Årsrapport 2009
Innhold 3 Om oss 4 Intervju med adm. dir. 6 Styret i 2009 8 Årsberetning 2009 Aktiviteter i 2009: 12 Mat 16 Energi 20 Kompetanse 22 Nyskaping 24 Livskvalitet 26 Offentlig sektor 30 Infrastruktur 32 Internasjonalisering 38 Markedsføring og informasjon 44 Påvirkningsarbeid Regnskap i 2009: 47 Resultatregnskap 48 Balanse 50 Noter til regnskapet Typhonix et eksempel på en av de mange spennende gründerbedriftene i Stavanger-regionen. De har oppfunnet en ventil som kan ta ut to til tre ganger større oljedråper enn hva de andre ventilene på markedet kan. I 2010 skal den prøves ut i Nordsjøen. 15 r og Rogaland fylkes er partnere i Greater Stavanger. Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Klepp Kvitsøy Randaberg Rennesøy Rogaland fylkes Sandnes Sirdal Sola Stavanger Strand Suldal Time 2
Om oss Vi jobber for flere arbeidsplasser i Stavanger-regionen Næringslivet er opptatt av kompetent arbeidskraft, infrastruktur som fungerer, gode næringsarealer og effektive offentlige tjenester. Gjennom Greater Stavanger jobber 15 partnerr og Rogaland fylkes for at næringslivet i regionen skal lykkes. Vi vil at gründere skal satse og at flere bedrifter skal etablere og utvikle seg nettopp her. Stavanger-regionen er ett felles arbeids-, bolig- og servicemarked med om lag 300 000 innbyggere. Greater Stavanger-ne samarbeider for å gjøre regionen mest mulig attraktiv både for næringsliv og arbeidstakere. Hvordan vi jobber Greater Stavanger jobber først og fremst langsiktig og strategisk med næringsutvikling. Vi satser spesielt på mat og energi. Andre sentrale næringer er kultur, opplevelse og reiseliv, finans og helse. Våre arbeidsredskap er utredninger, analyser, markedsføring og prosjektarbeid. Utredninger og analyser brukes som beslutningsgrunnlag for forskningsaktører, bedrifter og det offentlige. Vi arbeider også med å hjelpe små og mellomstore bedrifter ut i nye markeder. Visjon og mål Vårt oppdrag er å være motor og drivkraft for økt verdiskaping. Vår visjon er å bli anerkjent for beste praksis innen næringsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Vårt overordnede mål er å styrke de næringsøkonomiske forutsetningene i regionen. Historikk Startet som ARNE-prosjektet (Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap) i 1999 som et initiativ fra ne Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Ble omdøpt til Stavanger-regionen Næringsutvikling i 2005. Skiftet navn til Greater Stavanger i 2009. Organisasjon Greater Stavanger har tolv fast ansatte og noen fast tilknyttede konsulenter. Stavanger-regionens EU-kontor og Universitetsfondet er underlagt vår virksomhet. Styret består av representanter for partnerne, fylkesn, fagbevegelsen, utdanning og forskning og næringslivet. Strategisk næringsplan Vårt viktigste verktøy er Strategisk næringsplan som revideres hvert fjerde år. Regionens to største satsingsområder er energi og mat. 3
Intervju med adm. dir. Vi må skaffe fremtidens arbeidsplasser, sammen! Tekst: Borghild Eldøen Det er ikke vanskelig å huske hva Elin Schanche og hennes 11 medarbeidere på Ullandhaug egentlig steller med. Etter et par timers samtale har hun sikkert sagt vi skal bidra til å skape arbeidsplasser på minst ti forskjellige måter. Virkemidlene som brukes er langt flere enn det. Her skal vi se på noen. Erfaringer fra hele Europa viser at regioner som satser systematisk på næringsutvikling fungerer bedre og skaper flere arbeidsplasser, sier direktør Elin, som ved årsskifte hadde to år bak seg i stolen. Dit kom hun fra stillingen som leder for landbruksavdelingen i SpareBank 1 SR-Bank. En annen sterk regional aktør. Elin Schanche administrerende direktør For måten næringslivet skal lokkes og arbeidsplassene skapes er selvsagt gjennom regional satsing. Regionen må stå sammen, fremhever hun og nevner flyplass, universitet, felleshavn og de store kulturtilbudene. Tilbud plassert i enkeltr, men som alle er avhengige av og derfor må jobbe for. Gjensidig avhengighet - Næringslivet i de ulike delene av regionen utfyller hverandre. Vi har et sterk teknologimiljø på Jæren som leverer til oljeindustrien, matproduksjonen foregår mest i Ryfylke og på Jæren og det er mange flere eksempler på at vi er avhengige av hele regionens næringsliv for å få det mangfoldet vi trenger, understreker Elin, som selv bidrar til matproduksjonen som bonde på Mosterøy. Hver vår ser mellom 1200 og 1300 lam dagens lys på historisk grunn på Utstein gard. Da er odelsbonde Elin fødselshjelper med døgnvakt i 14 dager. Resten av året regjerer mannen alene i sauefjøset. Elin tar Rennfast til byen for å drive næringsutvikling. Arbeidsplasser trenger plass Det er vanskelig å bygge bedrifter uten tomter å bygge på. Å få nok plass til framtidens arbeidsplasser er en av Greater Stavangers viktigste saker. For næringsarealer blir en mangelvare om vi ikke planlegger langsiktig. Ser vi 40 år fram i tid har vi ikke nok næringsarealer. Vi må starte tilretteleggingen av nye næringsarealer allerede i dag om vi skal møte det fremtidige behovet for arealer. 4
- Tilgang på gode næringsarealer er en forutsetning for at regionen skal kunne tiltrekke seg bedrifter og arbeidsplasser, fremhever Elin og forklarer at det er gjennom framsynt planlegging av næringsarealer vi kan sikre oss kort avstand mellom boliger og arbeidsplasser og legge til rette for effektiv transport og gode kollektivløsninger. Næringsarealene i distriktsne vil få større betydning når infrastrukturen blir bedre. Det er lite næringsarealer i sentrale r, mye å ta av i utkantne. Næringsarealsaken er et eksempel på behovet for helhet. Den enkelte kan ikke utrede dette alene. Og selv om utredningen slår fast at vi mangler 2800 dekar næringsareal, er den positive nyheten at det fortsatt er mulig å handle i tide. Dette er nå spilt inn både til ne og til fylkesns planprosesser. Utsiktene - I fjorårets årsrapport skrev du at finanskrisen ikke hadde hatt så stor innvirkning i vår region, hvordan ser det ut nå? - Arbeidsledigheten har fordoblet seg, men er fortsatt langt lavere enn landsgjennomsnittet. Bedriftene har vist prisverdig langsiktighet. De har holdt på arbeidskraften og vært på vent mens de bruker tiden til utvikling, innovasjon og til å undersøke nye markeder. På enkelte områder har det løsnet, for andre er det fortsatt stor usikkerhet. Usikkerheten vil nok råde også i 2010 mye avhenger av investeringstakten i Nordsjøen. Olje, bare olje? Greater Stavanger jobber målbevisst og strategisk med utviklingen av energisektoren gjennom prosjektet Energiregionen 2020. Her må ne samarbeide og kunnskaper må utveksles både mellom ne og ulike sektorer. Petroleumsvirksomheten har betydd og vil i overskuelig framtid bety enormt mye for vår region. Vi må ta vare på den unike kompetansen denne bransjen har bygd og sørge for å ha andre bein enn energi å stå på når oljetårnene for alvor blir verneverdige, smiler Elin. Utfordringen - Hva er Greater Stavangers største utfordring? - Det er partnerne som har gitt oss vårt oppdrag. Vi skal drive næringsutvikling for dem på en best mulig måte for å skaffe arbeidsplasser. Vår største utfordring er å få alle ne til å delta aktivt i våre felles prosjekter og se seg selv i en regional kontekst. Det er da de kan påvirke og dra nytte av fellesskapet til eget beste. For regionen er det viktig å ha flere bein å stå på. I tillegg må regionen klare å gå i takt, mener Elin Schanche. 5
