

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF


Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Betalaktamasepåvisning

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Helsefremmende arbeid

HAREPEST OSLO TUIJA LANGMO

Hvert hetteglass inneholder: Benzylpenicillinnatrium 0,6 g (1 mill. IE), resp. 1,2 g (2 mill. IE), 3 g (5 mill. IE) og 6 g (10 mill. IE).

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

Veiledning i antibiotikabruk

Veiledning i antibiotikabruk

Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.


FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

Mikrobiologi: Meningitt IIAB

Transkript:

Tolkning av funn

Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før prøvetaking? Er penselprøve tatt fra sårkanten?

Tolkning av agarskåler Hvis flere prøver, er det samme funn? Renkultur eller blandning? Rik vekst eller sparsom vekst? Sparsom tolkes lettere som kolonisering/hudflora Når prøven har vært i anrikningsbuljong kan mengde ikke vurderes

Opplysninger i sårprøver siste 2 dager Totalt antall : 44 36 fra primærhelsetjenesten Hva slags sår: 12-6 Hvor på kroppen: 21-4 Grunnsykdom:1

Nekrotiserende fasciitt Etiologi: Beta-hemolytiske streptokokker gr.a Gram-negative stavbakterier evt.i blandingsinfeksjon med anaerobe bakterier

Infiserte brannskader Vanskelig å skille kolonisering fra infeksjon Brannsår av en viss utbredelse/dybde blir alltid kolonisert, først med gram positive bakterier, senere med gram negative stavbakterier.

Infiserte brannskader Etiologi: Staph.aureus Pseudomonas Gram-negative stavbakterier Enterokokker Gr.A streptokokker Evt.opportunister

Diabetiske fotsår Ukomplisert infeksjon: S.aureus Streptokokker KNS (koagulase negative (hvite) stafylokokker)? Sjeldnere gram negative stavbakterier

Diabetiske fotsår Komplisert infeksjon: Vanligvis blandingsinfeksjon med S.aureus, gram neg.stavbakterier anaerobe bakterier KNS (hvite stafylokokker, enterokokker, Pseudomonas mer usikker betydning. Synergisme? Gjærsopp lite aktuell

Bittsår fra dyr Oftest fra hund eller katt. Sår på høyre arm vanligst etter hundbitt. Mikrobefunnet er det som er normalflora i dyrets munn

Bittsår fra dyr Ofte blandingsinfeksjon Pasteurella multocida vanligst Deretter S.aureus eller S.intermedius Capnocytophaga canimorsus særlig hos splenektomerte eller immunsuprimerte Streptokokker Eikenella corrodens Neisseria weaveri Anaerobe bakterier

Sjeldne agens ved bittsår Francisella tularensis Clostridium tetani NB! Utenlandsreiser

Bittsår fra menneske Munnflorabakterier Streptokokker S.aureus E.corrodens Anaerobe bakterier Annet

Staph.aureus Infeksjoner hos immunkompromitterte Gruppe A streptokokker Gram negative enterobakterier Opportunister ( lavvirulente bakterier som ikke gir infeksjon hos immunfriske) Koloniseringsbakterier gir ofte infeksjon i denne bakteriegruppen

Sårinfeksjoner i forbindelse med fremmedlegemer Gram positive bakterier Særlig stafylokokker. Både S.aureus og KNS (hvite stafylokokker), oftest KNS. Prøvene ofte vanskelig å vurdere Mange forskjellige kolonier: en stamme eller flere? Hudflora?

Bittsår fra dyr som lever i vann Nonfermentative stavbakterier Pseudomonas Aeromonas Vibrio

Infiserte operasjonssår Kan være overfladiske eller dype Etiologisk agens varierer med lokalisasjon, inngrep og kontaminasjonsmekanisme

Infiserte operasjonssår Rene inngrep: S.aureus Gastrointestinale inngrep: gram negative enterobakterier Inngrep med fremmedlegemer: KNS

Infiserte operasjonssår Følgende agens tas vanligvis alltid med i prøver fra operasjonssår: S.aureus Streptokokker gr. A,C og G Gram negative stavbakterier Enterokokker Anaerobe bakterie

Infiserte operasjonssår Hudflorabakterier tas evt. med etter vurdering av kliniske opplysninger, prøvetaking og prøvemateriale. Kommenteres med at koloniseringsfunn ikke kan utelukkes.

Decubitus og leggsår S.aureus og beta-hemolytiske streptokokker synes assosiert med forsinket sårtilheling. Pseudomonas? Enterobakterier tolkes vanligvis som et koloniseringsfunn

Akutte traumatiske sår Bakteriefunn avhenger av lokalisasjon og skademekanisme Kontaminasjon fra egen hudflora, endogen flora ved skade av hulorganer eller fra ytre miljø Ofte blandingsflora av aerobe og anaerobe bakterier

Akutte traumatiske sår Penetrerende abdominalsår: tarmflora Stumpe traumer med åpne frakturer: enterobakterier/pseudomonas. Bacillus cereus? Sår som ikke responderer på vanlig behandling: vurder mykobakterier, Nocardia, sopp

Tolkning av mikrobiologiske prøvesvar S.aureus patogen Streptokokker gr.a, C eller G patogen Hudflora forskjellige KNS, nonhemolytiske streptokokker, gjærsopp - oppfattes som koloniseringsfunn

Mikrobiologiske prøvesvar KNS renkultur. Etiologisk agens? Kolonisering? Enterobakterier i renkultur kolonisering? Blandingsflora av gram neg.staver og gram positive kokker. Vanlige sårpatogener ikke påvist koloniseringsfunn Pseudomonas kolonisering?

Mikrobiologiske prøvesvar Jo mer opplysninger desto bedre prøvesvar

Referanser Strategimøte Bakterielle infeksjoner i hud og bløtdeler i regi av NFFM Mandell: Infectious diseases