1 av 43 Avdeling for informatikk og e-læring 2005-2006
2 av 43 Innhaldsliste Innleiing... 3 Samandrag... 3 1 Inntakskvalitet... 4 2 Programkvalitet... 8 3 Undervisningskvalitet... 17 4 Styringskvalitet... 22 5 Rammekvalitet... 25 6 Relevans... 29 7 Resultatkvalitet... 32 8 Forskings- og utviklingsarbeid... 36 9 Formidling... 40
3 av 43 Innleiing Denne rapporten omhandlar arbeidet med studiekvalitet, samt FoU og formidling ved Avdeling for informatikk og e-læring. Rapporten er blitt til ved eit samarbeid mellom Studiekvalitetsutvalget (SKU), dekan og FoUkooordinator. Prosessen er følgd opp gjennom tre møte i Studiekvalitetsutvalget, der også studentrepresentantane har vore aktive. Dei avdelingsvise måla er i hovudsak henta frå den strategiske plana til avdelinga 2006-2010, vedteken i avdelingsstyret 08.12.2005. Rapporten skildrar bachelorstudia til avdelinga i ingeniørfag, informatikk og IT-støtta bedriftsutvikling. Dei to siste er relativt nye med fyrste kull avgangsstudentar våren 2007 og våren 2008. Rapporten ber preg av dette ved at ein del data for desse studia naturleg nok manglar. Avdelinga har eit mastersamarbeid med IT-universitetet i København. Dette samarbeidet er under omlegging, derfor er dette studiet omtalt berre i liten grad. Fleire av indikatorane baserer seg på spørjeundersøkingar blant studentane. I tabellane står talet på svar føre svarprosenten. Årsaka til at vi har valt å gjere det slik, er at prosentdelen reknast på grunnlag av talet på registrerte studentar, og dette talet er ofte ein god del høgare enn talet på aktive studentar. Svarprosenten for inntaksundersøkinga 2005 er ikkje tatt med. For 2006 er den vurdert til 54%. For undersøkinga om rammekvalitet er svarprosenten estimert til 43. Det er ein del variasjonar mellom studia. Undersøkinga i programkvalitet og relevans omfatta denne gongen berre ingeniørstudentane, då dette var det einaste kullet med avgangsstudentar vi hadde siste år. Svarprosenten er 24,7. Det er fleire grunnar til at denne prosenten er så låg, ein grunn kan vere at talet på avgangsstudentar er urimeleg høgt i og med at alle som står igjen med eit emne eller to også blir rekna med blant desse. Vidare blei undersøkinga gjennomført på eit tidspunkt då desse studentane er opptekne med hovudprosjektet, ofte ute i ei bedrift, og ikkje i same grad som elles har fokus på meldingar frå skulen. Vi rekner likevel med at de 19 som svarte er blant de mest aktive og interesserte. Samandrag har laga ein kvalitetsrapport som i hovudsak rapporterer at avdelinga har høg kvalitet på alle hovudområde (kvalitetsdimensjonar). Der vi har identifisert behov for forbetringar på underområde har vi anten sett i gong eller planlagt tiltak. Det finst eit unnatak på rammekvalitet: Det er framleis problem med kvalitet på inneklimaet. Kjøling på utvalde undervisningsrom har betra situasjonen, men situasjonen for mange kontor er framleis dårleg. Avdelinga er i permanent mangel på grupperom for studentar. Avdelinga meiner sjølv at vi har svært god kvalitet med omsyn til bruk av informasjonsteknologi i formidling og undervisningsopplegga generelt. har dei to siste år slite med å fylle ingeniørstudiet. Avdelinga har delvis laga nye studietilbod og delvis teke opp fleire studentar ved andre program for å møte problemet. Vi registrerer at lågare inntakskrav resulterer i dårlegare gjennomføring. Avdelinga arbeider målretta for å auke søkninga til studia gjennom fleire tiltak. Årets solskinnshistorie Avdelinga har i vår blitt kontakta av fleire bedrifter som er interessert i avgangsstudentane våre: Powel Data, Comsol, PetroSteamz, Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH),
4 av 43 Nasjonalbiblioteket på Mo, Geomatikk AS, mf.fl. Fleire har også vore på gjesting. Dette tyder på ein arbeidsmarknad som er interessert i dei kandidatane vi utdannar. Årets regnværshistorie Søkning til ingeniørstudiet er årets triste historie. Vi greidde ikkje å fylle plantala ved ingeniørstudiet, og kompenserte for dette ved å ta opp fleire studentar på driftsstudiet. Det same skjedde i fjor. Dette var trist fordi vi meinte at vi hadde grunn til å forvente ein forsiktig oppgang. Dette trudde vi, fordi arbeidsgivarane no i stadig stigande grad spør etter ITkompetanse. Dette har altså ikkje slått ut på søkjarinteressa enda, men vi har framleis grunn til å tru at dette vil snu. 1 Inntakskvalitet Med omgrepet inntakskvalitet meinest studentane sine evner og føresetnader for å studere når dei blir tekne opp til studiar i høgare utdanning. Omgrepet blir konkretisert til områda rekruttering, opptak og fyrste møte med studiestaden (etter opptak). 1.1 Mål på verksemda sitt nivå Det skal vere konkurranse om å kome inn på studia ved HiST HiST skal ha ein studiestart som skaper god sosial og fagleg oppstart for studentane. HiST skal samarbeide med studentdemokratiet om å gi nye studentar ein god studiestart, identitet, inkludering i eit sosialt miljø, og eit generelt godt grunnlag for å starte studiar ved HiST HiST skal ha ein rekrutteringsplan for dei ulike utdanningsområda. HiST skal tilby nødvendige og relevante kvalifiseringskurs til studiar som krev spesiell inntakskompetanse. HiST skal ha ei balansert kjønnsfordeling blant studentar. 1.2 Mål på avdelinga sitt nivå skal til eikvar tid vere den utdanningsinstitusjonen som blir fôretrekt innanfor dei områda vi satsar på. skal ha minst 2,5 søkjarar til kvar studieplass. skal ha så god søkning at alle studentar har minst 3.0 i realfag og 3,5 i snittkarakter. skal rekruttere kvinner i ein del på minst 40 %. Studiestarten ved skal i tillegg til å vere ein god fagleg og sosial start også leggje vekt på gruppedanningar og teamarbeid. Strategi: skal arbeide aktivt med rekrutteringsarbeid for å heve opptakskrava. Det skal arbeidast med rekruttering både direkte ute i vidaregåande skular i regionen, og ved deltaking på utdanningsmesse lokalt og nasjonalt. Det skal leggjast arbeid i å lage gode nettsider med omsyn til rekruttering. Jentenett skal trekkjast ytterlegare inn i arbeidet med å auke jentedelen.