Styret i 2008 Styret i Greater Stavanger består av sentrale næringslivsledere, ordførere fra ne, samt representanter fra kunnskapsinstitusjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Styret for Greater Stavanger bestod i 2009 av: Styreleder: Leif Johan Sevland, Stavanger Nestleder: Norunn Østråt Koksvik, Sandnes Styremedlemmer: Håkon Rege, Sola Elfinn Lea, Klepp Tone Tvedt Nybø, Randaberg Helge Steinsvåg, Strand Tom Tvedt, Rogaland fylkes Rasmus Kvassheim, styreleder i Næringsforeningen i Stavanger-regionen Brit K. S. Rugland, Rugland Investering AS Johanne Brendehaug, Tine Aslaug Mikkelsen, UiS Einar Risa, LO Foto: BITMAP 6
Varamedlemmer: Andreas Wulff, GE MoneyBank Martin Gjelsvik, IRIS Emilie Labarchede, ICMF (International Chamber Music Festival) gikk ut av styret høsten 2009 Gro Persson, Stavanger Museum gikk inn som varamedlem høsten 2009 Bjørg Tysdal Moe, Stavanger personlig vararemedlem for Leif Johan Sevland Kåre Hauge, Sandnes - personlig varamedlem for Norunn Østråt Koksvik Tom Henning Slethei, Sola - personlig varamedlem for Håkon Rege Olaug Vervik Bollestad, Gjesdal personlig vararepresentant for Elfin Lea, Klepp Kjell Nes, Finnøy personlig varamedlem for Tone Tvedt Nybø, Randaberg Bjørn Laugaland, Hjelmeland personlig varamedlem for Helge Steinsvåg, Strand Ellen Solheim, Rogaland fylkes personlig varamedlem for Tom Tvedt, Rogaland fylkes I 2009 ble det avholdt fire styremøter i Greater Stavanger hvor 39 saker ble behandlet. 7
Årsberetning for 2009 Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er registrert den 25. juli 2007 og er lokalisert i Stavanger. Selskapet leverer hovedsakelig tjenester innen feltet næringsutvikling til ne og driver markedsføring av Stavanger-regionen. Selskapet endret navn i 2009 fra Stavanger-regionen Næringsutvikling AS til Greater Stavanger Economic Development AS. Utvikling og resultat Selskapet hadde totale driftsinntekter på kr. 17 555 125 i 2009. Dette er en økning på kr. 2 508 332 fra 2008. Styret og ledelsen er tilfreds med årsresultatet på kr. 4 162 180 da dette er innenfor de rammer og budsjetter som var fastsatt. Totalkapitalen pr 31.12.09 var kr. 13 156 657. Egenkapitalen pr 31.12.09 var kr. 1 000 000 som er 7,6 % av totalkapitalen. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet og notene et rett bilde av eiendeler og gjeld, finansiell stilling og resultat. Fortsatt drift Styret bekrefter at grunnlaget for videre drift er til stede jfr. regnskapslover 3-3. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet skader eller ulykker og sykefraværet har vært minimalt. Likestilling Det arbeider syv menn og fem kvinner i selskapet. I styret sitter fem kvinner og seks menn. Styret er ikke kjent med at det foreligger forhold i selskapet som vil kunne være i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Ytre miljø Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. 8
Stavanger, 26. mars 2010 Leif Johan Sevland styrets leder Norunn Marie Østråt Koksvik nestleder Brit Kristin Sæbø Rugland styremedlem Einar Risa styremedlem Tone Tvedt Nybø styremedlem Elfin Lea styremedlem Håkon Anders Rege styremedlem Helge Aleksander Steinsvåg styremedlem Rasmus Kvassheim styremedlem Aslaug Mikkelsen styremedlem Johanne Torbjørg Brendehaug styremedlem Tom Tvedt styremedlem Elin Schanche administrerende direktør 9
Aktiviteter i 2009 Mat Energi Kunnskap Nyskaping Livskvalitet Offentlig sektor Infrastruktur Internasjonalisering Markedsføring og informasjon Påvirkningsarbeid Foto: Øyvind Hagen/Statoil 10
11
Mat Vi vil opprette et kompetansesenter for landbruket Høsten 2009 igangsatte vi et prosjekt for å vurdere mulighetene for å etablere et kompetansesenter for landbruket med vekt på etterutdanning av bønder og landbruksrådgivere. Kompetansesenteret vil kunne bidra til å gi et bedre og mer oversiktlig tilbud til landbruksnæringen, samtidig som det vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom aktørene som tilbyr kus og etterutdanning. Kompetansesenteret ønskes lokalisert i landbruksparken på Særheim i Klepp. En rapport vil bli lagt fram våren 2010. Forprosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av Greater Stavanger, Bioforsk, Klepp Gardsregnskap, Rogaland Bondelag, Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB), Fylkesmannens Landbruksavdeling, Måltidets Hus, Rogaland Fylkes og Samarbeidsrådet i Rogaland. Vi vil styrke Veterinærhøgskolen på Høyland Det er flere regionale initiativ for å videreutvikle FoU-miljøet innen veterinærmedisin på Høyland. Universitetsfondet for Rogaland, Rogaland fylkes og næringen samarbeider om å finansiere to professorater/vitenskapelige stillinger ved Norges Veterinærhøyskole, Høyland (NVH). 12
Norges Veterinærhøyskole, Mattilsynet og Veterinærinstituttet og Høyland gård ligger midt i et aktivt landbruksområde. Det er også gode koblinger til UiS, IRIS, Stavanger Universitetssjukehus(SUS) og industrien. Vi har meninger om oppdrett og landbruk Høringsuttalelse om akvakultur Fiskeri- og kystdepartementet sendte en forskift på høring i oktober 2009. Den omhandlet økning av maksimalt tillatt biomasse for konsesjoner til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret i 2010. Her ble det åpnet for en generell økning i maksimal tillatt biomasse i oppdrettsnæringen på fem prosent. Noen av de viktigste områdene for oppdrettsvirksomhet blant våre partnerr ble imidlertid unntatt fra økningen. På bakgrunn av dette utarbeidet Greater Stavanger en felles høringsuttalelse fra Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Forsand og Stavanger. I tillegg sluttet Ryfylke IKS, Karmøy, Utsira, Sveio og Bokn seg til uttalelsen. I forbindelse med utarbeidelsen av uttalelsen ble