Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave: 524 728-2 Dato: 2010-10-25
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave/dato: 524 728-2 / 2010-10-25 Arkivreferanse: 524 728 Bikube Skisseprosjekt rapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 524728 Norefjell VA-selskap. Renseanlegg for Norefjell, Noresund og Krøderen. Skisseprosjekt renseanlegg - kostnadsberegninger Robertsen Knut Robert VAR Avløpsvann og Renseanlegg Rapport / utredning Kjell Terje Nedland, Frank Jacobsen og Knut Robert Robertsen Frank Jacobsen www.asplanviak.no
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) for å gjennomføre grunnundersøkelser på Glesnemoen sør for Krøderen. Formålet med undersøkelsene er å vurdere om løsmassene er egnet for rensing av avløpsvann fra tettstedene Noresund og Krøderen, samt fra Norefjell, totalt tilsvarende 10 000 pe. I tillegg er det utarbeidet et skisseprosjekt med kostnadsoverslag for renseanlegget, med alternative forbehandlingsløsninger. Arve Pedersen har vært NVA s kontaktperson for oppdraget. Rapporten er skrevet av Kjell Terje Nedland, Frank Jacobsen og Knut Robert Robertsen. Knut Robert Robertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ås, 25/10-2010 Knut Robert Robertsen Oppdragsleder Frank Jacobsen Kvalitetssikrer
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...5 2 Resultater fra grunnundersøkelsene...5 3 Infiltrasjonsanlegg...5 3.1 Prinsipper...5 3.2 Forbehandling av avløpsvann...6 3.3 Erfaringer fra Rena og Koppang renseanlegg...7 4 Glesnemoen renseanlegg...9 5 Forbehandling av avløpsvannet...10 5.1 Mulige løsninger på Glesnemoen...10 5.2 Dimensjonering av forbehandlingen...10 5.3 Sil for fjerning av avløpssøppel...10 5.4 Alternativ 1Båndfilter...10 5.5 Alternativ 2 Sedimenteringsbasseng...12 5.6 Alternativ 3 Åpne slambasseng...13 6 Slambehandling...14 6.1 Generelt...14 6.2 Slam fra ulike forbehandlingsenheter / bassenger...14 6.3 Plassbehov til stabilisering og hygienisering av slammet...14 7 Kostnadsoverslag...15 7.1 Kostnader renseanlegg...15 7.2 Delkostnader maskinutstyr...16 7.3 Alternativ 3 Åpne slambasseng...18 8 Oppsummering og Anbefaling...19
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 5 1 INNLEDNING Norefjell vann og avløpsselskap AS (NVA) og Krødsherad kommune vurderer etablering av et renseanlegg for 10 000 pe på Glesnemoen, basert på infiltrasjon av avløpsvann i stedlige løsmasser. I den forbindelse har blitt bedt om å utføre grunnundersøkelser for å dokumentere om løsmassene på Glesnemoen er egnet til formålet, samt å utarbeide et teknisk-økonomisk skisseprosjekt, herunder forbehandlingsanlegg, slambehandling, bygg, pumpestasjon, ledningsanlegg og infiltrasjonsbassenger. Glesnemoen renseanlegg skal eventuelt bygges som et alternativ til oppgradering av eksisterende renseanlegg på Noresund. For å kunne etablere et renseanlegg på Glesnemoen må det legges en 12 km lang sjøledning fra Noresund til Krøderen, samt en 3 km lang pumpeledning videre til Glesnemoen. Renseanlegget skal dimensjoneres for 1 500 m³/d. 2 RESULTATER FRA GRUNNUNDERSØKELSENE Utførte grunnundersøkelser viser at Glesnemoen er bygget opp av 20 30 m med tørr sand og grus, og viser at løsmassene er svært godt egnet til infiltrasjon av dimensjonerende vannmengde på 1 500 m 3 avløpsvann pr døgn. Resultater fra