5 av 43 1.3 Indikatorar inntakskvalitet Indikator Bachelor i ingeniørfag Data Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 1. Poengsum for opptak: poenggrense (primær) Alle Alle Alle 31 Alle Alle Alle Alle Alle Uaktuelt 31,5 38,2 (ordinær) Alle Alle Alle 45,1 Alle Alle Alle Alle Alle 41,1 44,5 2. Poengsum for opptak: gjennomsnitt (primær) 45,9 38,3 43,5 40,1 38,9 41,6 (ordinær) 48,2 47,4 49,4 50,3 47,9 47,4 49,6 54,9 54,7 47,2 49,1 (forkurs) 39,6 ikkje aktuelt 3. Talet på studieplassar fastsette av Høgskolestyret 95 94 95 35 20 20 10 10 10 15 15 4. Talet på kvalifiserte primærsøkjarar per studieplass 0,6 0,5 0,3 3,3 2,1 1,7 3,5 2,5 3,1 3,4 4,2 5. Talet på studentar møtt pr 01.10 58 55 53 81 56 51 53 22 27 54 37 6. Del (%) kvinnelege studentar møtt pr 01.10 5,2 5,5 9,4 11,1 3,6 9,8 37,7 9,1 29,6 25,9 24,3 7. Kvar kjem studentane som har møtt pr. 1.10, frå (i %)? Trondheim utilgj. utilgj. 26,4 utilgj. utilgj. 29,4 utilgj. utilgj. 22,2 utilgj. 24,3 Nord 6,9 10,9 13,2 25,9 7,1 7,8 13,2 13,6 22,2 20,4 16,2 Midt 74,1 67,3 39,6 50,6 67,9 35,3 60,4 36,4 14,8 55,6 35,1 Vest 1,7 3,6 1,9 1,2 8,9 5,9 13,2 22,7 14,8 3,7 8,1 Øst 12,1 14,5 9,4 17,3 10,7 7,8 9,4 13,6 14,8 9,3 2,7 Sør 5,2 3,6 9,4 4,9 5,4 11,8 3,8 13,6 11,1 11,1 13,5 Nord = Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard ; Midt=Nord-Trøndelag,, Møre og Romsdal; Vest=Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane; Øst=Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold; Sør= Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud 5 av 43
6 av 43 Indikator 8-11: tala er på avdelinga sitt nivå Indikator Avdeling 2004 2005 2006 Studentundersøking Inntakskvalitet: 8. Kvar høyrde dei nye studentane om HiST? Set opp dei tre alternativa (med % -del) som flest studentar har kryssa av 144 svar 94 svar Nettet / 72,9% Nettet / 78,7% Venner og kjende / 43,1% Venner og kjende / 47,9% Søkjarhandboka / 38,2% Søkjarhandboka / 35,1% 9. Studentane sitt heilskapsinntrykk av studiestart (skåreverdi sjå rettleiing) 2,1 2,0 For dei avdelingane det er aktuelt for: 10. Tilbod om kvalifiseringskurs ved avdelinga (ja/nei)? Dersom ja framstill følgjande i kapittel 1.3.1: "For kvart kurs skal ein føre opp talet på søkjarar, talet på studieplassar, talet teke opp og gjennomføringsprosent Nettbasert kurs i 2MX for å kvalifisere til informatikkutdanningane. Tal påmeldt: 12 Tal som gikk opp til eksamen: 4 Tal som bestod eksamen: 1 Gjennomføringsprosent: 8,3 Nettbasert kurs i 2MX for å kvalifisere til informatikkutdanningane. Tal påmeldt: 5 Tal som gikk opp til eksamen: 4 Tal som bestod eksamen: 4 Gjennomføringsprosent: 80 11. Del (%) kvalifisert via HiST sine kvalifiseringskurs Ingeniør Drift Info.beh. Ingeniør Drift Info.beh. Ingeniør Drift Info.beh. forkurs/realfagskurs 15,5 25,5 9,2 4,5 17,0 0,0 0,0 ikkje relevant (nye opptakskrav nettbasert kurs 2MX frå 2005) 0,0 0,0 3,9 3,7 ikkje relevant ikkje relevant ikkje relevant 1.3.1 Avdelinga sine kommentarar har ein eigen plan for "Rekruttering-, profilering- og marknadsføringstiltak, ". Denne planen omfattar aktivitetar som er fordelte over heile året. Relevante aktivitetar for inntakskvalitet er: Utdanningsmesse, Rådgiverseminare, Besøk på vidaregåande skular, Velkomstdager, Marknadsføring i ulike medium (avisar, Internett, flygeblad, epost, plakatar), Spesielle rekrutteringstiltak for jenter, diverse kurskatalogar. Denne planen blir gjennomført av avdelinga sitt eige "Marknadsføringsutvalg".Dette utvalet marknadsfører også ekstern finansiert verksemd. 1.4 Analyse Søkning til dei tradisjonelle teknologiske IT-studia er også til hausten 2006 prega av: Eit underskot på søkjarar som har tilstrekkeleg kvalifikasjonar til å søkje studia, dvs. 3MX og 2FY for ingeniørstudiet, og 2MX for studia drift og informasjonsbehandling. Lita interesse for IT-fag på trass av at arbeidsmarknaden ei tid har vist stor interesse for denne yrkesgruppa. Søkning til det relativt nye studiet "IT-støtta bedriftsutvikling" er bra. Her blir berre generell studiekompetanse kravd, noko som gjer talet på mogelege søkjarar svært stort i forhold til dei
7 av 43 andre studia. Ved å flytte over nokre studieplassar frå ingeniørstudiet med spesielle opptakskrav til dei andre studia har avdelinga fylt opp talet studieplassar totalt ved avdelinga. Situasjonen er nokså lik førre studieåret. Vi har ei interessant utvikling når det gjeld tilbod om kvalifiserande kurs i 2MX. Her er det nedgang i talet påmeldingar, men ein dramatisk oppgang i gjennomføringsprosenten. Talet er likevel lite i forhold til å gjere statistisk baserte tiltak. 1.5 Tiltak og ansvar Ansvarleg for tiltak: Dekan og Marknadsføringsutvalet. Vi anser følgjande to hovudpunkt som dei viktigaste: Framleis satsing på å motivere for at elevar i vidaregåande skal skaffe seg nødvendige kvalifikasjonar i realfag til å kunne søkje studiane våre. Informere om at arbeidsmarknaden for IT-utdanna kandidatar er i sunn vokster. vil arbeide med: Informasjonsarbeid retta mot vidaregåande skular. Informasjonsarbeid mot forkurskandidatar ved HiST Å vere synleg på Forskningsdagene. Betre kvaliteten på websidene retta mot opptak. Rekruttering av jenter er aktivt i to prosjekt for å auke rekrutteringa av jenter til teknologiske fag. Det eine er finansiert av Renate-midlar med oppstart no i haust. Her vil ein samarbeide tett med Jentenett (alle kvinnelege studentar ved avdelinga). Det andre er HiST -prosjektet "Likestilling og rekruttering". Her kan ein nemne at det blei gjennomført ein ringjerunde til alle kvinnelege søkjarar som fekk tilbod om studieplass i sommar. Alle ingeniør- og driftstudentar vi ringde opp, har begynt hos oss. Elles arbeider prosjektet i tett tilknyting til "En betre studiestart", sjå under. Ein betre studiestart Dette er eit nytt opplegg (hausten 2006) for mottak av studentar til. Formålet med opplegget er å hindre at vi mister studentar fordi dei ikkje tidleg kjem i gong med gode studievanar. Opplegget har blitt utforma gjennom gruppearbeid i heile avdelinga (inkludert studentrepresentantar), og kan summerast i at vi både skal "bry oss om kvar enkelt student, og vi skal vere litt brysame". Vi "bryr oss om" ved at vi møter studentane i små grupper og ein og ein, og kvar student blir kjende med den personlege kontakten sin som kan oppsøkjast for alle spørsmål som er relevant for studiet. Vi "er brysame" ved at vi tvingar kvar enkelt student til medvitsgjering i forhold til kor mykje tid som må brukast på studiet og elles kva som krevjast for å gjennomføre studiet. Vi legg opp til at studentane dokumenterer og rapporterer eigen studieinnsats. Det er lagt opp til at studentane etter fyrste semester kan evaluere eigne oppnådde resultat i forhold til uttalte ambisjonar ved studiestarten.