det avholdt to møter med representanter fra Grieg Seafood, Marine Harvest, Blue Planet og Rogaland fylkes. Høringsuttalelse til planprogram for fylkesdelplan for landbruk Våren 2009 sendte Rogaland fylkes forslag til planprogram for fylkesdelplan på høring. Greater Stavanger skrev en uttalelse med flere innspill til planprogrammet. Uttalelser om nye vernebestemmelser i jordloven Greater Stavanger sendte en høringsuttalelse til regjeringens forslag til nye vernebestemmelser i jordloven. Vi støttet ne i synet på at eksisterende lov og planer ivaretar jordvernet tilstrekkelig. Stavanger blir vertskapsby for generalforsamlingen i Délice-nettverket Greater Stavanger leder styringsgruppen som jobber for at Stavanger-regionen skal få mest mulig ut av sin deltakelse i det internasjonale matnettverket Délice. I 2009 ble det avgjort at Stavanger blir vertskapsby for nettverkets generalforsamling i 2011. I 2009 ble det også utarbeidet en avtale om drift av Stavanger-regionens deltakelse i Délice-nettverket mellom Greater Stavanger, Stavanger og Rogaland fylkes. En styringsgruppe for Stavanger-regionens deltakelse i nettverket hadde sine første møter i 2009. Gruppen har hatt fokus på hvordan deltakelsen i nettverket på en best mulig måte kan benyttes til å videreutvikle matklyngen i fylket og hvordan man best mulig skal forankre deltakelsen i nettverket blant aktørene i næringen. 13
Fakta om Délice Stavanger ble medlem av Délice -nettverket i 2008. Organisasjonens målsetting er å være et nettverk for byer der mat og gastronomi er en vesentlig del av byens og regionens liv og virke, og der matnæringen er en viktig faktor ved profileringen av byen og den omkringliggende regionen. Nettverket skal stimulere utviklingen av gastronomi som kulturbærer, og bidra til samarbeid mellom medlemsbyene i form av utveksling av matfaglig personell (kokker, lærere, lærlinger), prosjekter (en by tar imot en annen) og kompetanse- og idéutveksling. Medlemsbyene er: Barcelona, Birmingham, Brussel, Guangzhou, Genova, Göteborg, Lausanne, Leipzig, Lyon, Madrid, Milan, Montreal, Riga, Saint Louis, Osaka og Stavanger Vi markedsførte matregionen i Frankrike I januar 2009 deltok Greater Stavanger sammen med en rekke andre aktører med stand på den store matmessen Sirha i Lyon. Messen arrangeres samtidig med det uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst, Bocuse d Or. Målet med å presentere Stavanger-regionens matmiljø på messen er å opprettholde de gode relasjonene vi har til matmiljøet i Lyon. Vi ville også synliggjøre matklyngen i Rogaland for andre internasjonale miljøer, markedsføre norske produkter for et internasjonalt marked, videreføre kontakter og relasjoner fra Bocuse d Or Europa, og skape en mulighet for synliggjøring av regionens deltakelse i Délice nettverket. Stavanger arrangerte i fjor Bocuse d Or Europa, og ble samtidig medlem av matnettverket Délice. Det var derfor naturlig at vi var synlige under kokkemesterskapet og på messen. Matmiljøet i Stavanger-regionen profilerte seg under overskriften; Stavanger Norway s Cluster of Culinology. Standen var godt besøkt og fungerte som en møteplass for nordmenn under Bocuse d Or. Følgende organisasjoner deltok på standen: Marine Harvest, Finny Sirevåg, Figgjo, Region Stavanger, NCE Aquaculture, Innovasjon Norge Rogaland, Rogaland fylkes, Stiftelsen Norsk Matkultur, Norges Kokkemesteres Landsforening, Gladmat, Bocuse d Or Norge, Fagforum for Mat og Drikke og Greater Stavanger. Vi støttet opp om arbeidet med å få WACS til Stavanger I 2009 bidro Greater Stavanger med midler til søknadsarbeidet for å få den internasjonale verdenskongressen for kokker, WACS, til Stavanger i 2014. I januar 2010 ble Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) og Stavanger tildelt verdenskongressen. 14
Gunnar Hvarnes fra Gatronomisk Institutt i Stavanger er Norges gullhåp i kokkekonkurransen Bocuse d Or Europa. Greater Stavanger er en av Gunnar Hvarnes samarbeidspartnere, og ønsker ham lykke til i Bocuse d Or Europa som arrangeres i Genéve. Foto: Tom Haga 15
Foto: Solberg Production/Statoil Energi Energisamarbeid mellom Stavanger, Bergen og Kristiansand Storbyprosjektet Energi og Miljø er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen, Stavanger og Kristiansand. I prosjektet søkes det etter konkrete samarbeidsområder der storbyene i kraft av størrelse, omfattende ansvar, mange roller og virkemidler kan bidra til utviklingen av mer bærekraftige energiløsninger. Ordføreren i Stavanger leder en tungt sammensatt styringsgruppe med representanter fra politisk ledelse i de andre to byene og fra energibransjen og FoU-miljøene i de tre byene. I 2009 ble prosjektet forankret i storbyenes klimapolitiske hovedmål, planer, organisering og faktiske arbeid. Det er utarbeidet en oversikt over aktører som er knyttet til forskning, utdanning og næringsvirksomhet innen området energi og miljø i de fire fylkene. Prosjektet har også utviklet en oversikt over nasjonale energi- og klimapolitiske holdepunkter, i den hensikt å få et helhetlig inntrykk av sentrale premisser, initiativ og energi- og klimapolitiske tiltak på nasjonalt nivå med relevans for det energiog klimapolitiske arbeide på kommunalt plan. 16
Det er utviklet og operasjonalisert et helhetlig verktøy for å få oversikt over storbyenes samlede energi- og klimapolitiske opgaver og for å kunne konkretisere og identifisere potensielle samarbeidstema. Det er drøftet og prioritert aktuelle tema for nærmere kontakt og samarbeid om energi- og klimapolitiske tiltak mellom de tre storbyene. Det er drøftet og formulert mulige hovedlinjer i en helhetlig kunnskaps- og næringsstrategi for utviklingen innen feltet energi og miljø i Sørvest-Norge. Det er drøftet og formulert et mulig opplegg for organisering av nærmere kontakt og samarbeid mellom de tre storbyene om energi- og klimapolitiske tiltak. Det er drøftet og tematisert behovet for at mål/planer på kommunalt, interkommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå samkjøres og at de respektive oppdrag, roller og oppgaver kompletterer hverandre. Samtaler med departementene I desember hadde representanter fra politisk ledelse i de tre storbyene sammen med andre representanter fra prosjektet, møte med olje- og energidepartementet og kommunal- og regionaldepartementet. På møtet ble prosjektets konklusjoner og anbefalinger presentert, samt at samspillet mellom storbyrollen og den nasjonale politikken ble diskutert. Olje- og energiministeren ga positive tilbakemeldinger på prosjektarbeidet og samarbeidet mellom de