Endelig tilsynsrapport

Transkript

1 Endelig tilsynsrapport Tilsyn med Stjørdal kommune som barnehagemyndighet

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Stjørdal kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Tema for tilsyn Om gjennomføringen av tilsynet Kommunens ansvar Rettslig krav i henhold til 8, 1. ledd kommunens ansvar Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Godkjenning av familiebarnehager Rettslige krav i henhold til forskrift om familiebarnehager Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav i henhold til barnehageloven 19 om politiattest Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Opplysningsplikt til barneverntjenesten Rettslige krav i henhold til barnehageloven 22 om opplysningsplikt til barneverntjenesten Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette

3 Sammendrag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomfører våren 2015 tilsyn med Stjørdal kommune som barnehagemyndighet. Tema for tilsynet er barnehagemyndighetens ansvar overfor familiebarnehager, jf. barnehageloven 8 første ledd. Hovedpunkter i tilsynet er følgende bestemmelser i lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64, heretter kalt barnehageloven: 11 om godkjenning av familiebarnehager, jf. forskrift om familiebarnehager av 16. desember 2005 nr om politiattest 22 om opplysningsplikt til barnevernstjenesten Det overordnede målet med tilsynet er å ivareta kvalitet i barnehagen gjennom regeletterlevelse. Gjennom kontroll med kommunen som barnehagemyndighet sin overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Tilsyn med Stjørdal kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Det ble gjennomført stedlig tilsyn I denne rapporten blir begrepet «kommunen» benyttet når det er snakk om kommunen som barnehagemyndighet. Er det snakk om barnehageeier vil begrepet «eier» brukes. Dette er i samsvar med hvordan begrepene blir brukt i barnehageloven. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har avdekket lovbrudd under tilsynet med Stjørdal kommune som barnehagemyndighet sett i forhold til barnehageloven 8 første ledd jf. 11. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. Fylkesmannen vil påpeke at våre konklusjoner bygger på et konkret kildemateriale og tar bare utgangspunkt i status på tidspunktet denne tilsynsrapporten er datert. 3

4 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med temaet barnehagemyndighetens ansvar, jf. barnehageloven 8 første ledd, belyst gjennom 11, godkjenning av familiebarnehager, forskrift om familiebarnehager, 19, politiattest og 22 opplysningsplikt til barneverntjenesten. I denne endelige tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1.november Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2 Om tilsynet med Stjørdal kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 9 annet ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer derfor i samsvar med forvaltningslovens regler. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Tema for tilsynet er barnehagemyndighetens ansvar overfor familiebarnehager, jf. barnehageloven 8 første ledd. Kommunens ansvar vil bli belyst gjennom følgende bestemmelser etter barnehageloven: Godkjenning av familiebarnehager, jf. 11 Forskrift om familiebarnehager Politiattest jf. 19 Opplysningsplikten til barnevernet jf. barnehageloven 22 Formålet med tilsynet er å ivareta kvalitet i barnehagen gjennom regeletterlevelse. Erfaringer fra tidligere tilsyn i Nord-Trøndelag, viser at det er en utfordring i mange av kommunene å skille mellom rollen som barnehagemyndighet og rollen som barnehageeier. Dette er et tema som også er berørt i ulike forskningsrapporter, f. eks Rambølls rapport fra 2012 «Undersøkelse om kommunen som barnehagemyndighet», som omhandler de lokale barnehagemyndighetenes dilemmaer når de er både barnehagemyndighet og barnehageeier. Temaet er også tatt opp i spørreskjema til kommunene, i rapporter og samlinger med barnehagemyndighetene i fylket. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen i år valgt å føre tilsyn med kommunene med temaet kommunens ansvar som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8 første ledd, og i denne omgang overfor familiebarnehager. Dette fordi Fylkesmannen ønsker mer kunnskap om hvordan familiebarnehagene i fylket følges opp. 4

