Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Hemsedal kommune som barnehagemyndighet 8 og hvordan kommunen sikrer at barnehageansatte overholder taushetsplikten 22 og at de ansatte følger opplysningsplikten til barneverntjenesten 22 Oktober 2017 Side 1 av 15

Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26 66 00 e-post: fmbupostmottak@fylkesmannen.no Internett: Oktober 2017 Side 2 av 15

Innholdsfortegnelse Innhold Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag...4 Formål med tilsynet...4 Gjennomføring...4 1. Innledning...5 1.1 Om den endelige rapporten...5 2. Om tilsynet med Hemsedal kommune...5 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...5 2.2 Tema for tilsynet...5 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet...6 3. Kommunens myndighetsansvar...7 3.1 Rettslige krav...7 8 Kommunens krav...7 16 Tilsyn...7 20 Taushetsplikt...8 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten...8 3.2 Fylkesmannens undersøkelser...9 Taushetsplikt...9 Opplysningsplikt til barneverntjenesten...10 3.3 Fylkesmannens vurderinger...12 Taushetsplikt...12 Opplysningsplikt til barneverntjenesten...13 3.4 Fylkesmannens konklusjon...14 4. Avslutning av tilsyn...15 Oktober 2017 Side 3 av 15

Sammendrag Fylkesmannen i Buskerud har gjennomført tilsyn med Hemsedal kommune som barnehagemyndighet. Kommunens ansvar følger av barnehageloven 8 og 16. Vi har særlig undersøkt hvordan kommunen sikrer at barnehageansatte overholder taushetsplikten sin og hvordan de ansatte oppfyller opplysningsplikten til barnevernet jf. 20 og 22. Formål med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å styrke kommunens rolle som barnehagemyndighet. Gjennom tilsynet ønsker Fylkesmannen å sette søkelys på barnehagemyndighetens ansvar for å sikre etterlevelse av kravene i barnehagelova, både for kommunen som barnehagemyndighet og for den enkelte barnehage. Gjennom kontroll med at kommunen følger opp sitt ansvar på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Fylkesmannen legger barnekonvensjonen til grunn ved tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Barnekonvensjonen er overordna og skal sikre at barnehagetilbudet er til beste for barnet og skal ha grunnleggende prioritet. Artikkel 3 i konvensjonen er tydelig på at til beste for barn skal komme først, og skal være grunnleggende i alle tiltak og vedtak som gjelder barn. Alle barn skal få et barnehagetilbud som er til beste for barnet. Kommunens myndighetsoppgaver er regulert i barnehageloven kap. IV Barnehagemyndighetens generelle oppgaver. Dette innebærer blant annet at kommunen skal veilede og kontrollere at barnehagene drives etter gjeldende regelverk jf. barnehagelova 8. Gjennomføring Hemsedal kommune har til sammen to kommunale barnehager. Tilsynet er utført ved gjennomgang av innsendt dokumentasjon og intervju. Det er gjennomført intervju med fagleder barnehage, styrere, pedagogiske ledere og assistenter i begge de kommunale barnehagene. Fylkesmannen har, i tilsynsrapporten, ikke konkludert med lovbrudd, men det er gitt en anbefaling: Fylkesmannen anbefaler at Hemsedal kommune tar en gjennomgang av sine rutiner og praksis, herunder hvordan «undringsskjema» benyttes av de ansatte i barnehagene. Dette for å påse at det ikke legges en for høy list for når saker skal meldes til barneverntjenesten og at alle får felles forståelse og praksis for når saker skal meldes. Tilsynet avsluttes dermed ved oversendelse av endelig tilsynsrapport. Oktober 2017 Side 4 av 15