tre storbyene. I 2009 har det vært tre møter i prosjektets styringsgruppe og syv møter i arbeidsgruppen. I tillegg er det blitt avholdt samlinger for næringslivet og FoU aktører i alle tre storbyregionene som en del av prosjektarbeidet. Vi ser på samarbeidsmuligheter innen energi og varme Greater Stavanger tok etter samtaler med regionale aktører som Rogaland fylkes, Stavanger og Lyse et initiativ for å se på en mulighetsstudie for samarbeid om energibruk og varmeforsyning i regionen. Forstudien, som ble gjennomført i 2009, med innsamling og konsolidering av data og dialogen med ne, konkluderte med en klar anbefaling om videreføring av prosjektet. Prosjektet er nå i ferd med å starte opp og en rekke r har meldt interessert i å delta i et mer forpliktende samarbeid. Etter et initiativ fra styret gav vi også en høringsuttalelse til Rogaland fylkess høringsnotat Regionalplan for energi og klima. Sammen med ne har vi lagt tilrette for å utveksle erfaringer omkring temaet og legge opp til regional samhandling for utarbeidelse av konkrete planer. 17
Vi lager møteplasser for petroleumsklyngen Greater Stavanger og Stavanger har i flere år tilrettelagt for bransjesamlinger innen petroleumsklyngen. Aktørene samles først til faglig oppdatering og avslutter med middag på Ledaal. Dette har vist seg å være et viktig møtepunkt som understreker byens og regionens intensjoner om å være det foretrukne vertskapet for petroleumsklyngen. Vi lytter til energiselskapene Stavanger-regionen er svært avhengig av olje- og gassnæringen. Flere store energiselskaper er lokalisert med sine hovedkontorer i vår region. På grunn av finanskrisen og uroligheten i markedet har Greater Stavanger gjennomført møter med nærmere 30 nøkkelaktører i energibransjen, samt Oljeindustriens landsforening (OLF). Hensikten med møtene er å få et best mulig bilde av hvordan energiaktørene blir berørt av finanskrisen og oljeprisfallet. Bedriftene fortalte at effekten av finanskrisen er forskjellige; basert på eierskap, kapitaltilgang og plassering i leverandørkjeden. Likevel er kostnadsfokuset sterkt og gjennomgående hos alle. Prosjekttilgangen reduseres, men de merket ikke effekten før sent i 2009 og videre inn i 2010. Få bedrifter planla oppsigelser. Det var en underliggende optimisme hos de fleste. Møtene gav oss tett og kontinuerlig kontakt med vår viktigste næringsklynge. På disse møtene ble resultater fra Oljeserviceundersøkelsen for 2008 første gang presentert. Undersøkelsen ble initiert av Ernst & Young og de første tre årene gjennomført kun som et samarbeidsprosjekt mellom Greater Stavanger, Ernst & Young og Sparebank 1 SR bank. Undersøkelsen er nå blitt landsomfattende, først og fremst fordi den er unik i sin tilnærming, men også fordi den viser et reelt bilde som ellers ikke har blitt dokumentert. Uttale om Havenergilov Greater Stavanger har sammen med en rekke andre aktører i Rogaland svart på høringsinvitten fra Olje- og Energidepartementet av ny lov om Marin Energi Havenergilova. 18
Vi satser på vindkraft EU Interreg-prosjektet Power Cluster er nå veletablert med Greater Stavanger som en nøkkelpartner. For Greater Stavanger har prosjektet vært en anledning til å sette fokus på mulighetene innen området havvindkraft. Blant annet via etableringen av det uformelle nettverket Rogaland i vinden med deltakelse fra aktører fra Utsira til Dalane. Prosjektet skaper bevissthet omkring de industrielle muligheter vindkraftmarket i Europa kan gi vår lokale industriklynge. Som et resultat av arbeidet har Greater Stavanger opparbeidet seg nettverkskontakter og industrikontakter langs hele Nordsjøbassenget. Vi har sammen med en rekke industriaktører hatt kontakt med en av verdens ledende aktører omkring mulighetene for å etablere seg med produksjons- eller testanlegg i regionen. EU-prosjektet resulterte også i at en gruppe på ti representanter fra industri, tiltaksapparat og akademia deltok på en samling om temaet offshore vind som ble arrangert av Innovasjon Norge i Bremerhaven. Greater Stavanger er i tillegg trukket med i arbeidet for å få et Vestnorsk (Rogaland/Hordaland) Arenaprosjekt for å fremme næringsaktivitet rundt havvindkraft. I 2009 jobbet vi for å tiltrekke oss større bedrifter innenfor vindkraft til Stavanger-regionen. 19
Kompetanse Vi trenger flere førskolelærere Det humanistiske fakultet ved UiS og Greater Stavanger arrangerte 10. september 2009 dialogkonferansen Rogaland som utdanningsregion. Temaet var utdanningsbehov i regionen og samspillet mellom næringsliv, undervisningssektoren og offentlige myndigheter. Et viktig spørsmål var hvordan en kan utvikle nye modeller for å styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. I tilknytning til konferansen Rogaland som utdanningsregion er det utarbeidet en rapport om behovet for førskolelærere. Rapporten er finansiert av UiS,Fylkesmannen i Rogaland, Utdanningsforbundet og Greater Stavanger. Rapporten belyser forholdet mellom tilgang og behov for førskolelærere, og modellberegningene viser at det kan bli knapphet på førskolelærere helt fram til 2026. Rapporten ser på ulike tiltak som kan være aktuelle for å dekke behovet for førskolelærere. Det er første gang en slik kartlegging er gjort, og vi håper rapporten er relevant for nes og øvrige myndigheters videre arbeid for å dekke førskolelærerbehovet. 20
Universitets- og studentbyen Stavanger Det blir økt konkurranse om å tiltrekke seg studenter, vitenskapelig personell og ulike typer undervisnings- og forskningsaktiviteter. En rekke universitetsbyer nasjonalt og internasjonalt satser store ressurser fordi de ser den betydelige og langsiktige aktivitets- og næringsmessige virksomhet som utviklingen av en universitetsby innebærer. UiS, Studentsamskipnaden(SiS) og Universitetsfondet har på denne bakgrunn i 2009 gjennomført en større prosess for å kartlegge aktuelle tiltak. Greater Stavanger støtter opp under dette arbeidet. Det gjelder bl.a. hvordan en skal få til et godt samarbeid mellom universitetet og randsoneaktivitetene på universitetsområdet på Ullandhaug. Fremtidig næringsutvikling forventes å skje i tilknytning til små kunnskapsbedrifter som etableres i Ipark. For Stavanger-regionen vil det være viktig å tiltrekke seg internasjonale studenter. Et samarbeid med internasjonale bedrifter som er lokalisert i Stavangerregionen vil i den sammenheng være viktig. Dette krever imidlertid også en god tilgang på studenthybler og gjennomgangsboliger for vitenskapelig personell. Et godt samarbeid med berørte r i regionen er derfor viktig. Greater Stavanger kan i denne sammenheng være en viktig kobling mellom akademia, offentlig forvaltning og næringsliv. Vi må sikre riktig arbeidskraft til regionen Greater Stavanger bad i 2008 IRIS om å utarbeide arbeidsmarkeds- og kompetansescenarier for Stavanger-regionen fram mot 2020. Greater Stavanger fungerte som oppdragsgiver for studien og finansierte arbeidet sammen med Rogaland fylkes, SpareBank 1 SR-bank og Stavanger. Arbeidet var relatert til utarbeidelsen av Strategisk næringsplan. Greater Stavanger har arbeidet videre med dette temaet i 2009. Det er viktig at vi har innsikt i og forståelse for behov og etterspørsel etter arbeidskraft. Det er derfor tatt initiativ til flere prosjekter som kan gi kunnskap om disse spørsmål. Dette skjer i nær kontakt med andre relevante myndigheter og institusjoner og blir samordnet med utarbeidelsen av Konjunkturbarometeret. Resultatene av arbeidet ble presentert på Greater Stavangers årskonferanse 24. november 2009. 21
