Veiledning i antibiotikabruk
|
|
- Inge Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomitéen ved St. Olavs Hospital Mai 2009
2 Innhold Forord 3 1. Antibiotikaprofylakse ved kirurgi 1.1 Generelle prinsipper Antibiotikaprofylakse mot bakteriell endokarditt Antibiotikaprofylakse ved hjerte- og thoraxkirurgi Antibiotikaprofylakse ved karkirurgi/pacemakerinnleggelse Antibiotikaprofylakse ved ortopedisk kirurgi Antibiotikaprofylakse ved gastrokirurgi Antibiotikaprofylakse ved gynekologisk og obstetrisk kirurgi Antibiotikaprofylakse ved nevrokirurgi Antibiotikaprofylakse ved urinveiskirurgi Antibiotikaprofylakse ved øre-nese-hals-kirurgi Antibiotikaprofylakse ved barnekirurgi Behandling av infeksjoner 2.1 Generelle prinsipper Sepsis Infeksjoner i sentralnervesystemet Intraabdominale infeksjoner Urinveisinfeksjoner Luftveisinfeksjoner Hud- og bløtdelsinfeksjoner Ortopediske infeksjoner Gynekologiske og puerperale infeksjoner Infeksiøse gastroenteritter Soppinfeksjoner Generell del 3.1 Penicillinallergi Antibiotikabruk ved nedsatt nyrefunksjon, hemodialyse og peritonealdialyse Antibiotikabruk ved leversvikt Antibiotikabruk hos eldre Antibiotikabruk hos gravide og ammende Antibiotikabruk hos barn Serumkonsentrasjonsmålinger av antibiotika 48 Antibiotikaresistens ved St. Olavs Hospital, tabell 50 2
3 Forord Effektiv behandling av infeksjoner krever god klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk. Ved mange infeksjoner er behandling med antibiotika essensielt, men ikke sjelden brukes unødvendig bredspektrede og dyre midler. Feil antibiotikabruk kan føre til at pasienten ikke blir kurert eller får unødige bivirkninger, og det kan også føre til at antibiotikaresistente bakerier selekteres. Sykehusets forrige antibiotikaveileder ble utgitt for mer enn ti år siden i Selv om antibiotikabehandling er et område som bør være preget av konservatisme, er tiden moden for en oppdatering. Legemiddelkomiteen har derfor nedsatt en gruppe som har utarbeidet nye anbefalinger for antibiotikaprofylakse og valg av antibiotika ved en del viktige infeksjonssykdommer. Det særlig tre forhold som har ført til endringer i denne veilederen sammenlignet med den forrige. Det ene er at veilederen nå i enda større grad i fokuserer på at det ikke skal brukes antibiotika unødvendig og at det ikke skal brukes mer bredspektrede midler enn nødvendig. Det andre er at det i mange tilfeller er mulig å gå raskt over fra intravenøs til peroral administrasjon, og at det i en del tilfeller (for eksempel ved bruk av fluorokinoloner og metronidazol) er mest rasjonelt med peroral behandling allerede fra oppstart så fremt ikke tungtveiende grunner taler i mot dette. Bruk av peroral behandling fremfor intravenøs sparer pasienten for ubehag og er dessuten ressursbesparende for sykehuset. Den tredje viktige endringen er at retningslinjene for endokardittprofylakse er oppdatert og betydelig forenklet sammenliknet med tidligere. Veilederen er utarbeidet i samsvar med Helsetilsynets håndbok Bruk av antibiotika i sykehus, IK-2737 (se aspx eller vp/multimedia/archive/00003/ik-2737_3321a.pdf). Den er utarbeidet i samarbeid med berørte kliniske avdelinger. Anbefalingene for antibiotikaprofylakse bør kunne følges slik legemiddelkomiteen anbefaler, mens behandlingsregimene ved en allerede oppstått infeksjon i større grad kan individualiseres. Likevel bør det finnes en god grunn hvis man velger å avvike fra anbefalingene, og et slikt avvik bør fortrinnsvis dokumenteres i pasientens journal. I de tilfellene det ikke er satt opp noen nummerrangering mellom behandlingsalternativene, regnes de som likeverdige. Barnedosering er kun tatt med for enkelte regimer, men er mer systematisk omtalt i en generell del. I den generelle delen er også antibiotikabruk til penicillinallergikere, eldre, gravide, ammende og pasienter med nedsatt nyrefunksjon og leverfunksjon omtalt. Legemiddelkomiteen vil rette en stor takk til alle som har bidratt med innspill og synspunkter underveis. En spesiell takk rettes til Bjørg Viggen, Trond Jacobsen og Elin Bergene, som har vært sentrale i utarbeidelsen av veilederen, samt til Sykehusapotekene i Midt-Norge, som har finansiert trykkingen. Veilederen er oppdatert i mai Den er også tilgjengelig på Kilden (klikk på «Legemidler» i menyen til vestre på forsiden). Endringer og oppdateringer som foretas etter at den trykte versjonen er utgitt, vil bli lagt ut fortløpende på Kilden. For legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital Olav Spigset Leder 3
4 1. Antibiotikaprofylakse ved kirurgi Antibiotikaprofylakse defineres som bruk av antibiotika umiddelbart før, under og kort tid etter et operativt inngrep. Hensikten er å redusere bakterieantallet i operasjonsfeltet og hindre spredning av bakterier. Prinsippet er at antibiotika kan hindre mikrobevekst og påfølgende infeksjon når de gis før mikrobene bindes til vevsstrukturer. Etter adhesjon til vev, en prosess som finner sted i løpet av 3-4 timer, vil bakteriene kunne holde seg virulente i flere døgn, uansett antibiotikabehandling. Normale forsvarsmekanismer kan eliminere en viss mikrobemengde fra operasjonsfeltet. Ved nedsatt infeksjonsforsvar, stort bakterieantall eller nekrotisk vev, vil de normale forsvarsmekanismene svikte. Ved innsetting av proteser og andre fremmedlegemer kan også et lavt antall bakterier gi infeksjon, selv ved et normalt infeksjonsforsvar. 