grunnundersøkelsene er rapportert i Asplan Viak rapport 524 728 1, datert 19/10-2010. Infiltrasjonsanlegg av denne størrelse baseres på bruk av åpne bassenger, hvor vannet infiltreres vertikalt i stedlige sand og grusmasser ned til grunnvannet, og deretter følger grunnvannets strømningsretning mot nærmeste vassdrag. Beregninger basert på kornfordelingsanalyser og resultater fra grunnundersøkelsene tilsier at det vil være behov for et infiltrasjonsareal på 15 000 m 2, forutsatt slamavskilt avløpsvann. Dette arealet fordeles på flere bassenger, som driftes vekselvis. 3 INFILTRASJONSANLEGG 3.1 Prinsipper Prinsippskisse av et infiltrasjonsanlegg er vist i figur 1. Avløpsvann tilføres åpne infiltrasjonsbassenger, og filtrerer vertikalt ned gjennom sand- og grusmasser, til grunnvann eller underliggende berggrunn. Under bassengene vil det dannes en vannoppstuvning. På Glesnemoen er denne oppstuvningen beregnet til ca 3 m, basert på resultater fra grunnundersøkelsene. Videre vil infiltrert og renset avløpsvann strømme i grunnvannssonen mot Snarumselva. På Glesnemoen vil det være behov for å etablere 5 9 bassenger, avhengig av hvilken metode som blir valgt for forbehandling av avløpsvannet, dvs. graden av slamfjerning. Bassengene vil vekselvis være i drift og hvile. Etter en driftstid på ca 6 12 måneder settes bassenget i hvile, slik at vannet drenerer ut av bassenget, og slammet kan ligge å tørke opp. Ved behov fjernes slam fra bassengbunn, og bassenget er klar for en ny driftsperiode.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 6 Figur 1: Prinsippskisse av åpent infiltrasjonsanlegg for avløpsvann. Tre eller flere bassenger driftes vekselvis. Vannet filtreres vertikalt ned til grunnvann eller fjelloverflate, og drenerer deretter i grunnvannets strømningsretning mot nærmeste vassdrag. 3.2 Forbehandling av avløpsvann Behovet for forbehandling av avløpsvannet er avhengig av flere forhold, deriblant: Løsmassenes sammensetning, mektighet og rensemessige egenskaper. Tilgjengelige arealer. Avstand til nærmeste boliger / bebyggelse som kan bli påvirket av lukt. På Glesnemoen vurderes løsmassene å være svært godt egnet til å rense avløpsvann, og det vil derfor ikke være behov for kjemisk eller biologisk rensing før avløpsvannet ledes til åpne bassenger for infiltrasjon i stedlige løsmasser. Tilgjengelige infiltrasjonsarealer er ca 60 dekar, i tillegg er det ca 10 15 dekar tilgjengelig for mellomlagring og kompostering av slam. På Glesnemoen er det stor avstand til nærmeste bebyggelse. Aktiviteter i nærområdet er: Kommunal vei over Glesnemoen. Rekreasjon (turgåere, joggere, bærplukkere). Skytebane på østsiden av Snarumselva. Behov for forbehandling av avløpsvannet vurderes ut fra dette å være begrenset til mekanisk fjerning av minimum 50 % slam (SS), før avløpsvannet ledes til infiltrasjonsbassenger.