Nyskaping Vi tar tempen på næringslivet Greater Stavanger leder styringsgruppen for Konjunkturbarometeret for Rogaland som blir gitt ut tre ganger i året. Utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Greater Stavanger, NAV, Innovasjon Norge, Rogaland fylkes, NHO Rogaland, LO Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank. Styringsgruppen har hatt seks møter i løpet av 2009 og Greater Stavanger har vært delaktig i flere av arrangementene i forbindelse med presentasjon av barometeret. Greater Stavanger administrerte anbudsprosessen i forbindelse med kontrakt for en ny fireårsperiode på leveranse av innholdet i barometeret. God aktivitet i EU-prosjektet Innovative Foresight Planning for Business Development Greater Stavanger er hovedpartner i EU-prosjektet Innovative Foresight Planning for Business Development. Målet med prosjektet er blant annet å utveksle erfaringer med andre partnere i regionen med sikte på å utarbeide et bedre grunnlag for planlegging i regionene. Prosjektet ledes av næringssjef i Sandnes, Nina O. Høiland, som representerer Stavanger-regionen. 22
Følgende regioner deltar: Midt Region Jylland, Scottish Enterprise, Vest Agder fylkes og de nordlige provinsene i Nederland: Groningen, Drenthe og Friesland IZET innovasjonssentrum Itzehoe i tillegg til Stavanger regionen. I vår region er følgende partnere også med på prosjektet; NAV Rogaland, LO Rogaland, NHO Rogaland, BI Stavanger og Innovasjon Norge, Rogaland. I tillegg til prosjektledelsen deltar Greater Stavanger med representanter i to av delprosjektene. Prosjektet er nå godt i gang og mars 2009 deltok Greater Stavanger på arbeidssamling i Viborg. Innovative Foresight Planning for Business Develpoment Prosjektet hadde oppstart juni 2008 og er sammensatt av 17 partnere fra seks ulike regioner og fem land tilknyttet Nordsjøregionen. Prosjektet tilhører program 4B i North Sea Region Programmen. Greater Stavanger er lead partner i prosjektet. Arbeidet er organisert i fire delprosjekter: prosjektkoordinering, klyngeutvikling, virkemiddelapparat og fremtids senarioer. Alle regioner har ansvar for ett delprosjekt. Klynger som er valgt ut er: mat, fornybar energi, finans og avansert teknologi. Alle arbeidspakkene har gjennomført arbeidsmøter siste år og prosessen går fremover innenfor de enkelte områder. Hensikten med prosjektet er å skape relasjoner og resultater på tvers av landegrensene. Prosjektet er inne i en viktig fase med kompetanseoverføring mellom regioner og kartlegging for en transnasjonal foresight. Prosjektet avsluttes juni 2011. Vi jobber med å hjelpe gründere gjennom Skape.no Etablererveiledningsselskapet Skape.no avsluttet sin treårige prosjektperiode i 2009. Prosjektet gikk i 2010 over i en driftsfase hvor Rogaland fylkes har administrativt ansvar. Greater Stavanger og en gruppe andre interessenter jobbet i 2009 med å videreutvikle tilbudet i Skape.no, hvor en bl.a. utviklet et elektronisk basert etablererkurs for gründere. Vi fungerte også som bindeledd og representant for Greater Stavanger-ne. På slutten av 2009 skisserte vi, sammen med ne som er medlemmer i Jæren Produktutvikling, forslag til en organisering og et medlemskap som virker tilfredsstillende for alle. Alle partnerne har mulighet til å benytte de ulike tilbudene Skape.no tilbyr. 23
Livskvalitet Vi mener reiselivet må satse på produktpakking Nærings- og handelsdepartementet lyste sommeren 2009 ut konkurranse om prosjektmidler til Pilotprosjekt helhetlig reiselivsprodukt. Greater Stavanger tok initiativ til, - og organiserte utarbeidelsen av en søknad om produktpakking innen reiselivet fra et partnerskap i Stavanger-regionen. Greater Stavanger, Avinor, Kongeparken, Sirdal Vekst, Ryfylke IKS og Lysefjorden Utvikling stilte med til sammen 380.000 kroner til prosjektet. Produktpakking vil være et viktig skritt videre i regionens satsing på reiseliv. Tematiserte pakkeløsninger vil bidra til å synliggjøre et større tilbud av aktiviteter i regionen og samtidig bidra til at flere aktører får ta del i verdiskapningen i reiselivet. Målsettingen med prosjektet var å teste tre pilotpakker i turistsesongen 2010. Nærings- og handelsdepartementet mottok 50 søknader, og søknaden fra Stavanger-regionen nådde dessverre ikke opp i konkurransen. Dermed ble søknaden ikke blant de fire som ble tildelt støtte. Greater Stavanger jobber videre med produktpakking innen reiselivet selv om vi ikke fikk disse midlene. 24
Henvendelse om Nasjonal Turistveg Prosjektleder Nasjonal Turistveg Ryfylke ba våren 2009 Greater Stavanger ta initiativ overfor Tide om å få utplassere turistinformasjonskilt på ferjene i Tausambandet. Greater Stavanger fikk positiv tilbakemelding på henvendelsen, og turistinformasjonsskiltene er nå på plass. Vi har laget en felles strategi- og handlingsplan for kulturnæringene Arbeidet med en strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Stavangerregionens r ble fullført våren 2009. Planarbeidet har omfattet alle de 15 ne i regionen som takket ja til invitasjonen om å delta. Planen ble lansert på Bryne Mølle i april, og ble deretter oversendt ne for behandling. Bortsett fra to r sluttet de øvrige ne som behandlet planen seg til de foreslåtte strategiene: Bygge ut den kulturelle infrastrukturen i form av bedre produksjonsfasiliteter for regionens kunstnere og kulturvirksomheter. Arbeide for å styrke kapitaltilgangen. Tilrettelegge for at flere kunstnere og kulturvirksomheter søker nasjonale og internasjonale partnere og finansiering. Styrke kompetansebyggingen og bidra til publikumsbyggingen. Styrke etablerte og ta initiativ til