Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser

Transkript

1 Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser Hans de Beer Leder Grunnvann og urbangeologi, NGU Vice-chair COST Action TU1206 Sub-urban Grunnvannsenkning og setninger ved dagens urbanisering IAH seminar 8. oktober 2015, Sandvika Bilde: Wojtek Gurak, Creative Commons

2 Disposisjon Grunnvannsenkning og setninger ved dagens urbanisering 1. Urbangeologi: utfordringer og muligheter 2. Grunnvannskartlegging i bystrøk 3. Databaser 4. Spørsmål

3 Urbangeologi: utfordringer og muligheter Byens undergrunn er en viktig rammebetingelse for en tilpasningsdyktig og bærekraftig byutvikling. I motsetning til synlige uttrykk i byene, ser vi en markant lavere verdsettelse av viktigheten til undergrunnen blant de som planlegger, utvikler og forvalter byene våre. Konsekvensen er at byens undergrunn i beste fall blir utnyttet på en inneffektiv måte, og i verste fall på en ikke-bærekraftig måte; ingen vern av undergrunnens verdier og økosystemtjenestene, samt lite hensyn til motstridende bruk.

4 Klimatilpasning Overflatevann Grunnvann Flom Bilde: Leonardo, Creative Commons

5 Stabilitet Bilde: E. Rotevatn, Riksantikvaren

6 Forurensning Bilde: Trondheim havn, Creative Commons

7 Ressurser Bilder: 1) Fosenbb.no, 2) Universitetsmuseet Bergen, 3) Colourbox

8 Butvikling Bilde: A. Grimz, Creative Commons

9 Kostnads- effektivisering Bilde: Hordaland Fylkeskommune

10 Motstridende behov radioactive waste disposal gas / CO 2 storage geothermal infrastructure transport industry public use working housing 0 50 m 50 ± 3000 m After Evans et al., 2009

11 Forskningsbehov Utvikle kunnskap og verktøy for å: maksimere økonomiske -, sosiale - og miljøfordeler til urbane undergrunnsressurser (grunnvann, grunnvarme, mineraler, rom ) ivareta undergrunnens økosystemtjenestene (bære, regulere, forsyne, kulturarv) identifisere og forvalte motstridende behov (tunneler, infrastruktur, grunnvarme, arkeologi) forutse og vurdere geofarer (skred, setninger, radon, alunskifer)

12 Kunnskap og effekt på planprosess

13 Bruke hydrogeologisk kompetanse kart: NGU, GRANADA

14 Grunnvannskartlegging i bystrøk Det er mange grunner for å overvåke byens grunnvann. Dette er noen: øke forståelse av byens grunnvannsressurser dette er typisk den hovedmotivasjon i Europeiske byer som tradisjonelt sett ikke har brukt, eller forvaltet grunnvannsressurser (dvs. byer uten flom, grunnvann nær terreng og uten grunnvannsbasert vannforsyning) beskyttelse av grunnvannsressurs mot store, ikke-bærekraftige uttak og forurensning forvalte flomsituasjoner (inkl. kjellere) forvalte og utvikle forurenset grunn og land forvalte og regulere økt bruk av grunnvarme, både for oppvarming og kjøling, i byer.

15 Grunnvannskartlegging i bystrøk En kvantitativ forståelse om dybden til grunnvannsnivået i en by, hvordan den varierer i rom og tid, er grunnleggende for bærekraftig byutvikling, slik at riktig fundamentering, infiltrasjons- og dreneringsløsninger blir brukt og risikoer identifisert (f.eks. ved trefundamenter). Kunnskap om hydrogeologi, grunnvannsnivå og poretrykk er viktig ved utbygging og forvaltning av (særlig åpne) grunnvarmeanlegg samt til privat og offentlige vannforsyning innenfor byens grenser.

16 Grunnvannskartlegging i bystrøk I byer som tradisjonelt sett har hatt liten historisk bruk for urban grunnvann, er hovedmotivet for overvåking å danne en generell forståelse av karakteristikken til grunnvannsressursen f.eks. dybden til grunnvannet, eller poretrykksfordelingen i byen og hvordan grunnvann påvirker flom, bygninger, infrastruktur, kulturminner, forurensning, drenering, grunnvarmeanlegg osv. Å installere et helt nytt overvåkingsnett i slike byer er utfordrende.