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 7 3.3 Erfaringer fra Rena og Koppang renseanlegg På eksisterende infiltrasjonsanlegg i Norge er det benyttet ulike forbehandlingsmetoder: Rena, 6 000 pe: Koppang, 3 000 pe: Lesja, 3 000 pe: Bjorli, 3 000 pe: 3 mm maskinrenset rist (kun fjerning av avløpssøppel). Slamavskilling i fellingsbassenger i nedlagt renseanlegg. Åpne slambasseng. Ingen. Slamavskilling i infiltrasjonsbassenger. I forbindelse med skisseprosjektet for Glesnemoen renseanlegg, foretok Kjell Terje Nedland og Knut Robert Robertsen er befaring til Rena og Koppang, for å vurdere driftserfaringer fra anleggene. Erfaringene er oppsummert under: Driftserfaring fra Rena renseanlegg Svært lave driftskostnader, ca kr 250 000,- pr år. Dette er ikke inkludert strømutgifter for transport av avløpsvann fra Rena til renseanlegget. Svært enkel og lite arbeidskrevende driftsform. Avløpsvann kommer med for stor hastighet inn til maskinrenset rist, og medfører at det tas ut svært lite avløpssøppel / slam på rista. Slam graves ut fra bassengene med gravemaskin og mellomlagres på stedet. Ingen lokal bruk av slammet. Slam transporteres til Hamar, ca 300 m 3 /år. Mye slam sedimenteres i innløpsdelen av infiltrasjonsbassengene. Slam i infiltrasjonsbassengene medfører en driftssyklus på bassengene på 3 5 måneder. Kunne vært lenger drift av hvert basseng med en utvidet forbehandling. Klage på lukt fra nabo ca 500 600 m nordvest og nedenfor renseanlegget. Luktplager oppstår ved ugunstige værforhold, ved at lukta siger ned i terrenget. På Rena renseanlegg skal det monteres et båndfilter i november 2010. Begrunnelsen for dette er å ta ut mer slam for å prøve å redusere luktulempene, samt for å øke driftstiden på hvert enkelt basseng. På Rena er det en del sand i avløpsvannet, pga. at overvann fra deler av Rena sentrum tilføres renseanlegget. Driftsingeniør påpeker at de angrer på at sandfanget på det gamle renseanlegget ikke ble opprettholdt, da sanda medfører slitasje på avløpspumpene.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 8 Driftserfaring fra Koppang renseanlegg Svært lave driftskostnader, ca kr 300 000,- pr år. Dette er inkludert strømutgifter på kr 165 000 for å transportere avløpsvannet fra forbehandlingsanlegg og opp til infiltrasjonsbassengene. Svært enkel og lite arbeidskrevende driftsform. Slam tømmes 2 x årlig med avvanningsbil, og benyttes sammen med bark som overdekningsmasser på kommunal søppelfyllplass. Svært lite slam i infiltrasjonsbassengene. Det kjøres renseplugg i pumpeledning hver andre måned. Stedlige løsmasser er svært finkornige (fin middelskornig sand). Slamavskilling i forkant er derfor nødvendig. Det blir svært lite slam i bunnen av bassengene, og det blir brukt en harv i bunnen av bassengene etter hvileperioden for å løsne opp det tynne laget med organisk materiale. Mindre lukt fra infiltrasjonsbassengene enn ved Rena renseanlegg. Ingen naboer i området nær eller nedstrøms renseanlegget. Pga. finkornig sand og lav infiltrasjonskapasitet har det vært nødvendig å utvide med to infiltrasjonsbassenger. Anlegget fungerer i følge teknisk sjef svært godt i dag. Driftserfaringer fra Rena og Koppang, samt andre større infiltrasjonsanlegg, er at driftstiden på infiltrasjonsbassengene kan økes dersom avløpsvannet slamavskilles. Selv om det generelt er lite luktproblemer med åpne infiltrasjonsbasseng, er det registrerbar mindre lukt fra bassenger som tilføres slamavskilt avløpsvann sammenlignet med anlegg som tilføres ubehandlet avløpsvann.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 9 4 GLESNEMOEN RENSEANLEGG Mulig utforming av Glesnemoen renseanlegg er vist i figur 2. På planskissen er det vist en løsning hvor avløpsvann pumpes til et driftsbygg med forbehandling, bestående av slambasseng eller båndsil. Slamavskilt avløpsvann pumpes deretter til åpne infiltrasjonsbassenger, som driftes med vekselvise belastnings- og hvileperioder. Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Figur 2: Mulig utforming av Glesnemoen renseanlegg, med driftsbygg, infiltrasjonsbassenger og lagringsområde for slam.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 10 5 FORBEHANDLING AV AVLØPSVANNET 5.1 Mulige løsninger på Glesnemoen Følgende løsninger vurderes aktuelle for forbehandling / slamavskilling av avløpsvannet: 1. Båndfilter (0,35 mm). 2. Sedimenteringsbasseng. 3. Åpne slambasseng. Før slamavskilling anbefales montert en 6 mm sil med silgodspresse og vasker, uavhengig av metode som velges for slamavskilling. Silen benyttes for fjerning av avløpssøppel, slik at slammet kan benyttes til ulike formål når det er stabilisert og hygienisert. 5.2 Dimensjonering av forbehandlingen Forbehandlingen dimensjoneres for 1.500 m³/d, med en timefaktor på 2, slik at maks. timevannføring blir 1.500 m³/d / 24 timer/d * 2 = 125 m³/time. 5.3 Sil for fjerning av avløpssøppel Det finnes mange typer siler, hvorav trapperister, båndsiler og roterende siler er de mest vanlige. Vi har i dette prosjektet valgt å ta utgangspunkt i en sil av typen Huber Rotamat Ro 9/400/6 da dette er en robust sil som både har integrert silgodspresse og vasker samtidig som den i stor grad også fjerner sand fra avløpsvannet. Dette er en sil med 6 mm runde huller i en rustfri silduk som roterer i innløpskanalen. Silgodset blir skrudd opp i en silgodsvasker der det tilsettes vann som spyler ut organisk stoff som lar seg spyle ut. Fiber og større forurensninger blir presset i en skruepresse til ca. 30 35 % TS. Silgodset slippes i en liten søppelcontainer på hjul. Silgodset kan deponeres. Det må være punktavsug over båndsiler og over søppelcontainer. Man kan evt. bruke en kvern (for eksempel en TR Muncher fra AxFlow) foran båndfiltrene for å male opp avløpssøppel slik at man får det med oppmalt i slammet. Da slipper man å ta ut silgods fra anlegget, men man får noe oppmalt plast i slammet. 5.4 Alternativ 1Båndfilter Et båndfilter er et roterende filter med 0,35 mm huller i en glassfiberduk. Oppå duken vil det legge seg slam som også filtrerer avløpsvannet. Det er forskjellige måter å fjerne slammet fra båndfiltrene. Ved Salsnesfiltre brukes vann og luftkniver til å fjerne slammet. Det må brukes varmt vann og luft fra blåsemaskiner til dette. Vann i silslammet blir presset ut i integrerte avvanningspresser i maskinene, slik at det kommer ut med et tørrstoffinnhold på ca. 30 35 %. Det er derfor ikke behov for fortykking og avvanning av silslammet i egne enheter. Silslammet har slamkonsistens og kan slippes i vanlige containere og behandles sammen med avvannet slam fra slamlagunene. Også over båndfiltrene må det være punktavsug.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 11 Det kan forventes at båndfilteret vil fjerne ca 50-60 % av suspendert stoff. Det bør monteres doble siler og båndfiltre som hver klarer dimensjonerende belastning. Silene og filtrene må plasseres innendørs. En skisse av anlegget er vist i figur 3. I tillegg til rom for maskinutstyr bør det være et garderobeanlegg med ren og skitten del, vaskemaskin og tørketrommel og et oppholdsrom med kontorpult, spisebord og tekjøkken. Plassbehov for forbehandling Glesnemoen RA Silbånd og båndfiltre Ca. 1,5 meter Ca. 4 meter Til fordelingskum for infiltrasjonsbassenger Ca. 13 meter Innløpskanal Båndsil Ro9/400/6 med container Rør til båndfiltre Båndfilter SF 2000 Ca. 6 meter Silgodscontainer Innløpskanal Båndsil Ro9/400/6 med container Rør til båndfiltre Båndfilter SF 2000 Figur 3: Plan og snitt av båndsil og båndfilter. Arealbehov ca 80 m 2. I tillegg er det beregnet et areal på ca 40 m 2 for kontor- og sanitæranlegg.