GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til ) har en god og sikker vannforsyning. Glitrevannverket IKS leverer vann fra Glitre og til sine 4 eierkommuner rundt Drammen. Blindevannverket IKS leverer vann til Sande og Svelvik. Hurum, Øvre Eiker og har egne godkjente kommunale vannverk med god kildesikring. Dette kartet viser beliggenheten og forsyningsområdet på de offentlige hovedvannkildene. Glitrevannverket og Blindevannverket er interkommunale vannverk. Glitrevannverket leverer vann til Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn, pluss deler av Sande. Blindevann forsyner Sande og Svelvik. Resten av av vannverkene vist på kartet er kommunale. Følgende offentlige vannverk er helt eller delvis reserve for hverandre: Glitre Asker og Bærum vannverk AS (ABV), med Holsfjorden som kilde. Glitre. forsyner 18.000 personer i Drammen Sør pluss deler av Sande. Blindevann Eikeren Strømbo (grunnvann ved Hellefossen) Glitre (via Nedre Eiker) - 1 - Revidert 19.01.2017
Ledningsnettet Kommunene eier omkring 1.400 km kommunale og interkommunale vannledninger. Med bakgrunn i ulikt utbyggingsmønster i kommunene er det relativt store variasjoner med hensyn til ledningslengde pr innbygger. Variasjonen ligger mellom 5 meter kommunal ledning pr innbygger i Drammen, og 17 meter pr tilknyttet innbygger i Sande. Vannforsyningsanleggene representerer en gjenanskaffelsesverdi på omkring 8 milliarder kroner, fordelt med 6 milliarder kroner på ledninger og 2 milliarder kroner på vannbehandlingsanlegg, tunneler og stasjoner i nettet. I tillegg kommer anslagsvis like mange km private stikkledninger, eiet av den enkelte eier av bolig og næringseiendommene. Antall mennesker som forsynes Det vises til tabellen nedenfor. Omlag 5.000 husstander (20.000 innbyggere) i regionen har privat vannforsyning. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i regionen. De fleste anleggene er borebrønner i fjell, med stor variasjon i vannkvalitet og leveringssikkerhet. De største private vannverkene finner vi i Sande og Hurum kommuner. Sande Vannverk AS leverer vann til ca 1.400 innbyggere. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet Vannverk (som også er reserve for hverandre) vann til i overkant av 5.000 innbyggere. Alle disse vannverkene er godkjente og veldrevne. Oversikt over vannforsyningsanleggene i regionen (2013): Antall personer tilknyttet Total vannleveranse (1000 m3/år) Kommunale vannverk Vannverk-Kommune: Strømbo-Øvre Eiker 10 400 1 170 Eikeren-Øvre Eiker 5 000 460 Drammen, Lier, N. Eiker, Røyken 122 000 16 200 (2016) -Drammen (+ ca. 2 000 pers i Sande) 20 000 2 400 (2016) Sylling-Lier 900 150 (2016) komm.v.v.- 9 700 1 430 Sysle- 300 36 Blindevann-Svelvik 6 300 650 Blindevann-Sande 6 200 460 Hurum kommunale vannverk Åsheim (Sandungen) -Hurum 4 800 800 SUM Kommunale: 185 000 24 000 Private vannverk De 6 største i 1 300 80 De 12 største i Hurum 5 500 400 De 6 største i Sande 2 200 230 Øvrige små-vannverk 13 000 1 300 SUM Totalt: 196 000 27 000-2 - Revidert 19.01.2017