5 Fylkesmannen har ikke ført tilsyn med temaet politiattest overfor familiebarnehager tidligere, men ser et behov for å sette denne på dagsorden. På samme grunnlag ønsker vi også å føre tilsyn med kommunens ansvar for barnehagenes opplysningsplikt til barneverntjenesten. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Stjørdal kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Liste over dokumentasjonsgrunnlag for tilsynet: Redegjørelse fra Stjørdal kommune Delegasjonsreglement for Stjørdal kommune Stjørdal kommunes organisasjonskart Siste årsmelding for Stjørdal kommune Etablering av familiebarnehager veileder Søknad om godkjenning av familiebarnehage del 1 Skjema for godkjenning av familiebarnehager etter forskrift om miljørettet helsevern Eksempel på veiledningsavtale Årsplaner fra følgende familiebarnehager: Trollskogen, Lasseliten, Eventyrskogen, Gressethgrenda, Toppen, Bukkspranget gårds- og naturbarnehage, Nasse Nøff, Brum, og Smårollingan Vedtekter fra følgende familiebarnehager: Bukkspranget gårds- og naturbarnehage, Lasseliten, Eventyrskogen, Trollskogen, Gressethgrenda, Toppen, Smårollingan, Nasse Nøff, og Brum Plan for tilsyn Tilsynsrapporter Møteplaner og møtereferater Godkjenningsvedtak Kommunale kompetanseplaner Andre ulike kommunale planer og skriv I tillegg har Fylkesmannen innhentet opplysninger fra BASIL og fra kommunens hjemmeside Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsynsbesøk i Stjørdal kommune den Det ble da gjennomført fire intervjuer, med følgende personer: Rådgivere oppvekst: Laila Vikan Skjevik og Kjersti Stendahl Fra utvalgte familiebarnehager: Margrethe Borgsø, Rakel C Aune, Ingebjørg Husby, Nina Langberg, Mirjam Stavne, Heidi Aartun 5

6 Oppvekstsjef Ann Kristin Geving Tilbakemelding fra kommunen på foreløpig rapport Kommunen hadde ingen kommentarer på funn og vurderinger som Fylkesmannen presenterte i foreløpig rapport. Tilbakemeldingen som kommunen ga viste til endringer og retting som kommunen planlegger å gjennomføre som følge av tilsynet. 3 Kommunens ansvar Kommunene har fått nye og omfattende oppgaver i barnehagesektoren de senere år og kommunenes myndighetsrolle er som en følge av dette betydelig styrket. I et flertall av kommunene skal barnehagemyndigheten, dvs. kommunen selv, forholde seg både til barnehager som de selv eier og private barnehager. Kommunen vil derfor i enkelte tilfeller inneha en dobbeltrolle, der den både er godkjennings- og tilsynsmyndighet for egne barnehager. En klargjøring av myndighetsrollen skal bidra til å forebygge en eventuell konflikt mellom myndighetsansvaret og eierinteressene. 3.1 Rettslig krav i henhold til 8, 1. ledd kommunens ansvar Barnehageloven 8 første ledd lyder: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk». Bestemmelsen presiserer kommunens overordnede ansvar for å sikre at alle barn får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. At kommunen som barnehagemyndighet skal påse regelverksetterlevelse innebærer for det første at kommunen må ha kunnskap om barnehagene. Videre må kommunen ha kunnskap om regelverket, og da riktig forståelse av regelverket. For det tredje må kommunen aktivt bruke virkemidler så som veiledning og tilsyn, for å påse at barnehagene drives i tråd med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Kommunen er et forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 1. Dette innebærer at når kommunen som lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8, utfører myndighetsoppgaver, må den følge forvaltningslovens regler for saksbehandling. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Det fremkommer i intervju at myndighet til å fatte vedtak i forbindelse med tilsyn og godkjenning, er delegert til rådmann som videre har delegert myndigheten til oppvekstsjef. Dette kommer imidlertid ikke klart frem av delegasjonsreglementet for Stjørdal kommune, hvor myndigheten kun er delegert ned til rådmann. Det følger av dokumentasjonsgrunnlaget og opplysninger fremkommet i intervju at kommunen anser tilsyn som et viktig verktøy for å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen anser informasjon som de får på møter med 6

