Hvilke mikroorganismer finnes i biofilmer?
|
|
- Ingolf Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilke mikroorganismer finnes i biofilmer? Øyvin Østensvik Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Fagtreff 16. november 2009
2 Bacterial Adhesion: Seen Any Good Biofilms Lately? Given their druthers, bacteria prefer a community-based, surface-bound, sedentary lifestyle to a nomadic existence. W. Michael Dunne, Jr. CLINICAL MICROBIOLOGY REVIEWS, Apr. 2002, p
3 Temaer Biofilm ikke bare i vannledninger Litteraturstudier Biofilm i vannledninger Egne undersøkelser på NVH Høydebasseng Ledningsnett PEX-prosjektet
4 Biofilm i kraftfôrfabrikker MSc Lene Karine Vestby disputerte 5. november 2009 for graden Ph.D ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: Biofilm formation by Salmonella from the Norwegian feed industry with attention to potential persistence and eradication. Enkelte Salmonella har klart å etablere seg i noen fôrfabrikker og har blitt værende der i flere år uten at man har klart å bli kvitt dem. Biofilm av Salmonella på agar Foto: Nesse & Vestby, Veterinærinstituttet Salmonellabakterier som var gode til å danne biofilm (bakteriebelegg) overlevde lenger i fôrfabrikkene enn de som var dårlige til å danne dette belegget. Evnen til å overleve i fabrikkene ser derfor ut til å ha sammenheng med evnen til å danne biofilm, og det ser ut til at man må klare å bekjempe biofilm for å bli kvitt Salmonella i fabrikkene. Effekten av de aller fleste desinfeksjonsmidlene var ikke lenger tilfredsstillende, men et produkt som innholdt 70 % etanol var det mest effektive, etterfulgt av et produkt med navn Virkon S. Elektronmikroskop bilde av Salmonella i biofilm Foto: Vestby & Nesse, Veterinærinstituttet Kommunikasjon mellom bakteriene (quorum sensing) er viktig for at de skal klare å danne biofilm. De senere årene har man utviklet såkalte furanoner som er kjent for å hemme bakteriekommunikasjon og dermed også hemme dannelse og modning av biofilm. Vestby har vist at et slikt furanon kan være et nyttig redskap i kampen mot Salmonella i fabrikkmiljøet. Furanonet hindret salmonellabakteriene i å danne en fullverdig biofilm, og dermed ble de dårligere beskyttet mot desinfeksjonsmidler. Resultatet ble at desinfeksjonsmidlene virket bedre.
5 Temadag 25. november 2009 Biofilm - en trussel for oljeindustrien? Oljeindustriens landsforening (OLF) og Universitetet for miljø- og biovitenskap inviterer til temadag med tittelen Biofilm en trussel for oljeindustrien?" Miljøvennlig hydraulikk- og smøreoljer kombinert med luft og vann gir biofilm på roterende utstyr og hydraulikk Valhallfeltet har vært stengt i mange uker på grunn av korrodering av produsjonsrør En ventil i oppløsning pga.bakterievekst. biofilm Foto: Fras Technology HMS-utfordringer blant annet knyttet til hissig hudutslett, ørebetennelse og infeksjonssykdommer i luftveiene til dykkere
6 Biofilm i drikkevannsledninger Mikroorganismer i rentvann Mikroorganismer som tilføres ledningsnett gjennom utette rør Biofilmdannelse Mikroorganismer i vannet Mikroorganismer i biofilm
7 Mikroorganismer i biofilm Kan forekomme som: 1: Levende med vekst og formering 2: Levende men ikke dyrkbare (VBNC)
8 Journal of Bacteriology 32: (1936) STUDIES OF FRESHWATER BACTERIA III. QUANTITATIVE ASPECTS OF THE DIRECT MICROSCOPIC METHOD" ARTHUR T. HENRICI Laboratories of Bacteriology at the University of Minnesota, Minneapolis, and at Station-on-Alexander, Cushing, Minnesota Received for publication April 4, 1936 In the first paper of this series (Henrici, 1933), there was described a procedure for studying the distribution of bacteria in freshwater habitats, which consisted in immersing microscopic slides in water for a period of time, removing them, and examining the stained preparations under the microscope. It was proposed that this method might be used quantitatively to determine microbic activity in a given habitat, the number of bacteria deposited upon a unit area of glass in a unit period of time serving as a measure of this activity. However, this measure cannot be so used until something is known about its limitations and reliability, and until certain factors, such as optimum duration of immersion, area of slide to be examined, etc., have been determined.