8 av 43 Studentane har fått opplegget presentert og lagra på eigen minnepenn frå avdelinga, og studentane har i stor grad slutta opp om opplegget. Evaluering av opplegget vil skje etter fyrste semester. 2 Programkvalitet Definisjon: Programkvaliteten refererer til kvaliteten i studieplanen og i organiseringa av læringsarbeidet (programmet som plan). 2.1 Mål på verksemda sitt nivå Studieprogramma skal ha ei klar profesjonsorientering og vere på toppnivå nasjonalt både med omsyn til fagleg innhald og pedagogisk kvalitet. Programma skal leggje til rette for at studentane tileignar seg kunnskapar, haldningar og dugleikar som gjer at dei kan utnytte eigen kompetanse i samspel med andre profesjonsgrupper. Alle bachelor- og mastprogram skal gi studentane tilbod om eit studie- eller praksisopphald i utlandet som ein del av utdanninga innan utgangen av 2007. HiST skal vidareutvikle porteføljen sin av yrkesretta utdanningar på bachelor- og masternivå med basis i forskingsbasert kunnskap og relevant og oppdatert yrkeskompetanse. HiST skal tilby ein kultur for utprøving og evaluering av nye læringsformer så vel i fagsom i praksisopplæringa. 2.2 Mål på avdelinga sitt nivå skal tilby Bachelorstudier innan informatikk. Det skal vere variasjon i Bachelorstudiene med omsyn til kvalifikasjonskrav for opptak og ulik profil med omsyn til konstruksjon av IT-system kontra bruk av IT-system. skal ha eit studietilbod der det kan søkjast med generell studiekompetanse. skal tilby masterstudiar i samarbeid med andre, og jobbe for eiga akkreditering på sikt. har som mål 1-2 prosjekt og 15-20 bilaterale avtalar innan Socrates eller Leonardo om studentutveksling og 1-2 Intensive Programs (IP) med lærar og studentutveksling. skal arbeide mot ei balansert utveksling der 20-30 studentar reiser ut / kjem inn kvart år. skal tilby eit heilt studieår på engelsk.
9 av 43 2.3 Indikatorar programkvalitet Alle tal er på programnivå Indikator Bachelor i ingeniørfag Data Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling 2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005 1. Talet bilaterale og nettverksavtale om internasjonal student- og lærarutveksling. Korleis desse avtalane blir kvalitetssikra skal vere nemnt i kapittel 2.3.1. 2. Studietilbod på engelsk? Gi gjerne ein nærmare omtale i kapittel 2.3.1 15 eigne avtalar. Gjennom andre avdelingar ved HiST, spesielt AFT, har vi tilgang til fleire avtalar. Software System Development. 13 courses offered as Open Distance Learning. 6-60ECTS. talet på studiepoeng, talet på studieplasser Studentundersøking - Programkvalitet og relevans (1 = heilt einig, 4=heilt ueinig) 19 svar Fyrste avgangskull våren 2007 Fyrste avgangskull våren 2008 3. Det er helhet og samanheng i programmet (skåreverdi) 4. Det er god progresjon i programmet (skåreverdi) 5. Studieprogrammet er relevant i forhold til framtidig yrke (skåreverdi) 6. Utdanninga har gitt studentane god innsikt i yrkesetiske problemstillingar 2,0 1,9 1,9 2,3 9 av 43
10 av 43 Indikator Bachelor i ingeniørfag Data Bachelor i informatikkmed spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling 7. Når blei studieprogrammet sist revidert? Dersom siste år skildre endringane i kapittel 2.3.1. 8. Tverrfagleg samarbeid mellom studieprogram og mellom avdelingar? Dersom ja nemn type og omfang i kapittel 2.3.1. 9. Del (%) av studiet tilrettelagt for gjennomføring i arbeidslivet (praksis, prosjekt, etc.) Endringar i alle studieprogram vedteken i avdelingsstyret 12.05.2006, sak 19/2006 Sjå kapittel 2.3.1. 13% 10% 10% 10% 10 av 43
11 av 43 2.3.1 Avdelinga sine kommentarer Indikator 7 Følgjande vedtekne endringar i studieprogramma blir gjennomført frå og med studieåret 2006-2007: Bachelor i ingeniørfag: To større emne i fyrste året er delt i fire mindre emnar. Dette er gjort for å få ei meir logisk samansetjing av tema i mindre bolkar. Fyrste kull som blir utdanna etter den nye rammeplanen, er no kome til 3.året. Vi har dessverre sett oss nøydd til å la all auken i obligatoriske emne innan realfag "gå ut over" omfanget av studieretningsemne, som no er redusert frå 30 til 24 studiepoeng. Bachelor i informatikk: For fyrste gong har vi kull i tredjeklasse. Den viktigaste endringa i forhold til opphavleg studieplan er at det avsluttande prosjektet bachelorprosjektet er auka i omfang frå 12 til 18 studiepoeng. Dette er i tråd med dei fleste andre bachelorstudier ved HiST og gjer det mogeleg å innfri kravet i bachelorforskriftene om eit større individuelt skriftleg arbeid med klar margin. Auken fører til bortfall av eit valført emne. IT-støtta bedriftsutvikling: Dette er eit nytt studium der vi har eit kull som akkurat har avslutta fyrsteklasse. Erfaringane frå dette året gjer at vi har gjort nokre endringar: Dei mest teknisk retta dataemna er erstatta med emne som blir vurdert som meir relevante for yrket. Det er også blitt mogeleg å leggje større vekt på bedriftsøkonomi og organisasjonsteori. Også her er det avsluttande bachelorprosjektet auka til 18 studiepoeng. Indikator 8 Tverrfagleg samarbeid mellom studieprogram og avdelingar: Bachelorprogramma i informatikk og IT-støtta bedriftsutvikling har ein god del fagleg overlapp fyrste året. Studieprogramma på avdelinga samarbeider ved at dei nettbaserte emna i stor grad blir underviste ved fleire av programma. Av ingeniørstudentane sin portefølje på 39 valføre emne er heile 37 nettbaserte (studieåret 2005-2006). Avdelinga har i studieåret 2005/2006 kjøpt undervisning i kjemi og i to valføre emne frå AFT Dei valføre emna sikrar overgang for ingeniørstudentane våre til masterstudiar (siv.ing.) ved NTNU og til økonomistudiar ved TØH I ingeniørstudentane sin omfattande portefølje av valføre emne vil det frå og med studieåret 2006/2007 inngå fire av emna frå studiet IT-støtta bedriftsutvikling. Det vil også tilretteleggje for overgang til planlagt masterstudium i økonomi. Dette vil gi ingeniørstudentane moglegheita til ei viss fordjuping innan økonomi- og organisasjonsfag.og teknologi ved TØH Avdelinga samarbeider med TØH om kvalitetssikring og gjennomføring av det nye studiet i IT-støtta bedriftsutvikling. Svar på følgjande spørsmål i tilknyting til tabellen føre: Korleis blir avdelinga sine internasjonale bilaterale avtalar og nettverksavtale kvalitetssikra? Avtalane blir vurderte på nytt i samanheng med fornying kvart år eller kvart anna år. For eksempel er Erasmus-avtalen med University of Greenwich under vurdering no på grunn av at dei har vanskar med å ta imot studentar frå oss. Studentar som reiser ut er pålagde å
