4Vaksne i høgare utdanning

Transkript

1 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 1 kap 4 4Vaksne i høgare utdanning I 2013 var det studentar på 30 år eller meir ved universitet og høgskolar her til lands. Hovudfunn To av tre studentar på 30 år eller meir er kvinner Sosiale skilnader i studietilbøyelegheit ser ut til å vere mindre for eldre enn for yngre studentar vaksne over 25 år søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse, og 41 prosent av desse var kvalifiserte. Både talet på realkompetansesøkjarar og prosentdelen kvalifiserte søkjarar har sokke frå personar deltok i vidareutdanning 4.1 Høgare utdanning, vidareutdanning og realkompetanse I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personar på 30 år eller meir som tek høgare utdanning, personar som er i vidareutdanning og personar som søkjer opptak på grunnlag av realkompetanse (sjå faktaboks). Fokuset for kapittelet er vaksne som tek høgare utdanning ved høgskolar og universitet. Deltakarar i fagskoleutdanning, som er ei ikkje-akademisk tertiærutdanning, omtalar vi i kapittel 3.

2 kap 4 2 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Talmaterialet i kapittelet kjem frå Statistisk sentralbyrå (SSB) og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Vi ser på statistikk over deltakarar i ordinære studium og vidareutdanning, som begge gir formell kompetanse. Tidlegare år har vi òg rapportert tal for etterutdanning i regi av høgare utdanningsinstitusjonar. Dette har vi ikkje lenger med, fordi datakvaliteten har vist seg å vere så dårleg at DBH ikkje lenger publiserer statistikk på dette området. i Vaksne i høgare utdanning Det finst ikkje nokon eintydig definisjon på kategorien «vaksne» i høgare utdanning. Vi har valt å definere dette som personar som studerer ved høgskular og universitet, og som tilhøyrer ei av desse tre gruppene: er 30 år eller eldre er studentar i vidareutdanning (uavhengig av alder) har blitt tekne opp til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse (Desse vil vi heretter omtale som realkompetansesøkjarar.) Gruppene er valde ut for å skilje vaksne deltakarar frå ordinære studentar. Dei aller fleste i høgare utdanning som er 30 år eller eldre, er i eit høgare utdanningsløp som ikkje følgjer direkte etter vidaregåande opplæring. Det same er tilfellet for realkompetansesøkjarar, og vanlegvis òg for dei som tek vidareutdanning. Realkompetansesøkjarar Sidan 2001 har det vore mogleg for vaksne som manglar generell studiekompetanse, å søkje opptak til høgare utdanning på grunnlag av realkompetanse. Søkjaren må fylle 25 år eller meir i søknadsåret. Den einskilde studiestaden vurderer realkompetansen til søkjaren mot det ønskte studiet. Søkjarane kan kome med dokumentasjon på realkompetanse. Dei kan òg kome utan konkret dokumentasjon, sidan kompetansen kan gjerast synleg og dokumenterast gjennom kartleggingsprosessen. Datamaterialet vårt omfattar dei som har søkt opptak til høgare utdanning ved statlege og vitskaplege høgskolar, universitet og ein del private høgskolar på bakgrunn av realkompetanse. Desse har søkt anten gjennom Samordna opptak (den nasjonale opptaksmodellen, NOM-opptak), eller dei har søkt lokalt opptak direkte til studiestaden ved ledige studieplassar. Når vi ser på realkompetansesøkjarane, vi vil sjå nærmare på alle som har søkt, og ikkje berre dei som faktisk har begynt å studere. 4.2 Deltaking i høgare utdanning Stadig færre begynner å studere som vaksne Talet på vaksne studentar ligg høvesvis stabilt frå år til år, med mellom og vaksne kvart år (sjå figur 1). I 2013 var det vaksne studentar ved universitet og høgskolar her til lands. Dei vaksne utgjorde 28 prosent av den totale studentmassen dette året.