1.1 Generelle prinsipper Størst effekt av antibiotikaprofylakse oppnås der infeksjonsrisikoen er høy, som ved kontaminert kirurgi (infeksjonsrisiko mer enn 20 prosent) og ved ren kirurgi (infeksjonsrisiko 1-5 prosent) når en infeksjon kan gi spesielt alvorlige følger, som for eksempel ved protesekirurgi eller karkirurgi. Peroperativ profylakse er bare effektiv hvis tilstrekkelig høye plasma- og vevskonsentrasjoner etableres ved operasjonsstart og opprettholdes under hele inngrepet. Brukes antibiotika med kort halveringstid og operasjonen er langvarig, må dosen gjentas. Den dosen som gis profylaktisk bør være like stor som normaldosen ved behandling. Normalt avsluttes antibiotikaprofylaksen samtidig med det kirurgiske inngrepet. Når spesielle risikofaktorer for postoperative infeksjoner er til stede, kan antibiotikaprofylaksen forlenges, i regelen til maksimalt ett døgn. Risikofaktorer for postoperative infeksjoner er: Operasjonstid over 6 timer Reoperasjon Stor vevsskade Innsetting av fremmedlegeme/protese Multiple blodtransfusjoner Malign sykdom Diabetes mellitus Premature barn Alder over 75 år Kraftig overvekt eller undervekt Best resultat fås: når valg av antibiotikum bestemmes ut fra de mikrober som erfaringsmessig oftest gir infeksjoner ved det aktuelle inngrepet basert på lokale resistensforhold. når profylaksen gis ½ 1 time før inngrepet starter (i praksis: preoperativt eller ved innledning av narkose). når det ved inngrep på over 3 5 timer gis ny dose 4 6 timer etter den første dosen (eksakt tidsintervall avhenger av antibiotikumets halveringstid). når det ved ekstra langvarige inngrep gis ytterligere en dose etter nye 4 6 timer. Ordinasjonen skal alltid føres på kurven, og seponering skal skje automatisk etter at den forhåndbestemte dosen er gitt. 4
5 Spesielle problemstillinger Pasienten behandles med et antibiotikum ved operasjonstidspunktet Hvis det antibiotikum som pasienten behandles med gir adekvat profylakse for den planlagte operasjonen, behøver annen profylakse ikke gis. Det må imidlertid sørges for adekvate konsentrasjoner under hele inngrepet ev. ved forskyvning av den ordinære dosen eller med en eller flere ekstra doser. Påvist infeksjon i den preoperative fasen Behandling med antibiotika gis om mulig 3 4 dager før operasjonen. I akuttsituasjoner startes empirisk behandling peroperativt. Endokardittprofylakse Endokardittprofylakse gis i regelen i tillegg til annen profylakse, se kapittel 1.2. Inneliggende katetre Inneliggende intravasale katetre og urinveiskatetre i den postoperative fasen gir ikke grunn til å forlenge bruk av antibiotikaprofylakse. Reoperasjoner Ved reoperasjoner skal antibiotikaprofylakse gis som ved andre operasjoner. Ved reoperasjon pga. infeksjon startes pre- eller peroperativ behandling. 1.2 Antibiotikaprofylakse mot bakteriell endokarditt Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Anbefalingene er en norsk tilpasning til de reviderte amerikanske retningslinjene, publisert i 2007 (American Heart Association Guideline: Prevention of infective endocarditis. Circulation 2007; 116: ). I forhold til de gamle retningslinjene er det særlig endringer når det gjelder bruk av antibiotikaprofylakse ved inngrep i mage/tarm-kanalen og urinveiene, der det nå kun anbefales profylakse ved inngrep på infisert vev. Videre vil det etter de nye retningslinjene i hovedsak være pasienter som tidligere tilhørte høyrisikogruppene som skal ha profylakse hos pasienter i de tidligere lavrisikogruppene kan profylakse i stor grad sløyfes. Pasienter med følgende tilstander skal ha endokardittprofylakse: Tidligere gjennomgått endokarditt. Innsatte klaffeproteser eller gjennomgåtte klaffereparasjoner med innsatt protesemateriale. Komplekse, cyanotiske hjertefeil som ikke er reparert (for eksempel singel ventrikkel, transposisjon av store kar, Fallots tetrade). Komplett reparerte medfødte hjertefeil, hvis det er mindre enn 6 måneder siden operasjonen/den kateterbaserte intervensjonen. 5
6 Reparerte medfødte hjertefeil med restdefekter i tilknytning til fremmedlegeme/ protesemateriale. Kirurgisk konstruerte pulmonale shunter eller innlagt conduit. Klaffefeil hos hjertetransplanterte pasienter. Pasientene over skal ha endokardittprofylakse ved følgende prosedyrer/inngrep: Tannekstraksjon. Fjerning av tannstein. Manipulering av rotkanaler eller periapikale regioner. Implantering eller reimplantering av tann. Andre prosedyrer/inngrep i munnhulen med forventet blødning. (Ved lokalanestesi på ikke-infisert vev, for eksempel i forbindelse med tannfylling på grunn av karies/skifte av fylling, er endokardittprofylakse ikke nødvendig). Tonsillektomi. Adenoidektomi. Annen kirurgi i øvre eller nedre luftveier. Andre prosedyrer i luftveiene som medfører incisjon eller biopsi av slimhinne. Kirurgi på infisert vev, for eksempel i mage/tarm, urinveier eller hud/bløtdeler (se også kapittel 1.1, punktet «Påvist infeksjon i den preoperative fasen»). Ved hjertekirurgi, se kapittel 1.3. Valg av endokardittprofylakse Standardprofylakse Indikasjoner Pasienter som skal være fastende eller som ikke skal ha peroral medikasjon Ved penicillinallergi Ved penicillinallergi hos pasient som skal være fastende eller som ikke skal ha peroral medikasjon Pasienter som allerede bruker et av midlene over 6 Antibiotika Amoksicillin 2 g p.o. 1 time før prosedyren. Dose for barn: 50 mg/kg. Ampicillin 2 g i.v. 30 min før prosedyren. Dose for barn: 50 mg/kg. Klindamycin 600 mg p.o. 1 time før prosedyren. Dose for barn: 20 mg/kg. Klindamycin 600 mg i.v. 30 min før prosedyren. Dose for barn: 20 mg/kg. Alternativ: Ceftriakson 1 g i.v. 30 min før prosedyren. Dose for barn: 50 mg/kg. OBS. Ceftriakson skal ikke gis til pasienter med penicillin-straks-allergi. Kirurgi på infisert vev med kjent mikrobe Antibiotikum velges ut fra bakteriens følsomhet. Velg et annet antibiotikum fra lista over, for eksempel klindamycin hos en pasient som allerede bruker amoksicillin eller ampicillin.