12 av 43 skrive ein rapport frå innhaldet. Rapportane er med som del av vurderingsgrunnlaget ved fornying av avtalar. For dei studieprogramma der avdelinga har internasjonalt samarbeid innan FoU /undervisning skal type og omfang bli skildra. Internasjonalt undervisningssamarbeid skjer i hovudsak innanfor såkalla Intensive Programs (IP). Siste studieår har vi hatt lærarutveksling med Hogeschool van Amsterdam. To lærarar der i frå heldt i februar eit intensivt kurs på 3 studiepoeng for 20 av driftsstudentane våre. Kurset dreidde seg om de facto industristandard for systemdrift og tenesteyting ITIL. Kurset blei avslutta med eksamen, som alle bestod unnateke ein. Våre studentar tok dette kurset som valført emne. Kurset er planlagt gjenteke i 2007. Frå oss var ein lektor invitert som gjesteforelesar ved Hogeschool van Amsterdam, der ho heldt fire forelesningar innan risikostyring i månadsskiftet februar/mars. Denne forelesningsrekkja var del av pensum for tre årstrinn som førebuing til prosjektarbeid. I tillegg var dette ein del av ein open kollokvieserie. Kommenter på kva måte fag/studieplan skildrar korleis ein varetek internasjonalt samarbeid Dei aller fleste emna som inngår i det engelske studietilbodet har ein norsk parallell. Dette går fram av emneomtalane i studiehandboka. Dessutan blir spesielle studieplanar tilrettelagde for avdelinga sine studentar som ønskjer å ta delar av studiet i utlandet utan tap av tid. Tilbodet av nettbaserte emne er i stor grad med på å gjere dette mogeleg. Studentar som er ute, kan enkelt følgje eit -emne på nettet, om det er nødvendig for å få planen til å gå opp. IP-emne blir inn lagt som valføre emne i studieplanane. Vurdering av studieprogramma i forhold til følgjande mål på verksemda sitt nivå (jf. kap.2.1): "Studieprogramma skal ha ei klar profesjonsorientering og vere på toppnivå nasjonalt både med omsyn til fagleg innhald og pedagogisk kvalitet." o Dataingeniørstudiet ved HiST er eit studium der studentane blir utdanna til programvareutviklarar. Dette skjer ved at studentane arbeider med utviklingsprosjekt jamleg frå og med fyrste semester. Parallelt blir det undervist i det teoretiske grunnlaget og praktiske dugleikar blir øvd inn med obligatoriske øvingar. o Informatikkstudiet i drift utdannar studentane til driftsjobbar på datasystem i ulike verksemder. For å sikre relevant utdanning så skjer store delar av undervisninga i eit spesielt utrusta nettverkslaboratorium. Her kan ein setje opp, konfigurere og øve på ein maskinpark med maskinvare, programvare og problemstillingar som er typiske for situasjonar ein kjem ut for i ein seinare jobb. Det blir også undervist i økonomi, administrasjon og organisasjonslære som skal sikre at studenten er godt førebudd til dei oppgåvene som er typiske for denne typen jobb. Studiet blir avslutta med eit større bachelorprosjekt, som skal vere relevant for fagområdet og som blant anna inneheld ein større skriftleg rapport. o Det faglege fokus i informatikkstudiet i informasjonsbehandling er utvikling og bruk av informasjonssystem til organisering og distribusjon av elektronisk informasjon. Ein lærer å utvikle web-baserte løysingar som kommuniserer med databasar og andre datasystem, og ein lærer mykje om informasjonstryggleik i samanheng med Internett og intranett. Bachelorstudiet i informasjonsbehandling legg vekt på både den tekniske og den ikkje-tekniske sida ved fagområdet.
13 av 43 o Studiet i IT-støtta bedriftsutvikling: I dei aller fleste verksemder blir det stadig meir fokus på bedriftene sine behov for kompetanse innan bruk av IT. Ein av dei mest etterspurde kunnskapane er forståinga av korleis ei bedrift kan og bør utnytte den moderne informasjonsteknologien til å utvikle forretninga og sikre overleving. Bachelorstudiet i IT-støtta bedriftsutvikling fokuserer på korleis IT kan bli eit hjelpemiddel og eit godt verkty for bedriftene og dei som jobbar der. I løpet at studiet oppnår studenten gode kunnskapar innan planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan utnytte IKT, og utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstønad, samt vedlikehald av noverande system. Det er viktig å forstå samspelet mellom teknologi og organisasjon, og skal ha ei reflektert haldning til innføring, drift og bruk av IT-system. Gjestefôrelesarar frå næringslivet blir nytta, særleg i nokre av spesialiseringsemna. Forskingsartiklar står også på pensumlista i nokre av desse emna. Den nyaste teknologien blir fyrst skildra på Internett. I dei fleste emna er det derfor nødvendig å bruke Internett som supplement til lærebøker. Lærebøkene, verken dei norske eller dei utanlandske, er ofte ikkje tilstrekkeleg oppdaterte. Gjennom avdelinga sine mange FoU -prosjekt innan e-læring blir det prøvd ut stadig ny IKT-basert pedagogikk. Nemn type og omfang av undervisningsformene som blir nytta i dei ulike studieprogramma. Vi legg vekt på studentaktive undervisningsformer for å fremje eit aktivt studentmiljø og gode studievanar. Bachelorstudiane på campus Timeplanen, spesielt for studentane på fyrsteåret, er lagde opp med tanke på å venje til studentane gode arbeidsvaner. Kvar dag begynner med klasseromsundervisning kl. 0830. Deretter arbeider studentane sjølvstendig, og mot slutten av dagen er lærar og/eller studentassistent til stades for å rettleie og godkjenne øvingsarbeid. Gjennomgang av oppgåvesvara i direkte samtale mellom lærar og student er nyttig for begge partar. Dessverre tillèt ikkje romsituasjonen same ryddige timeplan for 2. og 3.året. Ved bachelorstudiane i drift og i IT-støtta bedriftsutvikling er det mykje undervisning i periodar, spesielt i fyrste semester. Dette er også med på å fremje gode arbeidsvaner og fører til at studentane opplever at emna kjem i ei naturleg rekkjefølgje. Fagoverspennande prosjektarbeid er sentralt i alle studia våre og inngår i sluttevalueringa på ulike måtar, sjå neste punkt. Prosjektarbeid utgjer heile 25% av ingeniørstudiet. Fleire små emne er dei siste åra slått saman til større for at studentane skal oppleve ein større grad av helhet og samanheng. Dette gjeld spesielt i driftstudiet, der heile fyrste semester utgjer eitt enkeltemne på 30 studiepoeng. Det er obligatoriske arbeidskrav i alle emne