Nasjonale kvalitetskrav til vannforsyning og myndighetenes oppfølging Det kom ny Drikkevannsforskrift 1, januar 2017. https://lovdata.no/dokument/lti/forskrift/2016-12-22-1868 Den innebærer strengere krav til alle drikkevannsprodusenter, blant annet følgende forhold: Krav om farekartlegging og fare-håndtering. Tydeligere krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet. Krav om at vannforsyningssystemene skal sikres mot uautorisert tilgang og bruk. Skjerpede kompetansekrav til alle som arbeider ved vannforsyningssystem. Tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser. Alle vannverk som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter/husstander, skal nå registreres hos Mattilsynet. Kommuner og fylkeskommuner har fått en tydeligere plikt til å ta drikkevannshensyn i sine planer, etter Folkehelseloven og Plan- og Bygningsloven. Revisjonen gjennomfører drikkevannsdirektivet og følger opp Nasjonale mål for vann og helse Den nye forskriften gjennomfører drikkevannsdirektivet (direktiv 98/83/EF med endringsdirektiv 2015/1787/EU) i norsk rett. Formålet med drikkevannsforskriften er å sikre helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk for alle innbyggerne i Norge. At drikkevannet er helsemessig trygt betyr at det ikke inneholder mikroorganismer, parasitter eller stoffer i mengder som kan være helseskadelige. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel, og det er helt sentralt at vannet som leveres, ikke fører til sykdom. Drikkevannet skal også være egnet til bruk. Eksempelvis skal det ikke ha framtredende lukt, smak eller farge. Forskriftens bestemmelser gjenspeiler disse formålene ved at det stilles trygghetskrav og ytterligere kvalitetskrav til drikkevannet, og ved at det stilles krav til prosessen som skal lede frem til helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk. Det er viktig at vannforsyningssystemene leverer tilstrekkelig mengder drikkevann, både av drikkevannshensyn og av hensyn til sanitærvann og slokkevann. Alle de kommunale og interkommunale vannverkene i regionen er godkjente av Mattilsynet, og leverer vann som tilfredsstiller Drikkevannsforskriften. Ved regelmessig tilsyn og øvrig oppfølging kontrollerer Mattilsynet at vilkårene for godkjenningen er oppfylt. Hygieniske sikkerhetsbarrierer mht. bakterier, virus og parasitter Vannforsyningen skal ha et tilstrekkelig antall hygieniske sikkerhetsbarrierer. Hvis en barriere svikter, skal den/de andre forhindre at vannet blir helsefarlig. For de 9 GVD-kommunene ligger en av sikkerhetsbarrierene i valg av gode vannkilder med dype vanninntak. De fleste kildene har også strenge restriksjoner på hvilke aktiviteter som er tillatt i nedbørfeltet, for eksempel krav knyttet til bomveier, byggeforbud, skogsdriften, båtbruk, bading osv. For de store kildene Holsfjorden (Sylling) og Eikeren (Øvre Eiker) ligger den viktigste beskyttelsen i de store vannmassene kombinert med dype vanninntak. De andre hygieniske sikkerhetsbarrierene ligger i vannbehandlingen der alle vannverkene har desinfeksjon med klor og/eller UV. Kombinasjonen av klor og UV dreper alle typer bakterier, virus og parasitter. Parasittene er motstandsdyktige mot klor, noe som forårsaket at 1.400 mennesker i Bergen ble syke av parasitten Giardia intestinalis høsten 2004, da avløpet fra en bolig flommet direkte ned i drikkevannskilden rett ved inntaket. Etter hendelsen i Bergen i 2004 er Mattilsynet opptatt av å skjerpe den hygieniske sikkerheten mot parasittsmitte. Derfor er det nå bygget UV-anlegg ved alle de kommunale og interkommunale hoved-vannverkene. vannverk får UV-anlegg i 2017. - 3 - Revidert 19.01.2017