etablering av nye fora for kontakt og nett verksbygging mellom kultur- og næringslivsaktører i regionen. Nå vil vi etablere et informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene Planen inneholder også en rekke forslag til tiltak. Greater Stavanger tilbød ne å utrede videre tiltak som går på tvers av grensene. Det første prosjektet vi har grepet fatt i, som resultat av innspill fra kunstnermiljøene under planarbeidet, er eventuell etablering av et informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene. Et slikt senter vil kunne tilby profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere tjenester som utforming av prosjektsøknader (regionalt, nasjonalt og innen EU), rådgiving om internasjonalt kulturarbeid og eksport, sponsormegling, møteplasser og nettverksbygging, næringsetablering mv. I 2009 utarbeidet vi en felles strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Stavanger-regionen. Styringsgruppen for arbeidet ble ledet av administrerende direktør i Greater Stavanger, Elin Schanche. Ved siden av etablering av et senter sentralt i Stavanger-regionen, omfatter prosjektet også en kartlegging av kulturnæringene i Ryfylke og etablering av en næringshage for kulturarbeidere på Jæren. Forprosjektet om senteret ble gjennomført i andre tertial, finansiert bl.a. med RUP-midler fra fylkesn og utført av konsulentfirmaet Ipax. Hensikten med forprosjektet var å avklare om det vil være grunnlag for å etablere et senter som dette, samt hvilke funksjoner som i første rekke etterspørres. 25
Offentlig sektor Smartere r For å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å etablere seg, jobber ne for å effektivisere offentlige tjenester. I Smartprosjektet forenkles og samordnes prosesser og prosedyrer knyttet til behandling av byggesaker, reguleringssaker og oppmålingssaker. Det betyr at de store, profesjonelle utbyggerne som opererer på tvers av grensene får det enklere. Fase tre i Smartprosjektet er nå i gang. Det er satt i verk en rekke prosesser og tiltak for å samordne, effektivisere og digitalisere nes rutiner og arbeidsprosesser på dette området. Det er også etablert en felles webportal og felles digital kartportal for deltakerne. For å sikre langsiktige resultater av den arbeidsinnsatsen som er gjort, arbeider Greater Stavanger og deltakerne med etablering av rutiner for oppdatering, vedlikehold og utvikling av de felles produktene og prosessene som er utviklet. Det er også viktig å videreføre det engasjementet som eksisterer i fagmiljøene, gjennom å etablere ytterlige utviklingsprogrammer og prosjekter innenfor denne sektoren. 26
I denne forbindelsen er det etablert en ny styringsgruppe med representasjon fra alle de involverte ne, fylkesmannen, Fagforbundet, NITO samt Greater Stavanger, og man har prioritert arbeidsoppgavene framover. Dette utgjør samtidig bestillingen til de arbeidsgruppene som opprettes. Det opprettes grupper etter hvert som behovene oppstår, så langt har vi etablert en plangruppe, en byggesaksgruppe, en utbyggingsavtalegruppe og en geodatagruppe. Relevant fagpersonell i ne som inngår i arbeidsgruppene. Bisto Rennesøy med næringsutviklingsstrategi Rennesøy startet arbeidet med rullering av planen første halvår 2009. I den forbindelse ba den om hjelp til å utarbeide en strategi for næringsutviking i n. Greater Stavanger leide ut en medarbeider i 20 prosent stilling til Rennesøy i perioden mars august for å bistå i dette arbeidet. I etterkant av utleieperioden deltok Greater Stavanger på flere møter både med, og i regi av Rennesøy for å bistå i arbeidet med å utarbeide ns næringsplan. Har vi nok næringsarealer? I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av strategiske næringsarealer i Stavanger-regionen. Kartleggingen viste beholdingen av næringsarealer på ulike modningsstadier, holdt opp mot estimert forbruk. Rapporten konkluderte med at det er satt av for lite næringsarealer i regionen på lang sikt, og at det er geografiske skjevheter i fordelingen av arealene. Rennesøy Samarbeidet med Greater Stavanger og Ola Saua Førland har vært til stor hjelp i vårt arbeid med å utarbeide en strategisk næringsplan for Rennesøy og næringsutvikling generelt. Vi har hatt stort utbytte av Førlands kompetanse og erfaring. Vi tror også slik hospitering fra ne er viktig for Greater Stavanger. Knut Underbakke Rådmann Rennesøy Kartleggingen ble gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av personer fra Greater Stavanger, seks av partnerne og fylkesn. Arbeidsgruppen hadde fem møter i 2009, hvorav flere av møtene ble kombinert med befaringer av regionens næringsarealer. Rapporten ble lagt fram for styret i Greater Stavanger og ble sendt ut for politisk behandling i partnerne og fylkesn rett før sommerferien. Fase to i prosjektet, som går ut på å opprette en markedsportal for regionens næringsarealer, ble igangsatt høsten 2009. Norconsult ble valgt som konsulent for å tilrettelegge de tekniske løsningene. Vi samler de næringsansvarlige Greater Stavanger hadde fem møter med næringsansvarlige i partnerne og fylkesn i 2009. Gjensidig informasjonsutveksling er en viktig 27
del av møtene som ble avholdt i Time, Gjesdal, Finnøy, Måltidets Hus og UiS. I tillegg benyttes møtene til en systematisk utveksling av erfaringer i næringsplanarbeid mellom ne. Det er en målsetting at møtene skal være en sentral møteplass for næringsansvarlige i partnerne i Greater Stavanger. Møtene skal være en arena for: Nettverksbygging mellom Greater Stavanger og partnerne og mellom partnerne Prioritering av områder som er viktige for den regionale næringsutviklingen Kompetansebygging Utveksling av informasjon og erfaringer Vi bistår ne med statistikk og fakta Greater Stavanger har god kompetanse på å framskaffe statistikk og fakta, og har bistått r med slik informasjon en rekke ganger i løpet av året. I 2009 bisto Ola Saua Førland, fra Greater Stavanger, Rennesøy med næringsutviklingsarbeid. Her er han intervjuet i Bygdabladet. 28
Forus Det bygges stadig på Forus, men vi må finne nye næringsarealer for framtiden. Gjesdal I Gjesdal Næringspark på Skurve er det enda ledige næringstomter. 29