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 12 5.5 Alternativ 2 Sedimenteringsbasseng Sedimenteringsbasseng bør dimensjoneres for en overflatebelastning på 2,4 m/time ved vanndyp større enn eller lik 2,5 meter i henhold til Norsk Vann Rapport 168 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg. Vi får da en overflate på sedimenteringsbassengene på 125 m³/time / 2,4 m/time = 52 m². Også ved sedimentering bør man ha to linjer. Bassengene kan da ha mål: 2 x 3 m x 8,7 m med 3 meter vanndyp. I sedimenteringsbassengene må det være utløpsrenner og skrapeverk som skraper bunnslammet til slamlommene i bassengene. Det bør også være mulighet for å fjerne flyteslam, normalt med et rør med langsgående slisse som monteres i vannoverflaten og som samler opp vannet på overflaten når man ved hjelp av en spake vrir røret slik at slissen kommer under vann. Vannet renner til en fettkum med overløp tilbake til innløp i anlegget. Fettet kan behandles sammen med slammet fra anlegget. En skisse av sedimenteringsbasseng er vist i figur 4. Slammet fra sedimenteringsbassengene pumpes med eksenterskruepumper til et laguneanlegg (ca. 80 100 mm ledninger), og det må være forgreninger med avstengningsventiler på rørene til hver lagune. Slammet inneholder ca. 2 % TS, eller 20 kg TS/m³. Slammengde til lagunene blir: 10.000 pe * 0,04 kg TS/pe d / 20 kg TS/m³ = 20 m³/d. Det er gode infiltrasjonsforhold på stedet, slik at man kan dimensjonere lagunene for 12 m³/m² år, eller ca. 33 l/m² d. Dette gir en total laguneoverflate på: 20.000 l/d / 33 l/m² d = 600 m², eller 4 x 150 m². Det bør være fire laguner som fylles opp til 0,5 meter under topp voll rundt lagunen. Vannhøyden i lagunene bør ikke overstige 1 meter. Det fylles opp i en lagune om gangen, to andre lagunene ligger til uttørking og én ligger tom i reserve. Når slammet har tørket opp, graves det opp og legges til mellomlagring. Det kan forventes at sedimenteringsbassenger vil fjerne ca 50-60 % av suspendert stoff.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 13 Figur 4: Prinsippskisse av båndsil og sedimenteringsbasseng. Arealbehov ca 160 m 2. I tillegg er det beregnet et areal på ca 40 m 2 for kontor- og sanitæranlegg 5.6 Alternativ 3 Åpne slambasseng Etter fjerning av avløpssøppel i båndsil pumpes avløpsvannet direkte ut i åpne slambasseng. Det bør etableres 4 5 slambasseng, hver med et areal på 2 dekar. Fra hvert basseng legges overløp til infiltrasjonsbasseng. Med etablering av store sedimentasjonsbasseng kan behovet for infiltrasjonsbassenger reduseres fra 15 000 til 10 000 m 2, fordi avløpsvannet også vil infiltreres i slambassengene. Fordelene med denne løsningen er at forbehandlingen kan reduseres til kun båndsiler, og at bygget kan reduseres til i størrelsesorden 80 100 m 2. Ulempen er behov for større bassengarealer, at det vil blandes inn mye sand og grus i slammet ved utgraving av slam fra slambassengene, samt noe mer lukt fra bassengene enn ved alternativ 1 og 2. Det kan forventes at store åpne slambasseng vil fjerne ca 80-90 % av suspendert stoff, før avløpsvannet ledes videre til infiltrasjonsbassengene. Løsningen er i bruk ved Lesja renseanlegg (3 000 pe), og fungerer bra (noe lukt ved tømming av slambassengene).
