3Vaksne i fagskoleutdanning

Transkript

1 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde til saman 1413 studietilbod på fagskolenivå dette semesteret. Hovudfunn 31 prosent av studentane valde nettstudium. Til samanlikning var berre ti prosent av fagskoletilboda organiserte som nettstudium. 53 prosent tok studiet på deltid. en har auka dei siste åra. Skoleåret 2013/14 blei det gjennomført avsluttande vurderingar. 94 prosent av prøvane blei bestått.

2 kap 3 2 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 3.1 Fagskolar og fagskoleutdanning Fagskoleutdanningar er yrkesretta utdanningar som byggjer på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse, 1 og representerer eit alternativ til høgare utdanning på universitet og høgskolar. Rundt halvparten av fagskoleutdanningane har bestemte fagbrev eller yrkesfag som inntakskrav, mens dei andre har generell studiekompetanse eller fullført vidaregåande opplæring, uavhengig av linje, som generelt inntakskrav. Undervisninga på fagskolane er arbeidslivsnær og kunnskaps- og utviklingsbasert og treng ikkje å vere forskingsbasert. Fagskoleutdanningane skal gi kompetanse som kan brukast i arbeidslivet utan ytterlegare generelle opplæringstiltak. Utdanningane har eit omfang på mellom eit halvt og to studieår (Fagskoleloven, 2003) Datagrunnlag Fagskolane rapporterer til DBH-F (Database for statistikk om høgre utdanning fagskolestatistikk) 15. mars og 15. oktober kvart år. Teljetidspunkta er 1. mars og 1. oktober. Rapporteringa starta i 2010, men dette kapittelet baserer seg hovudsakleg på rapporteringane frå haustsemestera i 2011, 2012 og Delar av dataa som blir presenterte, er offentleg tilgjengelege på heimesidene til NSD (DBH-F, 2013). I tillegg har Vox bestilt utfyllande statistikk direkte frå DBH-F. i Forvalting av fagskolane Fagskolane blir regulerte av fagskolelova (2003), som skal sikre utdanningar av høg kvalitet gjennom ei offentleg godkjenningsordning og at rettane til fagskolestudentane blir varetekne. Fylkeskommunen har ansvar for at det finst tilbod om godkjend fagskoleutdanning som tek omsyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innanfor prioriterte samfunnsområde (fagskolelova, 2003). Kunnskapsdepartementet har sektoransvaret for fagskolane. Dette ansvaret er i stor grad delegert til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), som har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med fagskolar og fagskoleutdanningar. Nasjonalt fagskoleråd er eit rådgivande organ som Kunnskapsdepartementet har oppnemnt. Rådet jobbar mellom anna for å synleggjere fagskoleutdanninga og utvikle rammevilkår og betre samarbeidet mellom fagskolane og resten av utdanningssystemet. Vox er sekretariat for fagskolerådet (Vox, 2013). 3.2 Utdanningstilbodet til fagskolane studietilbod hausten 2013 Hausten 2013 fanst det 111 offentleg godkjende fagskolar i landet. Omtrent halvparten var lokaliserte i det sentrale austlandsområdet. Nokre av fagskolane har fleire undervisningsstader. Mange fagskolar er relativt små, målt i talet på studentar. 44 prosent av skolane har 1 Realkompetanse er all kunnskapen og alle ferdigheitene ein person har tileigna seg gjennom utdanning, lønna eller ulønna arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktivitetar eller på annan måte. Gjennom realkompetansevurdering, det vil seie vurdering av kompetansen til den enkelte opp mot fastsette kriterium, kan ein søkje opptak til studium og eventuelt fritak frå delar av eit studium (Vox, 2014).