14 av 43 Bachelorstudiet på Internett Studiet i informasjonsbehandling skil seg kraftig ut frå andre studiar. Fyrst og fremst fordi det i sin helhet er fjernundervist over Internett. Dette gjer at lærestaden sine tilsette aldri ser studentane, og at både undervisning og alle administrative rutinar og tiltak blir baserte på elektronisk kommunikasjon. Studentane jobbar mykje i nettbaserte grupper som bruker Internettbaserte verkty til samarbeid for å løyse oppgåvene. Det skjer ei hurtig teknisk utvikling av slike verkty, fyrst og fremst på grunn av stadig auka tilgang på bandbreidd, og vi tek hurtig i bruk dei nye moglegheitene. Fjernundervisningsmetoden er i seg sjølv fleksibel, noko som gjer at det er enkelt å tilby individuelt tilpassa studieløp. Nemn type og omfang av vurderingsformene som blir nytta i dei ulike studieprogramma. Type vurdering Ingeniørfag - Studieretning Nettverksarkitektur og design *) Ingeniørfag - Studieretning Systemutvikling *) Informatikk drift av datasystemer Informatikk - informasjonsbehandling IT-støtta bedriftsutviklinging **) Berre avsluttande skriftleg eksamen Sjølvstendig prosjektemne Skriftleg eksamen pluss prosjekt Anna (teljande delprøver, heimeeksamen, etc.) 58 sp (35%) 52 sp (32%) 78 sp (43%) 108 sp (60%) 72 sp (60%) 30 sp (18%) 36 sp (22%) 24 sp (13%) 30 sp (17%) 6 sp (5%) 37 sp (22%) 28 sp (17%) 30 sp (17%) 6 sp (3%) 6 sp (5%) 43 sp (26%) 46 sp (28%) 48 sp (27%) 36 sp (20%) 36 sp (30%) *) Valføre emne på 12 sp for Nettverksarkitektur og design og 18 sp for Systemutvikling kjem til fråtrekk før prosentdel blir utrekna.. Dette pga. at vurderingsformene varierer mellom dei ulike valføre emna. **) Tala er baserte berre på dei to fyrste åra, då siste året enno ikkje er planlagt i detalj med omsyn til vurderingsformer. I siste året inngår blant anna bacheloroppgåva på 18 sp Bokstavkarakterar blir nytta i alle avsluttande vurderingar unnateke i det fyrste prosjektemnet på 6 sp. Alle studieprogramma har eit slikt emne. Her blir Bestått nytta/ikke bestått. Obligatoriske arbeidskrav blir nytta i alle emne. Realfagskravet i rammeplanen for ingeniørutdanning Som eit tillegg til spørjeundersøkinga om programkvalitet og relevans blei avgangsstudentane på ingeniør spurde om korleis dei vurderer nytteverdien av realfaga. Her er resultata baserte på 19 svar: Fag Særs nyttig Noko nyttig Lite nyttig Ikkje nyttig Kjemi og miljølære 5,3% 15,8% 21,1% 57,9% Fysikk 15,8% 42,1% 21,1% 21,1% Matematikk/statistikk 36,8% 31,6% 21,1% 10,5% 2.4 Analyse Bachelor i ingeniørfag Data Tilleggsundersøkinga nemnd tidlegare viser korleis studentane vurderer nytteverdien av realfaga som rammeplanen krev. Resultata frå undersøkinga stemmer godt overeins med fagmiljøet si vurdering av det same.
15 av 43 Ein har dei siste par åra arbeidt med å integrere realfaga som rammeplanen krev, inn i datafaga. Spesielt kan ein nemne at typiske datamatematikk-emne som diskret matematikk, har fått større plass i staden for meir tradisjonell ingeniørmatematikk. Overgangen til Masterstudier (siv.ing.) ved NTNU blir vareteke ved eit spesielt tilpassa valfag for studentane. Dette opplegget blei godkjent av NTNU i mai 2006, og dei fyrste studentane med det nye matematikkopplegget blir uteksaminert våren 2007. Omfanget av grunnlagsemne er likevel framleis eit problem, som ein vanskeleg kan gjere noko med, då dette er styrt av rammeplanen. Spesielt kan ein nemne at ein kan bli siv.ing. i data utan eit einaste studiepoeng kjemi, mens dataingeniørane våre må ha ti studiepoeng av dette emnet. Det blei i vår send ein omfattande søknad til Kunnskapsdepartementet der ein søkte om ei forsøksordning med innføring av emne innan "datamiljø og -tryggleik" i staden for Kjemi og miljølære. Søknaden blei avslått. Elles verkar det som om studieprogrammet fungerer godt for studentar med interesse for programutvikling. Dette viser seg også ved resultata frå spørjeundersøkinga indikator 3, 4 og 5. Likevel er det rom for forbetringar, og vi har dei siste par åra registrert behovet for eit tilbod innan utvikling av avanserte distribuerte system på Microsoft-plattforma, og dette tilbodet er no på plass i form av eit valført emne våren 2007. Studieåret 2005-2006 var fyrste året med emna "IT-retta prosjektstyring og kommunikasjon" på planen. Dette emnet behandlar fleire tema, i tillegg til det som går fram av tittelen, blant anna kvalitetsstyring, intellektuell eigedom og copyright, kjeldebruk og etiske problemområde relatert til IT. Med dette emnet håper vi å gjere studentane enda meir medvitne på yrkesetiske problemstillingar (indikator 6). Studentane som deltok i spørjeundersøkinga denne gongen hadde ikkje hatt dette emnet. I arbeidet med denne rapporten er det frå studenthald kome melding om at studentane opplever fagleg overlapp mellom emna Datateknikk med fysikk og Operativsystemer med Linux. Vi vil så snart som mogeleg samle faglærarane, programansvarlege og studentar frå ulike klassetrinn for å finne ei løysing som kan implementerast allereie dette studieåret. Det same gjeld noko overlapp mellom emna "IT-retta prosjektstyring og kommunikasjon" og systemeringsdelen av "Systemutvikling med databaseprosjekt". Bachelor i informatikk Våre to studietilbod i informatikk er relativt ferske med fyrste avgangskull våren 2007. Vi har derfor enno ikkje data for desse studia frå studentundersøkinga i programkvalitet og relevans. Studia byggjer på våre veletablerte og populære to-årige høgskulekandidatstudiar. Ei utviding av studietida med 50% gjer at studentane oppnår ein langt høgare fagleg kompetanse. Det gjer også at studia blir enda betre tilpassa behova til næringsliv og offentleg forvaltning, betre tilpassa vidare studiar ved innanlandske og utanlandske universitet/høgskular, og at studia gir ein velkjend og hevdvunnen grad (bachelor). Studia er praktisk retta, og gir ein grundig spesialisering innanfor kvart sitt område. Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling Dette studiet er heilt nytt med fyrste avgangskull 2008. Som det går fram av teksten framfor er det gjort ein del endringar i studieplanen. Endringane er ein følgje av omfattande studieevalueringar studieåret 2005-2006, og dei blir sette i drift frå studieåret 2006-2007.