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 14 6 SLAMBEHANDLING 6.1 Generelt NVA ønsker at slamhåndtering og disponering foretas lokalt. Vi foreslår at det etableres en mellomlagerplass for avvannet slam på vestre deler av Glesnemoen, se figur 2. Slam legges opp i hauger / ranker og komposteres. Slammet merkes med årstall, og vendes årlig i minimum tre år. Etter tre år tas det prøver av tungmetaller, koliforme bakterier og Salmonella i haugen. Hvis prøvene overholder kravene i gjødselvareforskriften, kan slammet brukes i jordbruket eller på grøntområder. 6.2 Slam fra ulike forbehandlingsenheter / bassenger Slam fra båndfiltre kjøres i container til mellomlagerplassen, og tømmes i hauger / ranker. Slam fra sedimenteringsbasseng pumpes til åpne slamlaguner, og lagres i lagunene i ett år, før det graves opp med gravemaskin og transporteres til mellomlagerplassen. Slammet vil inneholde noe sand og grus fra bunnen av lagunene. Slam fra åpne slambasseng lagres i 1-2 år i bassengene før det graves opp med gravemaskin, og transporteres til mellomlagerplassen. Slammet vil inneholde en god del sand og grus fra bassengbunnen. Tørket slam fra infiltrasjonsbassengene som har stått i hvile et år, kan enten harves opp ved bruk av traktor med harv, eller skrapes av med gravemaskin hvis slamlaget reduserer infiltrasjonskapasiteten vesentlig. Avskrapet slam kan legges på bassengvoller som vekstmedium, på grøftetrasèer for vegetasjonsetablering eller transporteres til mellomlagerplass for slam. 6.3 Plassbehov til stabilisering og hygienisering av slammet Slam fra forbehandlingsanlegg legges opp i hauger / ranker på en egen del av området. Teoretisk slammengde vil kunne bli (ved 20 % TS eller 200 kg/m³): 10.000 pe * 0,07 kg TS/pe d / 200 kg TS/m³ * 365 d/år = 1 280 m³/år Pga. variabel tilførsel av avløpsvann over året forventes slammengden å bli i størrelsesorden 500 1000 m 3 /år. Dette vil være slammengdene ved utlegging. Etter hvert vil haugene tørke ut og organisk stoff omdannes, slik at mengden normalt blir halvert i løpet av det første året. Slammet kan legges ut i ranker med 5 meter bredde og en meter høyde. Vi kan regne ca. 3 m³ slam per lengdemeter i rankene, og får da en rankelengde på ca. 200-350 meter første året. De to neste årene kan vi regne med at rankene har blitt tørrere og med mindre tørrstoffinnhold som følge av omsetting av organisk stoff, slik at vi kan regne med en rankelengde på ca. halvparten av rankelengden det første året. Nødvendig areal for mellomlagring av slam bør være minimum 5 dekar ved oppstart av renseanlegget, med mulighet til å utvide arealene senere med ytterligere 5 dekar.