3 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 3 kap 3 under 50 fagskolestudentar, 22 prosent har mellom 50 og 100, mens 34 prosent har meir enn hundre deltakarar (Kunnskapsdepartementet, 2013). Til saman hadde fagskolane tilbod om godkjende studium hausten Det er 150 fleire enn det som var registrert hausten 2012, og 459 fleire enn det som var registrert hausten av studietilboda, det vil seie 90 prosent, var stadbaserte, og det er 145 fleire enn året før. 144 studietilbod fem fleire enn året før var nettstudium. 69 prosent av fagskoletilboda var organiserte som deltidsstudium. Det var to prosentpoeng fleire enn året før Flest fagskoletilbod i Oslo Tabell 1 viser talet på stadbaserte studietilbod og kor stor del av studietilboda som er deltid for kvart fylke, og talet på nettstudium og prosentdelen deltidsstudium blant desse. Det er store geografiske forskjellar i fagskoletilbodet. Oslo har det største utvalet av studietilbod. Hausten 2013 var det 215 fagskoletilbod i hovudstaden, og det er 22 fleire enn året før. I motsett ende av skalaen finn vi Nord-Trøndelag, som berre har sju, og Sogn og Fjordane med 16 stadbaserte studietilbod. I tillegg til dei stadbaserte studia fanst det på landsbasis 144 studietilbod som var organiserte som nettstudium. Det utgjer ti prosent av alle fagskoletilboda, som dermed er tilgjengelege for personar busette i alle delar av landet. Tabell 1 Studietilbod og prosentdel deltid, fordelt på fylke. Haust I tal. Fylke Studietilbod Prosent av alle deltid Østfold 68 5 % 35 % Akershus 47 3 % 91 % Oslo % 56 % Hedmark 65 5 % 94 % Oppland 21 1 % 38 % Buskerud % 74 % Vestfold 86 6 % 80 % Telemark 41 3 % 93 % Aust-Agder 54 4 % 94 % Vest-Agder 39 3 % 18 % Rogaland % 62 % Hordaland 93 7 % 45 % Sogn og Fjordane 16 1 % 56 % Møre og Romsdal 22 2 % 36 % Sør-Trøndelag % 71 % Nord-Trøndelag 7 0 % 0 % Nordland 57 4 % 91 % Troms 30 2 % 87 % Finnmark 25 2 % 96 % Stadbaserte studium totalt % 67 % Nettstudium % 85 % Fagskoletilbod totalt % 69 % Kjelde: DBH-F 2 Ei oversikt over alle dei godkjende fagskoletilboda finst på heimesidene til NOKUT (NOKUT, 2014).

4 kap 3 4 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 3.3 Fagskolestudentane Nesten fagskolestudentar Hausten 2013 var det fagskolestudentar i Noreg. Det er 568 fleire enn året før, og fleire enn på det same tidspunktet i Det er vanlegvis færre fagskolestudentar i vårsemesteret enn i haustsemesteret. Seks av ti fagskolestudentar var menn, og like mange var over 25 år. Over halvparten (53 prosent) av studentane tok fagskoleutdanninga på deltid, og denne prosentdelen har auka med fem prosentpoeng dei siste to åra. Tabell 2 Fagskolestudentar, prosentdel kvinner, prosentdel over 25 år og prosentdel deltid, fordelt på semester I tal og prosent. År Semester Fagskolestudentar kvinner 25 år eller eldre* deltid 2011 Haust % 60 % 48 % Vår % - 48 % Haust % 59 % 51 % Vår % - 51 % Haust % 61 % 53 % * Vi kjenner ikkje prosentdelen studentar over 25 år for vårsemestera 2012 og Kjelde: DBH-F Fire av ti fagskolestudentar er over 30 år Figur 1 viser aldersfordelinga til studentane hausten 2013, samanlikna med dei to førre åra. Den største gruppa fagskolestudentar var unge vaksne mellom 20 og 24 år. Over 40 prosent av studentane var 30 år eller eldre. Det vil seie at ein vesentleg prosentdel gjennomfører fagskoleutdanninga etter å ha vore yrkesaktive. Berre fem prosent av deltakarane var under 20 år. Mange studentar i denne aldersgruppa kan ha teke til på fagskoleutdanninga rett etter vidaregåande opplæring. Aldersfordelinga har vore stabil dei siste tre åra. Figur 1 Fagskolestudentar, fordelt på alder. Haust I prosent. 40 % 35 % % 25 % 20 % 15 % % 5 % % 19 år år år år år 50 år+ Haust 2011 (N=14 823) Haust 2012 (N=15 852) Haust 2013 (N=16420)