7 familiebarnehagene, samt meldinger fra barnehagene eller foreldre, som en viktig kilde for å få kunnskap om barnehagene. Kommunen vurderer denne informasjonen, for så eventuelt å iverksette tilsyn eller veiledning. Videre fremkommer det av intervju at kommunen tar kontakt med familiebarnehagene, dersom det er noe som ikke stemmer i BASILrapporteringen. Fylkesmannens gjennomgang av BASIL-dokumenter viser imidlertid at det blant annet er ført feil antall barn i en av familiebarnehagene. På spørsmål om dette får Fylkesmannen bekreftet at kommunen har feil lovforståelse av hvor mange barn over og under tre år barnehagen kan ha til stede samtidig, og at dette er grunnen til at dette ikke er rettet opp. Utover dette finner Fylkesmannen flere feilføringer i BASIL fra familiebarnehagene. Dette gjelder blant annet godkjenningstidspunkt og avkrysninger for organisering av familiebarnehagene. Dette er opplysninger som kommunen som barnehagemyndighet har godkjent, før de blir gjort tilgjengelige for Fylkesmannen. Som en del av det skriftlige dokumentasjonsgrunnlaget, har Fylkesmannen mottatt en rekke godkjenningsvedtak fra Stjørdal kommune. I et av disse godkjenningsvedtakene er det stilt en rekke vilkår angående forhold som må utbedres før barnehagen kan starte drift. En tilsynsrapport fra samme barnehage tre år senere, viser at de forholdene som godkjenningsvedtaket viste til, fremdeles ikke var rettet opp. Videre ser Fylkesmannen at det i 2012 er gitt en godkjenning hvor det forutsettes at godkjenningsmyndighetens merknader etter befaring etterkommes. Også her har kommunen gjennomført tilsyn tre år senere, men det følger ikke av tilsynsrapporten om det er kontrollert om merknadene fra godkjenningen er rettet. Fylkesmannen får bekreftet, i en telefonsamtale med kommunen , at disse merknadene ikke er fulgt opp. Fylkesmannen ser at kommunen i en tilsynsrapport har sørget for at ekstra veiledning fra veileder er blitt satt i gang, for å sikre kvalitet i barnehagen. Videre ser Fylkesmannen at en familiebarnehage har fått avvik i en tilsynsrapport som følge av at det ikke er sendt inn samarbeidsavtale. Kommunen skriver i rapporten at dette er et brudd på 2 i forskrift om familiebarnehager. Denne bestemmelsen gjelder godkjenning av organiseringen i familiebarnehager. Kommunen skal gi barnehagene veiledning. På spørsmål om hva kommunen legger i veiledningsplikten blir det vist til at kommunen skal bidra til at familiebarnehagene kjenner til lovkrav, og en bevisstgjøring i forhold til hva barna trenger. Videre nevnes det at kommunen kan gi tilbud om kompetansehevingstiltak, og at de skal tilrettelegge for arenaer for samarbeid. I tillegg bruker kommunen informasjon de får gjennom tilsyn for å vurdere behovet for veiledning, samt at det kan komme inn meldinger fra foreldre som kommunen responderer på. Utover dette forteller kommunen at familiebarnehagene kan etterspørre veiledning, og at det da blir gitt. Til sist får vi høre at kommunen ikke må ta fra veilederne i familiebarnehagene, det ansvaret som de har. Fra familiebarnehagenes side, får vi høre at de 7

8 gjerne skulle ha fått mer veiledning, men at de fagdagene som blir arrangert er gode og formidler nødvendig informasjon. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser behov for en tydeliggjøring av delegeringsreglementet. Når ordlyden viser at myndigheten er delegert til rådmannen, er det vanskelig for en utenforstående å forstå at dette i praksis innebærer oppvekstsjefen. Det er viktig at dette kommer klart frem, slik at man kan være sikker på at vedtaket er fattet av riktig person. Fylkesmannen ba i intervju kommunen om forklaring på en familiebarnehages føring i BASIL, der vi så at flertallet av barna var under tre år men allikevel hadde fem barn i gruppen. Kommunen innså at de hadde misforstått denne bestemmelsen, og at det var derfor feilen ikke var rettet opp. Fylkesmannen finner etter dette at kommunen har feil lovforståelse når det gjelder forskrift om familiebarnehager 4 om antall barn. Dette innebærer at kommunen ikke oppfyller sin plikt til å påse regelverksetterlevelse. I tillegg viser Fylkesmannen til de øvrige feilføringene i BASIL som Fylkesmannen selv har oppdaget, og som ikke er kommentert/rettet av kommunen før de er blitt gjort tilgjengelig for oss. Godkjenning av familiebarnehager er en av kommunens virkemidler for å påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Fylkesmannen konstaterer at vilkår i godkjenningsvedtak ved over nevnte tilfeller ikke er blitt fulgt opp av kommunen. Dette strider mot kommunens plikt til å påse regelverksetterlevelse. Når kommunen fører tilsyn med familiebarnehager etter barnehageloven, og i den forbindelse gir avvik/lovbrudd/pålegg i en tilsynsrapport, må disse være hjemlet i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Kommunen har ved et tilfelle gitt en familiebarnehage vedtak om pålegg fordi at familiebarnehagen ikke hadde levert samarbeidsavtale for Kommunen skriver i rapporten at dette er et brudd på forskrift om familiebarnehager 2 og forskrift om likeverdig behandling 7. Forskrift om familiebarnehager 2 omhandler godkjenning av organiseringen. Det stilles ikke som krav etter denne at familiebarnehager skal levere inn samarbeidsavtale årlig. Kommunen kan derfor ikke gi familiebarnehagen lovbrudd på dette i et tilsyn. Fylkesmannen konstaterer etter dette at kommunen har feil lovforståelse og oppfyller derfor ikke sin plikt til å påse regelverksetterlevelse. Fylkesmannen stiller seg for øvrig uforstående til henvisningen til forskrift om likeverdig behandling 7. Kommunens ansvar for å gi veiledning etter barnehageloven 8, omhandler veiledning om gjeldende regelverk. Når kommunen i intervju sier at de må passe på sånn at de ikke tar fra veilederne oppgavene/veiledningen i familiebarnehagene, registrerer Fylkesmannen at kommunen har misforstått begrepet veiledning i barnehageloven 8. Det er ikke tale om pedagogisk veiledning, jf. forskrift om familiebarnehager 5. 8