3 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 3 kap 4 Samstundes som det er mange vaksne studentar ved universitet og høgskolar, er det blitt færre som startar utdanninga si etter fylte 30 år. I 2013 var det nye studentar som var 30 år eller meir 1. Dette er ein nedgang på 42 prosent sidan Figur 1 Studentar på 30 år eller meir i høgare utdanning, fordelte på år *. Tal Vaksne studenter Nye vaksne studentar * Merk at dei studentane som er representerte ved den øvste linja i figur 1, er 30 år eller eldre på det gitte måletidspunktet, noko som vil seie at dei kan ha vore under 30 år ved studiestart. Dei studentane som er representerte ved den nedste linja, er alle minst 30 år ved studiestart. Desse to gruppene er dermed ikkje direkte samanliknbare. Kjelde: SSB Flest kvinner i alle aldersgruppene Det er fleire kvinner enn menn som tek høgare utdanning. Denne tendensen er tydelegare blant dei eldre studentane enn blant dei yngre. Den gjennomsnittlege kvinnedelen blant alle studentane ligg på 59 prosent. Blant studentar på 30 år eller meir er kvinnedelen 65 prosent. Som figur 2 syner, er kvinnedelen lågast blant studentane mellom 25 og 29 år. Deretter aukar prosentdelen kvinner med alderen fram til kvinnene er 50 år. Etter dette søkk prosentdelen litt att. Figur 2 Kvinnedel i høgare utdanning, fordelte på alder Prosent. 100% 90% 80% 70% 60% 57% 55% 60% 64% 69% 71% 68% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Under 25 år (N= ) år (N=50 327) år (N=21 938) år (N=15 636) år (N=13 560) år (N=10 071) 50 år eller eldre (N=9 550) Kjelde: SSB Kvinnedel Gjennomsnittleg kvinnedel 1 Med nye studentar meiner vi studentar som ikkje tidlegare har vore registrerte i høgare utdanning.

4 kap 4 4 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Tabell 1 syner fordelinga av vaksne studentar etter alder og institusjonstype. 48 prosent av dei vaksne studentane tok utdanninga si ved universitet og vitskaplege høgskolar i prosent studerte ved statlege høgskolar. Åtte prosent av dei vaksne studerte ved andre høgskolar. Tabell 1 Studentar på 30 år eller meir, fordelte på alder og institusjonstype* Tal og prosent. Aldersgruppe Vaksne studentar totalt år år 50 år + Antall Prosent Vaksne blant studentmassen, i prosent Universitet og vitskaplege høgskolar % 25 % Statlege høgskolar % 34 % Andre høgskolar % 24 % Totalt % 28 % * Sjå faktaboks for definisjon av institusjonstypane Kjelde: SSB Blant dei vaksne studentane var 53 prosent i alderen år, medan 33 prosent var år, og 14 prosent var 50 år eller eldre. Statlege høgskolar har den største prosentdelen vaksne av studentmassen, med 34 prosent. Ved universitet og vitskaplege høgskolar, og ved andre høgskolar, er cirka ein fjerdedel av studentmassen 30 år eller meir Større prosentdel vaksne på økonomiske og administrative fag Tidlegare år har flest vaksne studert helse-, sosial- og idrettsfag (tabell 2). Slik var det òg i Men talet på vaksne studentar innanfor økonomi og administrative fag auka noko sidan 2012, slik at dette feltet no er like stort som helse-, sosial- og idrettsfag. i Institusjonstypar I dette kapittelet skil vi mellom ulike institusjonstypar innan høgare utdanning: Universitet vil seie institusjonar der det blir utført forsking og gitt høgare utdanning basert på forsking. Sidan 2005 har dette vore ein beskytta term som berre kan brukast av institusjonar som er akkrediterte som universitet, eller som har dispensasjon frå Kunnskapsdepartementet. Vitskapleg høgskole er ein utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innanfor snevrare fagområde, med den same typen ansvar og fullmakter for utdanning, forsking og forskarutdanning. Statusen som vitskapleg høgskole får ein gjennom akkreditering av NOKUT. Det finst både statlege og private vitskaplege høgskolar. Høgskole er ein institusjon som tilbyr kortare og meir yrkesretta kurs enn universiteta, med ei studietid på mellom to og fem år. Fagtilboda er i hovudsak knytte til profesjons- og yrkesretta utdanningar. Det finst både statlege og private høgskolar.