5 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 5 kap Seks av ti fagskolestudentar er menn Hausten 2013 var 60 prosent av fagskolestudentane menn. Det er omtrent på same nivå som dei to førre åra. Figur 2 viser likevel at kjønnssamansetjinga varierer frå aldersgruppe til aldersgruppe. Menn er tydeleg i overvekt i aldersgruppa år der sju av ti er menn. Menn er òg i klar overvekt i dei andre aldersgruppene mellom 20 og 34 år. Kvinner utgjer over halvparten av studentane i den yngste aldersgruppa og blant studentane som er år. Høgast er likevel kvinnedelen blant studentar over 50 år der to av tre er kvinner. Figur 2 Fagskolestudentar, fordelt på alder og kjønn. Haust I prosent. 100 % 80 % 60 % % 20 % % 19 (N=775) (N=5 635) (N=3 249) (N=2 100) (N=1 403) (N=2 364) 50+ (N=817) Totalt (N=16 420) Mann Kvinne Flest i Oslo, både i absolutt tal og i forhold til innbyggjartalet På landsbasis var det 3,99 deltakarar per tusen innbyggjarar frå 16 år som deltok hausten Det er høgare enn året før, då raten var på 3,74. Deltaking i fagskoleutdanning varierer geografisk, og flest fagskolestudentar har bustadadresse i Oslo. Det heng delvis saman med at Oslo har størst befolkning, og at 13 prosent av befolkninga over 16 år bur her, og delvis med at Oslo har flest utdanningstilbod (15 prosent). Tabell 3 viser likevel at heile 29 prosent av studentane har bustadadresse i Oslo, og at hovudstaden har den høgaste deltakarraten i landet, med 9,03 deltakarar per tusen vaksne innbyggjarar. Færrast studentar, berre 0,1 prosent av alle fagskolestudentane, kjem frå Finnmark. Fylket har òg den lågaste raten i landet, og berre 0,26 vaksne per tusen innbyggjarar i Finnmark tok fagskoleutdanning.

6 kap 3 6 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING Tabell 3 Fagskolestudentar, fordelt på bustadfylke. Haust I tal, prosent og rate. Fylke Antall Prosent Deltakarar per tusen innbyggjarar* Østfold % 2,30 Akershus % 4,10 Oslo % 9,03 Hedmark % 1,22 Oppland % 4,92 Buskerud % 2,55 Vestfold % 3,47 Telemark % 2,83 Aust-Agder % 2,03 Vest-Agder % 4,91 Rogaland % 4,10 Hordaland % 4,36 Sogn og Fjordane % 1,65 Møre og Romsdal % 2,42 Sør-Trøndelag % 3,67 Nord-Trøndelag % 2,99 Nordland % 1,82 Troms % 2,71 Finnmark 16 0 % 0,26 Totalt % 3,99 * Berekna på grunnlag av personar 16 år eller eldre per (SSB-tabell 07459) Kjelde: DBH-F 3.4 Eigarskap, studieform og progresjon prosent går på private fagskolar I 2013 var det 46 offentlege og 65 private fagskolar. Det er i gjennomsnitt fleire studentar i dei offentlege fagskolane enn i dei private. Det heng mellom anna saman med at dei offentlege fagskolane tilbyr utdanningar innanfor fleire fagfelt enn private skolar (Kunnskapsdepartementet, 2013). 56 prosent av fagskolestudentane gjekk på privateigd fagskole. en som gjekk på privat fagskole, var høgast i den yngste aldersgruppa, der 82 prosent gjekk på privat skole. I den eldste aldersgruppa (50 år eller eldre) går 61 prosent på private fagskolar, mens prosentdelen varierer frå 50 til 56 i dei andre gruppene Meir enn tre av ti fagskolestudentar tek nettstudium Hausten 2013 var det fagskolestudentar som tok studia på Internett. Det var 502 studentar meir enn i Nettstudentane utgjer 31 prosent av fagskolestudentane, og det er to prosentpoeng høgare enn året før. Til samanlikning utgjorde nettstudietilbodet berre ti prosent av alle utdanningstilboda på fagskolenivå. Det vil seie at det i gjennomsnitt er langt fleire deltakarar på nettstudia enn på dei stadbaserte studia.

7 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 7 kap 3 Figur 3 Fagskolestudentar, fordelt på undervisningsform og alder. Haust I prosent. 100 % 80 % 60 % % 20 % 0 % 4 19 (N=775) (N=5 635) (N=3 249) (N=2 100) (N=1 403) (N=2 364) (N=894) 31 Totalt (N=16 420) Nettstudier Stadbasert undervisning Figur 6 viser at nettstudium er mest brukt av personar over 30 år. Mens det berre var fire prosent i den yngste aldersgruppa som tok nettstudium, var det høvesvis 46 og 47 prosent som nytta denne undervisningsforma i aldersgruppene mellom 30 og 49 år. I aldersgruppa 50 år eller eldre var det fire av ti som valde å ta eit fagskolestudium som var organisert på denne måten. Det var ein høgare prosentdel menn enn kvinner som tok nettstudium. Mens 33 prosent av dei mannlege fagskolestudentane tok nettstudium, var det berre 27 prosent av dei kvinnelege studentane som gjorde det same Meir enn åtte av ti over 35 år studerer på deltid Hausten 2013 var det fagskolestudentar som studerte på deltid, noko som utgjorde 53 prosent av alle studentane. Det var omtrent 600 fleire enn året før, og fleire enn hausten Dei som studerer på deltid, har vanlegvis ein studieprogresjon på 0,5, som inneber at dei bruker dobbelt så lang tid på å ta utdanninga. Figur 4 Fagskolestudentar, fordelt på studieprogresjon og alder. Haust I prosent. 100 % 80 % % % 20 % % (N=755) (N=5 635) (N=3 249) (N=2 100) (N=1 403) (N=2 364) 50+ (N=894) Totalt (N=16 420) Deltid Heiltid

