«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
Forskningsprosjektet Helhet og sammenheng Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse: 7004 Trondheim Prosjektleder: Prosjektmedarbeidere: Veileder: Samarbeidspartnere: Førstelektor Arve Almvik Rådgiver Heidi Westerlund Høgskolelektor Espen Sagsveen Forsker Turid Møller Olsø Førsteamanuensis/forsker Reidun Norvoll St Olavs hospital, PH, Nidaros DPS Trondheim kommune, helse - og velferdstjenesten KBT Midt-Norge. Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling. 2
3 www.napha.no
Hva skal jeg snakke om Hvorfor dette prosjektet? Forskningsspørsmål og gjennomføring Det daglige arbeidet i teamene Den gode hjelpen Konsekvenser for praksis og kompetanse 4
Behov for kjøtt på beina Helhetlige og sammenhengende tilbud hva er det? Få studier beskriver god hjelp i det daglige samarbeidet mellom fagfolk og brukere 5
En forsømt og utsatt gruppe Levekårsproblemer Runddans mellom tjenestetilbud Difficult to engage 6
Forskningsspørsmål Hvordan foregår det daglige arbeidet i teamene og møtene med brukerne? Hva opplever brukere og fagfolk som god hjelp? Hva kjennetegner den gode hjelpen ut fra et bruker - og fagfolkperspektiv? 7
Hvor har vi samlet inn data? To ambulerende team i en norsk by 8
Og hvordan? - deltagende observasjon - semistrukturerte intervjuer med fagfolk og brukere 9
Og hva fant vi? Relasjonen skapes gjennom praktisk samarbeid om hverdagslige utfordringer Samarbeidet ligner på kontakt og samhandling mellom folk flest «Skitpraten» bidrar til alminneliggjøring 10
Varierte arbeidsdager og oppgaver Eksempler: ivaretakelse av fysisk helse kosthold og hygiene transport til andre offentlige hjelpetiltak samarbeid med andre offentlige instanser økonomisk bistand medisiner og kontakt med pårørende 11
Samarbeid på hverdagens arenaer Også har vi vært mye ute. Kjører bare rundt omkring. Vi har vært på IKEA. Fått meg lamper, hundemat. Vært på kaféer. (Bruker team 2) For når jeg blir sittende på et sånt kontor så blir jeg veldig lite følsom. Jeg blir veldig kald, og jeg blir veldig saklig og konkret. (Bruker team 1) 12
Bilterapi Det er ikke en ovenfra og ned-holdning Nå er du pasient og kommer til psykologen din og skal prate. Men nå står vi side om side i en kø eller er ute og kjører Da er det mye lettere å komme med noen ting. Det er mye lettere å få den relasjonen (Fagperson team 2) 13
Et likeverdig møte Da har jeg en grunn til å sette på en kjele kaffe, og da har jeg ja, en grunn til å fylle opp ei skål med sjokolade, liksom. (Bruker team 1) 14
Troverdige fagfolk «Jeg føler at hun er seg selv. At hun prater på en ordentlig måte. At hun ikke bare sitter og synes synd i meg». 15
Å forholde seg til folk sin totalsituasjon Og så tenker jeg på det, det her å gjøre det som er. (Fagperson team 2) 16
Praktisk orientert hjelp Det første var å ta tak i regninger og husleie. (Bruker team 2) Det er litt godt for da har jeg en avtale en gang i uka. (Bruker team 2) 17
Fotballfellesskap Jo det er kjempebra. Får koblet skikkelig ut. Få slite litt og ha det artig og ikke tenke på angsten og sykdom. Å være blant folk. Bare det å sitte i garderoben å prate litt og høre hva de prater om. Det er jo ting man har savna. (Bruker team 2) 18
Kattemating bygger tillit Å være på institusjon og få litt hjelp en periode, så er det viktig at kattene eller dyrene er trygge da. (Fagperson team 1) 19
Tilgjengelighet Jeg kan snakke med dem i telefonen, det kan hjelpe veldig mye det. Ja, at jeg vet de er der. For jeg kan jo ringe på kveldstid og i helgene. (Bruker team 1) Hun er veldig sånn at hvis jeg spør henne om hun kan ringe meg, hvis jeg lurer på veldig mye, så er hun veldig flink til å ringe meg opp og roe meg ned hvis det er noe jeg er stressa over (Bruker team 2) 20