7 1.3 Antibiotikaprofylakse ved hjerte- og thoraxkirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: Stafylokokker, andre hudbakterier. Indikasjoner Hjerteoperasjoner. Implantasjon av protesemateriale. Lobektomi. Pneumektomi Ved penicillin-straksallergi (se avsnitt 3.1) Antibiotika Cefalotin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis Cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Etter avsluttet operasjon gis 2 g i.v. hver 6. time i alt 3 ganger. Kan eventuelt forlenges i ytterligere 24 timer. Alternativ: Cefazolin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis 1 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Etter avsluttet operasjon gis 1 g i.v. hver 6. time i alt 3 ganger. Kan eventuelt forlenges i ytterligere 24 timer. Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Etter avsluttet operasjon gis 600 mg i.v. hver 6. time i alt 3 ganger. Kan eventuelt forlenges i ytterligere 24 timer. 1.4 Antibiotikaprofylakse ved karkirurgi/pacemakerinnleggelse Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: Stafylokokker, streptokokker, E. coli. Sjeldnere andre mikrober. Indikasjoner Rekonstruktiv karkirurgi med eller uten graft Ved penicillin-straksallergi Pacemakerinnleggelse Antibiotika Cefalotin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ: Cefazolin 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 1 g i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Cefalotin 2 g i.v. før inngrepet starter. Ved penicillin-straksallergi gis i stedet klindamycin 600 mg i.v. 7
8 1.5 Antibiotikaprofylakse ved ortopedisk kirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: Gule og hvite stafylokokker, peptostreptokokker, E. coli. Indikasjoner Antibiotika Innsetting av protese/implantat/transplantat. All kirurgi på er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. Cefalotin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke virvelsøylen. Frakturer med intern hver 3. time inntil avsluttet operasjon. I visse tilfeller kan behandlingen kontinueres hver 6. time postoperativt i inntil fiksasjon. Åpne frakturer. 24 timer etter at første dose ble gitt. Alternativ: Cefazolin 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 1 g i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. I visse tilfeller kan behandlingen kontinueres hver 6. time postoperativt i inntil 24 timer etter at første dose ble gitt. Amputasjon av lår, legg eller fot Cefalotin 2 g i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Alternativ til cefalotin: Cefazolin 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Ved penicillin-straksallergi Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. 8
9 1.6 Antibiotikaprofylakse ved gastrokirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: E. coli, andre gramnegative tarmbakterier, anaerobe bakterier, streptokokker, gule stafylokokker. Indikasjoner All øsofaguskirurgi. Ventrikkel-/ tynntarmskirurgi med åpning av jejunum. Blødende ulcus, stenoserende tumor, hypo- eller anaciditet eller hvis pasienten bruker en H2-blokker eller protonpumpehemmer. Galleveiskirurgi/PTC på grunn av kolangitt eller koledochussten eller ved ikterus. Pankreaskirurgi. Leverreseksjon. All kolorektal kirurgi med åpning av tarm. Gangrenøs appendicitt Gravide Antibiotika Doksycyklin 400 mg i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Cefalotin 2 g i.v. + klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gjentas dosen av cefalotin hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gjentas dosen av klindamycin 6. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ til cefalotin: Cefazolin. Dosering: 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gjentas dosen av cefazolin hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Gravide med penicillin-straksallergi Barn under 12 år Barn under 12 år med penicillinstraksallergi Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon Cefalotin (cefazolin) i stedet for doksycyklin. Metronidazol gis som vanlig. Dosering: se kapittel Klindamycin i stedet for doksycyklin/cefalotin (cefazolin). Metronidazol gis som vanlig. Dosering: se kapittel
10 1.7 Antibiotikaprofylakse ved gynekologisk og obstetrisk kirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: E. coli, streptokokker, B. fragilis, enterokokker, gule stafylokokker. Indikasjoner Hastesectio. Sectio etter for tidlig vannavgang (> 24 timer) Antibiotika Cefalotin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Alternativ: cefazolin 1 g i.v. Vaginal hysterektomi Ved penicillin-straksallergi 1.8 Antibiotikaprofylakse ved nevrokirurgi Cefalotin 2 g i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ til cefalotin: Cefazolin. Dosering: 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gjentas dosen hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen i stedet for cefalotin (cefazolin). Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Ved vaginal hysterektomi gis metronidazol i tillegg som vanlig ved innledning av narkosen. Inngrep med åpning av tarm Regime som ved gastrokirurgi (se kapittel 1.6). Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: Hvite og gule stafylokokker. Sjelden andre mikrober. Indikasjoner Alle stereotaktiske inngrep. Ryggoperasjoner med duralekkasje og bruk av metallimplantat. Prolapsoperasjoner (alle typer) Ved penicillin-straksallergi Shuntoperasjoner og operasjoner hos pasienter med innlagt shunt Antibiotika Cefalotin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ: Cefazolin 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 1 g i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Det er usikker indikasjon for antibiotikaprofylakse ved innsetting av førstegangsshunt og skifte av ikke-infisert shunt. Hos pasienter med shunt er det ikke dokumentert effekt av antibiotikaprofylakse før invasive undersøkelser eller tannbehandling. 1 0
11 1.9 Antibiotikaprofylakse ved urinveiskirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. Aktuelle mikrober: E. coli og andre gramnegative tarmbakterier, enterokokker, gule stafylokokker. Indikasjoner Transuretrale inngrep (TUR-P, TUR-B) Cystektomi Perkutan steinknusing (PCNL) Ureterorenoskopi med steinknusing (URS) Protesekirurgi Prostatabiopsi Barn under 12 år Antibiotika Antibiotika gis kun dersom pasienten har kateter som har ligget inne i mer enn 24 timer før operasjon, eller ved positiv urinstix. Det gis da behandlingsdoser med antibiotika (se tabell 2.5.1). Førstevalg er pivmecilliam mg x 3 p.o. Ved positiv urinstix utsettes ev. operasjonen til behandling er gitt. Doksycyklin 400 mg i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Ciprofloksacin 500 mg p.o. 30 minutter preoperativt. Ved kjent mikrobe gis behandlingsdoser (se tabell 2.5.1) etter resistensbestemmelse. Pivmecilliam 400 mg p.o. 30 minutter preoperativt. Ved kjent mikrobe gis behandlingsdoser (se tabell 2.5.1) etter resistensbestemmelse. Ciprofloksacin 500 mg p.o. 30 minutter preoperativt. Ciprofloksacin 500 mg p.o. 30 minutter preoperativt. Dosen gjentas 8 timer og 16 timer postoperativt. Cefalotin (cefazolin) i stedet for doksycyklin/metronidazol. Dosering: se kapittel Antibiotikaprofylakse ved øre-nese-hals-kirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se avsnitt 1.1. Aktuelle mikrober: Gule stafylokokker, blandet anaerob flora, E. coli. Cancerkirurgi Indikasjoner Ved penicillin-straksallergi Antibiotika Cefalotin 2 g i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ til cefalotin: Cefazolin. Dosering: 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 1 g i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen i stedet for cefalotin/cefazolin. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Metronidazol gis som vanlig. 1 1