9 Figur 2 i Henricis artikkel fra 1936
10 Detection of Escherichia coli in Biofilms from Pipe Samples and Coupons in Drinking Water Distribution Networks T. Juhna, et al. (2007) APPL. ENVIRON. MICROBIOL. 73: Materiale: Ledningsnett/Gamle vannrør (n=6) og kuponger (n=44) Metode: Direkte påvisning av E. coli med FISH (Fluorescens In Situ Hybridisering) Dyrkingsmetode: ISO (Laktose TTC Agar med Tergitol 7) og Rapid E. coli 2 Agar (β-d-glucuronidase) Resultat: Vannledninger: FISH: Påvist E. coli i 5 av 6 prøver. Dyrking 1 av 6 prøver Kuponger: FISH: E. coli påvist fra 58 %. Dyrking: E. coli ikke påvist. Konklusjon: E. coli kan etablere seg i biofilm. Metabolsk inaktive. Påvises ikke ved rutineundersøkelser.
11 Formation of natural biofilms during chlorine dioxide and u.v. disinfection in a public drinkingwater distribution system T. Schwartz, S. Hoffmann and U. Obst (2003) J Appl Microb. 95: Materiale: Vannverk. Biofilm registrert på ledningsnettet. To perioder - ulik desinfeksjon Metode: Direkte bakteriefarging (CTC og DAPI) og In situ hybridisering(fish)/spesifikk PCR-hybridisering Dyrking: Kimtall og enterokokker Robbins sylinder Resultater: Mer biofilm og gjenvekst etter UV sammenlignet med Chlorin diokside Enterokokkene passerte UV, men ble inaktivert av klor
12 Investigation of natural biofilms formed during the production of drinking water from surface water embankment filtration Farahnaz Emtiazi et al (2004) Water Res 38: Materiale: Ledningsnett, vannforsyning, sandfiltrering/uv Robbins sylinder Metoder: PCR/DGGE (Populasjonsstudier) PCR/Spesifikk hybridisering (Opportunistisk patogene bakterier) Bakterietelling (DAPI) og enzym-måling S. Kalmbach et al. (1997)/FEMS Microbiol.Ecol.22: Resultater: PCR/DGGE: Samfunn tilhørende β-proteobacteria PCR/Spesifikk hybridisering: Påvist Saprofytiske mykobakterier, Legionella spp., Pseudomonas aeruginosa Ikke påvist: Legionella pneumophila, Enterococcus faecalis, E. faecium Konklusjoner: Klar sammenheng mellom mikrofloraen i råvann og i biofilm på ledningsnettet. Sandfiltrering/UV hindret ikke etablering av opportunistisk patogene bakterier i biofilm
13 Dyrkning av bakterier i biofilm - generelt To dyrkingsmedier Kimtallsagar (PGA eller R2A-agar) Blodagar Utsæd Overflatespredning av 0,1 ml Gir mulighet for å skille mellom ulike morfologiske grupper Inkubasjonstemperatur Primært 22 C (Psykrotrofe/Psykrofile)
14 Dyrkning av bakterier i biofilm spesifikke bakterier Koliforme bakterier og Escherichia coli Laktose TTC Agar med Tergitol 7 Aerobe sporedannere (Bacillus spp.) Blodagar pasteuriserte prøver Pseudomonas aeruginosa Pseudomonas agar med CN Aeromonas spp. (Aer. hydrophila) Stivelse Ampicillin Agar (SAA)
15 Biofilm dyrking av bakterier Blodagar Kimtallsagar
16 Resultater egne undersøkelser Årstall Prøvested Problemstilling Resultat 2004 Vannbehandling, Membranfiltrering Høye kimtall og påvst koliforme bakterier etter filtrering Biofilmdannelse. 93 % Klebsiella pneumoniae 7 % Enterobacter cloacae 2003 Høydebasseng Biofilm, Bacillus Påvist Bacillus spp. og Bacillus cereus 2004 Høydebasseng Høye kimtall Påvist tilnærmet renkultur av Brevundimonas diminuta 2004 Høydebasseng Biofilm Påvist blandingsflora. Pseudomonas spp., Chryseomonas luteola, Stenotrophomonas maltophila 2003 Ledningsnett, etter UV Vann Påvist Sphingomonas paucimobilis 2003 Vann Påvist Sphingomonas paucimobilis, Ochrobactrum anthropi 2004 Vann Påvist Burkholderia cepacia Moraxella spp. Pseudomonas fluorescens Comamonas testosteroni
17 Resultater PEX-prosjektet (1) Følgende bakterier/bakteriegrupper ble ikke påvist ved dyrkning: Koliforme bakterier og Escherichia coli Aerobe sporedannere Pseudomonas aeruginosa Aeromonas spp. Vi registrerte bare vekst på Blodagar og R2A-agar Betydelig høyere kolonitall på R2A sammenlignet med Blodagar Ca. 100 isolater fra biofilmen ble frosset ned. Forsøkt identifiserte ved hjelp av fenotypiske tester (API 20 NE og API 20 E)
18 Resultater PEX-prosjektet (2) Bakterie-ID (API): Til dels svært usikre identifiseringer Majoriteten av isolatene var: Gram negative stavbakterier Aerobe Oxidase negative (ca 70 %) Non-fermenters (forgjærer ikke ulike sukkerarter)
19 Resultater PEX-prosjektet (3) Bakterier påvist i biofilmen noen eksempler: Flavobacterium spp. Pasteurella spp. Sphingomonas paucimobilis Xanthomonas maltophila Moraxella spp. Oligella urethralis Brevundimonas vesicularis Stenotrophomonas maltophila Acinetobacter spp. De fleste av disse er opportunistisk patogene