9 For å oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndighet om å påse regeletterlevelse i barnehagene, må kommunen ha riktig forståelse av regelverket. Dette gjelder også når kommunen gir pålegg om retting av ulovlige forhold, jf. 16 i barnehageloven. Dersom det er deler av regelverket kommunen ikke forstår riktig, vil den ikke kunne oppfylle sin plikt til å påse regelverksetterlevelse av de aktuelle bestemmelsene. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Stjørdal kommunes veiledning og tilsyn er ikke basert på riktig forståelse av lovgrunnlaget. Stjørdal kommune sikrer ikke at vilkår stilt ved godkjenning følges opp. 4 Godkjenning av familiebarnehager Godkjenning av familiebarnehager skiller disse fra dagmammavirksomhet. Det gir barnehagene krav om et pedagogisk innhold, og familiebarnehagen har krav på tilskudd om den er godkjent før og kan få tilskudd om den er godkjent etter dette tidspunktet. 4.1 Rettslige krav i henhold til forskrift om familiebarnehager Barnehageloven 11 første og annet ledd, lyder: «Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager». Med hjemmel i barnehageloven 11 annet ledd, er forskrift om familiebarnehager gitt. Forskriften gir blant annet utdypende regler om godkjenning av familiebarnehager og om norm for pedagogisk bemanning i familiebarnehagene. Det følger av forskriften 2 første ledd, at kommunen skal foreta en kontroll av at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i medhold av barnehageloven og godkjenne den sammenslutning/ordningen som samlet sett utgjør familiebarnehagen. Videre følger det av annet ledd at familiebarnehagen som hovedregel skal være et fellesskap mellom minst to hjem, eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage, men at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning til et enkeltstående hjem som én familiebarnehage. Videre følger det av forskriften 3 første ledd, at virksomheten fortrinnsvis skal foregå i bebodde hjem, og at det ved godkjenning av det enkelte hjem og eventuelt baselokale skal vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for familiebarnehagedrift. Det følger av annet ledd at kommunen i særlige tilfeller kan godkjenne ubebodde lokaler som ett hjem i en familiebarnehage, og at det ved slik godkjenning skal vektlegges lokalenes hjemlige kvaliteter. Etter tredje ledd kan det ikke gis godkjenning til doble grupper i ubebodde lokaler. Et godkjenningsvedtak er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dermed gjelder forvaltningslovens regler både ved saksbehandlingen og selve utarbeidelsen av godkjenningsvedtaket. 9