8 kap 3 8 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING Figur 4 viser at prosentdelen som studerer deltid, aukar med alderen. en som studerer deltid, har auka i dei fleste aldersgruppene, men har vore på same nivå i dei to eldste aldersgruppene sidan hausten Auken er størst i den yngste aldersgruppa, der berre fire prosent studerte på deltid i 2012, mot tolv prosent i Av alle fagskolestudentane over 35 år tok 82 prosent deltidsstudium. Fagskolestudentane over 35 år utgjer 28 prosent av den totale studentmassen, men står for 44 prosent av deltakinga på deltidsstudium og elleve prosent av deltakinga på stadbaserte studium. Nettstudia er stort sett deltidsstudium Det er ein sterk samanheng mellom studieform og studieprogresjon. Figur 5 viser fagskolestudentane hausten 2012 fordelt på om dei går på stadbaserte eller nettbaserte studium, og om dei studerer heiltid eller deltid. Den største gruppa, studentar, studerer på heiltid på stadbaserte studium. Den minste gruppa, 464 studentar, har heiltidsstudium som nettstudium. Denne gruppa har likevel auka med nesten 100 personar det siste året. 91 prosent av dei som tek nettstudium, tek deltidsutdanning, mens 36 prosent av dei som følgjer stadbasert undervisning, gjer det same. Av alle som tek heiltidsstudium, går heile 94 prosent av studentane på stadbaserte studium. Figur 5 Fagskolestudentar, fordelt på studieform og studieprogresjon. Haust I tal. N = Heiltid Nettstudier Stadbasert undervisning Deltid 3.5 Fagfelt Flest deltakarar på naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag Tabell 3 viser fagskolestudentane fordelt på dei ulike fagfelta for dei tre siste åra. Hausten 2013 tok studentar emne innanfor naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. Fagfeltet omfattar no 43 prosent av alle fagskolestudentane. Deretter følgjer helse-, sosial- og idrettsfag, med studentar. 16 prosent av deltakarane studerer no innanfor dette fagfeltet, som dermed har gått forbi humanistiske og estetiske fag i popularitet. 15 prosent av fagskolestudentane tek humanistiske og estetiske fag, mens elleve prosent studerer økonomiske og administrative fag.

9 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 9 kap 3 Fagskoleutdanningane er i stor grad kjønnsdelte. 94 prosent av deltakarane innanfor naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag, og 74 prosent innanfor samferdsels- og tryggleiksfag og andre servicefag, var menn. Innanfor helse-, sosial og idrettsfag derimot var 92 prosent kvinner. Også økonomiske og administrative fag og humanistiske og estetiske fag hadde hovudvekt av kvinnelege deltakarar, med høvesvis 73 og 72 prosent. Val av fagfelt varierer òg med alder. Helse- og sosialfag og estetiske fag var det fagfeltet som hadde flest vaksne deltakarar. Her var 68 prosent av studentane over 35 år, og 18 prosent av desse var meir enn 50 år. På fagfeltet naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag var 75 prosent av deltakarane mellom 20 og 34 år gamle. Samfunnsfag og juridiske fag og humanistiske og estetiske fag var fagfelta med flest unge deltakarar. Tabell 4 Fagskolestudentar, fordelt på fagfelt. Haust I tal og prosent. Haust 2011 Haust 2012 Haust 2013 Fagfelt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag % % % Helse-, sosial- og idrettsfag % % % Humanistiske og estetiske fag % % % Økonomiske og administrative fag % % % Samferdsels- og tryggleiksfag og andre servicefag % % % Samfunnsfag og juridiske fag % % % Primærnæringsfag 78 1 % 77 0 % % Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk 36 0 % 23 0 % 0 Uoppgitt fagfelt % % % Totalt % % % Ulike fagfelt på offentlege og private fagskolar Offentlege og private fagskolar tilbyr til dels ulike fagfelt. Offentlege fagskolar har størst fokus på naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. Heile 74 prosent av alle studentane på offentlege fagskolar studerte innanfor dette fagfeltet, mens 14 prosent tok helse-, sosial- og idrettsfag. Dei private fagskolane tilbyr likevel eit langt breiare spekter av fagfelt. Størst prosentdel av studentane på private fagskolar tok humanistiske og estetiske fag (27 prosent), mens omtrent 19 prosent tok økonomiske og administrative fag eller naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. Tabell 5 viser prosentdelen av studentane på kvart fagfelt som tok utdanninga på offentleg skole. Størst prosentdel av studentane får opplæring på offentleg fagskole innanfor naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. 76 prosent av studentane på dette fagfeltet gjekk på offentleg skole. Det er òg mange som tek utdanning innanfor primærnæringsfag og samferdsels- og tryggleiksfag og andre servicefag på offentleg skole, med høvesvis 68 og 61 prosent. Nesten alle studentane som tek humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag, samfunnsfag og juridiske fag og lærarutdanningar, tok utdanninga på privat fagskole. I tillegg tok seks av ti studentar innanfor helse-, sosial- og idrettsfag studiet på ein privat fagskole.