1. Innledning 1.1 Om den endelige rapporten Fylkesmannen har i perioden fra juni 2017 til dags dato gjennomført tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Det er ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. 2. Om tilsynet med Hemsedal kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, jf. Barnehageloven 9 andre ledd. Fylkesmannens tilsyn på barnehageområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfellene der Fylkesmannen konkluderer med at rettslig krav ikke er oppfylt, blir dette sett på som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrift til barnehagelovensom er brutt. Fylkesmannen varslet stedlig tilsyn med kommunen i brev, datert 28. juni 2017, der den ble bedt om å sende inn dokumentasjon. Frist for innsending var 25. august 2017. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er hvordan kommunen sikrer at barnehageansatte følger kravet til taushetsplikt og opplysningsplikt til barnevernstjenesten jf. 20 og 22. Kommunens ansvar følger av barnehageloven 8 og 16. Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at barn får et godt barnehagetilbud både med tanke på omfang og kvalitet. Den ønskede effekten av tilsyn er derfor at regelverket skal oppfylles i praksis på barnehageområdet. Formålet med tilsynet har vært å undersøke om kommunen påser at barnehagenes taushetsplikt og deres opplysningsplikt til barneverntjenesten overholdes. Manglende meldinger til barneverntjenesten, og mangler i måten meldinger håndteres på av barnehagene, kan få svært alvorlige konsekvenser, spesielt for de barna som trenger barnevernets beskyttelse aller mest. Gjennom kontroll med kommunens overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Fylkesmannen gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi i tilsynet ikke har gjennomgått eller vurdert konkrete meldinger til barneverntjenesten fra Hemsedal kommune. Vi har heller ikke vurdert eller tatt stilling til om konkrete saker burde ha blitt meldt til barneverntjenesten. Fylkesmannen har heller ikke vurdert om noen har brutt taushetsplikten i barnehagene. Tilsynet har kun vurdert om kommunen som barnehagemyndighet påser at de ansatte i Oktober 2017 Side 5 av 15

barnehagene forstår reglene for taushetsplikt og at de ansatte har forstått sin opplysningsplikt til barneverntjenesten etter barnehageloven 22. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannen varslet stedlig tilsyn med kommunen i brev, datert 28. juni 2017, der den ble bedt om å sende inn dokumentasjon. Hjemmel for å be om dokumentasjon er kommuneloven 60c. Etter gjennomgang av dokumentene hadde Fylkesmannen stedlig intervju med barnehagemyndigheten, to styrere, to pedagogiske ledere og to assistenter i begge barnehagene i kommunen. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuer. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Organisasjonskart for kommunen Handlingsplan 2017-2020 Årsmelding fra barneverntjenesten Temaplan for tilsyn av 1-4 i Lov om barnehager Linker til planer per 24.8.17 Plan mot utestenging og mobbing av 16. juli Kommunal plan for overgang barnehage og skule i Hemsedal kommune 2015-2018 Tilstandsrapport for oppvekstsektoren i Hemsedal 2015 Taushetsplikt Hemsedal kommune Info til nytilsatte Informasjon om foreldreansvar og opplysningsplikt Undringsskjema for tidleg innsats Samtykkeerklæring fra foreldre fatting av vedtak, spesialpedagogisk hjelp Samtykkeskjema fra foreldre Rutiner for tverrfaglege møter 2016, Tuv barnehage Interne rutiner i barnehagene angående melding til barnevernet (meldeplikt til barnevernet) Kommunens rutine for å gi opplysningar eller melde til barnevern Meldeskjema til barneverntenesta Kortsiktig årsplan 2017-2018 Tuv barnehage Årsplan langsiktig 2017, Tuv barnehage Årsplan eittårig 2017-18 Årsplan langsiktig 2016, Ulsåk barnehage Tilsyn Ulsåk og Tuv barnehage 270917 barnehageloven Barnesamtaler, overføring Arkivplan utfyllende rutiner vedr. barnehagemapper m.m. 2017 Rutine ved vold og seksuelle overgrep mot barn-hallingdal Nye vedtekter 1. oktober 2016 Retningslinjer for elektroniske saker gjeldande barn i barnehage Oktober 2017 Side 6 av 15