12 1.11 Antibiotikaprofylakse ved barnekirurgi Generelle prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi, se kapittel 1.1. For behandling av barn med alder under 1 måned, se spesiallitteratur. Indikasjoner Gastrokirurgi hos barn uten penicillinstraksallergi Gastrokirurgi hos barn med penicillinstraksallergi Urinveiskirurgi hos barn uten penicillinstraksallergi Urinveiskirurgi hos barn med penicillinstraksallergi Alder: 1 måned 12 år Cefalotin 20 mg/kg i.v. + metronidazol 20 mg/kg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 20 mg/kg i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ til cefalotin: Cefazolin 25 mg/kg i.v. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 25 mg/kg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 10 mg/kg i.v. + metronidazol 20 mg/kg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 10 mg/ kg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Cefalotin 20 mg/kg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 20 mg/ kg i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ: Cefazolin 25 mg/kg i.v. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 25 mg/kg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 10 mg/kg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 10 mg/kg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Alder: år Cefalotin 2 g i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ til cefalotin: Cefazolin 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 1 g i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 600 mg i.v. + metronidazol 1,5 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Cefalotin 2 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 3 timer etter at første dose ble gitt, gis cefalotin 2 g i.v. hver 3. time inntil avsluttet operasjon. Alternativ: Cefazolin 1 g i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis cefazolin 1 g i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. Klindamycin 600 mg i.v. ved innledning av narkosen. Hvis inngrepet ikke er avsluttet 6 timer etter at første dose ble gitt, gis klindamycin 600 mg i.v. hver 6. time inntil avsluttet operasjon. 1 2
13 2. Behandling av infeksjoner 2.1 Generelle prinsipper Generelle prinsipper for rasjonell behandling av infeksjoner kan oppsummeres i følgende punkter: Antibiotika skal bare gis på godt begrunnet indikasjon. Feber er et symptom ved en rekke sykdomstilstander og er ikke i seg selv indikasjon for behandling med antibiotika. Bakteriologiske prøver bør alltid tas før behandlingsstart. Unngå å behandle på grunnlag av bakteriefunn som representerer kolonisering eller kontaminasjon. Hos en alvorlig syk pasient med antatt bakteriell infeksjon (empirisk behandling) gis initialt et bredspektret middel eller kombinasjonsbehandling mot mest sannsynlige bakterielle agens ved den aktuelle tilstanden. Når mikrobe og resistensmønster er kjent, bør bredspektrede midler så langt det er mulig unngås. Dette vil redusere risikoen for uheldige effekter på pasientens normalflora og for resistensutvikling. Hos kritisk syke pasienter startes det med intravenøs behandling. Overgang til peroral behandling kan som oftest skje så snart pasienten er stabil og temperaturen fallende. I mange tilfeller (for eksempel ved nedre luftveisinfeksjoner, øvre urinveisinfeksjoner og mange intraabdominale infeksjoner) vil dette kunne skje allerede etter 2 4 dager. Det bør gis adekvate doser med korrekt doseringsintervall slik at det oppnås effektive vevskonsentrasjoner. Penicilliner bør doseres mange ganger daglig, mens aminoglykosider kun bør gis én gang per døgn. Valg av antibiotikum og optimal dosering vil avhenge av forhold som alder, nyre- og leverfunksjon, graviditet og amming (se del 3). Behandlingseffekt og indikasjon bør vurderes daglig. Hvis infeksjon ikke bekreftes, eller hvis behandlingen ikke har effekt, skal seponering vurderes. Behandling skal ikke gis i lengre tid enn nødvendig. Bivirkninger skal registreres og vurderes med tanke på fortsatt behandling eller seponering. Bivirkninger skal meldes til Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) etter nærmere retningslinjer (se Konferer med infeksjonsmedisiner, indremedisiner med erfaring fra infeksjonsmedisin eller klinisk mikrobiolog ved terapisvikt eller ved spesielle forhold som avviker fra anbefalte retningslinjer. 1 3
14 2.2 Sepsis Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Empirisk behandling ved ukjent mikrobe og primærfokus Aktuelle mikrober: Aerobe og anaerobe bakterier. Basisbehandling Ved mistanke om anaerob infeksjon Ved kontraindikasjon mot gentamicin eller ved penicillinallergi unntatt straksallergi Ved penicillin-straksallergi Benzylpenicillin 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v. + gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Metronidazol 1 g som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. i tillegg til benzylpenicillin og gentamicin som over. Cefotaksim 2 g x 3 i.v. (+ metronidazol som over ved mistanke om anaerob infeksjon) Klindamycin 600 mg x 3 i.v. + gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. (dette dekker også anaerobe infeksjoner). Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og Mistanke om blandingsinfeksjon, ved antibiotikaresistens eller ved behandlingssvikt Basisbehandling Meropenem 1 g x 3 i.v. med reduksjon til 0,5 g x 3 i.v. når infeksjonen er under kontroll. Eventuelt Imipenem-cilastatin 1 g x 3-4 i.v. med reduksjon til 0,5 g x 3 i.v. når infeksjonen er under kontroll. Konferer med infeksjonsmedisiner Mistanke om Pseudomonas aeruginosa-sepsis Basisbehandling Ved mistanke om anaerob infeksjon Ceftazidim 2 g x 3 i.v. + tobramycin 5-6 mg/kg i.v. Ved videre dosering av tobramycin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Andre valg til kombinasjonsbehandling er ciprofloksacin eller aztreonam. Konferer med infeksjonsmedisiner. Metronidazol 1 g som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. eller klindamycin 600 mg x 3 i.v. i tillegg til ceftazidim og tobramycin som over. 1 4