10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Av dokumentasjonsgrunnlaget ser Fylkesmannen at kommunen har utarbeidet et skjema med oversikt over alle barnehagene i kommunen. Skjemaet viser godkjenningsdatoen, arealet til barnehagen, hvor mange barn barnehagen er godkjent for (som kun vil gjelde for familiebarnehager), om det er levert politiattest for eiere, og et annet-felt. Dokumentasjonsgrunnlaget viser at kommunen fatter vedtak om godkjenning av familiebarnehager. Videre viser dokumentasjonen at det gjennomføres befaring i forkant av godkjenning i familiebarnehagene, med representanter både fra oppvekst og helse i kommunen. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Til å begynne med vil Fylkesmannen trekke frem skjemaet over alle barnehagene i kommunen som et godt virkemiddel for å holde oversikt. Skjemaet er ryddig og det er lett å finne frem i det. De godkjenningsvedtakene som Fylkesmannen har mottatt, inneholder i svært begrenset grad konkrete vurderinger. Når kommunen skal fatte et godkjenningsvedtak, må de konkret vurdere om bestemmelsene i barnehageloven 11, jf. forskrift om familiebarnehager 2 og 3, er oppfylt. Det fremkommer i intervju at det blir foretatt grundigere vurderinger under befaringen i forkant av godkjenning, men dette kommer ikke frem av vedtakene. Fylkesmannen registrerer at vedtakene inneholder enkelte beskrivelser av hjemmets egnethet og organisering, men at det i størst grad fokuseres på boligområdet, trafikk, etterspørsel og trygghet. Dette er ikke tilstrekkelig. Når det gjelder forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, ser Fylkesmannen at det er mye som er på plass. Til tross for dette finner Fylkesmannen mangler ved innholdet i enkelte vedtak, blant annet med tanke på hjemmel for klage, klageinstans og innsyn. Vi ser at praksis varierer, men gjennomgående er at opplysninger om klageinstans og rett til innsyn i saksdokumenter, mangler. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Stjørdal kommune sikrer at det fattes godkjenningsvedtak. Stjørdal kommune sikrer ikke at godkjenningsvedtak er i tråd med barnehageloven 11, jf. forskrift om familiebarnehager 2 og 3. Stjørdal kommune oppfyller ikke forvaltningslovens krav til enkeltvedtak. 10

11 5 Rettslige krav i henhold til barnehageloven 19 om politiattest Barnehageloven 19 om politiattest, lyder: «Den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd. Barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest som nevnt i første ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes i det enkelte tilfellet. Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføring av denne paragrafen.» Barnehagen er en viktig del av barns oppvekstmiljø og barnehagepersonalet opparbeider et nært tillitsforhold til barna. Barn har små muligheter, både fysisk og mentalt, til å forsvare seg mot overgrep fra voksne. Misbruk av tillitsforholdet må forhindres. Et virkemiddel for å oppnå dette, er å stille bestemte krav om kvalifikasjoner og referanser til barnehagens personale med krav om politiattest. 5.1 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen ser av dokumentasjon at det etterspørres politiattest hos eiere som søker om godkjenning av familiebarnehage. Vedtakene om godkjenning inneholder informasjon om når kommunen har mottatt politiattesten og navn på personen(e). Videre kommer det frem av intervju at kommunen innhenter politiattester også for øvrige ansatte i familiebarnehagene, og at politiattestene loggføres av kommunen. Kommunen har ikke veiledet familiebarnehagene om kravet om politiattest, i løpet av de siste år. 5.2 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at kommunen innhenter politiattest i forbindelse med godkjenning av familiebarnehager. Videre sikrer kommunen at politiattester for øvrige ansatte er levert, men kommunen strekker seg vel langt når de krever å få attestene tilsendt. For kommunen som barnehagemyndighet er det i utgangspunktet tilstrekkelig å ha kunnskap om at barnehageeier har et system for å innhente politiattester fra de ansatte i barnehagen. Kommunen må uavhengig av dette alltid vurdere behovet for veiledning og/eller tilsyn i familiebarnehagene, for eksempel med tanke på endringer i familiestruktur det må foretas en risikovurdering. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Stjørdal kommune sikrer at barnehageeier leverer politiattest i forbindelse med søknad om godkjenning av familiebarnehage. Stjørdal kommune har et system for å kontrollere at politiattest for øvrige ansatte er levert. 11

12 6 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Gjennom sin daglige nære kontakt med barn er de ansatte i barnehagene i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det derfor svært viktig at de ansatte i barnehagene oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. En forutsetning for dette er at de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper om opplysningsplikten og dens anvendelse. 6.1 Rettslige krav i henhold til barnehageloven 22 om opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehageloven 22 lyder: «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.» Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Av denne grunn er alle ansatte i barnehager og skoler etter nærmere regler pålagt opplysningsplikt overfor barnevernet. Styreren er den som normalt skal gi slike opplysninger. Bestemmelsen om at opplysningene normalt skal gis av styrer er en saksbehandlingsregel og fritar ikke den enkelte ansatte fra dennes opplysningsplikt. Det er viktig at alle ansatte har kunnskap om følgende: At opplysningsplikten gjelder for alle ansatte i barnehager At opplysningsplikten innebærer en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikten, samt at plikten gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra barneverntjenesten At opplysningsplikten inntrer i de alvorlige tilfellene; der det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Av dokumentasjon har Fylkesmannen mottatt handlingsplan for forebygging av vold i nære relasjoner (det kan imidlertid virke som at på det tidspunkt Fylkesmannen mottok denne var 12