5 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 5 kap 4 Tabell 2 Studentar og prosentdel kvinner, fordelte på fagområde Tal og prosent. Fagområde Vaksne studentar (30 år +) Alle studentane Vaksne blant alle studentane Kvinner blant dei vaksne Helse-, sosial- og idrettsfag 23 % 20 % 32 % 80 % Økonomiske og administrative fag 23 % 19 % 34 % 61 % Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk 19 % 14 % 38 % 78 % Humanistiske og estetiske fag 11 % 10 % 30 % 65 % Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag 10 % 17 % 16 % 31 % Samfunnsfag og juridiske fag 9 % 13 % 19 % 58 % Samferdsle- og sikkerheitsfag og andre servicefag 3 % 4 % 20 % 33 % Uoppgitt fagfelt 1 % 1 % 37 % 66 % Primærnæringsfag 0 % 0 % 22 % 41 % Allmenne fag 0 % 1 % 11 % 21 % Totalt % 65 % Kjelde: SSB Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk er fagområdet med den høgaste delen vaksne studentar i prosent. Økonomiske og administrative fag, helse-, sosial- og idrettsfag, og humanistiske og estetiske fag har òg god representasjon av vaksne studentar, med 30 prosent av studentmassen eller meir. Den lågaste delen vaksne finn vi på allmenne fag. Dei allmenne faga har òg den lågaste kvinnedelen. Her er berre ein av fem vaksne studentar kvinne. Dei høgaste kvinnedelane finn vi på helse-, sosial- og idrettsfag (80 prosent kvinner) og lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (78 prosent kvinner). i Endringar i statistikkperioden: fusjonerte Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø, og blei til UiT Norges arktiske universitet fusjonerte den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo). Namnet på den fusjonerte høgskolen er NLA Høgskolen. Høgskolen i Bodø endra status til Universitetet i Nordland frå 1. januar 2011 Sommaren 2011 blei Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slegne saman til Høgskolen i Oslo og Akershus. Westerdals Høyskole fekk høgskolestatus i NISS Høyskole AS fekk høgskolestatus i Høgskolen i Molde blei vitskapleg høgskole 1. januar Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø blei slegne saman frå 1. januar Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidlegare private høgskolar, har frå og med 1. juni 2008 fått status som vitskaplege høgskolar. Universitetet i Agder, tidlegare høgskolen i Agder, er klassifisert som universitet frå 1. september Universitetet i Stavanger, tidlegare høgskolen i Stavanger, er klassifisert som universitet frå 1. januar Universitetet for miljø- og biovitenskap, tidlegare Norges Landbrukshøgskole, er klassifisert som universitet frå 1. januar 2005.

6 kap 4 6 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 4.3 Sosial bakgrunn I befolkninga totalt var det 18 prosent som hadde ei mor eller ein far med høgare utdanning i prosent hadde minst ein forelder med fullført vidaregåande utdanning, medan 20 prosent hadde foreldre med grunnskole som den høgaste fullførte utdanninga. For dei andre 25 prosent veit vi ikkje noko om kva for utdanningsbakgrunn foreldra har. Viss vi ser på studentar, har foreldra deira ein ganske annan utdanningsbakgrunn. Mest halvparten av alle studentane i Noreg i 2013 hadde ei mor eller ein far med høgare utdanning. 37 prosent har foreldre med vidaregåande utdanning, medan berre sju prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Samstundes ser vi at dei som startar i høgare utdanning som vaksne, oftare har foreldre utan høg utdanning, enn dei som er yngre. Ein større prosentdel blant yngre personar har foreldre med høg utdanning enn blant dei eldre. Men jamvel når vi tek høgd for denne skilnaden, skil dei eldre studentane seg frå dei yngre med omsyn til foreldra si utdanning. Under har vi samanlikna studentar i alderen år med studentar i alderen Tabell 3 viser kor stor prosentdel i desse to studentgruppene som har foreldre med dei ulike typane utdanning, og forholdstal mellom prosentdelen studentar og prosentdelen av befolkninga etter kva for utdanning foreldra har. Tabell 3 Foreldra sitt utdanningsnivå i befolkninga og blant studentar i alderen og år Prosent og forholdstal. Befolkning år (N= ) år (N= ) Studentar Forholdstal studentar/ befolkning Befolkning Studentar Forholdstal studentar/ befolkning Mor eller far har høgare utdanning 36 % 56 % 1,6 25 % 37 % 1,5 Mor eller far har vidaregåande utdanning 40 % 34 % 0,8 41 % 41 % 1,0 Mor eller far har grunnskoleutdanning 10 % 5 % 0,5 10 % 8 % 0,8 Mor og far har ukjend utdanning 13 % 4 % 0,3 23 % 15 % 0,6 Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % Kjelde: SSB Dersom forholdstalet er høgare enn 1, betyr det at prosentdelen studentar med denne bakgrunnen er større enn prosentdelen personar i befolkninga som har denne bakgrunnen. Viss talet er akkurat 1, betyr det at det er ein like stor del studentar med denne bakgrunnen som det er i resten av befolkninga. Og dersom talet er mindre enn 1, betyr det at det er ein lågare del med denne bakgrunnen blant studentane enn i befolkninga. Som tabellen viser, er personar med foreldre med høgare utdanning overrepresenterte blant både dei yngre og eldre studentane. Samstundes er det litt større skilnad mellom studentane og befolkninga i aldersgruppa år, samanlikna med dei mellom 30 og 39 år. Blant personar mellom 30 og 39 år er det like stor prosentdel med foreldre med vidaregåande utdanning blant studentane som i heile befolkninga. Men studentar i alderen med slik bakgrunn ligg på 0,8 her det er ein lågare del blant studentane med slik bakgrunn enn det er i befolkninga i denne aldersgruppa. Også dei med foreldre med grunnskole eller ukjend utdanning har ein lågare del blant studentane enn i befolkninga, men skilnaden mellom bakgrunnen til studentane og befolkninga er klart størst blant dei yngre studentane.

