Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU Geologiske data er bl.a. viktig for: næringsutvikling vannforsyning planlegging av nye boligområder og fjellanlegg mineralressursforvaltning sårbarhetsanalyser. Dataene er tilgjengelig, men undersøkelser har vist at kommunesektoren ikke utnytter den geologiske informasjonen godt nok. Hovedutfordringen for NGU er derfor å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen enda bedre slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene (både lokalt og regionalt).
Et NGU-prosjekt Geologien i min kommune ble derfor startet i 2010 og avsluttet i 2013 Dette var en oppfølging av en brukerundersøkelse Bruk av geologisk kompetanse i kommunene utført av Asplan Viak i 2009. En ny nettjeneste er nå utviklet i samarbeid med 7 utvalgte pilotkommuner: Bergen Trondheim Ringerike Rana Leka Ibestad Sør-Varanger
Den nye web innsynsløsningen finner du på www.ngu.no Vi har kalt den Geologien i min kommune
Temadataene er delt inn etter saksområder som er kjent i planarbeidsammenheng
Landskap Berggrunn N250
Nytt datasett fra NGU Berggrunn N50 Du kan laste ned kopi av datasett eller koble opp WMS-tjenesten i egen løsning
NGU Nedlasting
NGU nedlasting Download-applikasjon Lagre informasjon om bestilling(er) i egne filer Produsere statistikk for rapportering vha python-script
Landskap Løsmasser, løsmassetyper
Ressurser - Grus og pukk verdivurdering
Produktark Brukerveiledning
2 treff i databasen for grus og pukk Løsningen gir direkte oppslag i NGUs databaser kun for din kommune
Ressurser - Mineralressurser
Det er viktig å forstå hva dataene/kartene betyr. Fjellgrunnen er ofte dekket av ulike løsmassetyper. Hvilke typer løsmasser leser vi ut av et løsmassekart. Men slike kart viser bare løsmassetypen i de øverste metrene Så hvordan ser det ut under overflata? Her må vi forstå de geologiske prosessene og støtte oss til grunnboringer
Mye mer av landet har tidligere vært dekket av havvann enn det er i dag. Dette er områder som vi kaller arealer under marin grense (de blå områdene) Dette er områder som kan inneholde kvikkleiresoner. Kartet marin grense er derfor å betrakte som et aktsomhetskart for kvikkleire.
Dette tema vises her med lyseblå farge (områder som ligger under marin grense)
Områder over og under marin grense i kombinasjon med løsmassekart
Vi får vite mer om løsmassene ved å kombidere disse med - grunnvannsbrønner kombinert med avledet tema løsmassemektigheter
Løsmassebrønner - med avledet tema grunnvannspotensialet i løsmassene
Sikkerhet Skreddata Her speiles WMS-tjenestene fra NVE i løsningen
Sikkerhet Aktsomhet - Radon Dagens tjeneste vil snart bli erstattet av et nytt landsdekkende datasett som viser sannsynlighet for radonfare basert på geologi og innendørsmålinger i hus (nye tiltaksgrenser). Publiseres i 2014
Ny utfordring for kommunene: Økt konkurranse om arealbruken i undergrunnen gjør at vi må vite mer om forholdene i 3 dimensjoner
En ny nasjonal database for ulike typer boringer i undergrunnen Geoteknisk boring Kjerneboring NADAG er derfor under utvikling Brønnboring
Utviklingen er basert på SOSI-standardene Målet: å samle alle grunnundersøkelser i Norge på ett sted Først: Geotekniske undersøkelser Etterhvert: Andre typer grunnundersøkelser
NADAG-prosjektet samler flere store offentlige aktører. Samarbeid med ressurspersoner hos NIFS-etatene (NVE, JBV og SVV) gjennom flere arbeidsmøter Norkart ble valgt som utvikler (off. utlysning i mai 2013 ) Oslo kommune og Statsbygg har stilt testdata til rådighet En styringsgruppe ble konstituert 12. september 2013
Mandatet er forankret i samarbeidspartenes egne behov og styrende dokumenter fra regjeringen f.eks. i St.m. 15/30.03.2012 om flom og skred St.meld.15 hvordan leve med farene
Noen kommuner har oversikt (en database) over sine utførte boringer Trondheim kommune Registrerte opplysninger kan være: - De hvor fleste det kommuner, sondert statlige etater - og type konsulentselskaper sondering/prøvetaking har lite eller - Ingen utførende oversikt over egne boringer. - rapport nr. og tittel - antall meter sondert - Ingen kvikkleire har en - samlet JA/NEI oversikt! - fjellkontakt - JA/NEI - torvdybde
Fremdriftsplan (2013 2014) I dag Aktiviteter Versjon 1. 2013 Versjon 2. 2014
Når du fyrer opp NADAG første gang må du godta noen tilgangsrestriksjoner
Testområde i Oslo
Løsmassekart fra ngu.no Testområdet er et leirdominert område i Oslo, med stor utbygging av infrastruktur
Innsynsklienten Starter som et grid for å gi mening i en landsdekkende målestokk
Innsynsklienten.. hvor griddet endrer seg ettersom du skroller (zoomer) deg innover i området
Innsynsklienten Griddet går over i en sirkel presentasjon hvor sirklene representerer ulike samlinger (klustere)av borehull
Innsynsklienten.. og ender opp med de enkelte borehull, f.eks. symbolisert etter undersøkelsesmetode
Innsynsklienten Klikk på borehullet, og du får info om hver enkelt borehullsundersøkelse
Innsynsklienten Du kan også sortere på leverandør/oppdragstaker Mer avansert styring av hver temalag hver for seg
kvikkleire faregrad fra NVE Det er viktig å kunne sammenstille med andre temadata
Berggrunnen i testområdet Berggrunn i området har også meget forskjellige kjemiske og mekaniske egenskaper Granitt Kalksteiner Gneis og skifre
Videre arbeid Utvidelse av funksjonaliteten i versjon 2.0, med flere temalag i innsynsklienten og mer brukertesting Arbeide videre med dataflyt mellom NADAG og ulike store dataeiere Ferdigstillelse av versjon 2.0 i desember 2014 Planlegge versjon 3.0 Ta i bruk geosynkronisering NADAG vil senere også være tilgjengelig gjennom nettjenesten Geologien i min kommune Mer informasjon om NADAG blir gitt på Geoforum 2014, Rica Stjørdal 1-3 april.