Psykisk helse hos barn og unge hva virker? Innlegg ved konferanse arrangert av Bergen kommune

Psykisk helse hos barn og unge hva virker? Innlegg ved konferanse arrangert av Bergen kommune 15.12. 2017 Leif Edvard Aarø Avdeling for helsefremmende arbeid Folkehelseinstituttet Bergen Aktiv by friske bergensere! Folkehelsearbeid i Bergen kommune. Konferanse for politikere, ansatte og ledere

Major, E., Dalgard, O.S., Schjelderup Mathisen, K., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L.E. (2011). Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI-rapport 2011:1).

HSCL25 fem eksempler på ledd Angi hvor mye hvert enkelt problem har plaget deg eller vært til besvær i løpet av de siste 14 dager: 1) Ikke plaget 2) Litt plaget 3) Ganske mye plaget 4) Veldig mye plaget: - hodepine - stadig redd eller engstelig - mangel på energi/alt går langsommere enn vanlig - søvnproblemer - følelse av å være lurt i en felle eller fanget

Psykiske plager etter kjønn og alder 25 HSCL25 skår høyere enn 1,75 20 15 10 5 0 16-24 25-44 45-79 Menn Kvinner Kilde: Norgeshelsa, 12. desember 2017

70 000 barn 15 20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse Kilde: Folkehelserapporten fra Folkehelsinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/helse-hos-barn-og-unge--- folkehelse/#psykisk-helse-og-psykiske-lidelser

Kilde: Folkehelserapporten fra Folkehelsinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/helse-hos-barn-og-unge--- folkehelse/#psykisk-helse-og-psykiske-lidelser

To hovedgrupper av problemer Internaliserende (Depressivitet, angst, somatisering) Eksternaliserende (Regelbrudd, negativitet, sinne, impulsivitet, hyperaktivitet, konsentrasjonsproblemer (attention deficits))

De mest utbredte problemene Angstlidelse (20 % i løpet av oppveksten) Depresjon (15-20% har betydelige symptomer innen 18 år) Atferdsforstyrrelser (10-15% i løpet av barndommen) Mindre hyppige: Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser (bl.a. ADHD, autisme), spiseforstyrrelser og psykoser. Kilde: Folkehelsinstituttet

Risikofaktorer for psykiske helseproblem Samlivsbrudd Konflikt mellom foreldre Foreldrene misbruker alkohol Foreldre med psykisk lidelse Mobbing Falle ut av videregående skole

Helsefremmende faktorer Barnehager av god kvalitet Sosial støtte fra jevnaldrende Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Utviklingsforløp TRAJECTORIES Adekvat utvikling Internaliserende problemer Eksternaliserende problemer

HBSC plageskala Hodepine Magesmerter Ryggsmerter Nedfor, lei Irritabilitet Engstelig Søvnproblemer Svimmelhet Nakkesmerter Sliten Engstelig, redd Svarkategorier: * Daglig * Oftere enn ukentlig * Hver uke * Hver måned * Sjeldnere eller aldri

Psychological and psychosomatic complaints - component plot in rotated space PC analysis, varimax roation, Grade 10 and VG1 students Backache Neckache SOMATIC COMPLAINTS Somatic dimension Headache Dizziness Stomachache Exhausted Sleeping difficulties PSYCHO- LOGICAL COMPLAINTS Irritab. Afraid Feel. low Nervous Psychological dimension

Psykiske og somatiske plager etter hvor stresset av skolearbeidet 2,4 2 1,6 1,2 0,8 PSY SOM Psykiske plager: Eta = 0.39 0,4 0 Ikke i det hele tatt I stor grad Somatiske plager: Eta = 0.30 Opplever skolearbeidet som belastende

Psykiske og somatiske plager etter mobbing 2,4 2 1,6 1,2 PSY Psykiske plager: Eta = 0.26 0,8 0,4 0 Ikke Ukentlig + SOM Somatiske plager: Eta = 0.15 Blitt mobbet

Psykiske og somatiske plager etter hvor ofte følt seg holdt utenfor 2,4 2 1,6 1,2 0,8 0,4 PSY SOM Psykiske plager: Eta = 0.48 Somatiske plager: Eta = 0.32 0 Aldri Alltid Hvor ofte følt seg holdt utenfor?

Psykiske og somatiske plager etter vurdering av egen kropp Psykiske plager: Eta = 0.22 2 1,6 1,2 Somatiske plager: Eta = 0.20 0,8 0,4 PSY SOM 0 For tynn For tynn eller for tykk? For tykk Bryr meg ikke

Psykiske og somatiske plager etter vurdering av eget utseende 2 1,6 1,2 0,8 0,4 PSY SOM Psykiske plage: Eta = 0.25 Somatiske plager: Eta = 0.19 0 Meget pen Hvor bra ser jeg ut? Ikke pen Bryr meg ikke

Hva med kausalitet? Analyser av data fra «Voksen i år 2000» bekrefter hypotesen om sosial kausalitet. Mange andre studier gjør det samme. Holsen, I., Kraft, P., & Røysamb, E. (2001). The relationship between body image and depressed mood in adolescence: A 5-year longitudinal panel study. Journal of Health Psychology, 6(6), 613-627.