Trygghet Det trenger ikke å være sånn at de har fasitsvar på mine problemer. Det er ikke det jeg trenger dem til. Jeg trenger dem til å ha sånn som at jeg bare har noen der, for jeg har ingen andre (Bruker team 1) Det er mye god terapi i SMS. 21
Å strekke seg Vi har litt forskjellig praksis på det, men da tenker jeg at av og til så er den fleksibiliteten veldig viktig. Altså at en faktisk er litt sånn mentalt forberedt på at skjer det ting på kvelden, så må jeg kanskje være innstilt på at når den SMS en eller telefonen kommer, så må man agere på det. (Fagperson team 2) 22
Tid og fleksibilitet Å interessere seg for noe mer enn symptomene (Fagperson team 2) 23
Samarbeid hvordan henger ting sammen? Hverdagslige utfordringer Hverdagslige arenaer Tillitsbygging Identitetsbygging 24
Rammer som har betydning Tid Fleksibel bruk av dagen Antall brukere pr ansatt Transport og tilgang på biler Profesjonell frihet 25
Fagrollen Tusenkunstner Fikser Medvandrer 26
Fagfolkenes kompetanse Ikke -moraliserende Praktiserer «Skitprat»og humor Byr på seg selv Ordner opp Løsningsorientert Varierer kontaktformer og sted Anvender metoder pragmatisk 27
Utfordringer Hvor mye hjelp Hvor personlig og privat Tilgjengelighet Når avslutte og hvordan 28
Noen kjennetegn på god hjelp God Foregår på ulike hverdagsarenaer Samarbeid om det som er viktig for brukerne Fleksibel og tilpasset skiftende behov Relasjoner skapes via uformelt samvær og prat Praktisk hjelp til å løse hverdagens utfordringer Langsiktige løp I motsats til På kontor Fagfolk er eksperter Byråkratisk og regelorientert Diagnoseorientert Problem - og sykdomsorientert Kortsiktig Standardisert 29
www.psykiskhelsearbeid.no/content/5 93/Hva-kjennetegner-god-hjelp 30
Veien videre 31
«De prøver faktisk å lage litt farger på livet til folk, der livet faktisk er da» 32
Aktuelle referanser Almvik, A., Sagsveen, E., Olsø, T..M, Westerlund, H. (2011): Å lage farger på livet til folk. God hjelp til personer med rusproblemer og psykiske lidelser i ambulante team. Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr 2 2011 vol 8, 154-163. Bjørgen, B. & Westerlund, H. (2009). Bruker Spør Bruker (BSB) Evaluering av Psykiatrisk Ambulant rehabiliteringsteam (PART). KBT Midt Norge, 2009. Borg, M., Sells, D., Topor, A., Mezzina, R., Marin, I. & Davidson, L. (2005). What Makes a House a Home: The Role of Material Resources in Recovery from Severe Mental Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 8(3), 243 256. Davidson, L., Borg, M., Marin, I., Topor, A., Mezzina, R. & Sells, D. (2005). Processes of Recovery in Serious Mental Illness: Findings from a Multinational Study. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 8(3), 177 201. 33
Aktuelle referanser Elstad, T.A. & Hellzén, O. (2010). Community mental health centres: A qualitative study of professionals experiences. International Journal of Mental Health Nursing, 19, 110 118. Karlsen, R. (2009). Psykiatriske sykepleieres faglige bidrag i tverrfaglige samarbeid. Profesjonell kompetanse. Sykepleien Forskning, 4(3), 198-204. Skatvedt, A. (2008). Alminnelighetens potensial. En sosiologisk studie av følelser, identitet og terapeutisk endring. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. Tronvoll, I.M. & Pedersen, H. (2009). Tilgjengelig, tålmodig og kreativ - sosialfaglig arbeid i Tiltak for unge rusmisbrukere (TIUR). Rapportserie for sosialt arbeid og helsevitenskap. Trondheim: NTNU 34