10 kap 3 10 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING Tabell 5 Studentar på offentleg fagskole, deltidsstudium og nettstudium, fordelt på fagfelt. Haust I prosent. Fagfelt Offentlig fagskole Deltid Nettstudium Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag (N=7 133) 76 % 58 % 39 % Helse-, sosial- og idrettsfag (N=2 555) 40 % 93 % 31 % Humanistiske og estetiske fag (N=2 480) 1 % 4 % 3 % Økonomiske og administrative fag (N=1 819) 4 % 73 % 62 % Samferdsels- og tryggleiksfag og andre servicefag (N=1 104) 61 % 6 % 16 % Samfunnsfag og juridiske fag (N=626) 3 % 0 % 5 % Primærnæringsfag (N=113) 68 % 68 % 12 % Uoppgitt fagfelt (N=590) 0 % 100 % 0 % Totalt (N=16 420) 44 % 53 % 31 % prosent studerer deltid innanfor helse-, sosial- og idrettsfag Tabell 5 viser òg prosentdelen studentar på kvart fagfelt som tok studia på deltid. Nesten alle på helse-, sosial- og idrettsfag (93 prosent) tok utdanninga på deltid. Det gjorde òg dei fleste studentane på økonomiske og administrative fag og primærnæringsfag. På den andre sida tok nesten alle på samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske fag og estetiske fag og samferdselsog tryggleiksfag og andre servicefag studiet på heiltid. Også bruken av nettstudium som utdanningsform varierer etter fagfelt. Nettstudium er vanlegast innanfor økonomiske og administrative fag, der 62 prosent vel denne studieforma. Innanfor naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag tok 39 prosent nettstudium, mens det tilsvarande talet for helse-, sosial- og idrettsfag var 31 prosent. Humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag hadde lågast prosentdel som tok studiet over Internett. 3.6 Avsluttande vurderingar Stadig fleire går opp til avsluttande prøve Tabell 6 viser avsluttande vurderingar per semester. Dei fleste studia begynner på haustsemesteret og er eittårige, og det er nesten tre gonger så mange som har den avsluttande vurderinga i vårsemesteret, som i haustsemesteret. Hausten 2013 var det nesten som fekk avsluttande vurdering, mens over blei vurderte våren Det har vore ein auke frå våren 2012 til våren 2014 og frå hausten 2013 til hausten Våren 2014 bestod 94 prosent av dei som gjekk opp til avsluttande vurdering. Det er like stor prosentdel som vårsemesteret året før.