15 2.2.4 Alternativ ved primærfokus i urinveier Aktuelle mikrober: Gramnegative intestinale stavbakterier, sjeldnere enterokokker eller Pseudomonas. Basisbehandling Ampicillin 2 g x 3 i.v. + gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved mistanke om Pseudomonas erstattes gentamicin med tobramycin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin og tobramycin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og Alternativ ved primærfokus i abdomen eller lille bekken Aktuelle mikrober: Gramnegative intestinale stavbakterier, anaerobe bakterier, streptokokker, stafylokokker, enterokokker. Se tabell (alvorlige intraabdominale infeksjoner) og tabell (alvorlige infeksjoner i det lille bekken). 2.3 Infeksjoner i sentralnervesystemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Bakteriell meningitt, ukjent etiologi Aktuelle mikrober: Meningokokker, pneumokokker, H. influenzae (sjelden hos vaksinerte). Sjelden Listeria monocytogenes. Postoperativ meningitt: Stafylokokker og gramnegative tarmbakterier i tillegg. Basisbehandling Cefotaksim 2-3 g x 4 i.v. eller ceftriakson 4 g x 1 i.v. eller 2 g x 2 i.v. Behandlingstid: 14 dager Ved mistanke om Listeria-meningitt (pasient over 50 år, diabetes mellitus, immunsvikt) gis i tillegg benzylpenicillin 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v eller ampicillin 2 g x 4-6 i.v. Ved penicillin-straksallergi Kloramfenikol 2 g i.v. som startdose, deretter 1 g x 4 i.v. Ved påvist Listeria-meningitt Benzylpenicillin 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v. (alternativt ampicillin 2 g x 4-6 i.v.) + trimetoprim-sulfametoksazol i.v. tilsvarende mg/kg/døgn med trimetoprim, fordelt på 3-4 doser. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og
16 2.3.2 Bakteriell meningitt, kjent etiologi Bakterie Antibiotikum (dosering som i 2.3.1) Meningokokker Benzylpenicillin 5 Pneumokker (penicillinfølsomme) Benzylpenicillin Behandlingstid (dager) H. influenzae Ampicillin, cefotaksim eller ceftriakson 7-10 Listeria Se tabell Gruppe B-streptokokker Ampicillin + gentamicin, kun cefotaksim 7-14 eller kun ceftriakson Gramnegative intestinale stavbakterier Cefotaksim eller ceftriakson Shuntmeningitt og meningitt ved ekstern drenasje Aktuelle mikrober: Hvite stafylokokker er vanligst. Shunten må som oftest skiftes ut for å eliminere infeksjonen. Empirisk behandling (avvent om mulig behandling til etiologisk agens er påvist!) Vancomycin 1 g x 2-3 i.v. i tillegg til cefotaksim 2-3 g x 4 i.v. eller ceftriakson 4 g x 1 i.v. eller 2 g x 2 i.v. Behandlingsopplegget revideres når etiologi er kjent. Intratekal behandling kan være aktuelt, konferer med infeksjonsmedisiner. Behandlingstid: dager Hjerneabscess Aktuelle mikrober: Blandingsinfeksjoner er vanlig. Streptococcus millieri, stafylokokker og anaerobe bakterier. Ved postoperative infeksjoner dominerer stafylokokker og gramnegative intestinale stavbakterier. Empirisk behandling, ukjent mikrobe Cefotaksim 2-3 g x 4 i.v. eller ceftriakson 2-4 g x 1 i.v. eller 1-2 g x 2 i.v., + metronidazol 1 g som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. Alternativt benzylpenicillin 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v. + kloramfenikol 1 g x 4 i.v. (totaldose bør ikke overskride 40 g) + metronidazol 1 g som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. Behandlingsopplegget revideres når etiologi er kjent. Behandlingstid: Behandlingen er langvarig, konferer med infeksjonsmedisiner. 1 6
17 2.3.5 Herpes-encefalitt Herpes simplex-encefalitt NB. Rask behandlingsstart er viktig; behandling må startes allerede på mistanke. Herpes zoster-encefalitt Basisbehandling er aciklovir mg/kg x 3 i.v. (følg serumkreatinin), konferer med infeksjonsmedisiner. Behandlingstid: dager Førstevalg er aciklovir 15 mg/kg x 3 i.v. (følg serumkreatinin) Behandlingstid: dager 2.4 Intraabdominale infeksjoner Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Alvorlige intraabdominale infeksjoner (generalisert peritonitt, abscess, sepsis m.m.) Aktuelle mikrober: E. coli og andre intestinale gramnegative stavbakterier, enterokokker, anaerobe bakterier. Sjeldnere Pseudomonas. Basisbehandling Alternativ ved terapisvikt Ved mistanke om enterokokkinfeksjon Ved penicillin-straksallergi Cefotaksim 2 g x 3 i.v. + metronidazol 1 g som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. Alternativer: Piperacillin/tazobactam 4 g x 3 i.v. som monoterapi eller klindamycin 600 mg x 3 i.v. + gentamicin 4-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Ved større abscesser anbefales ikke gentamicin pga. dårlig penetrasjon og redusert effekt i surt miljø. Meropenem 1 g x 3 i.v. eller imipenem-cilastatin 1 g x 4 i.v. Vurder også muligheten for soppinfeksjon. Ampicillin 2-3 g x 3-4 i.v. + metronidazol 1 g som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. + gentamicin 4-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Ved større abscesser anbefales ikke gentamicin pga. dårlig penetrasjon og redusert effekt i surt miljø. Alternativ: Piperacillin/tazobactam 4 g x 3 i.v. som monoterapi. Vurderes i hvert tilfelle i samråd med infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog. 1 7
18 2.4.2 Kolangitt/kolecystitt Aktuelle mikrober: E. coli, Klebsiella, Enterobacter, enterokokker og anaerobe bakterier. Basisbehandling Ciprofloksacin 400 mg x 2 i.v. + metronidazol 1 g i.v. som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v. Gå over til peroral behandling (se under) så raskt som mulig. Ved mangelfull klinisk respons eller bekreftet enterokokkinfeksjon gis ampicillin 2 g x 4 i.v. i tillegg Peroral behandling Ciprofloksacin 500 mg x 2 p.o. + metronidazol mg x 3 p.o. Total behandlingstid 7-10 dager Appendicitt (gangrenøs eller perforert) etter operasjon Aktuelle mikrober: Som oftest E. coli eller Bacteroides fragilis. Basisbehandling Cefuroksim 1,5 g x 3 i.v. + metronidazol 1 g i.v. som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v., eventuelt mg x 3 p.o. Behandlingstid 3-5 dager Divertikulitt Aktuelle mikrober: Gramnegative intestinale stavbakterier og anaerober. Ukomplisert divertikulitt Førstevalg: Cefuroksim 1,5 g x 3 i.v. + metronidazol 1 g i.v. som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v., eventuelt mg x 3 p.o. Andrevalg: Ciprofloksacin 400 mg x 2 i.v., eventuelt 500 mg x 2 p.o. + metronidazol 1 g i.v. som første dose, deretter 500 mg x 3 i.v., eventuelt mg x 3 p.o. Ved perforasjon, obstruksjon, peritonitt, fistel eller abscess Behandling som ved alvorlige intraabdominale infeksjoner (se tabell 2.4.1). 1 8
19 2.5 Urinveisinfeksjoner Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Cystitt Aktuelle mikrober: Som oftest gramnegative intestinale stavbakterier, enterokokker, eventuelt Staph. saprophyticus hos yngre kvinner. Behandling hos pasienter med inneliggende urinblærekateter, se lengst ned i tabellen. Ukjent mikrobe I prioritert rekkefølge: 1. Pivmecillinam mg x 3 p.o. 2. Trimetoprim mg x 2 p.o. 3. Trimetoprim-sulfametoksazol 2 tabl. x 2 4. Nitrofurantoin 50 mg x 4 p.o. Bytt til behandlingsalternativene under når mikrobe og resistensmønster blir kjent. Behandlingstid: Hos kvinner: 3-7 dager. Pasienter i sykehus har nesten alltid kompliserende faktorer og mindre enn 7 dagers behandling er lite aktuelt. Hos menn: dager. Ved kjent mikrobe og resistensmønster velges etter følgende prioritet Pasienter med urinblærekateter I prioritert rekkefølge: 1. Amoksicillin 500 mg x 3 p.o. 2. Pivmecillinam mg x 3 p.o. 3. Trimetoprim mg x 2 p.o. 4. Nitrofurantoin 50 mg x 4 p.o. 5. Trimetoprim-sulfametoksazol 2 tabl. x 2 6. Ofloksacin 200 mg x 2 eller ciprofloksacin mg x 2 p.o. Kateteret og urinveiene blir raskt kolonisert med bakterier, ofte med flere arter ved langtidsbruk. Gramnegative staver og enterokokker er vanligst, men bakterier som Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter finnes hyppigere enn hos andre pasienter. Bare symptomgivende infeksjon skal behandles Akutt prostatitt Aktuelle mikrober: Gramnegative stavbakterier, som oftest E. coli, N. gonorrheae (meget sjelden) Empirisk behandling Trimetoprim-sulfametoksazol 2 tabl. x 2 eller ciprofloksacin 500 mg x 2 p.o. eller ofloksacin 200 mg x 2 p.o. eller lymecyklin 300 mg x 2 p.o. Behandlingstid: 2-3 uker. 1 9