7 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 7 kap 4 Sosiale skilnader i studietilbøyelegheit kan dermed sjå ut til å minke med aukande alder. Kanskje kjem dette av at unge med foreldre med høgare utdanning blir lettare slusa vidare i utdanningssystemet, medan dei som ikkje har denne familiebakgrunnen, brukar meir tid på å finne ut av moglegheiter, eigne evner og ønske. 4.4 Realkompetanse Færre realkompetansesøkjarar, lågare prosentdel kvalifiserte I dette avsnittet ser vi nærmare på statistikk over personar som søkjer opptak til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Talgrunnlaget her skil seg frå tala i andre delar av kapittelet viss vi ser på alle som har søkt slikt opptak, og ikkje berre dei som faktisk har fått opptak. Tala omfattar alle realkompetansesøkjarane, uavhengig av alder. Mellom 2007 og 2012 auka talet på personar som søkjer opptak til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse med 76 prosent. I 2013 ser vi ein liten nedgang på fire prosent i talet på søkjarar, samanlikna med året før. Prosentdelen kvalifiserte søkjarar har òg gått litt ned frå 2012, då 46 prosent var kvalifiserte, mot 41 prosent i Nedgangen kjem først og fremst av at det er færre kvalifiserte søkjarar i dei lokale opptaka, det vil seie dei som søkjer opptak direkte til studiestaden, og ikkje gjennom Samordna opptak. Her har prosentdelen kvalifiserte sokke med ti prosentpoeng frå Nedgangen har kome på eitt bestemt fagområde Studieprogram vidaregåande nivå (sjå meir i omtalen av tabell 7 seinare i kapittelet). Tabell 4 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning, totalt og prosentdel kvalifiserte, fordelte på opptakstype og år *. Tal og prosent. År Totalt Samordna opptak Lokalt opptak 2007 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (47 %) (37 %) 956 (71 %) 2008 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (51 %) (38 %) (70 %) 2009 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (47 %) (36 %) (64 %) 2010 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (48 %) (37 %) (62 %) 2011 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (46 %) (38 %) (57 %) 2012 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (46 %) (36 %) (57 %) 2013 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (41 %) (35 %) (47 %) * Alle tala i dette kapittelet viser primærsøkjarar, det vil seie at det studiet som er førsteprioriteten til søkjaren, er lagt til grunn. Utdanningsinstitusjonane kan vurdere søkjarar som ukvalifiserte til det høgast prioriterte studiet, men kvalifiserte til eit studium som søkjarane har prioritert lågare. Det er berre resultata for førsteprioriteten som vert vist her. Omtrent halvparten av søkjarane søkte gjennom Samordna opptak, medan dei andre søkte opptak lokalt. Tabell 4 viser at prosentdelen kvalifiserte søkjarar, det vil seie dei som etter realkompetansevurdering blir sette på som kvalifiserte til opptak på det studiet dei ønskjer, varierte mellom dei to opptaksformene. I 2013 låg denne prosentdelen på 35 prosent for Samordna opptak, medan det tilsvarande talet for dei lokale opptaka var 47 prosent.