16 av 43 Masterstudium i Softwareutvikling Avdelinga tilbyr eit to-årig masterstudium i Softwareutvikling i samarbeid med IT- Universitetet (IT-U) i København. IT-U er fagleg ansvarlege, og studentane er formelt tilknytte IT-U. Dei blir likevel underviste lokalt av lærarkrefter her ved dei to fyrste semestera. Deretter er dei i København eitt semester. Den avsluttande oppgåva ("spesialiet") kan gjennomførast i København eller her i Trondheim. Fyrste kull med 8 studentar frå HiST leverer masteroppgåvene sine i desse dagane. 2.5 Tiltak og ansvar Som det går fram av teksten framfor er det gjort endringar i studieplanane for alle studia med verknad frå og med 2006-2007. Det er derfor ikkje planlagt ytterlegare endringar med det fyrste. Det faglege innhaldet i studieprogrammet blir likevel vurdert fortløpande opp mot den faglege og teknologiske utviklinga. Det er rutine at vurderings- og undervisningsformer blir gjennomgåtte kvar vår i samanheng med planlegginga av nytt studieår. Ansvarleg: Programansvarlege for studiar. Ein vil likevel framleis ha eit auge på kjemi og miljøfaget i ingeniørstudiet, om det er mogeleg å tilpasse dette slik at det blir meir relevant. Ansvarleg: Programansvarleg for ingeniørstudiet. Ang. samarbeidde med IT-U om masterstudium: IT-U er i ferd med å leggje om innhaldet i masterstudiet i Softwareutvikling. Hausten 2006 er siste året studentar blir tekne opp til studiet etter gammal modell. Likevel er både IT-U og vi interesserte i å vidareføre samarbeidet, og vi vil i 2006-2007 vurdere om også andre studietilbod ved IT-U kan vere aktuelle for våre bachelorkandidatar. Ansvarleg: Prosjektleiar for Masterstudium i softwareutvikling. Også studieåret 2007-2008 er det planlagt eit valført emne (6 sp) av typen Intensive Program: "DeSeRTS Design of Safe and Reliable Technical Systems Exploring technologies dark sides". Emnet omfattar obligatorisk reise som varer ca. to veker til Bonn, der arbeid skal presenterast og diskuterast med andre europeiske studentar. To lærarar frå skal vere med og delta i undervisninga. Elles skal studentar og lærarar frå Hogeschool van Amsterdam, Netherlands, EVTEK-Ammattikorkeakoulu, Finland, Hanzehogeschool Groningen, Netherlands og Universitat Politécnica de Valencia delta. Talet på studentar skal vere 10. Emnet er best eigna for ingeniørstudentar. Ansvarleg: Aktuelle faglærarar. Masterstudium innan datakriminalitet deltek i ein søknad til Erasmus Mundus-programmet om utvikling av eit studium innan etterforsking av datakriminalitet. Erasmus Mundus er eit nytt program frå EUkommisjonen. Det er eit samarbeidsprogram for europeiske institusjonar på master-nivå der konsortium av universitet og høgskular (minima tre) går saman om å tilby ein felles mastergrad. Koordinerande institusjon er Hogeschool van Amsterdam. Målet for denne fasen av det aktuelle prosjektet med tema datakriminalitet (Forensic Intelligence), er å samle ekspertise og kunnskap slik at det kan utviklast undervisningsopplegg. Det skal gjerast gjennom studiar og "workshops" og avsluttast med ein konferanse der det ein finn fram til, skal presenterast og summerast. Bakgrunnen er at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) både kan vere eit verkty i oppdaging og førebygging av kriminalitet, spesielt aktualisert gjennom terrortrusselen, og at IKT kan brukast til nye typar kriminalitet. Fagfeltet er nytt og måla for prosjektet er mellom
17 av 43 anna å samle fagfolk som lærarar, forskarar og studieutviklarar innan forskjellige disiplinar knytte til temaet for å skaffe kunnskap om dei utfordringane datakriminalitet stiller oss overfor og å utvikle utdanningsopplegg for forskjellige grupper av folk som skal arbeide med datakriminalitet frå forskjellige perspektiv. Det inkluderer også politifolk. 3 Undervisningskvalitet Definisjon: Sjølve læringsarbeidde innanfor studieprogrammet (studieprogrammet som handling) 3.1 Mål på verksemda sitt nivå Vi skal gi studentane sentral forskingsbasert og erfaringsbasert kompetanse og analytiske verkty som er relevante for å meistre utfordringar i - og hjelpe til å vidareutvikle yrka dei skal ut i. Vi skal hjelpe til at FoU -aktiviteten sikrar god kvalitet i studieprogramma. Innan utgangen av 2007 skal 10 % av studentane våre nytte seg av tilbodet om studie- eller praksisopphald i utlandet. Vi skal tilby eit krevjande, stimulerande og inkluderande studiemiljø som byggjer på dialog, refleksjon og studentaktive læringsformer. Vi skal vidareutvikle bruken av obligatorisk studiemedverknad og arbeidskrav i tråd med intensjonane i kvalitetsreforma. Vi skal leggje til rette for at studentane tileignar seg kunnskapar, haldningar og dugleikar som gjer at dei kan utnytte eigen kompetanse i samspel med andre profesjonsgrupper. Vi skal følgje opp ei norm for studieinnsats for 60 studiepoeng på 1600 timar i året fordelte på minimum 40 studieveker. Vi skal gi studentane fag- og kulturkunnskap nok til å kunne opptre profesjonelt på ein internasjonal arena. Vi skal knyte tett kontakt mellom utdanning og FoU blant anna ved å trekkje studentane med i relevant FoU -arbeid. 3.2 Mål på avdelinga sitt nivå skal leggje til rette for aktivitetsbasert og fleksibel læring, og gjennom dette skape fornøgde studentar som lukkast i arbeidslivet. Læringa skal vere fleksibel med tanke på tid, stad og nivå: Vi skal drive relevant undervisning av høg kvalitet. Vi skal liggje i front på utvikling og bruk av nye undervisningsmetodar og læringsformer baserte på IKT Vi skal involvere studentar i FoU -arbeidet ved avdelinga. Vi skal gjere bruk av undervegsevaluering av studentane sine kunnskapar i alle emne der det er formålstenleg. Vi skal utvide bruken alternative eksamensformer. Vi skal systematisk gjere evalueringar av læringsmiljø inkludert emne, studieopplegg og undervisningsmetodar.