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 27. september 2017. Det ble avholdt intervjuer med: Marit Fauske Bjerkan, Fagleder barnehage Eva Markegård, styrer Ulsåk barnehage Tonje K. Mandt, pedagogisk leder Ulsåk barnehage Lissy K. Josefsen, barnehageassistent Ulsåk barnehage Monika Randar, styrer Tuv barnehage Mette Kopperud, pedagogisk leder Tuv barnehage Birgitte Fjeldstad, barnehageassistent Tuv barnehage 3. Kommunens myndighetsansvar 3.1 Rettslige krav 8 Kommunens krav I barnehageloven 8 første ledd står det: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.» Barnehageloven slår fast kommunens ansvar som barnehagemyndighet, jf. 8. Klargjøringen av myndighetsrollen i 8 skal forebygge eventuelle habilitetskonflikter mellom myndighetsansvaret og eierinteressene. Dette ansvaret kommer i tillegg til kommunens oppgaver som barnehageeier i de kommunale barnehagene, jf. 7. En av kommunens hovedoppgaver som lokal barnehagemyndighet er å påse at både kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunen skal se til at barnehagetilbudet og driften er i samsvar med barnehageloven, ved hjelp av virkemidlene godkjenning, veiledning og tilsyn. Kommunen som barnehagemyndighet skal gjennom bruk av veiledning gi en oversikt over hva barnehageloven med forskrifter krever og hva som må gjøres for å få driften i samsvar med denne. Barnehagemyndighetens ansvar for å veilede etter 8, gjelder overfor barnehageloven med forskrifter, dvs. de samfunnskrav og forventninger til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåter og innhold som ligger i regelverket. Målet med veiledning er at barnehageeier endrer på praksis som kan føre til pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold. 16 Tilsyn Kommunens ansvar for å føre tilsyn er nærmere regulert i barnehageloven 16. Kommunen som barnehagemyndighet fører tilsyn med barnehagene i kommunen, jf. barnehageloven 16. Kommunens oppgave som tilsynsmyndighet må ses i sammenheng med kravet i barnehageloven 8 første ledd, der det fremgår at kommunen er lokal barnehagemyndighet og at kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i Oktober 2017 Side 7 av 15

samsvar med gjeldende regelverk. Tilsyn er ett av virkemidler kommunen har for å sikre kvaliteten i barnehagene. Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å se til at barnehagene blir drevet i samsvar med gjeldende regelverk. Samtidig gir ikke barnehageloven regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Kommunen må selv vurdere behov for tilsyn ut fra lokale behov og risikovurderinger. Kommunen velger dermed selv hvordan den vil ivareta sitt tilsynsansvar. Innrettingen av tilsynet må likevel være slik at kommunen sikrer at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Dette innebærer at kommunen jevnlig skal påse at driften i den enkelte kommunale eller ikke-kommunale barnehage er i samsvar med regelverket. Dersom kommunen benytter tilsyn skal det skrives en rapport, og tilsynsobjektet skal orienteres om innholdet i rapporten. Tilsynet skal bidra til å sikre at barna får det de har krav på etter regelverket, og at foreldrene skal føle trygghet for barnas opphold i barnehagen. Barnehagemyndighetens tilsyn er kontroll av om barnehageeier oppfyller eierpliktene i barnehageloven, og oppfølging av at barnehageeier korrigerer lovstridig praksis slik at den blir i samsvar med regelverket. 20 Taushetsplikt I barnehageloven 20 Taushetsplikt står det: «For virksomheter etter denne lov gjelder reglene om taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 f tilsvarende.» I merknadene til barnehageloven 20 går det videre fram at: «Taushetsplikten gjelder både det pedagogiske personalet og andre ansatte, som assistenter, studenter, vikarer, kjøkkenpersonale, vaktmestere mv. Taushetsplikten innebærer at medarbeiderne plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid får vite om noens personlige forhold. Med dette menes blant annet opplysninger om fysisk og psykisk helse, familie- og hjemforhold, boligforhold, økonomi eller klientforhold til det offentlige.» 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Videre i barnehageloven 22 står det: «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.» I merknadene til 22 går det blant annet fram at: «Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil de ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Av denne Oktober 2017 Side 8 av 15