20 2.5.3 Øvre urinveisinfeksjoner Aktuelle mikrober: Som oftest gramnegative intestinale stavbakterier, enterokokker. Basisbehandling, ukjent mikrobe Mecillinam 400 mg x 3-4 i.v. Hos medtatt pasient Sepsis med antatt utgangspunkt i urinveier Hos pasienter med økt risiko for opportunistiske agens (for eksempel ved multippel sklerose, tverrsnittslesjoner eller urinveismisdannelser) Pyelonefritt hos gravide Se tabell Ved kjent mikrobe og resistensmønster velges etter følgende prioritet Når mikrobe og resistensmønster er kjent, se lengst ned i tabellen. Pga. raskere virkning foretrekkes: Cefotaksim 2 g x 3 i.v. eller ceftriakson 1-2 g x 1 i.v. eller gentamicin 3-5 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Ampicillin 2 g x 3 i.v. + gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved mistanke om Pseudomonas erstattes gentamicin med tobramycin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin og tobramycin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Ampicillin 2 g x 3 i.v. + gentamicin 3-5 mg/kg x 1 i.v. Ved mistanke om Pseudomonas erstattes gentamicin med tobramycin 3-5 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin og tobramycin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og Amoksicillin 500 mg x 3 p.o. 2. Pivmecillinam 400 mg x 3 p.o. 3. Trimetoprim-sulfametoksazol 2 tabl. x 2 4. Ofloksacin 200 mg x 2 p.o. eller ciprofloksacin 500 mg x 2 p.o. Total behandlingstid: dager. 2 0
21 2.6 Luftveisinfeksjoner Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Akutt otitt Aktuelle mikrober: Pneumokokker, H. influenzae, M. catharralis Basisbehandling Fenoksymetylpenicillin 1,3 g x 3-4 p.o. Behandlingstid: 5 dager Ved penicillinallergi (se avsnitt 3.1) Hvis H. influenzae er påvist Erytromycin 500 mg x 3 p.o. Amoksicillin 500 mg x 3 p.o. eller trimetoprim-sulfametoksazol 2 tabl. x Akutt sinusitt Aktuelle mikrober: Pneumokokker, H. Influenzae, M. catharralis. Basisbehandling Ved penicillinallergi Fenoksymetylpenicillin 1 g x 3-4 p.o. eller amoksicillin 500 mg x 3 p.o. Behandlingstid: 7-10 dager. Erytromycin 1000 mg x 2 p.o. eller 500 mg x 4 p.o. eller doksycyklin 100 mg x 2 p.o. første døgn, deretter 100 mg x 1-2 p.o. (ikke doksycyklin til barn under 12 år) Akutt tonsillitt Aktuelle mikrober: Virus vanligst. Streptokokker gruppe A, sjeldnere gruppe B, C og G. Basisbehandling Ved penicillinallergi Ved behandlingssvikt eller som alternativ ved residiverende tonsillitter Fenoksymetylpenicillin 0,65 g x 3-4 p.o. Behandlingstid: 10 dager. Erytromycin 1000 mg x 2 p.o. eller 500 mg x 4 p.o. Klindamycin 300 mg x 3 p.o. 2 1
22 2.6.4 Akutt epiglottitt Aktuelle mikrober: H. influenzae, pneumokokker, streptokokker og stafylokokker Basisbehandling Cefuroksim 50 mg/kg x 3 i.v. NB. Sikring av frie luftveier, intubasjon. Overgang til amoksicillin etter 3 døgn hvis H. influenzaestammen er penicillinfølsom. Total behandlingstid: 7-10 dager Pneumoni ervervet utenfor institusjon Aktuelle mikrober: Pneumokokker, H. influenzae. Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae oftere hos pasienter under 60 år. Staph. aureus hos pasienter over 60 år og etter influensavirus i alle aldersgrupper. Basisbehandling Ved alvorlig pneumoni Ved kritisk dårlig pasient Ved penicillin-straksallergi Legionella-pneumoni Se tabell Ved mistanke om gramnegative stavbakterier Benzylpenicillin 1,2 g (2 mill I.E.) x 4-6 i.v., opptil 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v. ved septisk forløp/stor pasient, maksimalt 20 mill I.E. per dag. Behandlingstid: 7-10 dager. Benzylpenicillin som over med tillegg av gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Alternativ ved alvorlig syke pasienter: Piperacillin-tazobaktam 4 g x 4 i.v. Cefotaksim 2 g x 3 i.v eller ceftriakson 4 g x 1 i.v. eller 2 g x 2 i.v. I tillegg gis erytromycin mg x 4 i.v. Erytromycin 1000 mg x 2 p.o. eller 500 mg x 4 p.o., eventuelt 500 mg x 4 i.v. initialt. Cefuroksim 1,5 g x 3 i.v. som etter få dager kan reduseres til 750 mg x 3 i.v. Unntaksvis kan cefotaksim 2 g x 3 i.v. eller ceftriakson 1-2 g x 1 i.v. brukes. Infeksjon med mykoplasma eller klamydia Ved mistanke om Pseudomonas gis ceftazidim 2 g x 3 i.v. + ciprofloksacin eller tobramycin. Ved videre dosering av tobramycin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Erytromycin 1000 mg x 2 p.o. eller 500 mg x 4 p.o. eller doksycyklin 100 mg x 2 p.o. i 3 dager og deretter 100 mg x 1 p.o. (ikke doksycyklin til barn under 12 år). Ved infeksjon med mykoplasma eller klamydia er det sjelden nødvendig med parenteral behandling. Behandlingstid: 14 dager. 2 2
23 2.6.6 Pneumoni ervervet i institusjon Aktuelle mikrober: De fire første døgn av sykehusoppholdet er pneumokokker og H. influenzae vanligst. Deretter økende risiko for infeksjon med gramnegative intestinale stavbakterier, Staph. aureus og Pseudomonas aeruginosa. Ved lett pneumoni eller ved holdepunkter for pneumokokker, f.eks. ved Gram-farging av ekspektorat Ved alvorlig pneumoni Ved penicillin-straksallergi Ved terapisvikt Ved behov for bredere dekning, for eksempel hos immunsupprimerte Ved mistanke om Pseudomonas Legionella-pneumoni Benzylpenicillin 1,2 g (2 mill I.E.) x 4-6 i.v., opptil 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v. ved septisk forløp / stor pasient, maksimalt 20 mill I.E. per dag. Tetracykliner bør ikke brukes som første valg ved akutte nedre luftveisinfeksjoner. Behandlingstid: 7-10 dager. Benzylpenicillin som over med tillegg av gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Erytromycin 1000 mg x 2 p.o. eller 500 mg x 4 p.o., eventuelt 500 mg x 4 i.v. initialt. Cefuroksim 1,5 g x 3 i.v. som etter få dager kan reduseres til 750 mg x 3 i.v. Cefotaksim 2 g x 3 i.v. eller ceftriakson 2 g x 1 i.v. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar må man også overveie sopp og virus. Ceftazidim 2 g x 3 i.v. + enten ciprofloksacin 400 mg x 2 i.v. ( mg x 2 p.o.) eller tobramycin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av tobramycin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Se tabell Legionella-pneumoni Ved mild sykdom og ikke bekreftet diagnose Ved sterk mistanke om Legionella eller ved påvist Legionella Azitromycin 500 mg x 1 p.o. Behandlingstid: 2-3 uker. Azitromycin 500 mg x 1 i.v. Hvis azitromycin i.v. ikke er tilgjengelig, gis i stedet erytromycin 1g x 4 i.v. Ved alvorlig sykdom, immunsupprimert pasient Behandlingstid: 2-3 uker. Azitromycin 500 mg x 1 i.v. + ciprofloksacin 400 mg x 2-3 i.v. eller 750 mg x 2 p.o. Hvis azitromycin i.v. ikke er tilgjengelig, gis i stedet erytromycin 1 g x 4 i.v. i tillegg til ciprofloksacin. Behandlingstid: 2-3 uker. 2 3