8 kap 4 8 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Desse skilnadene kan både skuldast at det er snakk om ulike typar studium, og at prosessen rundt realkompetansevurderinga er litt ulike for dei som søkjer via Samordna opptak, og dei som søkjer lokalt opptak. Dei som søkjer via Samordna opptak, er personar som søkjer realkompetansevurdering til grunnutdanningar (det vil seie utdanningar der ein begynner på «scratch», som 3-årig bachelor, 5-årig master). Behandlinga av realkompetansesøknaden skjer lokalt, og gjerne med ein dialog mellom institusjonen og søkjaren etter at søknaden er registrert. Tilrettelagte studium, som for eksempel 2-årig master, har berre lokalt opptak. Det same gjeld vidareutdanningar, og (ein del) kunstfag. Særleg med omsyn til dei 2-årige masterstudia kan det vere ein god del dialog mellom studiestaden og vedkommande som ønskjer realkompetansevurdering i forkant av at søknaden blir registrert. Dette kan føre til at somme vel å ikkje søkje, dersom søknaden uansett ikkje ville ha blitt godkjend. Desse studia kan dessutan vere betre tilpassa for søkjarar med ein bestemt bakgrunn/realkompetanse, som personar som har jobba ei stund i ein bestemt bransje, og kan difor bidra til å forklare skilnaden i prosentdelen kvalifiserte søkjarar. Tabell 5 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning totalt, prosentdel som fekk tilbod om undervisning, og prosentdel som møtte til undervisning, fordelte på opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. Søknader totalt Tal på søknader som førte til tilbod om studieplass Prosentdel søknader som førte til tilbod om studieplass Prosentdel av dei som fekk eit tilbod, som møtte til undervisning Samordna opptak Totalt % 77 % Kvalifisert søkjar % 77 % Ikkje kvalifisert søkjar % 100 % Lokalt opptak Totalt % 66 % Kvalifisert søkjar % 66 % Ikkje kvalifisert søkjar % 52 % Begge opptaka Totalt % 70 % Kvalifisert søkjar % 71 % Ikkje kvalifisert søkjar % 53 % I tabell 5 ser vi kor stor prosentdel av dei som søkte opptak på grunnlag av realkompetanse, som fekk eit studietilbod. Vi ser òg kor stor prosentdel av dei som fekk eit tilbod, som faktisk starta på studiet. Av alle realkompetansesøkjarane i Samordna opptak var det 26 prosent som fekk tilbod om studieplass. Av dei som fekk eit tilbod, var det 77 prosent som møtte til studiestart. Av realkompetansesøkjarane i det lokale opptaket var det 41 prosent som fekk eit tilbod, og 66 prosent av desse igjen som møtte til studiestart. Ikkje overraskande er det hovudsakeleg dei kvalifiserte søkjarane som fekk tilbod om studieplass. 74 prosent av dei kvalifiserte søkjarane i Samordna opptak og 83 prosent av dei kvalifiserte i lokalt opptak fekk tilbod om studieplass. Men også 64 ikkje-kvalifiserte søkjarar har fått tilbod om studieplass i 2013, 63 av dei i det lokale opptaket. Vi veit ikkje kva som var grunnlaget for at desse fekk studieplass.