grunn er alle ansatte i barnehager etter nærmere regler pålagt opplysningsplikt overfor barnevernet. Bestemmelsen om at opplysningene normalt skal gis av styrer er en saksbehandlingsregel og fritar ikke den enkelte ansatte fra dennes opplysningsplikt.» Det er viktig at de ulike forvaltningsorganene samarbeider slik at barnevernstjenesten kan sette i gang ulike former for tiltak der den mener det er nødvendig. Det går videre fram av merknadene til 22 at: «For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det svært viktig at de ansatte i barnehagene oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. En forutsetning for dette er at de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper om opplysningsplikten og dens anvendelse. Det er viktig at alle ansatte har kunnskap om følgende: At opplysningsplikten gjelder for alle ansatte i barnehager At opplysningsplikten innebærer en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikten, samt at plikten gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra barneverntjenesten At opplysningsplikten inntrer i de alvorlige tilfellene; der det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, og når det er grunn til å tro at det er fare for at et barn blir utnyttet til menneskehandel» 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har undersøkt om kommunen som barnehagemyndighet, gjennom veiledning og tilsyn, ser til at barnehagene blir drevet i samsvar med gjeldende regelverk jf. barnehagelova 8. Hemsedal kommune har en skriftlig plan for gjennomføring av tilsyn. Temaene for tilsynene er innenfor 1, 2 3 og 4 i barnehageloven. I intervjuet sier kommunen at den har assistentog pedagogisk ledermøter et par ganger i halvåret. I tillegg gjennomføres det styrermøter en til to ganger i måneden. Gjennom disse aktivitetene mener kommunen at den får kjennskap til innholdet i barnehagene og det gir også kommunen mulighet for å snakke om taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten. Gjennom disse aktivitetene sier kommunen, at den får kunnskap om barnehagene til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn, også når det gjelder taushetsplikt og opplysningsplikt. Taushetsplikt I skjema «Teieplikt for tilsette i Hemsedal kommune» vises det til taushetsplikten for tilsatte i barnehagene. Skjemaet inneholder informasjon om innholdet i taushetsplikten i forvaltningsloven 13 og en nærmere presisering av hva plikten i praksis innebærer for den ansatte. Kommunen har også et informasjonsskriv til nyansatte som omtaler taushetsplikten og hvem taushetsplikten gjelder for. I tillegg har kommunen utarbeidet et informasjonsskriv for foreldre hvor blant annet taushetsplikt er beskrevet og hva det vil si å ha taushetsplikt for ansatte. Kommunens rutinebeskrivelser foreligger både elektronisk og på papir. Rutinebeskrivelser oppbevares i permer som er tilgjengelig for alle ansatte. Oktober 2017 Side 9 av 15

Kommunen har egne vedtekter for barnehagene. I vedtektene vises det til taushetsplikt etter 20. De ansatte opplyste i intervjuene at de er kjent med kommunens og barnehagens skriftlige rutiner for taushetsplikt, og de fortalte at kommunen har taushetsplikt som tema på styrer-, assistent- og pedagogisk ledermøter. Navn, sensitive opplysninger, helseerklæringer, oppmeldinger og lignende skal ikke videreformidles til andre foreldre, andre avdelinger i barnehagen hvis det ikke er nødvendig for saken eller til utenforstående. I intervjuene ble det uttalt at personalet er kjent med at de ikke skal snakke om barna til utenforstående. Det kom også fram i intervjuene at personalets taushetsplikt blir informert om til foreldrene. Det kom også fram i intervjuene at når barnehagene ønsker å diskutere et barn i tverrfaglig team, så gjøres dette enten gjennom anonym drøfting eller ved at samtykke innhentes fra foreldrene. Kommunen har hatt kursing om taushetsplikt, men det er noen år siden. Det har vært nyansettelser etter dette. Kommunen har ikke gjennomført tilsyn på 20 Taushetsplikt. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Kommunen har utarbeidet et dokument kalt «Har du grunn til å tro har du plikt til å melde. Meldeplikt til barnevernet». Dokumentet beskriver blant annet den selvstendige og individuelle plikten den ansatte har til å melde til barnevernet. Videre står det i dokumentet at det er viktig med anonymisering og hvilken informasjon som foreldrene skal ha hvis barnehagen vurderer å melde en sak. Det står også beskrevet interne rutiner barnehagene har angående melding til barnevernet. Her er det også vist til regjeringens veileder «Til barns beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten». Videre har Fylkesmannen mottatt kommunens «Rutine for å gi opplysninger/melde til barnevern». Målet med rutinen er å «Sikre at alle ansatte er bevisst sitt ansvar om meldeplikt og at barneverntjenesten kobles inn på et tidligst mulig tidspunkt.» Rutinen viser til bestemmelsen om opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. barnehageloven 22 m/merknader. Rutinen beskriver hvordan de ansatte i barnehagen skal følge opp observasjoner og bekymringer de har for et barn, blant annet ved å drøfte saker med ansatte/leder, innkalle foreldrene til møte, drøfte anonymt på tverrfaglige møter og/eller med barnevernet, eller ta direkte kontakt med barnevernet. Videre har Fylkesmannen mottatt «Rutine ved vold og seksuelle overgrep mot barn» som er felles for alle kommunene i Hallingdal. Rutinen beskriver hvordan de ansatte i barnehagen skal forebygge, avdekke og følge opp seksuelle overgrep mot barn. I rutinen er det også understreket at alle ansatte har en selvstendig meldeplikt til barnevernet (selv om styrer ikke ønsker å ta saken videre). Kommunen har også utarbeidet et skriv til foreldrene hvor blant annet personalets opplysningsplikt til barnevernet er beskrevet. I kommunens vedtekter henvises det til at de ansatte i barnehagene har opplysningsplikt etter barneverntjenesten 22. Det går også fram av «Retningslinje for elektroniske saker gjeldende barn i barnehager» hvordan en sak som meldes til barnevernet skal lagres i kommunens arkivsystem. Oktober 2017 Side 10 av 15

Barneverntjenesten har oppmeldingsskjemaer som de ansatte er gjort kjent med og som benyttes hvis det skal meldes til barnevernet. I vedtektene vises det til personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten 20. Kommunen har utarbeidet et eget skjema for samtykkeerklæring. Her signerer foreldre om de samtykker i at barnehagen utveksler informasjon eller snakker om deres barn med andre instanser. Hvis ikke samtykke foreligger, vil diskusjonen rundt et barn foregå anonymt. I tillegg har kommunen utarbeidet et eget skjema for samtykke hvis det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Videre kom det fram i intervjuene at kommunen har hatt fokus på tidlig innsats i flere år. Kommunen har deltatt i et prosjekt, «Felles løft», i samarbeid med de andre Hallingdalskommunene. Enkelte ansatte har deltatt på kurs om opplysningsplikt til barneverntjenesten, senest vår - 17. Kommunen opplyste at barnehagene kjenner til barnehageloven 22 og de pliktene som ligger i denne. Det framkom også at de ansatte selv opplevde at de hadde riktig forståelse av den selvstendige plikten en ansatt har til å melde til barneverntjenesten. Allikevel opplevdes, det i noen tilfeller, vanskelig å vite om det skal meldes eller ikke. Det kom fram i intervjuene at terskelen for å melde bekymring for et barn til barnevernet er vanskelig å vurdere i saker der signalene for bekymring er vage. Samtidig ble det uttalt at de ansatte ville ha meldt hvis de oppdaget tegn til vold, seksuelle overgrep eller at et barn