18 av 43 3.3 Indikatorar undervisningskvalitet Alle tal er på programnivå Indikator Bachelor i ingeniørfag Data Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling 2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005 1. Del undervisning (%) utført av personale med minst fyrstekompetanse. Ved master skal ein også føre opp tilsvarande for professorkompetanse. sjå kommentar sjå kommentar 50,0 sjå kommentar 20,2 sjå kommentar 33,9 20,5 sjå kommentar 2. Del undervisning (%) utført av personale i fagleg stilling med formell pedagogisk kompetanse rekna i prosent av total undervisning utførd av personale i fagleg stilling sjå kommentar sjå kommentar 65,5 sjå kommentar 78,0 sjå kommentar 58,3 56,8 sjå kommentar 3. Del (%) av studiet målt i studiepoeng der ekstern sensor er brukt til individsensurering 17 13 0 10 5 0 Internasjonal utveksling og mobilitet: Utveksling 4. Minst tre månaders lengd, tal på studentar inn 4 sjå kommentar 3 sjå kommentar 2 sjå kommentar - - - - - 5. Minst tre månaders lengd, tal på studentar ut 1 1 6. Inntil tre månaders lengd, tal på studentar inn 7. Inntil tre månaders lengd, tal på studentar ut 18 av 43
19 av 43 Indikator Bachelor i ingeniørfag Data Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling 2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005 Mobilitet 8. Internasjonal mobilitet. Tal på studentar ut 1 sjå kommenta 18 sjå kommentar 5 sjå kommenta 1 sjå kommenta 9. Totalt tal på studentar som reiser ut i forhold til gjennomsnittleg årskullstorleik 1 % 23,7 % 10 % 1,5 % Studentundersøking - Rammekvalitet 21 svar 45 svar 10. Kor mange timar totalt i gjennomsnitt bruker studentane pr. veke på studiet? 35,2 28,3 11. Kva studieaktivitetar bruker studentane mest tid på? Set opp dei tre alternativa (med %) som flest har kryssa av Gruppearbeid / 38,1% Forelesning / 23,8% Eigenstudium / 19% Lab / 31,1 % Eigenstudium / 31,1% Gruppearbeid / 24,2% Studentundersøking - Programkvalitet og relevans (1=heilt einig, 4=heilt ueinig) 12. Undervisningsformene i dei ulike emna blei godt kommuniserte og tilpassa til emna sin eigenart (skåreverdi) 19 svar Fyrste avgangskull våren 2007 Fyrste avgangskull våren 2008 1,6 13. Vurderingsformene i dei ulike emna blei godt kommuniserte og tilpassa til emna sin eigenart og undervisningsformer (skåreverdi) 1,5 19 av 43
20 av 43 3.3.1 Avdelinga sine kommentarar Indikator 1 og 2 Tilsvarande tal for 2003 og 2004 er relativt vanskeleg tilgjengeleg, men forskjellen er i hovudsak at ein høgskulelektor har slutta (ikkje erstatta) og ein annan høgskulelektor har rykket opp til fyrsteamanuensis. Ein tredje høgskulelektor rykket opp i løpet av vårsemesteret 2005. Tala for IT-støtta bedriftsutvikling er førde opp for 2006/2007 på grunn av at vi ikkje har pålitelege tal for 2005/2006. Indikator 4 Talet studentar inn på avtale er etter data frå internasjonal koordinator ved avdelinga. Tala ligg 1 over dataa rapportert frå SFS for kvart av dei tre aktuelle åra. Dette vil bli forsøk retta opp. I tillegg kjem tre kvotestudentar i perioden. Indikator 8 Tala omfattar i hovudsak studentar som har delteke i Intensive Programs (IP) og/eller vore i Bonn i tilknyting til avdelinga si FoU -arbeid. Ein av studentane 2005 opphalde seg ei halvt år ved University of North Carolina, USA. Studenten i 2003 hadde ei halvt års opphald i Cern. Driftstudenten opphalde seg ei halvt år ved University of Otago i New Zealand. Denne dimensjonen er i større grad enn dei andre avdelingane sitt ansvar. Følgjande skal kommenterast spesielt: 1. Nemn på kva måte og i kva omfang deltek studentane på dei ulike programma i avdelinga sin FoU -aktivitet? Bachelor i ingeniørfag Data Det er fyrst og fremst gjennom utviklingsarbeid i tilknyting til prosjektfaga siste studieåret at studentane deltek i avdelinga sitt FoU -arbeid. Våren 2006 gjennomførte 29% (16 av 55) det avsluttande hovudprosjektet (18 studiepoeng) i direkte tilknyting til avdelinga sine FoU -prosjekt. (Andelen interne prosjekt bør likevel ikkje liggje over 30%.) I tillegg til hovudprosjektet har desse studentane eit prosjekt på 6 studiepoeng siste året. Også ein del av desse prosjekta er og bør vere knytte til FoU -aktiviteten. Siste år deltok ei gruppe på fire studentar på eit samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bonn innan visualisering og datagrafikk. Dette innebar blant anna eit vekes opphald i Bonn med reportasje i internavisa ved den tyske høgskulen. Innhaldet i emnet "Avanserte databasar" er sterkt knytt til avdelinga sitt FoU -arbeid innan langtidslagring av helsedata. Bachelor i informatikk Bachelor i IT-støtta bedriftsutvikling Desse studentane er enno ikkje komne så langt som til den avsluttande bacheloroppgåva, men det blir forventa at det også her blir aktuelt å knyte nokre av studentane til FoU - arbeidet ved avdelinga. Studentar ved alle programma er med og testar ut ny e-læringsteknologi i studiekvardagen sin.
