MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

Like dokumenter
Miljøverdi og marine naturtyper

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober Cecilie H. von Quillfeldt

Sårbare naturtyper i dypet

Cecilie H. von Quillfeldt. Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

Artsmangfold og naturtyper. Lene Buhl-Mortensen

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Hva sier den nye rødlista?

Kartlegging og overvåkning av korallrev

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

TFO TFO området og forslag til utvidelse

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Visuell kartlegging. Victoria feltet. Tor Jensen 28 October 2009

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Koraller. - sårbarhet, kartlegging og overvåking. Pål Buhl-Mortensen

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET

DET NORSKE VERITAS. Rapport Gjennomgang av video og bildemateriale fra habitiatsurvey på Langlitinden. Det norske oljeselskap ASA

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven

Barentshavet lever på havbunnen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet informasjon om dybdeforhold,

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Vedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse med legging av rørledninger på Ærfugl - tidligere Snadd

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Rådgivende Biologer AS

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

MAREAN O -programmet

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

DYPHAVET UTENFOR LOFOTEN- VESTERÅLEN-TROMS

Vurdering av måloppnåelse

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Høringssvar til gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV


Nye resultater fra MAREANO

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

RAPPORT NOTAT BIOLOGISK MANGFOLD VISTER NÆRINGSPARK Luvas AS. Kai Martin Lunde. Sweco. repo001.docx

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Stortingsmelding om naturmangfold

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

82 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

OPPDRAGSLEDER. Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV. Lars Erik Andersen

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK

FASTSETTING AV INNBLANDINGSSONER TOLKNINGSUTFORDRINGER

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Transkript:

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen

Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper Sårbare - Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning - Lav regenereringsevne Verdifulle - Opprettholder høyt biomangfold - Essensielle for sårbare og/eller sjeldne arter - Viktige for opprettholdelse av sunne økologiske Sjeldne prosesser - Lokal påvirkning har stor betydning for den totale forekomsten

Habitater listet som truete og/eller i nedgang av OSPAR HABITATS OSPAR Regions where the habitat occurs OSPAR Regions where such habitats are under threat and/or in decline Carbonate mounds I, V V Coral gardens I, II, III, IV, V All where they occur Cymodocea meadows IV All where they occur Deep-sea sponge aggregations I, III, IV, V All where they occur Intertidal Mytilus edulis beds on mixed and sandy II, III All where they occur sediments Intertidal mudflats I, II, III, IV All where they occur Littoral chalk communities II All where they occur Lophelia pertusa reefs All All where they occur Maerl beds All III Modiolus modiolus beds All All where they occur I, V V Oceanic ridges with hydrothermal vents/fields Ostrea edulis beds II, III, IV All where they occur Sabellaria spinulosa reefs All II, III Seamount s I, IV, V All where they occur Sea-pen and burrowing megafauna communities I, II, III, IV II, III Zostera beds I, II, III, IV All where they occur Mange av disse habitatene er vidt definert og utgjøres av ulike habitatdannende arter og representerer ulike miljøer. En revisjon av definisjonene av disse habitatene er påkrevet for å sikre en mest mulig enhetlig forvaltning av sårbare naturtyper.

Mange sårbare naturtyper på dypt vann Umbellula Aplysilla (svampsamfunng) Isidella (bløtbunnskorallskog) Paramuricea (hardbunnskorallskog) Paragorgia (hardbunnskorallskog) Kophobelemnon (sjøfjærbunn)

Sårbare habitater i MAREANO-området megafauna

Trusselbildet på dypt vann (fiske etter blåkveite) Antall trålspor/100m lengde Eggakanten (inklusive Bjørnøyaraset) Vårtoktet 2009: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 0 200 400 Sokkelen (ulik hvitfisk) Dyp 600 800 Skråningen (blåkveite) 1000 1200

Svampsamfunn (Demospongia) Danner svampspikelbunn på Tromsøflaket og Eggakanten Trålskader dokumentert flere steder

Vurderingsenheter under eksperttema "Marine dypvannsområder" Korallrev Kald havkildebunn Varm havkildebunn Algegytjebunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Fast afotisk saltvannsbunn Korallskogsbunn Korallskogshardbunn Korallskogsbløtbunn Grisehalekorallbunn

Rødlistevurdering følger felles kriterier Reduksjon i forekomstareal siste 50 år CR: større enn 80 % EN: mellom 50 og 80 % Vu: mellom 30 og 50 % NT: mellom 15 og 30 % Tilstandsreduksjon Andel av naturtypens forekomstareal som siste 50 år har hatt en slik reduksjon i tilstand at den ikke lenger anses å være i akseptabel tilstand vurdert etter NiNs tilstandsvariabler CR: Ekstrem reduksjon (> 80 %) EN: Meget sterk reduksjon (50-80 %) VU: Sterk reduksjon (30-50 %) NT: Nokså sterk reduksjon (15-30 %)

Konklusjoner - Omfang av trusselfaktorer, naturtypenes sårbarhet, sjeldenhet og arealreduksjon er de viktigste kriterier for rødlistevirdering. - Naturtyper som utgjøres av en art (for eksempel Lophelia pertusa) får ikke nødvendigvis samme rødlistestatus som ved rødlistevurdering av enkeltarter (jfr. Rødliste for arter 2010) - Vurderingsarbeidet har avdekket mangler i NiN systemet (positiv vekselvirkning) - Praktisk bruk av rødliste for naturtyper avhenger av at det foreligger god kartlegging.