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 15 7 KOSTNADSOVERSLAG 7.1 Kostnader renseanlegg Oppsummering av anleggskostnader er vist i tabell 1. Kostnader er oppgitt i 1000 kroner, eks. mva.. Det understrekes at følgende kostnader ikke er lagt inn i kostnadsoverslaget: Grunnerverv og avtaler Finanskostnader Fremføring av strøm og vannledning Eventuell reserve (det anbefales at det budsjetteres med reserve når løsninger er valgt) I kostnadsestimatet er det antatt en usikkerhet på +/- 25 % for antatt omfang. Tabell 1: Sammenstilling av byggekostnader for 3 alternative løsninger. Hovedkomponenter Alt. 1 Båndsiler Alt. 2 Sediment.basseng Alt. 3 Åpne slambasseng Bygg og maskin 6 700 7 300 4 000 Ledningsnett, kummer 1 000 1 400 2 000 Vegetasjonsrensk mm 990 1 035 1 215 Graving bassenger 1 020 1 080 1 380 Utsortering stein 160 200 320 Vekstjord voller 100 113 150 Interne veier 375 500 500 Inngjerding 600 720 800 Prøvetakingsbrønner 200 200 200 Rigg, uforutsett, adm. 2 155 2 452 2 035 prisstigning, div. 20 % Budsjettkostnad eks. mva. 13 300 15 000 12 600 Kostnadsberegningene tilsier byggekostnader på i størrelsesorden kr 13,3 15 millioner, avhengig av valgt løsning for slamavskilling av avløpsvannet og nødvendig omfang av grunnarbeider. Alternativ 1 omfatter et bygg på ca 120 m 2 med båndsil, båndfilter, container, pumpestasjon + en sanitær- og kontoravdeling. Areal for infiltrasjonsbassenger er 15 000 m 2. Alternativ 2 omfatter et bygg på ca 200 m 2 med båndsil, 2 sedimenteringsbasseng, slampumper, pumpestasjon + en sanitær- og kontoravdeling. Areal for slamlaguner er 600 m 2. Areal for infiltrasjonsbassenger er 15 000 m 2. Alternativ 3 omfatter et bygg på ca 80-100 m 2 med båndsil, pumpestasjon + en sanitær- og kontoravdeling. Areal for åpne slambassenger er ca 10 000 m 2 og areal for infiltrasjonsbassenger er ca 10 000 m 2.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 16 Tabell 2: Sammenstilling av stipulerte driftskostnader for 3 alternative løsninger. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Båndsiler Sediment.basseng Åpne slambasseng Driftskostnader 333 000 280 000 235 000 Se nærmere detaljer i tabellene 4, 6 og 8. 7.2 Delkostnader maskinutstyr 7.2.1 Alternativ 1 Båndfiltre Tabell 3: Investeringskostnader for maskinutstyr for båndfiltre. Utstyr Investeringskostnad ekskl. mva. (mill. kr) 2 x Ro9/400/6 båndsiler med utstyr 0,5 2 x SF 2000 båndfiltre med utstyr 1,7 Containere for silgods og silslam 0,1 Rør og ventiler, prøvetakere 0,2 Ventilasjon 0,4 Uforutsett (20 %) 0,6 Totalt 3,5 Tabell 4: Beregnet driftskostnad for drift av renseanlegg med båndfiltre. Enheter Driftskostnader Strømforbruk maskinutstyr, ventilasjon, bygg 60 000 Strømforbruk pumpestasjon 50 000 Vannforbruk 3 000 Vedlikehold 70 000 Slamtømming og kompostering 70 000 Personalkostnader 80 000 Totalt 333 000 Prøvetaking av avløpsvann og slam inngår ikke i oppsatte driftsutgifter. Dette vil være likelydende summer uavhengig av utforming av renseanlegget.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 17 7.2.2 Alternativ 2 Sedimenteringsbasseng Tabell 5: Investeringskostnader for maskinutstyr for sedimenteringsbasseng. Utstyr Investeringskostnad ekskl. mva. (mill. kr) 2 x Ro9/400/6 båndsiler med utstyr 0,5 Slamskrape, utløpsrenner 0,3 Slampumper 0,1 Rør og ventiler, prøvetakere 0,2 Ventilasjon 0,3 Uforutsett (20 %) 0,3 Totalt 1,7 Tabell 6: Beregnet driftskostnad for drift av renseanlegg med sedimenteringsbasseng. Enheter Driftskostnader Strømforbruk maskinutstyr, ventilasjon, bygg 30 000 Strømforbruk pumpestasjon 50 000 Vannforbruk 0 Vedlikehold 60 000 Slamtømming og kompostering 60 000 Personalkostnader 80 000 Totalt 280 000 Prøvetaking av avløpsvann og slam inngår ikke i oppsatte driftsutgifter. Dette vil være likelydende summer uavhengig av utforming av renseanlegget.