Miljøforbedring i regulerte vassdrag hvordan møter kraftbransjen nye muligheter og nye krav? Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18. januar 2017, NVE, OSLO Geir Taugbøl
Norsk vannkraft 15000 Ansatte over hele landet 1500 Kraftverk Sparer Norge for 118 mill. CO2 tonn/år* Dekker norsk strømforbruk med 110 % Norge har 50 % av Europas magasinkapasitet Kraftbransjen bidrar med ~ 50 mrd. kr/år til fellesskapet * Sammenliknet med om vi skulle hatt et kullbasert kraftsystem. Kilde: Statkraft
Rammer Konsesjonsvilkår og generelle bestemmelser Lover, regler Vanndirektivet Frivillige tiltak FoU og forbedret miljøprestasjon
Kraftbransjen tar samfunn og miljø på alvor Samfunnsoppdraget er Lønnsom kraftproduksjon og -levering Samfunnshensynene er Forsyningssikkerhet Lokalt miljø Klima og fornybarhet Flomberedskap mm
Lokalt miljø Andre samfunnshensyn KLASSISK NATURVERN Økologisk tilstand Naturmangfold Estetikk/landskap Rekreasjonsbruk SAMFUNN Fornybar energi og klima Flomdemping Forsyningssikkerhet Verdiskapning
Den regulerbare vannkraften er ryggraden i energisystemet
Klimatrusselen et reelt samfunnshensyn
Har Norge nok fornybar energi? Zero 2016
Forsyningsikkerhet fornybar energi verdiskapning lokalt miljø
Revisjon av konsesjonsvilkår NVE-rapport 49/2013, Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Vassdrag med anadrome bestander (laks, sjørøye og/eller sjøørret) og vassdrag med storørret er vurdert å ha størst verdi. OED, retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer av 2012 Følgende vassdrag er vurdert å være av stor verdi for temaet fisk og fiske: Nasjonale laksevassdrag Lokaliteter med relikt laks Vassdrag med sikre storaurebestander Prioriterte vassdragslokaliteter etter DNs håndbok 15 Vassdrag med sjøvandrende (anadrom) fisk og store fiskeinteresser Vassdrag med innlandsfisk og store fiskeinteresser
Langvarig miljøinnsats særlig med fisk NTNU v/jo Vegar Arnekleiv Vitenskapsmuseet 7491 TRONDHEIM Prosjekt: Storørret i regulerte vassdrag EBL ønsker å engasjere NTNU til å utføre oppdrag knyttet til vårt arbeid med storørret i regulerte vassdrag. Nærmere avklaring av prosjektets innhold skjer etter avtale med EBL. Avtalt beløp er kr 85.000,- eks mva for 2009.
Muligheter?
Ja!
Miljødesign for kraft og fisk En oppskrift for hvordan man kan utrede, utvikle og gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for laks (og andre arter) i regulerte vassdrag samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon
Diagnose tiltak
Designløsninger I noen tilfeller vil styrt vannbruk være viktigst og i andre tilfeller vil habitattiltak være viktigere ofte vil kombinasjoner være riktig og nødvendig
Rett tiltak på rett plass!
Vannbruk tilpasset fiskens behov
Hunderfossen, Mjøsa Lukemanøvrering, nytt reglement, vannslipp, fiskeutsett, undersøkelser etc.
Tokkeåi, Bandak Terskler, biotopjustering, vannslipp Ousto, Altevann Gytegrus, undersøkelser
Måna, Tinnsjø Celleterskler, minstevann Vandringsløsninger, Mandalselv
Glomma, Høgegga Justering fisketrapp Nea, Selbusjøen Biotopjustering, terskler, vandringsveier
O/U kan gi vinn/vinn
Veien videre kunnskapsbasert forvaltning!
Prioritert miljøfaglig FoU SafePass En storsatsing på fisk og vannkraft "Skaffe det vitenskapelige grunnlaget for optimal balanse mellom fisk og vannkraft ved design av toveis vandringsløsninger og minstevannføringsregimer i regulerte elver."