17 Grunnvannskartlegging i bystrøk Retningslinjer: Identifiser klare mål for overvåking av grunnvann, som legges til grunn for utformingen av overvåkingsnettet. Kommunikasjon med berørte aktører er viktig. Bestem minimumskrav for å oppnå overvåkingsmålene. Identifiser eksisterende overvåkingspunkter som kan brukes. Identifiser hull i de eksisterende overvåkingspunktene. Samle eksisterende data (enkeltmålinger, tidsserier). Analyser eksisterende data for å vurdere variasjoner i rom og tid, eventuell vannkjemiske data hvis tilgjengelig. Samle andre relevante data, som geologiske kart, modeller, flomdata, uttak, infrastruktur, drenering osv. Vurder nytte- kostnader av overvåking mot f.eks. konseptuel modell.

18 Grunnvannsovervåking i Amsterdam

19 Grunnvannsovervåking i Oslo De fleste målingene ble utført mellom Noen målere ble målt frem til 2006 I dag måles det bare i et par punkter på Majorstuen. Den eksisterende database oppdateres ikke.

20 Nasjonal database for grunnundersøkelser

21 Bakgrunn og formål med NADAG På sikt: samle data om alle grunnundersøkelser i Norge på ett sted (tilgang via samme portal). Gjennomføres i flere steg: Først samles oversikt over geotekniske undersøkelser, etter hvert samles alle typer grunnundersøkelser og geofysikk. Tjenestene skal tilbys gratis og være tilgjengelig for alle på en form flest mulig kan benytte. Informasjonen vil være en blanding av data og metadata (data om data). De ulike eierne av data må gjøre jobben med å systematisere og legge inn data (nye og gamle), NADAG tilrettelegger for dette og gjør dataene tilgjengelig.

22 Nasjonal database for grunnundersøkelser krisehåndtering planlegging og utbygging energi/grunnvarme stabilitet løsmasser/fjell forvaltning aktsomhetskart skred grunnvann miljø mineralressurser arkeologi GRANADA geologisk kartlegging

23 Grunnvannsenkning og setninger ved dagens urbanisering men hva med GRANADA? - lovpålagt ( 46 VRL) - inklusiv grunnvannsrapporter (!) - ingen måleserier (unntatt LGN) Integreres eller speiles på sikt med NADAG

24

25

26

27

28 Nyttevirkninger av NADAG (Vista Analyse) Unngå duplisering av informasjon (redusert antall grunnundersøkelser) Redusert tid til å fremskaffe informasjon om tidligere grunnundersøkelser (hos brukere og eiere) Redusert planleggingstid Bedre planer og billigere utbyggingsprosjekter Bedre beredskap og krisehåndtering ved skred og annen naturfare Utvikling av produkter og tjenester (f.eks. «app-er»)

29 Kostnader til NADAG (Vista Analyse) Kostnader til utvikling fram til versjon 2.0 sentralt Kostnader til utvikling fram til versjon i hver etat Kostnader til fremtidig drift og vedlikehold Kostnader for fremtidig utvikling Kostnader ved tilrettelegging for overføring/synkronisering med NADAG Skattefinansieringskostnad

30 Samlet vurdering NKA av NADAG (Vista Analyse) Kostnader til oppbygging og drift av NADAG versjon 2.0 er ca. 2,5 millioner kroner per år. Forventet nytte (av versjon 2.0), er ca. 16 millioner kroner per år. NADAG (versjon 2.0) er altså et samfunnsøkonomisk meget lønnsomt tiltak. Utvidet versjon av NADAG vil kunne gi større nytte, men også større kostnader. Ved god planlegging kan kostnadene holdes nede, mens nytten potensielt kan øke betydelig. Det er imidlertid større usikkerhet knyttet til kostnadsanslag for utvidet NADAG.

31 Utvidet NADAG Alle tilgjengelige/ønskede data om grunnundersøkelser legges inn. Det inkluderer i tillegg til dagens hovedleverandører (SVV, Statsbygg, Trondheim kommune, og i noen grad Oslo kommune, Nedre Eiker kommune, JBV, NVE, NGU (kartinnsyn og GRANADA)), samt evt. andre kommuner, også alle kommuner og private aktører. Inkluderer ikke bare geotekniske data, men også info fra andre typer grunnundersøkelser, (databaser om kulturminner, mineraler, forurenset grunn osv.) og eventuelt nye funksjoner.

32 Mer informasjon COST Action TU1206 Sub-Urban er et internasjonalt nettverk som jobber med å øke forståelse og bruk av undergrunnen i byene våre. 30 deltakende land og byer, inkl. Bergen og Oslo.

33 Seminar og NGU-dagene: 3-5. februar 2016

34 Takk for oppmerksomheten