20
21 Aeromonas hydrophila Gram negativ, fakultativt anaerob stavbakterie Naturlig reservoar: Jord og vann Tre typer infeksjoner: 1. Diarésykdommer (Kilde: Vann og mat) 2. Bakteremi Septikemi 3. Sårinfeksjoner Sammenheng mellom Aer. hydrophila i drikkevann og sykehusinfeksjoner
22 Sphingomonas paucimobilis Tidligere: Pseudomonas paucimobilis Gram-Negativ, aerob stavbakterie, Oksidase positiv Produserer gult pigment Naturlig reservoar: Jord og vann Kan være UV-resistent To typer infeksjoner 1. Sporadisk: Bakteremi, Meningit, urinveisinfeksjon, sårinfeksjon 2. Sykehusinfeksjoner: Kontaminerte infusjonsvæsker Kontaminerte katetere
23 Stenotrophomonas maltophila Tidligere: Pseudomonas maltophila Reservoar: Vann, jord, planter Isolert fra pasienter med en lang rekke kliniske tilstander Luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner Endokarditt Sårinfeksjoner Bakteremi
24 Burkholderia cepacia Tidligere: Pseudomonas cepacia Reservoar: Vann, sedimenter, planter Plantepatogen: Bløtråte hos løk Fra ca Hyppig isolert fra pasienter med cystisk fibrose Kan aksellerere og akuttisere lungesykdom Nekrotisk pneumoni og sepsis Cepacia-syndromet
25 Klebsiella pneumoniae Koliform bakterie: Laktose +, Gram negativ, fakultativt anaerob, oksidase negativ stavbakterie Reservoar: Ubikvitær Miljø: Jord, vann, planter Slimhinner fra varmblodige dyr og mennesker Sjukehusstammer ofte multiresistente Kliniske tilstander: Luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerBakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening
DetaljerTotal bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette?
Aktuelle VA Utfordringer Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette? Eirik Ansnes HOUM AS Morten Miller Mycometer A/S Aktuelle VA
DetaljerDet gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: Lars Hem, Aquateam Foto: MITCO AS Eksempler på biofilm på flater Hva er en
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerEr det farlig med antibiotikaresistens i maten?
Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2563916 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. C12N 9/36 (2006.01) C12N 9/52 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published
DetaljerPlan for vannsikring - legionella
Plan for vannsikring - legionella Avdeling for smittevern Vann i sykehus Vann til konsum Vann til produksjon Vann til dekontaminering Vann som smittekilde i sykehus Mikroorganismer forbundet med vann og
DetaljerAkkrediteringsomfang for TEST 046
Kopiere link Akkrediteringsomfang for TEST 046 http://www.akkreditert.no/no/akkrediterte-organisasj X MjøsLab iks Ringveien 11 2815 GJØVIK Telefon: E-post: Tlf. 61 13 62 20/61 13 62 21 Faks. 61 13 62 29
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerMuggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger
RAPPORT LNR 6046-2010 Muggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger Forsøk med bruk av små PEX-rør for å studere vekst og overlevelse i biofilm Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014
Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerBACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner
BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)
DetaljerAsymptomatisk bakteriuri hos gravide
Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?
Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerFAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM
FAGDAG DIH 07.06.18 PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM PRØVETAKINGINGSPLAN Hva ønsker vi å få svar på med prøvene! Ut fra dette velger vi : Type prøvetakingsplan: Rutineprøvetakingsplan
DetaljerKjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer
Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Måling av mikrobiologisk vannkvalitet er en sentral funksjon i kontroll av den totale vannkvaliteten. De tradisjonelle metodene for å detektere koliforme indikatorbakterier tar 1-2 døgn, og
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerLegionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi
Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,
DetaljerHvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere?
Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere? Gustav Vaaje-Kolstad Akvakulturseminar, 17. desember 2015, Vitenparken Norwegian University of Life Sciences 1 Kitinnedrytning GH18 GH20 LPMO10
DetaljerBasal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking
1 Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking Overlege Gry Klouman Bekken OUS 2 Disposisjon Definisjon og inndeling av mikrober Forekomst og nytte Bakterier Normalflora vs. Sykdomsfremkallende bakterier
Detaljer"Pinpoint" bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1
"Pinpoint" bakterien Karakterisering og identifikasjon Undersøkelse for Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Delprosjekt 1 NIVA 4320-2000 Forord I løpet av år 2000 har det forekommet stedvise oppblomstringer
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerDet gror i drikkevannsledningene: andre patogene bakterier. Av Vidar Lund
Det gror i drikkevannsledningene: Legionella og andre patogene bakterier Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Innlegg på fagtreff i Norsk Vannforening 28. januar
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerVannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier
Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Sjefingeniør Wenche Fonahn Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er
DetaljerMIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER
MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerAnalyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?
Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme
DetaljerDrikkevannskvalitet i perioden
Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerResistensbestemmelse
Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske
DetaljerUndersøkelse av forandringer i mikrobiologisk kvalitet under produksjon og distribusjon av drikkevann ved Vansjø interkommunale vannverk
Undersøkelse av forandringer i mikrobiologisk kvalitet under produksjon og distribusjon av drikkevann ved Vansjø interkommunale vannverk Av Colin Charnock, Eli Otterholt og Johnny Sundby Colin Charnock
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerBiofilmdannelse i VAVs ledningsnett med nye Oset vannbehandlingsanlegg
Biofilmdannelse i VAVs ledningsnett med nye Oset vannbehandlingsanlegg Av Lars J. Hem, Aina C. Wennberg, Gøril Thorvaldsen og Ida Skaar Lars J. Hem er sjefingeniør i VAV og professor II ved UMB, Aina C.
DetaljerHvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT
Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerDirekte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF
Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerLABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette
DetaljerRåd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 05.03.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Vurderinger og råd vi gir om koking
DetaljerFekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?
Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerVIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler
VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus
DetaljerSmittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010
Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
DetaljerLegionella sykehjem prosjekt 2013
prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerLegionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak
DetaljerLegionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerBoil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie
DetaljerHvilke forhold har betydning for biofilmdannelse i drikkevannsledninger?
Hvilke forhold har betydning for biofilmdannelse i drikkevannsledninger? Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra seminar i Vannforeningen 12. mars 2007 Sammendrag Mikrobiologisk
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerLuftveisprøver - vurdering og tolkning av funn
Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Bakgrunn og retningslinjer Neseprøve Normalfloraen i nese omfatter bl.a. mikrokokker, koagulase-negative stafylokokker, korynebakterier og Moraxella sp.,
Detaljer03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.
Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest
DetaljerHurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner
Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time
DetaljerDen neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008
Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Tor-Henning Iversen (stedfortreder for Jens Rohloff)
DetaljerDet store resistensbildet dyrehelse/mat
dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling
DetaljerHvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerVannkvalitet i ledningsnettet
Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største
DetaljerKPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014
KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerBærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning
Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning Samt bærerskap av Klebsiella pneumoniae Masterprosjekt 2015-2017 Lotte Leonore Eivindsdatter Andreassen UiT(IMB)/UNN (K-res) Begrepsavklaring β-laktamase = enzym
DetaljerRisikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum
Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum Vitenskapskomiteen for mattrygghet Faggruppe for hygiene og smittestoffer Februar 2007 1 Innholdsfortegnelse I. Bakgrunn... 3 II. Oppdrag... 4
DetaljerPåvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud
Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa
DetaljerLost in Translation ESBL fra sykehus til kommune
Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin
DetaljerOversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer!
Biofilm - hva er det? NE Biofilmdannelse og vekst Hva er biofilm? Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av Polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerDriftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver
Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerInformasjon om forskningsprosjektet: Moderne bekjempelse av salmonella
Informasjon om forskningsprosjektet: Moderne bekjempelse av salmonella Innhold Innhold...2 Fakta om prosjektet...3 Målsetning for prosjektet...3 Informasjon og resultatspredning...3 Bakgrunn for prosjektet...4
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:
AR-9-MM-05282-0 Í%R5vÂÂÅÃ!%Î Prøvenr.: 439-209-07090280 Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato: 09.07.209 Koliforme 39 cfu/00 ml 20-78 NS-EN ISO 9308- max 0 NS-EN ISO 0523 Konduktivitet ved 25 C (målt
DetaljerNOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase
NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,
Detaljer