Nytt FME med fokus på vannkraft - HydroCen Opprettet av forskningsrådet Drevet fram av bransjen 400 mill. NOK over 8 år Gammel teknologi, men spennende utvikling Fornybar og ressurseffektiv Et sterkt konkurransefortrinn Miljødesign en av fire arbeidspakker
Optimal vannbruk gir store samfunnsgevinster - en illustrasjon NVE 2013: De samfunnsmessige kostnadene ( nåverdien ) av et produksjonstap på 1 TWh/år, vil være i størrelsesorden 7 mrd.kr. (5 % diskonteringsrente over 40 år). Vistarapport 2014: + 1 2 mrd.kr. i ekstra klimakostnad 1kWh/år ~ 8 kr i nåverdi 1m 3 /s over 1m fall i en time = 10 kwh 240 kwh/døgn 87600 kwh/år 87600 x 8 kr= 700 000 kr pr. år i nåverdi 10m 3 /s over 47m i ett år (f.eks. Hunderfossen) = 10x47x0,7mill.kr = 330 mill. kr. i nåverdi
Vanndirektivet KLD godkjente første runde vannforvaltningsplaner 1. juli 2016 Kost-/nyttevurderingene er mangelfulle Videre bruk og gjennomføring er «heftet med stor usikkerhet» Planene medfører ikke «absolutte forpliktelser av rettslig art» Sektormyndighetene har handlingsrom i sine vedtak Kunnskapsgrunnlaget må utvikles Vannkraftens samfunnsverdier skal ivaretas
Nasjonalt handlingsrom i revisjoner og vedtak Godkjente vannplaner er innspill til endelig sektorvedtak Miljømålene gir retning og prioriteter, ikke detaljløsninger Miljømålene detaljeres gjennom sektorbehandlingen Europeisk samarbeid om gjennomføring av direktivet (CIS) Viktig arena for utvikling av direktivet Ansvarlig sektormyndighet må følge opp norske interesser Miljømål må bygge på miljødesign
Hva vi lærte fra 2010-2016? Store ressurskostnader over lang tid Stor innsats i mange forvaltningsledd og i bransjen Omstendelig og ineffektiv prosess mot uklare mål, lokalt regionalt nasjonalt i vannressursforvaltningen Hva er en god modell i neste runde?
Neste planperiode mer kunnskapsbasert, effektiv og treffsikker! Nasjonale hensyn til energiforsyning må sikres gjennom sterkere sentral styring med planarbeidet Nasjonal vannmiljøkonferanse 2.november Statsekretær Lunde, KLD: «Planen revurderes og oppdateres om nødvendig for perioden 2022-2027» Statsekretær Freiberg, OED: «Neste planperiode må bli enklere enn den forrige og ta utgangspunkt i gjeldende plan.» 2014 2015 2016
Forenklet innføring av naturforvaltningsvilkår Energimeldingen: Regjeringen vil bruke standardvilkåret for naturforvaltning mer aktivt for å forbedre tilstanden i utbygde vassdrag. Regjeringen vil utrede hvordan dagens naturforvaltningsvilkår, eller andre effektive virkemidler, mer rasjonelt enn i dag kan gjøres gjeldende for i første omgang vassdrag med konsesjon der det er kjente miljøproblem. Arbeidet pågår i departementene Brev fra Energi Norge 31.okt.2016 "Standardvilkårene er omfattende. Det presiseres at eventuelle pålegg må vurderes nøye med hensyn til kostnad og nytte av tiltaket"
Bransjens ståsted - lojal og offensiv Lojal til oppfølging av lover og regler Pålegg og krav må være Forholdsmessige og ha sammenheng med påvirkningen Koordinert mellom myndigheter Forutsigbare i tid og rom Kost/nytte - baserte Gjennomfører mange frivillige tiltak Deltar aktivt i kunnskapsoppbygging for bedre miljøprestasjon (FoU) Ser muligheter i videreutvikling av vannkraft Fornybar og miljøvennlig
Takk for meg og oppmerksomheten! gt@energinorge.no