Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing services and Uavhengig av gassdistribusjonsselskaper ISO 9001:2008 sertifisert av DnV 2

Noen av våre kunder 3

Vår forretningsmodell En partner fra Ide til realisering Operasjon og drift Etableringsløsninger Prosjekt tjenester 4

Mål/Agenda Dere skal ha kjennskap til det helt grunnleggende rundt biogass Hva er biogass? Mulige råstoffer for biogassproduksjon Hvordan biogass produseres Anvendelse av biogass Transport av biogass.og litt om neste generasjons anlegg og foredraget skal være så enkelt at de som har dette som fagfelt skal synes det er banalt og kjedelig 5 5

Hva er biogass? Påstand: Biogass og Naturgass er det samme! Begge består av metan Begge er lettere enn luft Begge brenner likt Begge kan brukes om en annen Kan brukes i samme infrastruktur Hva er da forskjellen???... Svaret får du mot slutten av foredraget 6 6

Hva er biogass? En gassblanding bestående av metan og CO2 som blir dannet ved at bakterier bryter ned biologisk avfall UTEN tilgang på luft (anaerob prosess) Må ikke forveksles med kompostering, dvs at bakterier bryter ned biologisk avfall til CO2 MED tilgang på luft (aerob prosess) 2 hovedprinsipper for produksjon: 1. Gass fra deponier (gjerne kalt deponigass, eller biogass fra deponier) 2. Gass fra biogassanlegg bygd for formålet 7 7

Mål/Agenda Hva er biogass? Mulige råstoffer for biogassproduksjon Hvordan biogass produseres Anvendelse av biogass Transport av biogass.og litt om neste generasjons anlegg 8 8

1. Biogass fra søppel i fyllinger - deponigass Kjennetegn 1: Deponering er på vei ut og deponering av organisk materiale forbudt. Tilgjengelig råstoff vil gå sakte nedover. Kjennetegn 2: Alternativet er utslipp av metan til atmosfæren 9 9

2.Kildesortert husholdningsavfall Kildesortert husholdningsavfall går enten til forbrenning, kompostering eller biogassproduksjon. Kjennetegn 1: Krever sortering hjemme Kjennetegn 2: Man klarer ikke å sortere alt, og må behandle mat i ordinært søppel Kjennetegn 3: Krever masse forbehandling grunnet bestikk og bilbatterier 10 10

3. Slam Avfall fra kommunale renseanlegg Kjennetegn 1: Lite tørrstoff, kan ikke fraktes langt uten avvanning Kjennetegn 2: Liten produksjon av biogass Kjennetegn 3: Pumpbart materiale uten ambolter etc. 11 11

4. Avfall fra Næringsmiddelindustrien Avfall fra næringsmiddelindustri Avfall fra storhusholdninger Rester av frityrfett etc Avfall fra fiskerinæringen Kjennetegn 1: Gir god biogassproduksjon Kjennetegn 2: Lettere forbehandling enn husholdningsavfall 12 12

5. Husdyrgjødsel Gjødsel fra jordbruket Kjennetegn1: Små bruk i Norge gjør dette krevende 13 13

Produksjon av biogass Innsamling av råstoff Forbehandling Utråtning Behandling av biorest Anvendelse av gass Transport Fjerne/sortere Utråtning i Separering Kverne i 10-20 dager i Stabilisering småbiter reaktortank Borttransport/ Utvanne anvendelse Varmebehandle Ev rensing Ev borttransport Ev direkte bruk 10-30% til internt bruk 15 15

Produksjon av biogass fra biogassanlegg 16 Ecopro i Verdal, foto: Cambio 16

Produksjon av biogass fra deponi Metan produseres av bakterier når organisk materiale brytes ned Inneholder 40 % metan, 60 % C02, samt sporstoffer av H2S, spor av oksygen og nitrogen og øvrige svovelkomponenter og vann. Gass suges ut av brønner i deponiet, og fortsetter med det i mange år etter at deponiet er ferdig. 17 17

Forbehandling av husholdningsavfall 18 Foto: NRF 18

Forbehandling av husholdningsavfall 19 Foto: NRF 19

Behandling av fiberfraksjon 20 Foto: svensk Vaxkraft 20

Biogass fra gjødsel enkle anlegg 21 21

Anvendelse av biogass 1. Strøm og varmeproduksjon (kogen) 2. Varmeproduksjon 3. Drivstoff I tillegg kan 10-30% brukes som interne prosesser til varme i anlegget (andre energikilder kan også brukes) 23 23