13 ikke planen vedtatt i kommunestyret ennå). Planen skal gjelde fra 2015 til I tillegg har Værnesregionen utarbeidet en informasjonsbrosjyre som omhandler når, til hvem og hvordan man skal melde i fra om mistanke om omsorgssvikt. I intervju blir det vist til dette heftet både av familiebarnehageeiere og barnehagemyndighet. Videre har Fylkesmannen mottatt referater fra styremøter hvor temaet barnevern er tatt opp. Vi ser også innkalling til ulike kurs som omhandler temaer som kan føre til omsorgssvikt, eksempelvis rusmisbruk. I intervju blir det fortalt om møter med familiebarnehagene. Disse er lagt til etter kl. 17 for å unngå vikarproblemer for familiebarnehagene. Eiere i familiebarnehagene forteller i intervju at de er tildelt egne kontaktpersoner i barnevernet og det opplyses at de får gode svar ved henvendelse både fra barnevernet og kommunen. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Bestemmelsen om opplysningsplikt til barnevernstjenesten viser til at alle ansatte skal være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Kommunen skal veilede og påse at dette følges opp. Kommunen har i et samarbeid med andre kommuner (Værnesregionen) utarbeidet et hefte som beskriver litt om det å være oppmerksom på forhold som kan vekke grunn til bekymring. I heftet blir det vist til konkrete eksempler. Videre blir det beskrevet hvilket ansvar hver enkelt har til å melde ifra, det blir sagt at man har en individuell plikt. Heftet omtaler også hvor man skal henvende seg. Det blir fortalt at dette heftet er tilgjengelig i barnehagene. I tillegg får vi høre om møter på kveldstid hvor barnevernet kommer inn og informerer om temaet, og vi ser og hører at temaet blir behandlet i ordinære styrermøter hvor styrerne/eiere av familiebarnehagene deltar om mulighet, hvis ikke sendes det ut referater. Tilslutt ser Fylkesmannen at det arrangeres kurs med ulike fokus som har innvirkning på bestemmelsen om oppmerksomhet- og opplysningsplikt. På grunnlag av disse observasjonene finner Fylkesmannen at kommunen veileder og påser at alle ansatte i familiebarnehagene kjenner til sin plikt etter bestemmelsen i 22. Fylkesmannen ser at handlingsplanen mot vold i nære relasjoner mangler fokus på barnehagenes muligheter for å fange opp barn utsatt for vold. Planen omhandler for det meste helsepersonell, og barnehage nevnes veldig kort. Det vises ikke til bestemmelsen om opplysningsplikt i lov om barnehager i planen. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Stjørdal kommune sikrer at alle ansatte i familiebarnehagene har kunnskap om opplysningsplikten til barneverntjenesten etter barnehageloven Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapittel 3 og 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Stjørdal kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven 60 d. 13

14 Frist for retting er 1.november Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport: 1. Stjørdal kommune må gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Stjørdal kommune må i denne forbindelse se til at: a. Kommunens veiledning og tilsyn er basert på riktig forståelse av lovgrunnlaget, jf. forskrift om familiebarnehager 2 og 4. b. Kommunen følger opp vilkår stilt ved godkjenning. 2. Stjørdal kommune må sikre at godkjenningsvedtak er i tråd med barnehageloven 11, jf. forskrift om familiebarnehager 2 og 3. Stjørdal kommune må i denne forbindelse se til at: a. Kommunens vurderinger skriftliggjøres i godkjenningsvedtakene. 3. Stjørdal kommune må sikre at forvaltningslovens krav til enkeltvedtak er i tråd med forvaltningsloven jf. kapittel IV og V. Stjørdal kommune må i den forbindelse se til at: a. Kommunens enkeltvedtak inneholder opplysninger om innsyn i saksdokumenter jf. forvaltningsloven 18. b. Kommunens enkeltvedtak inneholder opplysninger om klageinstans jf. forvaltningsloven Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 1.november

15 Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Cecilie Halland Aamot Tilsynsleder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 15