Infrastruktur Vi vil ha de beste flyrutene til og fra Stavanger Lufthavn Mange bedrifter i Stavanger-regionen er avhengig av at det går fly til steder hvor de har aktivitet. Og at avgangstidene møter bedriftenes behov. Ruteutviklingsforum ble opprettet i 2008. Dette er i dag et av våre viktigste prosjekter. Målet er å bidra til at Rogaland har et flyrutenett tilpasset næringslivets behov. Ruteutviklingsforum skal dokumentere regionens behov for framtidige flyruter. Gruppens mandat har vært å utarbeide et strategi- og premissdokument for regionens arbeid for ruteutvikling, samt legge fram et forslag til organisering og finansiering av arbeidet for ruteutvikling. I styringsgruppa er Greater Stavanger, Næringsforeningen, Region Stavanger, Avinor og internasjonale bedrifter representert. Gruppa ledes av administrerende direktør i Greater Stavanger. Et velutviklet rutenett ved Stavanger Lufthavn Sola er en forutsetning for at regionen skal være attraktiv overfor bedrifter som ønsker å etablere seg her, jobbsøkere med etterspurt kompetanse, samt muligheten for å få ferie- 30
og fritidsreisende til å besøke vår vakre region. I konkurransen om dette er et velutviklet rutenett en forutsetning for i det hele tatt å bli vurdert. Vi har tilsatt en prosjektleder for tre år som har samlet inn midler fra privat næringsliv og offentlig sektor til dette arbeidet. I løpet av 2010 vil det bli utarbeidet et forslag til modell for etablering av fond for støtte til oppstart av nye flyruter innen rammen av EUs regelverk. Vi dokumenterer behovet for Rogfast På Solamøtet i 2009 ble resultatet fra et større arbeid om Rogfast, ledet av Econ Pöyry, med støtte fra bl.a. Greater Stavanger og NHO lagt fram. Rapporten viser at Rogfast er samfunnsøkonomisk lønnsomt som prosjekt, både med og uten bompenger. Econ Pöyry har benyttet seg av trafikktallene i dagens samband og framskrevet de siste års trafikkvekst. Varestrømmene i regionen ble også kartlagt utover det Vegvesenet vanligvis gjør. Rogfast vil binde arbeidsmarkedene nord og sør for Boknafjorden tettere sammen og legge grunnlag for et større sammenhengende arbeidsmarked i Rogaland. Rogfast vil også gi akseptable reisetider mellom bosted og arbeidssted etter hvert som boligutbyggingen trolig må skje lengre vekk fra dagens konsentrasjon av arbeidsplasser på Nord-Jæren og på Haugalandet. Samtidig får næringslivet nye lokaliseringsmuligheter, noe som igjen vil påvirke bosettingsmønsteret. Rogfast vil redusere næringslivets transportkostnader, noe som er særlig viktig, siden næringslivet på Vestlandet har en større andel av sin verdiskaping i vareproduserende eksport- og sokkelorienterte næringer. Ny fergefri veiforbindelse kan derfor bidra til å styrke konkurranseevnen til næringslivet på Vestlandet. Veiforbindelsen gir også mulighet til å effektivisere næringsklyngene knyttet til matvarer, olje og gass og viktige industrisektorer på Vestlandet. Vi vil bli fremst på transport og logistikk Greater Stavanger er en pådriver for å utvikle Stavanger-regionen som et internasjonalt logistikknutepunkt. Vi bruker nå målsettingene i Strategisk næringsplan, og perspektivanalysen for Stavanger-regionen som logistikknutepunkt, som først ble publisert av IRIS og NHO i 2001, som et grunnlag for vårt strategiske arbeid. Greater Stavanger forvalter oppfølgingen av logistikknutepunktrapporten, som til nå har blitt oppdatert to ganger. Mye av 2009 ble brukt til oppdatering av rapporten Oppfølgingen skjer i tett samhandling og dialog med næringstransportaktørene og terminaleiere på tvers av transportform. Vår kommende utfordring er å bedre infrastrukturen mellom terminalene og ut av regionen. Vårt viktigste bidrag til dette i 2009 var rapporten og arbeidet som ble gjort i forbindelse med å fremme E-39 kyststamvegen og Rogfast i forbindelse med Nasjonal Transportplan. 31
I 2009var Greater Stavanger og Stavanger vertskap for en norskkinesisk delegasjon som forhandlet om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina. Fotograf Kallen Internasjonalisering En internasjonal strategi I 2009 videreutviklet Greater Stavanger sin internasjonale strategi. Gjennom vårt internasjonale arbeid ønsker vi å gjøre regionen attraktiv for nyetableringer, bidra til økt næringsvirksomhet og utvikle samvirket mellom akademia, offentlig sektor og næringslivet. Strategien framhever betydningen av å bruke kontorene i Houston og Brussel og nettverkene som verdens energibyer og Délice som regionen er med i. Det skal også bygges videre på arbeidet med å utvikle et internasjonalt nettverk. Vi iverksetter tre nye tiltak: Starte et prøveprosjekt for et vertskapskontor. Dette gjøres med støtte fra Innovasjon Norge og Sparebank 1 SR-Bank. Utvikle og institusjonalisere kontakten med store internasjonale energisels kaper ved å etablere et internasjonal energiforum. Planlegge og arrangere internasjonale landdager i Stavanger-regionen for å gi næringsliv og akademia bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter. 32
Vi har opprettet et internasjonalt vertskapskontor Formålet med å etablere et service- og vertskapskontor er å kunne tilby næringsrettet informasjons-, vertskaps- og arrangementstjenester til både nasjonale og internasjonale aktører innen alle næringsområder. Stavanger-regionens attraktivitet skal fremmes ved å tilby innsikt i et bredt spekter av næringer, ved å kunne lage brukertilpassede programmer og produkter, og ved å systematisk følge opp besøk og utvikle nasjonale og internasjonale næringsnettverk. I 2009 gjennomførte vi et pilotprosjekt for vertskapskontoret for å få erfaring gjennom praktisk utføring, og så evaluere erfaringer og resultat i forhold til målsettingen. Gjennomføringen avklarte spørsmål om behov, struktur, organisering og kostnader. Siden mai 2009 har Greater Stavanger håndtert femten delegasjonsbesøk fra blant annet Kina, Japan, New Zealand, Thailand, Russland og USA. Det mest omfattende arrangementet var programmet for den norsk-kinesiske handelsdelegasjonen i juni. Resultatene så langt er gode og vi har arbeidet med å få presentasjoner av regionens bredde og fortrinn, ikke minst matsatsningen, inn i programmene. Greater Stavanger har gått inn som partner i prosjektet Technical Visits som drives av Scandinavian Tourist Board; en organisasjon som driver profilering av de skandinaviske landene i Japan og Sør-Asia. Sammen skal vi utvikle produktpakker og reiseprogram for utenlandske delegasjoner og personer som er interessert i næringsrettet turisme til regionen. SAS er hovedpartner i prosjektet og Region Stavanger BA vil være en viktig samarbeidspartner. Erfaringene fra arbeidet med næringsturisme kan overføres til andre land enn Japan, og vil også være nytting i utviklingen av programprodukter som legges inn i vertskapsfunksjonen. Greater Stavanger har fått mange positive tilbakemeldinger fra både delegasjonslederne og regionale aktører etter besøkene. Etter en innstilling fra administrasjonen anbefalte styret at