9 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 9 kap Flest realkompetansesøkjarar til statlege høgskolar Tabell 6 syner korleis realkompetansesøkjarane fordeler seg på dei ulike institusjonstypane. 68 prosent av dei som søkjer opptak på bakgrunn av realkompetanse, søkjer seg til statlege høgskolar. Her ligg prosentdelen kvalifiserte søkjarar på 40 prosent. Den høgaste prosentdelen kvalifiserte søkjarar finn vi blant søkjarane til dei private vitskaplege høgskolane. Her er prosentdelen kvalifiserte søkjarar 86 prosent totalt. Mest alle søkte lokalt opptak her. Tabell 6 Realkompetansesøkjarar, fordelte på institusjonstype, opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. Søknader totalt Samordna opptak Lokalt opptak Statlege høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 40 % 36 % 44 % Universitet Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 41 % 32 % 49 % Private høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 43 % 35 % 53 % Private vitskaplege høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 86 % 100 % 86 % Statlege vitskaplege høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 31 % 43 % 3 % Kunsthøgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 0 % - 0 % Totalt Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 41 % 35 % 47 % Tabell 7 viser realkompetansesøkjarane fordelte etter fagområde. Som nemnt over, har det vore ein betydeleg nedgang i prosentdelen kvalifiserte i dei lokale opptaka, frå 57 prosent kvalifiserte i 2012, til 47 prosent i Nedgangen i kvalifiserte finn vi på det fagområdet som vert kalla «studieprogram på vidaregåande nivå». Dette er forkurs til bestemte studium, til dømes ingeniørutdanning. Her har prosentdelen kvalifiserte søkjarar sokke frå 49 prosent i 2012 til 36 prosent i Viss vi ser opptaka under eitt, har studieprogram på vidaregåande nivå flest realkompetansesøkjarar, og dermed har nedgangen i prosentdelen kvalifiserte søkjarar her også stor innverknad på prosentdelen kvalifiserte søkjarar totalt. Det nest mest vanlege å søkje seg til, er sjukepleiarutdanning. Alle dei 813 søkjarane til denne utdanninga søkte via Samordna opptak. Deretter følgjer samfunnsvitskap (623 søkjarar), der 42 prosent søkte via Samordna opptak, og 58 prosent søkte lokalt. Prosentdelen kvalifiserte på desse fagområda var respektive 30 og 45 prosent.

10 kap 4 10 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Tabell 7 Realkompetansesøkjarar, fordelte på opptakstype, fagområde og sorterte etter tal på søkjarar til kvart område Tal og prosent. Søkjarar, i tal Totalt Samordna opptak Lokalt opptak Kvalifiserte, i prosent Søkjarar, i tal Kvalifiserte, i prosent Søkjarar, i tal Kvalifiserte, i prosent Studieprogram vidaregåande nivå % % Sjukepleiarutdanning % % Samfunnsvitskap % % % Økonomisk-administrativ utdanning % % % Historisk-filosofiske fag % % % Barnehagelærarutdanning % % Vernepleiarutdanning % % Matematisk-naturvitskaplege fag % % % Pedagogiske fag % % % Helsefag % % % Barnevernspedagogutdanning % % Sosionomutdanning % % Praktisk-pedagogisk utdanning % % Ingeniørutdanning % % % Yrkesfaglærarutdanning % % Politiutdanning % % Psykologi % % % Grunnskolelærarutdanning trinn 73 4 % 73 4 % Teologi % 9 33 % % Idrettsutdanning % % 38 3 % Juridiske fag % % Grunnskolelærarutdanning trinn % % Landbruksutdanning % 7 71 % % Examen philosophicum % % Utvikling og miljø % % Faglærarutdanning % % Ernæring % 9 11 % % Arkitektur % 11 9 % % Visuell kunst % % Tannpleiar % % Fysioterapeututdanning % % Ergoterapeututdanning % % Journalist-/fotoutdanning % % Maritim utdanning % 12 8 % % Utøvande musikkutdanning % % Teknologi % 7 0 % 3 67 % Anna % % % Totalt % % %

11 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 11 kap Deltakarar i vidareutdanning I dette avsnittet ser vi nærmare på deltakarar i vidareutdanning. Vi vel å inkludere alle som deltek i vidareutdanning, uavhengig av alder. Dette er fordi vidareutdanning normalt er noko ein tek etter å ha vore i arbeidslivet ei stund. Det er den einskilde utdanningsinstitusjonen som sjølv definerer kva for kurs som skal reknast som vidareutdanning, og praksisen varierer. Nokre institusjonar ser på videreutdanning som noko som krev ei grunnutdanning. Andre vurderer kurs som vidareutdanning jamvel om studentar med berre vidaregåande skole kan kome inn. Handelshøyskolen BI endra registreringspraksisen sin for vidareutdanning i 2011, og inkluderte frå dette året studentar på nokre utdanningar som ikkje hadde blitt definert som vidareutdanning tidlegare. Difor er både tal med og utan BI tekne med i grafen. Sidan institusjonane har ulike registreringspraksisar, må vi sjå på talet på studentar som deltek i vidareutdanning, som eit omtrentleg anslag. I 2013 deltok personar i høgare utdanning definerte som vidareutdanning når vi inkluderer studentar frå BI, og utan BI (sjå figur 3). Når vi ser bort frå BI-studentane, ser vi at deltakartala har lege høvesvis stabilt dei siste åra. Figur 3 Deltakarar i vidareutdanning totalt og utan BI inkludert, fordelte på år Tal Totalt Totalt, uten BI