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 18 7.3 Alternativ 3 Åpne slambasseng Tabell 7: Investeringskostnad for maskinutstyr, for drift av renseanlegg med åpne slambassenger. Utstyr Investeringskostnad ekskl. mva. (mill. kr) 2 x Ro9/400/6 båndsiler med utstyr 0,5 Rør og ventiler, prøvetakere 0,2 Ventilasjon 0,3 Uforutsett (20 %) 0,2 Totalt 1,2 Tabell 8: Beregnet driftskostnad for drift av renseanlegg med åpne slambassenger. Enheter Driftskostnader Strømforbruk maskinutstyr, ventilasjon, bygg 15 000 Strømforbruk pumpestasjon 50 000 Vannforbruk 0 Vedlikehold 30 000 Slamtømming og kompostering 60 000 Personalkostnader 80 000 Totalt 235 000 Prøvetaking av avløpsvann og slam inngår ikke i oppsatte driftsutgifter. Dette vil være likelydende summer uavhengig av utforming av renseanlegget.
Glesnemoen RA, skisseprosjekt 19 8 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Alternativ 1 omfatter fjerning av avløpssøppel i båndsiler og fjerning av 50 60 % slam i båndfiltre i et bygg på ca 120 m 2. Slam transporteres i container til lokal lagerplass for kompostering og langtidslagring. Infiltrasjonsareal på 15 000 m 2. Anleggskostnader er anslått til kr 13,3 millioner, årlige driftskostnader til kr 333 000 (utgifter til prøvetaking ikke inkludert). Slammet håndteres på en enkel måte, og medfører lite innblanding av sand og grus. Løsningen vurderes å være den som medfører minst lukt fra forbehandlingsanlegg og infiltrasjonsbassenger. Alternativ 2 omfatter fjerning av avløpssøppel i båndsiler og fjerning av 50 60 % slam i 2 sedimenteringsbasseng i et bygg på ca 200 m 2. Slam pumpes til avvanning i 4 slamlaguner à 150 2. Tørket slam graves opp og kjøres til lokal lagerplass for kompostering og langtidslagring. Infiltrasjonsareal på 15 000 m 2. Anleggskostnader er anslått til kr 15 millioner, årlige driftskostnader til kr 280 000 (utgifter til prøvetaking er ikke inkludert). Medfører ekstra utvendige arealer for slamlaguner, med noe innblanding av sand og grus ved tømming. Vil medføre noe lukt fra slamlaguner, samt lukt ved tømming av vått slam fra lagunene. Alternativ 3 omfatter fjerning av avløpssøppel i båndsiler og fjerning av 80 90 % slam i 4 5 åpne slambasseng med totalt areal på ca 10 000 m 2. Driftsbygg med areal på ca 80-100 m 2. Infiltrasjonsareal på ca 10 000 m 2. Slambassengene står i hvile i 1 2 år for opptørking, før slammet graves opp og transporteres til lokal lagerplass for kompostering og langtidslagring. Anleggskostnader er anslått til kr 12,6 millioner, årlige driftskostnader til kr 235 000 (utgifter til prøvetaking er ikke inkludert). Alternativ 3 er vurdert som den rimeligste løsningen både når det gjelder anleggs- og driftskostnader. Løsningen er teknisk enkel og krever lite tilsyn og drift. Alternativ 3 medfører behov for større bassengarealer, og det kan påregnes noe mer lukt fra slambassenger når bassengene settes i hvile, samt når de tømmes. Medfører også innblanding av sand og grus i slammet ved tømming av bassengene. Asplan Viak anbefaler primært alternativ 1 med fjerning av slam med båndfiltre, fordi det med denne løsningen kan forventes minst luktulemper fra renseanlegget.