Vertskapskontoret skal utvikles til å bli en fast driftsoppgave for Greater Stavanger, i første omgang fram til 2012. Fant veien til Brasil Solabedriftern K.Lund Offshore startet avdeling i Brasil etter å ha deltatt på delegasjonsreisen til oljemessen i Rio Oil & Gas i regi av Greater Stavanger i 2004. - For mindre bedrifter som K.Lund var det svært nyttig å reise sammen med politikere og næringslivsfolk som åpnet dører for oss. I dag har vi 15 mann i Brasil og skal ansette minimum 12 personer til i år. Vi doblet omsetningen fra 2008 til 2009 og regner med å gjøre det samme i 2010. Omsetningen i 2009 var ca. 15 millioner kroner, sier administrerende direktør Gaute Jørpeland. Vertskapskapskontoret får økonomisk støtte fra Rogaland fylkes, Innovasjon Norge Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank. Vi forteller næringslivet om internasjonale markedsmuligheter Som et tillegg til den nye internasjonale strategien arrangerer vi internasjonale landdager. Målet med landdagene er å gi næringsliv og akademia bedre innsikt 33
i internasjonale markedsmuligheter. I 2009 arrangerte vi: Frankrikedag, Midt- Østen-dager og Russlandsdagen samt et eget seminar om russisk lovgivning i praksis. Vi arrangerte delegasjonstur til St. Petersburg Greater Stavangers arrangerte i 2009 vår første delegasjonsreise til St.Petersburg. Reisen ble ledet av styreleder Leif Johan Sevland og ble lagt til den internasjonale olje- og gasskonferansen Russian Arctic Offshore (RAO) som avholdes i St. Petersburg annet hvert år. Vi ser markedsmuligheter i Asia I løpet av 2009 har Greater Stavanger vurdert markeds- og samarbeidsmuligheter for regionalt næringsliv i både Asia og Midt-Østen. Det har vært samtaler og evalueringer med Innovasjon Norge både i Malaysia og India og land i Midt-Østen. Imidlertid er det ikke noe land som peker seg ut som til å bli fulgt spesielt opp, men flere land er på observasjonslisten. Planleggingen av en større delegasjonsreise til Kina i tilknytting til EXPO 2010 i Shanghai har pågått siden våren 2009. I løpet av høsten 2009 ble det bestemt at denne delegasjonsreisen skulle gjennomføres som et felles prosjekt med Business Region Bergen, som er Bergens-regionens næringsorganisasjon. Reisen er fastsatt til 19.- 25. mai 2010, og vil inneholde møter og besøk på EXPO 2010 og besøk til andre byer i Kina og Sør-Korea. Samarbeidet omfatter også Bergens Næringsråd, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Maritimt Forum. Delegasjonen til Shanghai ledes nå i felleskap av ordførerne i Bergen og Stavanger. Vi arrangerer delegasjonsreiser for næringslivet til de største oljemessene Vi deltok på Offshore Europe i Aberdeen Greater Stavanger hadde sammen med ONS stand på Oljemessen Offshore Europe. Standen fikk særdeles god oppmerksomhet. Aberdeens ordfører hadde et offisielt besøk på standen. Vi inviterte til Happy Hour, hvor over 150 personer deltok og brukte timen til nettverksbygging. Ellers deltok både ordfører og resten av delegasjonen på forskjellige møter og seminarer som er relevant for videre internasjonal oppfølging. Offshore Europe gir oss mulighet til å knytte kontakter med samarbeidspartnere, samt å profilere Stavanger-regionen på en god måte. Vi tok med næringslivsaktører til verdens største oljemesse Greater Stavanger gjennomførte sin årlige delegasjonsreise til OTC i Houston 3-8. mai 2009. Delegasjonen, som bestod av i alt 129 deltakere, ble ledet av ordfører Leif Johan Sevland. Deltakerne var fornøyd med vårt offisielle program og mulighetene dette gav til nettverksbygging med både internasjonale og nasjonale kontakter. Det er inspirerende å få tilbakemeldinger om at nye sam- 34
arbeid opprettes og avtaler inngås som et resultat av at bedrifter er deltakere. Greater Stavanger deltok også som utstiller sammen med ONS, og det var mye besøk og mange som ville ha informasjon om Stavanger-regionen og ONS. Vi styrker EU-engasjementet Stavanger regionens Europakontor ble etablert i 1993, som første av sitt slag. I løpet av 2009 ble Europakontoret utvidet med følgende nye partnere: ONS, Egersund og Stavanger Havn. Europakontoret hadde ved årsskifte følgende partnere: Forsking og utviklingsaktører: IRIS, UiS, HSH Næringsaktører: ONS, Lyse, Stavanger havn Offentlige aktører: Rogaland fylkes, 15 Greater Stavanger-r, Haugesund, Karmøy og Eigersund. Greater Stavanger har det administrative ansvaret for kontoret. I 2009 ble Europakontoret styrket gjennom ansettelse av ny medarbeider i Greater Stavanger, med 2/3 stilling rettet mot Europakontoret og partnerne. Hensikten med nyansettelsen er å utvikle, kartlegge og initiere EU-prosjekter i Stavanger-regionen, videreføre det gode samarbeidet med Europakontoret, følge opp arbeids- og styringsgruppen til Europakontoret og videreutvikle informasjonsflyten mellom Europakontoret og partnerne. Arbeidsgruppen hadde fire møter i 2009. Styringsgruppen hadde to møter i 2009. I forbindelse med møtet i november, ble det holdt et miniseminar om EUs nye transport politikk, hvor transportråden i den norske EU-delegasjonen var foredragsholder. Leder for Europakontoret, Pål Jacob Jacobsen var på jevnlige besøk i Stavanger i 2009. Se egen årsrapport for mer detaljer om Europakontorets arbeid i 2009. Ny EU-strategi Greater Stavanger og Europakontoret har i fellesskap videreutviklet Strategi for Europakontoret 2008-2012. Hovedpunktene er: Nordsjøsamarbeidet Holde EUs tempo på energi og klima Systematisering av programarbeidet Involvere prosjekteierne Tydeliggjøre Europakontoret MEDIA FARM I 2008 vant det Stavangerbaserte firmaet Media Farm det prestisjefylte oppdraget om å levere interaktivt rollespill til Europaparlamentets nye besøkssenter i Brussel. Spillet skal brukes av skoleklasser fra hele EU, og skal lages på 23 språk. Oppdraget ble vunnet i konkurranse med leverandører fra hele Europa. Markedssjef i Media Farm, Frode Søreide, fikk hjelp av Stavangerregionens Europa-kontor med søknadsprosessen. - Jeg vil takke alle politikerne som har satset på Europakontoret! Europakontoret gav oss fantastisk god hjelp med å vinne og utføre oppdraget for Europaparlamentet. Deres innsikt i EU og store nettverk, er utslagsgivende for det vi nå skal levere i nær fremtid, forteller Søreide. I samarbeid med Europakontoret ser vi på muligheter for å kartlegge og utvikle potensielle EU-prosjekter i ne. Arbeidet ble initiert i 2009, men setter først i gang i 2010. Kommuner som deltar i den første pilotrunden er Randaberg, Sandnes, Karmøy og Time. Stavanger deltar mer sektormessig i utviklingen av EU-prosjekter. 35