24 2.6.8 Aspirasjonspneumoni Aktuelle mikrober: Ofte blandingsflora inkl. anaerobe bakterier. Profylakse umiddelbart etter aspirasjon Ved utvikling av pneumoni Antibiotika er ikke indisert. Samme behandling som ved pneumoni ervervet i institusjon, se tabell Eventuelt gis i tillegg metronidazol Akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Aktuelle mikrober: Virus eller bakterier. Infeksjonsdominans, det vil si Ampicillin 1 g x 4 i.v., eventuelt amoksicillin 500 mg x 4 p.o. rikelig purulent ekspektorat, eller økende hoste og dyspné sammenholdt med feber og infeksjonstegn 750 mg x 3 i.v. cefuroksim 1,5 g x 3 i.v. som etter få dager kan reduseres til på SR, hvite med difftelling, CRP eller og rtg. pulm. doksycyklin 100 mg x 2 p.o. i 3 dager, deretter 100 mg x 1 p.o. Behandlingstid: 7-10 dager. Infeksjonsdominans og penicillinstraksallergi Doksycyklin 100 mg x 2 p.o. i 3 dager, deretter 100 mg x 1 p.o. Ikke infeksjonsdominans Årsaken er som regel en virusinfeksjon og antibiotika har ingen plass i behandlingen 2.7 Hud- og bløtdelsinfeksjoner Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Kutt- og stikkskader med infeksjonstegn Aktuelle mikrober: Som oftest gule stafylokokker, sjeldnere gruppe A-streptokokker. Empirisk behandling Ved penicillin-straksallergi Dikloksacillin 0,5-1 g x 3-4 p.o. eller kloksacillin 0,5 g x 4 i.v. Klindamycin 600 mg x 3 i.v. eller mg x 3 p.o. 2 4
25 2.7.2 Postoperative sårinfeksjoner Aktuelle mikrober: Ved «ren» kirurgi som oftest gule stafylokokker. Etter traume og ved abdominalkirurgi oftest blandingsinfeksjon med gramnegative tarmbakterier, anaerober og enterokokker. NB. Antibiotikabehandling gis bare ved tydelige infeksjonstegn og når kirurgisk revisjon alene ikke er tilfredsstillende. Ved «ren» kirurgi Ved penicillin-straksallergi Etter traume og ved abdominalkirurgi Dikloksacillin 1 g x 3-4 p.o. eller kloksacillin 0,5-1 g x 4 i.v. Behandlingstid: 5-7 dager. Klindamycin 600 mg x 3 i.v. eller mg x 3 p.o. Cefuroxim 1,5 g x 3 i.v., eventuelt i tillegg metronidazol 400 mg x 3 p.o. eller 1 g i.v. som første dose og deretter 500 mg x 3 i.v. Behandlingen må revurderes når bakterie og resistensmønster er kjent Infeksjoner med gule stafylokokker (furunkel, abscess, flegmone) NB. Antibiotikabehandling gis bare ved tydelige infeksjonstegn og når kirurgisk revisjon alene ikke er tilfredsstillende Basisbehandling Ved penicillin-straksallergi Kloksacillin 0,5-1 g x 4 i.v. eller dikloksacillin 0,5-1 g x 3-4 p.o. Behandlingstid: 7-10 dager. Klindamycin 600 mg x 3 i.v. eller mg x 3 p.o Infeksjoner med gruppe A-streptokokker (erysipelas, ikke-bulløs impetigo) NB. Antibiotikabehandling gis bare ved tydelige infeksjonstegn og når kirurgisk revisjon alene ikke er tilfredsstillende Basisbehandling Benzylpenicillin 1,2-2,4 g (2-4 mill I.E.) x 4 i.v. Ved alvorlig infeksjon Ved penicillin-straksallergi Behandlingstid: 14 dager. Benzylpenicillin 3 g (5 mill I.E.) x 4 i.v. Klindamycin 600 mg x 3 i.v. eller mg x 3 p.o. Ved mindre alvorlig infeksjon erytromycin 1000 mg x 2 p.o. 2 5
26 2.7.5 Nekrotiserende fasciitt Aktuelle mikrober: Som oftest gruppe A-streptokokker. Polymikrobiell infeksjon forekommer, spesielt postoperativt og etter traumer. Sikre holdepunkter for gruppe A-streptokokker Benzylpenicillin 3 g (5 mill I.E.) x 4-6 i.v. + klindamycin 600 mg x 3-4 i.v. Ikke sikre holdepunkter for gruppe A-streptokokker Behandlingstid: Minimum 2 uker, individuell vurdering. Klindamycin 600 mg x 3-4 i.v. + enten ciprofloksacin mg x 2 i.v. eller gentamicin 5-6 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og Bittskade, dyrebitt eller humane bitt Aktuelle mikrober: Ved humane bitt oftest gule stafylokokker, streptokokker, anaerober. Ved dyrebitt i tillegg Pasteurella og Capnocytophaga. NB. Husk tetanusprofylakse i henhold til gjeldende retningslinjer. Profylaktisk behandling ved dypere skade / økt risiko for infeksjon Manifest infeksjon, dyrebitt Manifest infeksjon, humant bitt Ved penicillin-straksallergi og alder over 12 år Fenoksymetylpenicillin 1 mill. I.E. (650 mg) x 3-4 p.o. Behandlingstid: 5 dager. Fenoksymetylpenicillin 1 mill. I.E. (650 mg) x 3-4 p.o. Behandlingstid: 10 dager. Dikloksacillin 0,5-1 g x 3 p.o. Behandlingstid: 10 dager. Doksycyklin 200 mg p.o. dag 1, deretter 100 mg x 1 p.o. (ikke til barn under 12 år). Ved penicillin-straksallergi hos barn under 12 år Behandlingstid: 10 dager. Trimetoprim-sulfametoksazol p.o. Dose: se barnedosering i Felleskatalogen. Behandlingstid: 10 dager. 2 6
27 2.8 Ortopediske infeksjoner Generelle prinsipper for antibiotikabehandling av infeksjoner, se kapittel Akutt osteomyelitt / bakteriell artritt (ukjent etiologi) Aktuelle mikrober: Gule stafylokokker dominerer. Gramnegative tarmbakterier forekommer, særlig hos diabetikere og eldre. Streptokokker er vanlig hos barn. Funn av grampositive kokker ved direkte mikroskopi Funn av andre bakterier ved direkte mikroskopi, eller ved negativ direkte mikroskopi Kloksacillin 1-2 g x 4 i.v. Revider behandlingsopplegget når etiologi og resistensmønster er kjent. Behandlingstid: Individuell; vanligvis 6 uker. Ofte kortere hos barn. Kloksacillin 1-2 g x 4 i.v. + gentamicin 4-5 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Ved penicillin-straksallergi Infeksjoner med gramnegative tarmbakterier (E. coli, Klebsiella, Proteus, Enterobacter) Revider behandlingsopplegget når etiologi og resistensmønster er kjent. Behandlingstid: Individuell; vanligvis 6 uker. Ofte kortere hos barn. Klindamycin 600 mg x 3 i.v. i stedet for kloksacillin. Ev. gentamicin i tillegg, jf. over. Ciprofloksacin mg x 2 p.o. eller mg x 2 i.v Åpne frakturer/bløtdelsskader Aktuelle mikrober: Gule stafylokokker. Standardbehandling Ved septisk forløp Ved penicillin-straksallergi (se avsnitt 3.1) Kloksacillin 1-2 g x 4 i.v. Behandlingstid: Individuell. Kloksacillin som over med tillegg av gentamicin 4-5 mg/kg x 1 i.v. Ved videre dosering av gentamicin må det tas hensyn til alder og nyrefunksjon, se kapittel 3.2 og 3.7. Klindamycin 600 mg x 3 i.v. i stedet for kloksacillin. Ev. gentamicin i tillegg, jf. over. 2 7
Veiledning i antibiotikabruk
Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital September 2008 St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 3 1. Antibiotikaprofylakse
DetaljerVeiledning i bruk av antibiotika i sykehus
Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus Helse Vest RHF Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus (49) På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler oppdaterte retningslinjer i bruk av antibiotika
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerRedaksjonen ble avsluttet: november 09.