var utsatt for alvorlig omsorgssvikt. I den forbindelse kom det at opplysningsplikten gjelder for hver enkelt ansatt, uavhengig av stilling. For å avhjelpe de ansattes vurdering om det er foreligger bekymring for et barn, har kommunen, i samarbeid med de andre Hallingdalskommunene, utarbeidet et skjema kalt «Undringsskjema for tidlig innsats». Dette skjemaet kan ansatte blant annet benytte hvis en er bekymret for et barn av ulike grunner. Bekymringene blir diskutert i avdelingsmøter for å avklare om en bør kontakte foreldrene og/eller andre instanser. Det gikk også fram i intervjuene at barnehagemyndigheten noen ganger blir kontaktet for råd og veiledning i saker som gjelder opplysningsplikten. Blant annet blir barnehagefaglig ansvarlig brukt som veileder når barnehagene er i tvil om de skal melde en sak eller ikke (anonymt). Det ble også uttalt at hvis en ansatt var bekymret for et barn, ble dette diskutert med pedagogisk leder eller styrer. Barnehagene bruker også muligheten for å drøfte bekymringer rundt et barn anonymt med barneverntjenesten eller i tverrfaglig team-møter når dette arrangeres. I tillegg blir også helsesøster brukt for å drøfte bekymringer rundt et barn. Dette gjøres anonymt eller ved samtykke fra foreldrene hvis det er innhentet. Kommunen har en egen rutine for tverrfaglige møter. I rutinen beskrives det at møtene «skal vere eit lågterskeltilbod for barnehage, skule og foresette. Målet med møta er å gje fagleg støtte så tidleg som mogleg. Med fleire instansar til stades kan ein hjelpe raskare og gjere arbeidet meir effektivt.» I skjemaet framgår det også hvem som er deltakere i disse møtene. Her er det beskrevet at barnevernet blir innkalt ved behov ut fra aktuelle saker. I intervjuene ble det uttalt at barneverntjenesten ikke hadde deltatt på tverrfaglige møtene, men fra Oktober 2017 Side 11 av 15

høsten -17 hadde de deltatt fast. I de tverrfaglige team-møtene deltar også helsesøster, PPT osv. I disse møtene diskuteres blant annet bekymringer rundt et barn, enten anonymt hvis ikke foreldre har samtykket eller ved samtykke fra foreldrene. Videre har kommunen utarbeidet et samtykkeskjema hvor foreldre krysser av for hva hver enkelt samtykker til. Her krysser foreldre blant annet av for om de tillater eller ikke at barnehagen kan samarbeide med helsestasjonen i kommunen. Kommunen har ikke gjennomført tilsyn på 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har vurdert om kommunen oppfyller sin plikt til å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal som lokal barnehagemyndighet påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8 med tilhørende forskrifter. Plikten etter barnehageloven 8 til å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk innebærer både å vurdere risiko for lovbrudd, og en plikt til å bruke kommunens virkemidler. Når kommunen skal vurdere risikoen for lovbrudd, må den ha kunnskap om regeletterlevelsen i barnehagene. Uten denne kunnskapen, kan ikke kommunen vurdere hvilken risiko for lovbrudd som foreligger i barnehagene, ei heller hvilke behov barnehagene har for veiledning og/eller tilsyn. Hvis kommunen finner mangler, må kommunen deretter gjennomføre tiltak som svarer til behovet. Taushetsplikt Reglene om taushetsplikt er gitt for å verne personlig informasjon og for å fremme tillit samt fortrolighet og er derfor grunnleggende i vårt rettssamfunn. Fylkesmannen opplever at de som ble intervjuet har god forståelse av hva det vil si å ha taushetsplikt som ansatt i barnehage. Dette gjør de ved at de kjenner til at nyansatte må skrive under taushetspliktskjema, samt at de bekreftet at de selv signerte da de var nyansatte. Det ble også forklart at styrer gjør kjent hva taushetsplikten innebærer og hvor de finner rutiner for dette overfor de ansatte. Videre kom det fram i intervjuene at taushetsplikt jevnlig blir diskutert både på assistent- og pedagogisk ledernettverk som ledes av fagleder barnehage. Det ble også