21 av 43 2. Korleis skjer studieevalueringa ved avdelinga? Nemn korleis normerte krav til studieevalueringar ved HiST er implementerte. Gi ein kort oppsummering av frekvens, gjennomføring, resultat og tiltak for siste år. Studieevaluering ved skjer på tre nivå: I Evaluering av den generelle studiesituasjonen Ansvarleg: Dekan. Frekvens: Same som avdelingsstyremøta. Her er målet å avdekkje studentane si syn på den generelle studiesituasjonen ved avdelinga. Det vil seie at evalueringa vil leggje vekt på faguavhengige og generelle studieuavhengige problemstillingar. Det er dekan og SU-leiar som gjennomfører evalueringa. Evalueringa blir gjennomførd i tilknyting til dei regelmessige møta mellom dekan og SUleiar i framkant av avdelingsstyremøta. Dersom det blir avdekt forhold (avviksrapportering eller tiltak) som er vesentleg i forhold til læringsmiljøet skal dekan også informere læringsmiljøutvalet ved høgskulen. II Evaluering av det enkelte studium Ansvarleg: Programansvarleg. Frekvens: Ein gong pr semester, helst i fyrste halvdel. Denne evalueringa skal dekkje helheten i studiet, og tek fyrst og fremst for seg situasjonen for kvar enkelt klasse eller årskurs. Evalueringa blir innleidd ved at det blir gjennomført eit møte mellom heile klassa/årskurset og programansvarleg. Tillitsstudentane innhentar ytterlegare informasjon frå medstudentane sine, gjerne ved bruk av spørjeskjema. Endeleg har programansvarleg eit møte med tillitsstudentane for å summere opp og eventuelt setje i gong tiltak. Erfaring har vist at dette er den viktigaste evalueringsaktiviteten når det gjeld å avdekkje forhold som må rettast opp. III Evaluering av kvart enkelt emne eller deler av emna Faglærar er hovudansvarleg for evaluering av eigne emne. Web-baserte spørjeskjema er mykje brukt. Spørjeskjemaet består av eit lite tal spørsmål, og datasystemet genererer ein enkel rapport til faglærar. Normerte krav til studieevalueringar ved HiST er implementerte på følgjande måte: Måten evalueringane blir gjennomførde på sikrar at alle berørde partar blir informerte. Det har vore arbeidt spesielt med krav til dokumentasjon og personvernet. Resultat og tiltak siste studieår: Evalueringane siste år har avdekt behov for ein del endringar i studieprogramma. Desse endringane er forklarde i kapittel 2.3.1 (indikator 7). Under evalueringane har det kome fram ønske om mindre endringar i det pedagogiske opplegget i nokre emne. Dette er kommunisert til aktuelle faglærarar som i hovudsak har teke den konstruktive kritikken til følgje. Dette har følgjande samtalar med klassene avklara. Luftkvaliteten i undervisningsrom og laboratoria er eit tilbakevendande tema. Men det er no gjort store investeringar i ventilasjonsanlegg, og det er å håpe at studiemiljøet no er tilfredsstillande i så måte. Det blir rapportert jamleg om mangel på eigna grupperom for studentane. Med den noverande romsituasjonen er det vanskeleg å gjere noko med dette. Betre tilrettelegging
22 av 43 for bruk av eigne PC-er er ønskt, og dette er følgt ved at det er installert fleire stikkkontaktar, og det er også sett ut fleire frie bord i vrimleareala. arbeider aktivt gjennom fleire FoU-prosjekt (sjå kapittel 8) med utprøving og utvikling av nye IKT-baserte undervisningsformer og læringsformer. Mange nye teknologiar blir brukte i undervisninga som læringsforsterkar, for eksempel wiki, blogg, videobaserte lærestoff (skjermopptak av problemstillingar med lydforklaringar), fleireval-testar og så vidare. Alternative LMS-system blir prøvde ut i parallelle klassar for å hauste erfaringar. 3.4 Analyse Fagleg og pedagogisk kompetanse til undervisningspersonalet er tilfredsstillande med unnatak av delen med fyrstekompetanse på informatikkstudiet i drift. Dette blir forklart med at erfaring frå praktisk driftsarbeid blir sedd på som viktigaste kvalifikasjon for å undervise fleire av spesialiseringsemna i dette studiet. Dette er dessutan eit område av datateknikken der master- og doktorgradar ikkje blir tilbode. Det er i hovudsak registrert studentutveksling ved ingeniørstudiet. Det skyldast at dei andre studia er relativt nye med oppstart hausten 2004 og hausten 2005, og det er ikkje aktuelt å reise ut fyrste året. Vi forventar ein auke når studia har etablert seg. Det er registrert ein omfattande nedgang i mobiliteten (indikator 8 og 9) for ingeniørstudentane frå 2004 til 2005. Det skyldast at dei ikkje nytta seg av tilbodet om utveksling via IP som dette studieåret blei gjennomført i Sundsvall. I tillegg til at byen kanskje ikkje var så spennande for studentane våre, var dei økonomiske vilkåra knytte til dette opphaldet dårlegare enn for andre IP. Vi håper at tilbodet om reise til Bonn neste år er meir freistande. Bruken av ekstern sensor ved ordinære eksamenar er svært låg, og ikkje i tråd med eksamensforskriftene. Dette forholdet vil sørgje for å få endra. Ein vil nemne at det alltid blir nytta ekstern sensor ved klagebehandling. 3.5 Tiltak og ansvar har hausten 2006 sett i gong tiltaket "En betre studiestart". Eit av formåla er i større grad å bevisstgjere studentane om kva det krev å vere heiltidsstudent. Tiltaket er nærmare forklart i kapittel 1.5. Omfanget av bruk av ekstern sensor ved individsensurering må opp på eit nivå som er i samsvar med eksamensforskriftene. Ansvarleg: Dekan. 4 Styringskvalitet Definisjon: Organisatoriske forhold og forhold for styring, og forvaltninga av desse. 4.1 Mål på verksemda sitt nivå Vi skal ha styrings- og leiingssystem som fremjar kvalitet, kreativitet og nyskaping, og som sikrar god ressursutnytting
23 av 43 vareta behovet for medverknad frå studentar og tilsette i avgjerdsprosessar samtidig som vi har gode gjennomføringsevne gjennom gode leiingsstrukturar og ein kompetent og effektiv administrasjon på tilstrekkeleg nivå ha ein organisasjonskultur som fremjar helhetstenking og gjennomføringsevne 4.2 Mål på avdelinga sitt nivå sin organisasjonsform skal hjelpe til at alle tilsette jobbar mot felles mål, slik desse er sett opp i avdelinga si strategiske plan. Organisasjonen må tole mange studentar pr tilsette, ha store omstillingsevne for å vere fagleg oppdatert og ha evne til felles faglege lyft. blir leitt av eit styre på 9 personar, inkludert dekan som blir tilsett på åremål. Dekan er fagleg og administrativ leiar og rapporterer både til høgskuleleiinga og til avdelingsstyret. Styret skal ha to eksterne representantar. Leiinga av administrative funksjonar skal utførast på deltid av faglege tilsette. Det skal etablerast rutinar for personaloppfølging etter følgjande prinsipp: Oppfølginga skal gjelde alle personalkategoriar. Alle tilsette skal ha ein kompetanseutviklingsplan. Kompetanseutviklingsplanen skal evaluerast og følgjast opp årleg. 4.3 Indikatorar styringskvalitet Alle tal er på avdelinga sitt nivå Indikator 2005 (siste studieår) 1. Talet på møter i avdelingsstyret 7 (3 haust 2005, 4 vår 2006) 2. Tal og type saker i avdelingsstyret 20 saker hausten 2005 27 saker våren 2006 14 saker er referat, orienteringer og eventuelt 13 saker innen fagutvikling og studieadministrasjon 6 saker innen økonomioppfølging og budsjett 3 saker innen FoU 6 saker innen strategi, kvalitet(nokut), samlokalisering 3. Tal og type saker i studiekvalitetsutvalget 11 saker: 3 saker, referat 2 saker, avdelingens kval.rapport 2 saker studieevaluering 4 saker, HiST kvalitetssystem 4. Kompetanseutviklingsplan for å heve delen faglege tilsette med 1.kompetanse eller høgare? Dersom ja, skildre resultat og mål i kapittel 4.3.1. 5. Utviklingsplan for å heve kompetansen til andre faglege og tekniskadministrativt tilsette? Dersom ja skildre resultat og mål i kapittel 4.3.1. ja nei Fleire indikatorar blir formulerte når arbeidet med spørjeundersøking mot tilsette er i gong 4.3.1 Avdelinga sine kommentarar Svar på spørsmål i tilknyting til tabellen framfor. Elles skal ein svare på følgjande spørsmål : Nemn på kva måte tilsette og studentar blir sikra medverknad på avdelingsnivå. Korleis arbeider studiekvalitetsutvalet ved avdelinga?