Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging?

Transkript

1 NGU DAGEN 2006 Geologi på kommunal dagsorden Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? Landskapsarkitekt Lisbet Haug Nasjonal fagleder Landskap - Asplan Viak AS

2 _Asplan Viaks oppdrag for NGU Prosjektet er en del av et utviklingsprogram som NGU har kalt Mer geologi inn i samfunnsplanlegging Dette delprosjektet er kalt Geologi planprosesser Målet med prosjektet har bla. vært å belyse hvorvidt dagens tilgang til - og kvalitet på - data om geologiske forhold tilfredsstiller planleggernes behov dvs. vi har fokusert på planleggerperspektivet

3 _Bakgrunn for prosjektet NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, løsmasser, mineralressurser og grunnvann NGU skal SAMLE, BEARBEIDE OG FORMIDLE denne kunnskapen NGUs datakilder om geologiske forhold er av svært høy faglig kvalitet og datakildene er en viktig ressurs for å avklare framtidig arealbruk NGU ønsker å bidra aktivt til at kunnskap om geologiske forhold utnyttes til en bærekraftig forvaltning av naturressurser og miljø NGU ønsker at geologisk kunnskap bør få større plass som premissgiver i fysisk planlegging

4 _Bakgrunn for prosjektet NGU har ønsket å utvikle en bedre innsikt i hva brukere av geologiske data trenger i ulike faser av en planprosess NGU har ønsket å foreta en vurdering av om formen NGU presenterer sine data på, tilfredsstiller planleggernes behov NGU ønsker derfor å sette fokus på FORMIDLING av kunnskap om geologiske forhold

5 _Prosjektets fokusområder Status NGU som bidragsyter i samfunnsplanlegging Gjennomgang av NGUs tjenester på nett Spørreundersøkelse blant planleggere. Hva sier lovverket om geologi i planlegging? Geologiens potensial i samfunnsplanlegging Aktuelle tema for planleggere. Bedre tilgjengelighet til geologisk informasjon Mer planleggingsrelevant geologisk informasjon

6 _Spørreundersøkelse blant planleggere Spørreskjema sendt ut til over 50 personer som arbeider med fysisk planlegging i kommuner i Norge. Svar fra ca. 30 informanter er analysert. Undersøkelsen ble gjort i oktober / november 2005 mye har skjedd siden bla. knyttet til etablering av ny kartkatalogtjeneste i desember og ny karttjeneste for løsmassegeologi Kjennskap til geologi ( utdanning, jobberfaring ) Bruk av informasjon fra NGU ( hvor ofte i bruk, hvilken type informasjon..) Bruk av nettbaserte tjenester og tilgjengelighet til disse ( hvor ofte, hvilke typer informasjon, brukervennlighet, behov for veiledning ) Geologiske data i kommunal planlegging ( til hvilken type oppgaver, informasjonenes egnethet, i hvilke problemstillinger..) Virkemidler for å oppnå økt bruk ( tilgjengelighet, krav til håndtering av temaet geologi ) Bruk av geologisk informasjon i framtiden ( typer informasjon. )

7 _Spørreundersøkelse - resultater _Kjennskap til geologi Kompetansenivået blant informantene er høyt de fleste har tatt ett eller flere geologifag på universitet eller høyskole Forholdsvis få befatter seg med temaet geologi i sitt daglige virke betyr det at temaet geologi ikke ligger langt framme i planleggernes jobbhverdag?

8 _Spørreundersøkelse - resultater _Bruk av informasjon fra NGU ( flere typer tjenester..) 2/3 av de spurte bruker informasjon fra NGU mellom en gang pr. mnd. og en gang pr. år 1/3 mellom 1 gang pr. uke og en gang pr. måned dvs. at hovedvekten av de spurte ikke kan sies å være hyppige brukere av NGUs tjenester Trykte kart er fortsatt de produktene som brukes mest - nettbaserte tjenester brukes sjelden og ingen oppgir at de bruker tidsskrifter De fleste svarer at de føler behov for hjelp til å tolke/bearbeide geologisk informasjon før den kan anvendes aktivt i fysisk planlegging planleggerne føler mao. behov for å kvalitetssikre geologisk input for bruk i fysisk planlegging

9 _Spørreundersøkelse - resultater forts. _Bruk av digitale data og tilgjengeligheten til disse De som er de hyppigste brukerne av NGUs tjenester er også de som bruker de nettbaserte tjenestene mest Siste året har de fleste sjelden eller ikke brukt digital informasjon fra NGU digitale geologiske kart brukes mest, dernest følger Grus og pukkdatabasen Brukervennligheten oppgis av de feste til å være god til middels Mange mener at det er behov for veiledningsmateriale i bruk av geologisk informasjon i fysisk planlegging. Alternativt må de nettbaserte tjenestene i større grad enn i dag direkte instruere brukeren i datagrunnlagets anvendbarhet