uttrykt i intervjuene at særlig sensitive opplysninger om barn ikke skal deles med andre enn de som har behov for å vite om barnet. Videre ble det sagt at vi kjenner ikke til at noen har brutt taushetsplikten. Slik Fylkesmannen forstår det så er taushetsplikt tema på personalmøter også. I tillegg ble det poengtert i intervjuene at styreren måtte jobbe holdningsskapende vedrørende taushetsplikt, slik at personalet fikk forståelse for hva som kunne deles av opplysninger med andre og hva som ikke kunne deles. Det ble også sagt at kommunen opplever at ansatte er bevisste sitt ansvar vedrørende taushetsplikt. Som beskrevet over har kommunen et eget taushetspliktskjema hvor alle skal signere og lese igjennom. Fylkesmannen anser at dette skjemaet er egnet til å sette personalet i stand til å Oktober 2017 Side 12 av 15

forstå kravet til taushetsplikt hver enkelt har. I tillegg har kommunen beskrevet taushetsplikten til de ansatte i ulike dokumenter og taushetsplikt blir tatt opp med de ansatte i ulike møter/samlinger. Dette mener vi er tilstrekkelig til at barnehagemyndigheten sikrer at personalet i barnehagene forstår hva det vil si å ha taushetsplikt. På bakgrunn av dette legger Fylkesmannen til grunn at Hemsedal kommune påser at barnehagen drives i samsvar med reglene for taushetsplikt i barnehageloven 20. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Reglene om opplysningsplikt til barneverntjenesten er gitt for at barn som opplever alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep kan bli beskyttet. Som nevnt under Fylkesmannens redegjørelser har kommunen jevnlige møter med styrerne, møter med både assistenter og pedagogiske ledere og fagleder barnehage er jevnlig ute i barnehagene. Det at samme person er både barnehagemyndighet i kommunen, samtidig som hun er fagleder barnehage, innebærer etter Fylkesmannens vurdering at kommunen har svært god oversikt over barnehagenes kunnskap om og praktisering av opplysningsplikten til barnevernstjenesten. Fylkesmannen opplever at de ansatte og kommunen forstår at de skal melde til barnevernet. Det ble klart uttrykt i intervjuene at alle har forståelse for at hver enkelt har en selvstendig plikt til å melde hvis en har mistanke om alvorlig omsorgssvikt i hjemmet. Barneverntjenesten i Hallingdal har utarbeidet en årsmelding for 2016. Her framgår det blant annet at mål for tjenesten er å være pådriver overfor kommunene for å styrke det kommunale tjenesteapparatet slik at det drives forebyggende barnevern. Det står blant annet: «man må fange opp disse familiene på et tidligere tidspunkt. Det er viktig at kommunene har en god førstelinjetjeneste som kan fange opp og hjelpe familier med utfordringer på et tidligst mulig tidspunkt.» Det kom fram i intervjuene at de ansatte ønsker at barneverntjenesten er mer synlige i barnehagene, da de ansatte opplever tjenesten som «lite tilgjengelige». Dette har forbedret seg den senere tid ble det fortalt i intervjuene. Allikevel ble det ytret ønske om ytterligere tilstedeværelse fra barneverntjenesten. Fylkesmannen oppfatter at dette ønsket springer ut av at det vil gjøre det lettere for barnehagene å drøfte saker anonymt med barnevernet, samt at terskelen for å ta kontakt vil være lavere. Samtidig sier de ansatte at det kan oppleves som vanskelig å melde, særlig pga. det tette forholdet en får med foreldre og at kommunen er liten og dermed har flere type relasjoner til foreldre utover den profesjonelle. Det kom fram i intervjuene at de ansatte tidvis opplevde det som vanskelig å vite når en melding skulle gå til barnevernet. Dette gjelder særlig i de sakene der det er vage tegn som tyder på omsorgssvikt, men hvor den ansatte allikevel har en «dårlig magefølelse» og er bekymret. I intervjuene ble det forklart at hvis en ansatt var bekymret for et barn ble skjemaet «Undringsskjema for tidlig innsats» brukt. Her nedtegnes funn og forslag til eventuelle tiltak/oppfølging, hvem som har ansvar for oppfølging og om det er tatt kontakt/drøftet med foreldrene. Det oppfattes av de ansatte at «Undringsskjemaet» har vært med på å systematisere arbeidet overfor barn de er usikre på har behov for ulike tiltak, det være seg behov for utredning av PPT eller usikkerhet rundt hjemmesituasjonen til et barn. Oktober 2017 Side 13 av 15