Oversikt over vannprøver i 2016: E.coli (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden). Sammenholdt med de siste 10 år Antall prøver >0 / Antall prøver: Landfall Kleivdammen Sylling 2005 0 / 12 0 / 12 0 / 12 0 / 13 0 / 4 0 / 0 0 / 0 0 / 0 0 / 0 2006 4 / 18 2 / 22 12 / 42 0 / 11 1 / 7 9 / 52 0 / 51 0 / 0 0 / 0 2007 2 / 20 0 / 21 16 / 36 0 / 10 0 / 7 8 / 51 0 / 52 0 / 0 0 / 0 2008 0 / 42 2 / 32 14 / 45 1 / 44 0 / 4 7 / 52 0 / 52 1 / 30 2 / 13 2009 0 / 48 2 / 48 10 / 45 1 / 48 0 / 5 6 / 50 0 / 48 1 / 13 0 / 4 2010 1 / 50 0 / 50 7 / 50 0 / 50 0 / 4 1 / 53 0 / 51 0 / 14 0 / 4 2011 2 / 48 0 / 48 10 / 48 0 / 39 0 / 7 1 / 52 0 / 50 0 / 16 0 / 4 2012 1 / 50 3 / 50 15 / 51 0 / 33 1 / 6 5 / 51 0 / 52 2 / 13 0 / 4 2013 3 / 48 0 / 48 13 / 47 0 / 50 1 / 6 4 / 51 0 / 52 1 / 13 0 / 6 2014 0 / 45 3 / 46 5 / 42 3 / 45 1 / 7 5 / 53 0 / 52 1 / 13 0 / 5 2015 1 / 49 0 / 49 14 / 49 1 / 52 0 / 7 3 / 49 0 / 51 0 / 13 2 / 9 2016 0 / 36 3 / 36 11 / 32 0 / 34 0 / 6 5 / 52 0 / 54 2 / 13 0 / 6 Antall prøver >3: Landfall Kleivdammen Sylling 2005 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2006 0 0 5 0 0 0 0 0 0 2007 0 0 4 0 0 1 0 0 0 2008 0 0 5 0 0 0 0 0 0 2009 0 0 2 0 0 1 0 0 0 2010 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2011 0 0 3 0 0 0 0 0 0 2012 0 0 2 0 0 0 0 0 0 2013 0 0 1 0 1 0 0 0 0 2014 0 0 0 0 0 1 0 1 0 2015 0 0 2 0 0 0 0 0 1 2016 0 0 1 0 0 0 0 1 0 Størst Landfall Kleivdammen Sylling 2005 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2006 2 3 27 0 1 2 0 0 0 2007 1 0 12 0 0 9 0 0 0 2008 0 1 9 1 0 3 0 1 1 2009 0 1 10 1 0 4 0 1 0 2010 1 0 2 0 0 3 0 0 0 2011 1 0 9 0 0 1 0 0 0 2012 2 2 12 0 1 2 0 1 0 2013 2 0 4 0 6 1 0 1 0 2014 0 1 3 1 1 4 0 4 0 2015 1 0 10 1 0 1 0 0 15 2016 0 1 4 0 0 3 0 5 0-4 - Revidert 19.01.2017
Intestinale enterokokker (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Antall prøver >0 / Antall prøver: Landfall Kleivdammen Sylling 2005 1 / 20 0 / 20 4 / 19 1 / 21 0 / 4 0 / 0 0 / 0 0 / 0 0 / 0 2006 0 / 7 0 / 7 3 / 7 0 / 7 0 / 7 4 / 52 0 / 4 0 / 0 0 / 0 2007 0 / 5 0 / 4 0 / 5 0 / 5 0 / 7 9 / 44 0 / 4 0 / 0 0 / 0 2008 0 / 38 0 / 29 4 / 40 0 / 44 0 / 4 6 / 51 0 / 5 0 / 15 0 / 4 2009 0 / 48 0 / 48 5 / 44 0 / 47 0 / 4 5 / 51 0 / 4 1 / 13 0 / 4 2010 0 / 50 0 / 49 5 / 50 0 / 50 0 / 4 2 / 52 0 / 4 1 / 13 0 / 4 2011 0 / 48 0 / 48 12 / 48 0 / 39 0 / 7 0 / 13 0 / 8 1 / 15 0 / 2 2012 0 / 50 3 / 50 7 / 51 0 / 33 0 / 6 1 / 7 0 / 8 0 / 13 0 / 4 2013 0 / 48 1 / 48 6 / 47 0 / 50 0 / 6 0 / 7 0 / 7 1 / 13 0 / 4 2014 1 / 45 0 / 46 3 / 42 2 / 45 0 / 7 0 / 7 0 / 7 0 / 12 0 / 4 2015 0 / 49 2 / 49 11 / 49 1 / 52 0 / 7 0 / 7 0 / 7 0 / 13 1 / 4 2016 0 / 35 1 / 35 6 / 31 1 / 33 0 / 6 0 / 6 0 / 7 0 / 13 0 / 4 Antall prøver >3: Landfall Kleivdammen Sylling 2005 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2006 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2007 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2008 0 0 1 0 0 0 0 0 0 2009 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2010 0 0 2 0 0 0 0 0 0 2011 0 0 3 0 0 0 0 1 0 2012 0 1 1 0 0 0 0 0 0 2013 0 0 1 0 0 0 0 0 0 2014 0 0 1 0 0 0 0 0 0 2015 0 0 1 0 0 0 0 0 0 2016 0 0 1 0 0 0 0 0 0 Størst Landfall Kleivdammen Sylling 2005 1 0 1 2 0 0 0 0 0 2006 0 0 2 0 0 1 0 0 0 2007 0 0 0 0 0 2 0 0 0 2008 0 0 4 0 0 1 0 0 0 2009 0 0 3 0 0 2 0 1 0 2010 0 0 10 0 0 1 0 2 0 2011 0 0 14 0 0 0 0 4 0 2012 0 54 7 0 0 1 0 0 0 2013 0 1 9 0 0 0 0 1 0 2014 1 0 4 2 0 0 0 0 0 2015 0 1 4 1 0 0 0 0 1 2016 0 1 6 1 0 0 0 0 0-5 - Revidert 19.01.2017