Bruk av biogass kogen Strømproduksjon: Virkningsgrad : Totalt ca 75-85 % derav 35 %-45% el. fordeler Ulemper Rammefaktorer: Alltid Ca 30 strømbehov % investeringstilskudd på nettet og alltid et nett Dårlig betalt der 10 øre/kwh du er feed in. Europa for øvrig: 30-100øre/kWh. Vil Kjent komme teknologi inn under grønne sertifikater. Dyr investering, dyr drift Ikke konsekvens ved utfall Svært vanskelig å avhende varme Mulig varmeproduksjon integrert, men i praksis vanskelig å utnytte. Dårlig energiutnyttelse gir dårlige støtteordninger (for eksempel fra Enova 24 24

Bruk av biogass - kogen 25 Foto: zero.no 25

Bruk av biogass - kogen 26 Figur: energigården.no 26

Dansk bonde og glad mottaker av ca 75øre/kWh el mot 10øre/kWh el for den norske 27 27

Bruk av biogass varmeproduksjon Virkningsgrad: 85-100% fordeler Ulemper Rammefaktorer: Ca 30 % investeringstilskudd Billig, enkelt og robust Kan gi dyre løsninger i borttransport av 10 øre/kwh feed in. Europa for øvrig: 30-100øre/kWh. Vil fjernvarme, eller gass til stedet der det skal komme inn under grønne sertifikater. brukes Kan Mulig integreres varmeproduksjon med behov integrert, for varme men på i praksis Vanskelig vanskelig å selge å varme om sommeren anlegget utnytte. God virkningsgrad, gir god investeringsstøtte 28 28

Bruk av gass. Gasskjele 29 29

Bruk av biogass drivstoff Virkningsgrad: 85-100% fordeler Ulemper Rammefaktorer: Ca 30 % investeringstilskudd Flat profil over året gir høy virkningsgrad Krever et dyrt oppgraderingsanlegg 10 øre/kwh feed in. Europa for øvrig: 30-100øre/kWh. Vil og høy investeringsstøtte komme inn under grønne sertifikater. Salgbart i opinionen Krever annen infrastruktur Mulig varmeproduksjon integrert, men i praksis vanskelig å utnytte. Bidrar til reduksjon i forurensning (NOX, Krever stordrift SO2 og PM fordi det erstatter diesel Bedre pris pr kwh. 30 30

Bruk av biogass - busser 31 31

Biogass for busser krever infrastruktur 32 32

1. Rørtransport Gass transporteres til bruker i et plastrør (PE) i bakken. Eksempel: Lyse Neo dytter biogass inn på sitt naturgassnett I Sverige er det vanlig å dytte mer og mer biogass inn på naturgassnettet mellom Malmø og Gøteborg Man kan også etablere egne gassrør for eksempel fra et deponi til en forbruker (fabrikk, skole, fjernvarmeverk etc) 34 34

2. Transport av komprimert biogass Gassen trykkes opp til 200 bar. Tar mindra plass og kan fraktes på bil. Muliggjør lengre transporter, typisk 10-100km Vanlig i Sverige. Kommer i Norge i høst ved Bekkelaget. 35 Foto: processkontroll AB 35

3. Transport av flytende biogass Gassen kjøles til -162 C dvs til Liquefied Biogass (LBG) analogt med Liquefied Natural Gas (LNG) Muliggjør lengre transporter, typisk 100-1000km Dette kommer. Anvendt i England. Naturgass Grenland har transportert LBG fra England til Grenland og brukt i sin naturgassinfrastruktur. 36 36

Flytende biogass nye markedsmuligheter? 37

.og litt om fremtiden 1. Generasjon: Deponigass man bruker den biogassen som lages likevel 2. Generasjon: Man lager biogass av det man kaster likevel 3. Generasjon: Man bruker råstoffer med verdi til syntetisk biogassproduksjon. I praksis vil dette si å bruke cellulose fra hurtigvoksende planter eller trær til biogassproduksjon, for eksempel biprodukter fra tømmerproduksjon. Dette er ikke helt ulikt den gamle bygassen Østlandsforskning har estimert 20 TWh potensiale i Norge. 39 39

Bigass fra vekstplanter 40 Foto: svenks Vexkraft 40

Er biogass og naturgass det samme? Astmapasienten: ja jeg merker ikke forskjell Ingeniøren: Stort sett litt annen wobbeindex ellers likt Miljøverneren: For CO2 utslipp er det helt forskjellige gasser- den ene fossil og den andre klimanøytral, riktignok gir begge samme forbedring i luftkvalitet, men jeg skjønner ikke sammenligningen Økonomen: Biogassen er dyrere, men man kan få støtte for den Mannen i gata: Det er fascinerende og tenke på at avfallet mitt kan bli brukt til busstransport Infrastruktureieren: Du kan frakte begge deler i rørene eller bilene våre Politikeren: det kommer an på og på den ene siden og på den andre siden 41 41