Forord Effektive antibiotika er blant de aller beste medisiner vi har til behandling av alvorlig sykdom. Økende bruk og misbruk av antibiotika har i store deler av verden ført til resistensutvikling og
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerSmittevernloven. Bruk av antibiotika i sykehus HÅNDBOK IK-2737. Statens helsetilsyn
Smittevernloven HÅNDBOK Bruk av antibiotika i sykehus IK-2737 Statens helsetilsyn H Å N D B O K Bruk av antibiotika i sykehus Smittevernloven H Å N D B O K BRUK AV ANTIBIOTIKA I SYKEHUS IK-2737 1. opplag
DetaljerVeiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest
Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest 1 VEILEDNING I BRUK AV ANTIBIOTIKA På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler egen oppdatert veileder i antibiotikabruk ble i 2003 satt i gang
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerPrevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151
Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerRasjonell bruk av ANTIBIOTIKA. Antibiotikaveileder. Aker universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum
Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA Antibiotikaveileder Aker universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA Utarbeidet av Seksjon for infeksjonssykdommer, Medisinsk avdeling og Seksjon
DetaljerHvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?
Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerAntibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?
Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin
DetaljerPrevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerRASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.
RASK Vestfold NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar 2019. Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger
DetaljerRASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.
RASK Nordland NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai 2019 Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger
DetaljerHva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?
Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerKolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling
Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Kortversjon IS-2151
Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje
DetaljerInfiserte hemiproteser
Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese
DetaljerKPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014
KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger
DetaljerImpetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit
Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerInfeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere
Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerIntravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS
Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerFORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk
FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk 2012-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beregning av antibiotikaforbruk, DDD... 3 Totalforbruk og viktige antibiotikagrupper...
DetaljerHvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?
Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerAntibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold
Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold Antibiotikaprofylakse i kirurgien prinsipper (1) 1. Det må skilles
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009
Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling Når behandle med antibiotika? Lokalt eller systemisk? Når gi systemisk? Aktuelle
DetaljerResistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver Avdeling for allmennhelsetjenester 27.10.2014 1 Hvorfor fokus på antibiotikaresistens?
DetaljerOm Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN
Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN Ulike typer antibiotika Virker på ulike typer bakterier Ulik farmakokinitikk (for eksempel omdannelse og utskillelse) Smalspektret
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAntibioticabehandling hos gravide. Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009
Antibioticabehandling hos gravide Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009 Prescription drug use among fathers and mothers before and during pregnancy. A population-based cohort study of 106 000 pregnancies
DetaljerUVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?
UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011
DetaljerPREPARATOMTALE (SPC) 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
PREPARATOMTALE (SPC) 1. LEGEMIDLETS NAVN Weifapenin 400 mg og 650 mg tabletter. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig
DetaljerPk/Pd ved bakterieinfeksjoner
Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Praktiske eksempler og diskusjon Christian Giske og Truls Leegaard Case 1 Pasienten er en 17 år gammel pike/jente/flicka, tidligere frisk, som plutselig blir syk. med: Høy
DetaljerInfeksjon og hofteproteser
Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?
Detaljer03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.
Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerAntibiotikabruk på sjukeheim
Antibiotikabruk på sjukeheim Fylkeslegens nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 9.9.2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland
Detaljer4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer
1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,
DetaljerHvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD
Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerNøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm
Nøytropen feber - og bittelitt onkologi Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Onkologi på gyn i Drammen Utredning på pol. kl Inneliggende pasienter på avdelingen Kjemoterapi på dagenheten
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerOslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011
Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen
DetaljerHud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017
Hud og bløtdelsinfeksjoner Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017 Hud og bløtdelsinfeksjoner abscesser Ikke-abscederende infeksjoner Infeksjoner i fingre og tær Generelle prinsipper-1
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerForbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?
Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerTilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning
Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet og som pasientene
DetaljerKorrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret
Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet
DetaljerRASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)
RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerHelsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag
2017 DELRAPPORT 7 AV SMITTSOMME SYKDOMMER I NORGE 2016 ÅRSRAPPORT 2016 Helsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag Årsrapport 2016
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus
Av Jon Birger Haug Overlege, Oslo universitetssykehus Prosjektleder, Helsedirektoratet Indremedisinsk høstmøte 27.10.2011 Antibiotikabruk i sykehus Nye nasjonale retningslinjer Disposisjon 1. Organisering
DetaljerNOIS-PIAH: kodeverk. Administrasjonsmåte. Aldersgruppe. Beskrivelse 1 PO 2 IM 3 Intravenøst 4 Inhalering 5 Rektalt 9 Ukjent
NOIS-PIAH: kodeverk Administrasjonsmåte 1 PO 2 IM 3 Intravenøst 4 Inhalering 5 Rektalt 9 Ukjent Aldersgruppe 1 0-4 2 5-9 3 10-19 4 20-29 5 30-39 6 40-49 7 50-59 8 60-69 9 70-79 10 80+ 99 Ukjent Indikasjon
DetaljerStrategi for bruk av antibiotika i legevakt Ida Tveter, LIS mikrobiologisk avdeling, NLSH
Strategi for bruk av antibiotika i legevakt 14.03.19 Ida Tveter, LIS mikrobiologisk avdeling, NLSH Kasuistikk Kvinne i 30 årene med små barn Vondt i øret og feber rundt 38 Etter ca 3 dager høy feber opp
DetaljerMartin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1
Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn
DetaljerPLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS
PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,
Detaljer1 ml ferdigblandet mikstur inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg. For hjelpestoffer se pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Weifapenin 50 mg/ml pulver til mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml ferdigblandet mikstur inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg. For hjelpestoffer
DetaljerFEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID
FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID mot MEROPENEM EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Dag Torfoss, Radiumhospitalet, OUS Mikrobiologisk epidemiologi Forholdsvis lite resistente mikrober i Norge
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerFornuftig bruk av antibiotika i sykehus2335 9
Oversiktsartikkel Fornuftig bruk av antibiotika i sykehus335 9 Sammendrag Bakgrunn. I utlandet fremheves den norske antibiotikapolitikken med bruk av smalspektrede midler som vellykket, og vi har en lav
DetaljerANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014
ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk
DetaljerAntibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus
Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse
DetaljerFilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet
FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus
Av Jon Birger Haug Overlege Oslo universitetssykehus Prosjektleder Helsedirektoratet Norsk forum for sykehushygiene Årskonferanse 2011 Antibiotikabruk i sykehus Nye nasjonale retningslinjer Disposisjon
DetaljerRASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD
RASK Sogn og Fjordane NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept. 2018 Data et år etter intervensjonen i september 2017. Grafer av Øyunn Holen MD NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
Detaljer