10 _Spørreundersøkelse - resultater forts. _Bruk av geologiske data i kommunal planlegging Behovet for informasjon om geologi finnes på alle nivåer, men det er på overordnet nivå planleggerne i størst grad søker og finner interessant og egnet informasjon (kommuneplan, kommunedelplan, KU, (delvis reguleringsplan) ) På detaljnivå blir det fort behov for prosjekttilpassede data Data om geologiske forhold brukes først og fremst i forbindelse med risikovurderinger og ressursutnytting / ressursbevaring

11 _Spørreundersøkelse - resultater forts. _Økt bruk av geologisk informasjon mulige virkemidler Informantene sier at geologisk informasjon er både relevant og viktig, men geologisk informasjon er for vanskelig tilgjengelig og vanskelig å bruke i planleggingsøyemed Planleggerne trenger opplæring i å nyttegjøre seg informasjonen Motivasjon, læring og utvikling av gode verktøy er viktigere enn å for eksempel pålegge kommunene å utarbeide egne temaplaner for geologi - en del er imidlertid også åpne for en slik tanke

12 _Spørreundersøkelse - resultater forts. _Bruk av geologisk informasjon i framtiden Nesten alle de spurte etterspør tilgang til nettbaserte produkter, men svært mange vil også fortsatt benytte de analoge produktene. Fordelingen her vil antakelig være avhengig av de digitale tjenestenes kvalitet og brukervennlighet _Spørring blant andre aktører Forespurte er Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE, NINA, Maxit og Norstone. Spørringen gir samme profil på resultatene som spørringen blant planleggerne i kommunene Unntaket er datasettenes egnethet hvor disse aktørene, i enda større grad enn planleggerne i kommunene, fort blir avhengige av prosjekttilpassede data

13 _Aktuelle tema for planleggere noen utvalgte

14 _Bygging av samferdselsanlegg traseavklaringer - prosjektering

15 _Arealbruksspørsmål knyttet til disponering av overskuddsmasser oppstår ofte i sammenheng med samferdselsprosjekter

16 _Arealbruksspørsmål knyttet til uttak av byggeråstoff - utredninger

17 _Skredproblematikk økt fokus på risiko hvor bygger vi ikke

18 _Verdiskapning knyttet til georessurser uttak/ikke uttak hvordan

19 _Lokalisering av framtidige byggeområder i kommuneplanen radonproblematikk, skredproblematikk.

20 _Økt fokus på alternative energikilder herunder utnytting av grunnvarme..

21 _Ivaretakelse av grunnvann og drikkevannsressurser Synnfjell Øst Nordre Land - Oppland 300 eksisterende hytter 500 planlagte hytter 9 regulerte områder Kartlegging og båndlegging av grunnvannsforekomst i reguleringsplan

22 _Håndtering av avløpsvann (herunder kartlegging av løsmasser egnet til infiltrasjon..) Synnfjell Øst, Nordre Land Felles avløpsløsning for 450 hytter Lokal VA-løsning: Fase 1: Infiltrasjon Fase 2: Kjemisk renseanlegg + infiltrasjon

23 _Lokale VA løsninger Løvlia, Nes Almenning Ringsaker 350 hytter Lokale VA-løsninger Grunnvann fra fjell Rensing av gråvann Forutsetter kunnskap om grunnvannsforekomster, løsmasser og berggrunn

24 _Analyse av landskap - geologi som viktig input i landskapsanalyser..

25 _Fokus på planleggerens behov. Kompetanseheving både i regi av NGU og i samarbeid med andre en stor mengde data av svært høy kvalitet fortjener å bli mer brukt! NGU må fortsatt samarbeide med andre instanser om utvikling av veiledningsmateriell, lovverk og forskrifter NGU må fortsatt samarbeide med andre om å utvikle gode og brukervennlige innsynsløsninger med mulighet for sammenstilling av NGUs data med andre datasett Dagens nettbaserte tjenester har høy kvalitet på data, men det må settes ytterligere fokus på brukervennlighet og veiledning for å få opp bruksfrekvensen blant planleggere

26 _Mer planleggingsrelevante produkter Tydeliggjøring av relevans av eksisterende produkter gjennom informasjon ( egnethet knyttet til datasettenes nøyaktighetsnivå, etterprøvbarhet, faktaark osv, ) Viktige tema nye relevante/bearbeidede temakart for fysisk planlegging kommer feks. gjennom GEOS - prosjektet (bla. radonrisikokart, kart over løsmasser infiltrasjonsegenskaper.) Tolkninger / verdiklassifiseringer og anbefalinger vinklet inn mot fysisk planlegging er viktig/og nødvendig for planleggerne dette utfordrer NGU på rolle i samfunnsplanleggingen NGU må ha en strategi på dette..