Fylkesmannen ser at kommunen og barnehagen har en innarbeidet praksis for bruk av «undringsskjema». Denne praksisen gir en systematisk oversikt over observasjoner, hendelser og konkrete tiltak knyttet til enkeltbarn i barnehagen. Å melde saker til barnevernet er alvorlig, særlig fordi en melding kan oppleves belastende for de som blir meldt. Selv om det kan oppleves som belastende både for de som melder og de foreldrene/barna som blir meldt, er dette en plikt som ansatte i barnehagene har. Fylkesmannen opplever at både ansatte i barnehagene og kommunen har innsikt i og forstår sin plikt til å melde når det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Dette bekreftes i intervjuene hvor det blant annet ble uttalt at de melder når de har mistanke og de opplever at de har meldt de sakene som skulle meldes. Og denne forståelsen kommer også tydelig fram i dokumentet/rutinen «har du grunn til å tro har du plikt til å melde. Meldeplikten til barnevernet.» Her er det tydelig beskrevet hvordan de interne rutinene skal være vedrørende melding til barnevernet, samtidig som at dokumentet har lenket opp til regjerningens veileder om samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. På bakgrunn av dette er det Fylkesmannens oppfatning at de ansatte i barnehagen er oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, jf. 22 første ledd. På bakgrunn av dette og legger Fylkesmannen til grunn at Hemsedal kommune påser at de ansatte i barnehagen har tilstrekkelige kunnskaper om opplysningsplikten og dens anvendelse, jf. barnehageloven 22. Vi understreker at gode rutiner for bruk av «undringsskjema», tverrfaglig samarbeid i kommunen og en dialog med barneverntjenesten, ikke fritar den enkelte ansatte fra den individuelle plikten til å melde en sak til barnevernet dersom man har grunn til å tro at barnet er utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i hjemmet, jf. 22 andre ledd. Fylkesmannen påpeker at terskelen for å gi opplysninger til barneverntjenesten skal være lav. En praksis der de ansatte i barnehagen har som utgangspunkt at bekymringer skal håndteres og følges opp ved hjelp av undringsskjema, interne samtaler og tverrfaglige møter, kan i ytterste konsekvens føre til at barneverntjenesten kobles inn for sent. Fylkesmannen understreker at vi ikke har noe informasjon som tilsier at det er saker som skulle vært meldt til barneverntjenesten, herunder med bruk av kommunens rutiner og gjennomføring i praksis, ikke har det på grunn av bruk av undringsskjema. Allikevel ønsker vi å gi kommunen en anbefaling med bakgrunn i det som kom fram i intervjuene: Fylkesmannen anbefaler at Hemsedal kommune tar en gjennomgang av sine rutiner og praksis, herunder hvordan «undringsskjema» benyttes av de ansatte i barnehagene. Dette for å påse at det ikke legges en for høy list for når saker skal meldes til barneverntjenesten og at alle får felles forståelse og praksis for når saker skal meldes. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke konkludert med lovbrudd når det gjelder Hemsedal kommunes ansvar for å påse at barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk om taushetsplikten og opplysningsplikten til barnevernstjenesten, jf. barnehageloven 8, jf. 20 og 22. Det er allikevel gitt en anbefaling. Oktober 2017 Side 14 av 15

4. Avslutning av tilsyn Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuene konkludert med at vi ikke finner grunnlag for å gi pålegg. Tilsynet med Hemsedal kommune avsluttes med endelig tilsynsrapport. Drammen, 30. oktober 2017 Anne Hermansen Trond Frigstad Silje Nyhus Tilsynsleder Oktober 2017 Side 15 av 15