12 kap 4 12 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Figur 4 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar, fordelte på institusjonstype Prosent. N= % 5 % 2 % 0 % Statlege høgskolar 45 % 20 % Universitet Private vitskaplege høgskolar Private høgskolar Statlege vitskaplege høgskolar Kunsthøgskolar Statlege høgskolar størst på vidareutdanning Som figur 4 viser, går 45 prosent av studentane i vidareutdanning på ein statleg høgskole. 28 prosent tek vidareutdanning ved ein privat vitskapeleg høgskole (98 prosent av desse studerer ved BI), medan 20 prosent tek vidareutdanninga si ved eit universitet Nedgang for vidareutdanning i økonomiske og administrative fag Mest populært er vidareutdanning innanfor økonomiske og administrative fag. 28 prosent av studentane deltok på dette fagområdet i Det har likevel vore ein nedgang sidan 2012, då prosentdelen låg på 37 prosent. Helse-, sosial- og idrettsfag er det nest vanlegaste fagområdet for vidareutdanning, med 26 prosent av deltakarane (sjå tabell 8). 22 prosent av deltakarane i vidareutdanning tok lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk. Blant studentane i alderen frå 30 år og oppover var som nemnt kvinnedelen 65 prosent. For vidareutdanning var kvinnedelen fire prosentpoeng høgare. Den største delen kvinner finn vi på helse-, sosial- og idrettsfag, der 83 prosent av vidareutdanningsstudentane er kvinner. Deretter følgjer lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (77 prosent) og humanistiske og estetiske fag (75 prosent). Tabell 8 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar og kvinnedel, fordelte på fagområde Tal og prosent. Studentar i vidareutdanning Tal Prosent Kvinner, i prosent Økonomiske og administrative fag % 60 % Helse-, sosial- og idrettsfag % 83 % Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk % 77 % Humanistiske og estetiske fag % 75 % Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag % 45 % Samfunnsfag og juridiske fag % 64 % Samferdsle- og sikkerheitsfag og andre servicefag % 48 % Primærnæringsfag 54 0 % 22 % Uoppgitt fagfelt % 54 % Totalt % 69 %

13 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 13 kap 4 Figurliste Figur 1 Studentar på 30 år eller meir i høgare utdanning, fordelte på år *. Tal. 3 Figur 2 Kvinnedel i høgare utdanning, fordelte på alder Prosent. 3 Figur 3 Deltakarar i vidareutdanning totalt og utan BI inkludert, fordelte på år Tal. 11 Figur 4 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar, fordelte på institusjonstype Prosent. N= Tabelliste Tabell 1 Studentar på 30 år eller meir, fordelte på alder og institusjonstype* Tal og prosent. 4 Tabell 2 Studentar og prosentdel kvinner, fordelte på fagområde Tal og prosent. 5 Tabell 3 Foreldra sitt utdanningsnivå i befolkninga og blant studentar i alderen og år Prosent og forholdstal. 6 Tabell 4 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning, totalt og prosentdel kvalifiserte, fordelte på opptakstype og år *. Tal og prosent. 7 Tabell 5 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning totalt, prosentdel som fekk tilbod om undervisning, og prosentdel som møtte til undervisning, fordelte på opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. 8 Tabell 6 Realkompetansesøkjarar, fordelte på institusjonstype, opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. 9 Tabell 7 Realkompetansesøkjarar, fordelte på opptakstype, fagområde og sorterte etter tal på søkjarar til kvart område Tal og prosent. 10 Tabell 8 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar og kvinnedel, fordelte på fagområde Tal og prosent. 12 Referansar Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) (2014). Data bestilte av Vox, og leverte av DBH Statistisk sentralbyrå (2014a). Statistikkbanken. Henta frå Statistisk sentralbyrå (2014b). Data bestilte av Vox, og leverte av SSB Statistisk sentralbyrå (2014c). Data bestilte av Vox, og leverte av SSB