Dette illustrerer at vannkildene er godt beskyttet, med unntak av Sylling (Holsfjorden), som har en del landbruk og avløp fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og hvor overflatevannet kan trekkes ned i dypet (hvor inntaksledningen ligger) ved ugunstige vindforhold. Alle vannverk har for øvrig noen mindre avvik fra tid til annen. Vannverkene har imidlertid desinfisering med både klor og UV, som tar effektivt hånd om all mikrobiologisk forurensning. Fargetall i vannkilden Fargetallet måles optisk og betegner hvor mye humus og annet oppløst organisk finstoff det er i vannet. Også rust fra gamle stål- og støpejernsrør slår negativt ut på fargetallet. Drikkevannsforskriftens krav er en øvre grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klimaendringene har allerede påvirket fargetallet i våre drikkevannskilder. Tidligere var det snødekt vinter og minimal avrenning fra myrområdene og ned i bekkene inn i drikkevannskildene i vinterhalvåret. Med varmere vintre, kombinert med mer ekstremvær i form av kraftig nedbør og, har mye mer utvasking skjedd fra myrene. Store mengder humusstoffer har i økende grad medført misfarging i drikkevannskildene. Vi har veldig varierende erfaringer med utviklingen i fargetallet. Vannkilden har hele tiden hatt et lavt fargetall, men fram mot ca. 2010 har fargen økt fra 3 til 5 ved inntaket på 33 meters dyp. I nabovassdraget ned til Blindevann, som er vannkilde for Sande og Svelvik, har fargetallet økt dramatisk fra omkring 6-8 da vannbehandlingsanlegget ble prosjektert omkring 1995 og fram til 19-22 i dag. Glitre har bare hatt en mindre økning opp mot et fargetall omkring 11-13 ved inntaket på 30 meters dyp. For den store vannforekomsten Holsfjorden (Sylling) har fargetallet fram mot ca. 2010 økt fra omkring 13 til 17-19 ved inntaket på omkring 60 meters dyp utenfor Svangstrand. I de siste 5 årene har fargetallet vært tilnærmet konstant eller avtakende ved Glitre, Sylling, og flere av overflatevannkildene. Årsgjennomsnitt fargetall: For vannverk med UV-behandling er et fargetall høyere enn 15 lite ønskelig. Behovet for rengjøring av UV-aggregatene øker, og også effektbehovet, fordi bestrålingen reduseres ved økende fargetall. Det har også vært fokus på helserisiko ved at organisk materiale fra humusen danner helseskadelige klororganiske forbindelser når vannet kloreres. Norske klordoser og innhold av organisk materiale er - 6 - Revidert 19.01.2017
begge lave så lenge fargetallet er under tillatt grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klororganiske forbindelser anses derfor i praksis ikke å utgjøre et helseproblem. Nytten og sikkerheten av kloreringen anses større enn helserisikoen ved klortilsetningen. Derfor bør kloreringen opprettholdes som en ekstra sikkerhet selv om man tar i bruk UV-anlegg. For flere vannverk i vårt distrikt, og særlig Blindevannverket, og også Sylling, er fargetallet så høyt at kjemisk felling eller andre metoder for fargefjerning må vurderes, alternativt samkjøring med andre kilder. Fargetall. Rutineprøver, råvann. 2016. Vannets farge skyldes innholdet av organisk stoff (TOC), som for de aller fleste vannkilder har økt jevnt og trutt fram til ca. 2010: - 7 - Revidert 19.01.2017
