Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Like dokumenter
Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN Dødsfall i Norge n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Organbevarende behandling

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Annette Robertsen overlege intensiv OUS-U HVEM ER EN POTENSIELL DONOR

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

Annette Robertsen overlege intensiv OUS-U IDENTIFIKASJON

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Klonidin for delirium

Organdonasjon og transplantasjon

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Organdonasjon og transplantasjon

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

KSU «Trygg akuttmedisin»

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Organdonasjon og transplantasjon

Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Status for organdonasjon fra avdød giver Stein Foss Transplantasjonskoordinator

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Maria Vollsæter Barnelege, Postdoktor NKH Nasjonalt Fagråd Spinraza

OPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx)

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

«Prosjekt Hoftepost»

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Organdonasjon og transplantasjon

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012

Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15.

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Organdonasjon etter hjerte og respirasjonsstans. NSFLIS fagdager, Oslo 9-10 september 2010 Torgunn Bø Syversen Donorsykepleier OUS, Ullevål

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Organdonasjon. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)

Organdonasjon og transplantasjon

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

DIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Organdonasjon og transplantasjon

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Evaluering av SATS Norge

Noen betraktninger. Og tips

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Aktivitetstall 1.januar 31.desember 2017 Organdonasjon og transplantasjon

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Aktivitetstall 1.januar 30.september 2017 Organdonasjon og transplantasjon

Pasientsikkerhet og forbedring av sepsisbehandling i Akuttmottaket

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Akuttmedisin for allmennleger

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Organdonasjon og transplantasjon

Organdonasjon og transplantasjon

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Organdonasjon og transplantasjon

En pasient to verdener

Transkript:

Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon

Sepsis Pas med mistanke om infeksjon og treff på 2 eller flere QSOFA eller SIRS kriterier skal til akuttmottak Konferanse mellom prehospital tjeneste og ansvarlig lege i akuttmottak Prosedyren sier konferanse med intensivlege v/minst 2 QSOFA treff

Sepsis/Septisk sjokk Sepsis: Livstruende organsvikt, som følge av dysregulert vertsrespons mot infeksjon Septisk sjokk: sepsis med vedvarende sirkulasjonssvikt til tross for iv væsketerapi og med behov for pressorbehandling

SIRS kriterier Temp > 38 grader celcius eller < 36 grader celcius Puls > 90 pr min Resp > 20 pr min Leukocytose

qsofa GCS < 15 Resp > eller lik 22 Systolisk BT lik eller under 100

QSOFA

GCS Glascow Coma Scale

2 perifere kanyler (grove) Tiltak 1000 R eller 1000 NaCl, evnt begge innen 30 min m/overtrykksmansjett v hypotensjon Blodkulturer + sikre materiale til mikroscopi og dyrkning AB så raskt som mulig, senest innen 60 min (Benzylpenicillin 5 mill IE x 4 + Gentamycin 5-6mg/kg x 1)

Monitorering Hvert 15.min første time, deretter hvert 30 min: 1. BT 2. Puls 3. RR 4. Saturasjon

Monitorering Hver time: 1. Urinstix 2. Timediurese

Monitorering Hver 4.time: 1. Temperatur 2. GCS 3. Blodgass Blodprøver ved innkomst, følges opp.

Hvordan skader eldre seg? Fall -egen høyde -Ute/Inne Transport -Fotgjenger/sjåfør Brann

Risikofaktorer Nedsatt syn Nedsatt hørsel Stivhet Mindre muskelmasse Mentalt redusert Nedsatt reaksjonsevne Alkohol/medikamenter

Hva begynner vi med når vi tar imot eldre pasienter?

A obs løse tenner/gebiss B nedsatt resp.evne. Rask støtte på ventilasjon C redusert kompensasjon, hypertensjon, redusert respons, medikamenter D demens, hjernen krymper, E svinn av muskelmasse, tynn hud, temperatur OBS blodfortynnende!

Tid for lunsj

Organdonasjon Hvis man tenker at en pasient kan ende som potensiell donor: 1. Tilkall ansvarlig lege (nevn det for ansvarlig lege) 2. Kontakt Rikshospitalet 3. Samtykke fra pårørende (lege og spl)

Organdonasjon Helt sikkert at det kun finnes 2 alternativer: Avslutte behandling eller donor-regime. Ikke reversibel tilstand Sjekkliste fra Rikshospitalet Organbevarende behandling Høsting av organer Etikk ved avslutning

HLR minus Verdivalg eldrebølge Pårørende hvem bestemmer? Hvem har (TAR) ansvaret? Være i forkant Er vi Livredd for Døden?

2 ulike situasjoner Vurdere HLR statusfrem i tid i fredstid Vurdere under pågående HLR Når passer det best å ta en slik prat?

Hva er vanskelig med å vurdere HLR status? Plikt til å hjelpe/redde liv Akutt og uventet hendelse kommer brått på eller gjør det det? Å bestemme pasientens prognose Innhente informasjon om pas tidlig i forløpet (fastlege, vaktlege, journal etc) Behandlingsansvarlig lege treffer beslutningen

Den vanskelige samtalen Omgivelser Hva skjønner pas/familie fra før? Fokuser på hva pasienten ønsker Tydelighet i forhold til prognose HLR minus betyr ikke å bli forlatt/overlatt til seg selv Bruk tid/gi rom Gå gjennom praktisk gjennomføring, steg for steg trygghet.

HLR minus Hvor går grensen? Gamle vs unge Selvforskyldt eller uheldig? Hvor bevisst er vi egne holdninger? Hva er bakgrunn for våre vurderinger? Når må denne samtalen tas?

Veien Videre Hvordan vil vi at helsevesenet skal se ut i framtiden? Delta i diskusjonen Engasjere seg Hvilke utfordringer kan vi løse lokalt, og hvilke må løses på nasjonalt plan?