11 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 11 kap 3 Tabell 6 Avsluttande vurderingar, bestått, kvinner, over 25 år, deltid, offentleg fagskole og nettstudium, fordelt på semester. Vår 2012 vår I tal og prosent. År Semester Avsluttande vurdering bestått kvinner over 25 deltid offentleg nettstudier Vår % 27 % 49 % 28 % 56 % 14 % Haust % 47 % 52 % 38 % 30 % 21 % Vår % 30 % 50 % 30 % 56 % 14 % Haust % 46 % 53 % 38 % 24 % 19 % 2014 Vår % 33 % 52 % 35 % 55 % 18 % Heiltidsstudentar, studentar på privat fagskole og dei med stadbasert undervisning stryk oftast Tabell 8 viser talet på avsluttande vurderingar og prosentdel som har bestått per skoleår, fordelt på ulike kjenneteikn ved student og studium. Når det gjeld alder, ser det ut til at prosentdelen som består, stig noko med alderen, men forskjellane mellom dei enkelte aldersgruppene er ikkje veldig store. en som består, er òg høgare blant deltidsstudentar enn blant heiltidsstudentar, og høgare blant dei som tek nettstudium, enn blant dei som tek stadbaserte studium. Han er òg noko høgare blant studentar på offentleg skole enn blant studentar på private skolar, men det er truleg ein konsekvens av ulike fagfelt i offentlege og private skolar. Det er òg ulikskapar mellom fagfelt. Høgast prosentdel bestod innanfor helse-, sosial- og idrettsfag og innanfor primærnæringsfag skoleåret 2013/14. Her bestod 99 prosent avsluttande vurdering innanfor desse to fagfelta. Den lågaste prosentdelen bestått finn vi innanfor samfunnsfag og juridiske fag, og innanfor humanistiske og estetiske fag, der 90 prosent får bestått.

12 kap 3 12 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING Tabell 7 Avsluttande vurderingar og bestått per semester, fordelt på alder, progresjon, eigarskap, undervisningsform og fagfelt. 2012/ /14. I tal og prosent. Alder Avsluttande vurderingar 2012/ /14 bestått Avsluttande vurderingar bestått % % % % % % % % % % % % % % Progresjon Deltid % % Heltid % % Eigarskap Offenleg skole % % Privat skole % % Undervisningsform Nettstudium % % Stadbasert undervisning % % Fagfelt Helse-, sosial- og idrettsfag % % Humanistiske og estetiske fag % % Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag % % Primærnæringsfag % % Samferdsels- og tryggleiksfag og andre servicefag % % Samfunnsfag og juridiske fag % % Økonomiske og administrative fag % % Anna/uoppgitt fagfelt % % Totalt % %

13 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 13 kap 3 Figurliste Figur 1 Fagskolestudentar, fordelt på alder. Haust I prosent. 4 Figur 2 Fagskolestudentar, fordelt på alder og kjønn. Haust I prosent. 5 Figur 3 Fagskolestudentar, fordelt på undervisningsform og alder. Haust I prosent. 7 Figur 4 Fagskolestudentar, fordelt på studieprogresjon og alder. Haust I prosent. 7 Figur 5 Fagskolestudentar, fordelt på studieform og studieprogresjon. Haust I tal. N = Tabelliste Tabell 1 Studietilbod og prosentdel deltid, fordelt på fylke. Haust I tal. 3 Tabell 2 Fagskolestudentar, prosentdel kvinner, prosentdel over 25 år og prosentdel deltid, fordelt på semester I tal og prosent. 4 Tabell 3 Fagskolestudentar, fordelt på bustadfylke. Haust I tal, prosent og rate. 6 Tabell 4 Fagskolestudentar, fordelt på fagfelt. Haust I tal og prosent. 9 Tabell 5 Studentar på offentleg fagskole, deltidsstudium og nettstudium, fordelt på fagfelt. Haust I prosent. 10 Tabell 6 Avsluttande vurderingar, bestått, kvinner, over 25 år, deltid, offentleg fagskole og nettstudium, fordelt på semester. Vår 2012 vår I tal og prosent. 11 Tabell 7 Avsluttande vurderingar og bestått per semester, fordelt på alder, progresjon, eigarskap, undervisningsform og fagfelt. 2012/ /14. I tal og prosent. 12 Referansar DBH-F. (2013). Databaser for statistikk om høgre utdanning - fagskolestatistikk. Henta frå nsd.uib.no/fagskole/statistikk/index.action Fagskoleloven. (2003). LOV : Lov om fagskoleutdanning. Henta frå dokument/nl/lov/ Kunnskapsdepartementet. (2011). Tilstandsrapport for fagskolesektoren Oslo: Kunnskapsdepartementet. Henta frå Kunnskapsdepartementetstilstandsrapport.pdf Kunnskapsdepartementet. (2013). Tilstandsrapport Fagskoler Henta frå KD/Vedlegg/Fagskoleutd/Fagskoler_F-4395_Hele.pdf NOKUT. (2014). Godkjente fagskoletilbud. Henta frå Vox. (2013). Nasjonalt fagskoleråd. Henta frå Vox. (2014). Realkompetansevurdering. Henta , frå realkompetansevurdering/