Mangan og jern Mangan og jern i drikkevannet er ikke helsefarlig i de doser som er aktuelle ved våre vannverk, heller tvert i mot. Problemet gjelder den bruksmessige vannkvaliteten fordi mangan og jern i visse kjemiske former medfører misfarging av vannet samt belegg på rørveggene. Når belegget løsner, for eksempel ved økning i vannmengdene ved brannslokking eller ved store ledningsbrudd, kan belegget skape betydelige problemer for abonnentene med en kvalitet på kranvannet som vi ikke kan være bekjent av. Manganbelegg på kvartsrørene i UV-aggregater reduserer bestrålingen, men dette kompenseres ved at pådraget (effekten) da øker automatisk, og dessuten at aggregatene rengjøres automatisk. Pga. de nevnte problemene har drikkevannsforskriften en grenseverdi for mangan på 0,05 mg Mn/l. Grenseverdien for jern er 0,2 mg Fe/l. Mangan. Rutineprøver, råvann. Fordeling siste 5 år: Jern. Rutineprøver, råvann. Fordeling siste 5 år: - 8 - Revidert 19.01.2017
Sysle (ikke vist på diagrammene) har også et forholdsvis høyt innhold av både mangan og jern på råvannet, men både jern og mangan blir effektivt fjernet ved vannbehandlingsanlegget (biologisk filter). De andre vannkildene har ingen problemer med jern og mangan. Innvendig korrosjon på vannledninger og armatur Kommunale og private vannledninger består av støpejern, stål, sement, kobber eller plast. Med unntak for plast vil vannkvaliteten tære på rørene. Vannverkene bestreber seg på å ha en vannkvalitet som avveier ulik bestandighet hos rørmaterialene, med vekt på å minimalisere korrosjon som tærer på rørene. Det er ikke mulig å oppnå en vannkvalitet som er optimal både mht. korrosjon på kobberrør og mht. korrosjon på jernrør ved lav vannhastighet. En må velge mellom hensynet til disse to ledningstypene. Det er opplagt at en da bør prioritere kobberledningene, som jo dominerer det private ledningsnettet. Vannlekkasjer på innvendig ledningsnett/ sanitæranlegg skyldes for en stor del korrosjon og koster samfunnet flere milliarder kr. pr. år. Kobberkorrosjon har også stor betydning for helse- og miljø. Ledningsnettet av grått støpejern har allerede i stor grad en betydelig funksjonssvikt, og vil/ bør nesten uansett bli fornyet i løpet av de nærmeste 10-30 år, jfr. Felles hovedplan Godt Vann Drammensregionen for 2010-21, som har en meget sterk satsning på ledningsfornyelse. For å unngå kobberkorrosjon bør ph være minst 8,0 i alle deler av forsyningsnettet, helt fram til tappekran. Dette er også gunstig for de sementforede rør i duktilt støpejern (som en har lagt i de siste 40 år). Vi ser at de fleste vannverk ligger nær eller over denne målsettingen. Røyken har noen høye phverdier ved Follestad industriområde pga. lange oppholdstider i nye sementforede rør. ph. Rutineprøver på distribusjonsnettet. 2016: - 9 - Revidert 19.01.2017
Vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Vannledningsnettet er gammelt og anslås å ha 40-50 % lekkasjetap. De 9 GVD-kommunene har derfor prioritert en felles innsats i lekkasjeundersøkelser, reparasjoner og ledningsfornyelser. Målet er at vannbehovet ikke skal øke selv om det forventes kraftig økning i befolkningen de neste årene. Utette vannledninger medfører en viss hygienisk risiko. For å sikre vannkvaliteten helt fram til forbrukerne, legges det stor vekt på at vannledningene alltid skal ha et overtrykk slik at avløpsvann ikke kan forurense drikkevannet. Prosedyrene for sikring av dette ved arbeid på ledningsnettet er skjerpet. I GVD-kommunene gjennomføres til sammen bortimot 10 000 bakteriologiske vannanalyser (alle parametere) årlig ute på vannledningsnettet, og disse viser at drikkevannskvaliteten stort sett er stabil og tilfredsstillende. Systematiske spylinger av rørene sikrer også stabil vannkvalitet. Sammenstilling av rutineprøver (2016): E.coli (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Utført antall analyser: Ikke OK. antall: Maks. Minste Glitre Drammen 167 0 0 0 58 0 0 0 Hurum Sandungen 16 0 0 0 Glitre Lier 20 0 0 0 Sylling 41 0 0 0 45 0 0 0 Sysle 14 0 0 0 Nedre Eiker Glitre 28 0 0 0 Røyken Glitre 120 0 0 0 Blindevann Sande 9 0 0 0 8 0 0 0 Svelvik Blindevann 44 0 0 0 Eikeren Øvre Eiker 130 0 0 0 Strømbo 192 0 0 0 Intestinale enterokokker (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Utført antall analyser: Ikke OK. antall: Maks. Minste Glitre Drammen 197 0 0 0 59 0 0 0 Hurum Sandungen 7 0 0 0 Glitre Lier 79 0 0 0 Sylling 47 0 0 0 43 0 0 0 Sysle 12 0 0 0 Nedre Eiker Glitre 137 0 0 0 Røyken Glitre 106 0 0 0 Blindevann Sande 8 0 0 0 8 0 0 0 Svelvik Blindevann 24 0 0 0 Eikeren Øvre Eiker 6 0 0 0 Strømbo 7 0 0 0 Dette illustrerer at vannbehandlingen er tilstrekkelig, og at vi ikke har hatt alvorlige trykkløs-hendelser på nettet (dvs. risiko for innsug av forurenset vann) i 2016. - 10 - Revidert 19.01.2017
Analysene på Kimtall (dvs. totalt antall bakterier, som regel harmløse) viser at de aller fleste kommuner har en del utfordringer på ledningsnettet. Som regel viser denne parameteren meget lave verdier, jfr. medianverdien i tabellen nedenfor, men på noen steder i ledningsnettet, spesielt i endeledninger med lang oppholdstid, inntreffer det kortvarige perioder med bakterie-oppblomstring. Det effektive virkemidlet som skal forhindre kimtallsvekst, er, som nevnt, rengjøring/spyling av ledningsnettet, og i noen akutte tilfeller etterdosering med klor. Dette ledsages av oppfølgingsprøver for å verifisere at tilfredsstillende vannkvalitet er gjenopprettet. Kimtall 22 C (/ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: (Grense 100/ml. Det kreves da at årsaken skal kartlegges) Halvparten av prøvene lavere enn: Kommune: Vannverk: Utført antall analyser: Ikke OK. antall: Gjennomsnitts Maks. Glitre 554 6 >8 2 >300 0 Drammen 155 1 >5 2 >300 0 Hurum Sandungen 106 17 >53 11 >300 0 Minste Glitre 255 0 6 3 86 0 Lier Sylling 63 1 11 2 170 0 85 0 10 6 96 0 Sysle 19 1 21 3 120 0 Nedre Eiker Glitre 156 1 7 3 140 0 Røyken Glitre 420 1 7 4 260 0 Blindevann 83 0 4 1 89 0 Sande 53 0 3 2 27 0 Svelvik Blindevann 196 0 6 4 65 0 Eikeren 128 2 >11 2 >300 0 Øvre Eiker Strømbo 189 15 >35 13 >300 0-11 - Revidert 19.01.2017