Hvor kan tiltak settes ut i livet? Helsestasjoner Barnehager Skoler Fritid, idrett og kultur Digitale medier Tjenester som - PPT - Oppfølgingstjenesten - Skolehelsetjenesten - Barnevernet

En helsefremmende barnehage - et universelt helsefremmende tiltak Barnehager av høy kvalitet har positive effekter på: Kognitiv utvikling Emosjonell mestring Atferd Relasjoner til andre Barn fra vanskeligstilte hjem profiterer mest på barnehagen, derfor virker barnehagene sosialt utjevnende!

En helsefremmende skole ET UNIVERSELT TILTAK Skolen er barn og unges arbeidssted Godt skolemiljø karakterisert ved Positive relasjoner til andre barn (ikke mobbing) Elevene opplever å være del av et fellesskap (ikke eksklusjon) Elevene opplever fravær av urealistiske kroppsideal (ikke et negativt selvbilde) Elevene opplever å mestre (ikke hele tiden å tape i forhold til skolens krav) Major, E., Dalgard, O.S., Schjelderup Mathisen, K., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L.E. (2011). Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI-rapport 2011:1).

Internaliserende problemer Formål: Målgruppe: Intervensjon: Design: Resultat: Redusere sosial angst Elever i alderen 11-14 år Opplæring i hvordan lærere, helsesøstre og andre som har med barna å gjøre skal møte barn med sosial angst basert på kognitiv atferdsterapi Intervensjon (elever i en kommune) og kontroll (elever i en annen kommune), pretest -posttest (etter 12 måneder). N = 1633 Reduksjon i sosial angst både hos alle sett under ett og hos de med syndromal sosial angst. Også lavere insidens (nye tilfeller). Effektene var fra moderate til sterke Tore Aune NTNU Tore Stiles NTNU Aune, T. & Stiles, T. C. (2009). Universal-based prevention of syndromal and subsyndromal social anxiety: A randomized controlled study. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77, 867-879.

Antisosial atferd og mobbing OLWEUS-PROGRAMMET Formål: Målgruppe: Nivåer av tiltak: Design: Redusere forekomsten av antisosial atferd og mobbing blant elevene Elever i barneskole og ungdomsskole Generelt nivå (voksne skal bry seg) Skolenivå (konferansedag, bedre supervisjon, etablering av en koordinerende gruppe) Klassenivå: (klare regler mot mobbing, møter med foreldrene i klassen) Individuelt nivå (samtaler med mobbere, mobbede og foreldre) Intervensjon og kontroll, pre og post Alders- kohort design Resultat: 40-50% nedgang i mobbingen. Like gode effekter etter 5 år. Effekter på alkohol (drikke seg fulle) og bruk av cannabis. Dan Olweus UNI Helse

Studies with strong designs and convincing effects OLWEUS-PROGRAMMET Olweus-programmet baserer seg på fire prinsipper: Skape et varmt og støttende voksenmiljø Sette klare grenser for hva som er akseptabel atferd Sanksjonere på en ikke-fiendtlig og ikke-fysisk måte når uakseptabel atferd forekommer Voksne på skolen og i hjemmet skal være tydelige (autoritative) i sine roller som oppdragere. Olweus, D. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program. Implementation and evaluation over two decades. In Jimerson, S.R. & Swearer, S.M., & Espelage, D.L. (2010). The Handbook of School Bullying (pp. 377-401). New York: Routledge.

Intervensjonsprogram i skolen EKSEMPLER Olweus-programmet mot mobbing i skolen RESPEKT Reduksjon av atferdsproblemer i skolen Venn1 Mer åpenhet om psykisk helse PALS - Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling VIP Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom

De utrolige årene ET FORELDRETRENINGSPROGRAM Et program for barn med atferdsproblemer i alderen 3-12 år Styrke deres kompetanse som foreldre Moderate til sterke effekter på barnas atferdsproblem Foreldrenes bruk av positive strategier hadde økt og Bruk av hard og usystematisk disiplinering var redusert Foreldrenes stress-nivå var redusert https://ungsinn.no/post_tiltak/de-utrolige-arene-dua-foreldretreningsprogram/

Håkan Stattin Örebro University Sweden Ida M. Koning Assistant-Professor Utrecht University Netherlands Koning, I.M., Vollenbergh, W.A.M., Smit, F., Verdurmen, J.E.E., van den Eijnden, R.J.J.M., ter Bogt, T.F.M., Stattin, H., & Engels, R.C.M.E. (2009). Preventing heavy alcohol use in adolescents (PAS): Cluster randomized trial of parent and student intervention offered separately and simultaneously. Addiction, 104, 1669-1678.

Åse Gruda Skard: Psykologiske behov behovet for trygghet behovet for frihet behovet for utfoldelse og virksomhet behovet for kamerater behovet for selvhevdelse Skard, Å.G. (1937). Skolebarna hjemme. I Sæthre, H. et al. (1937). Mentalhygiene (pp. 52-70). Oslo: Gyldendal.

Et godt samfunn ET KLASSISK SOSIALPSYKOLOGISK PERSPEKTIV THE GOOD SOCIETY SATISFIES NEEDS The purpose of society and of social institutions, we have said, is the satisfaction of human need... A society is good to the degree that it enables its members and neighbors to live with health, security, self-respect and dignity. Snygg, D. & Combs, A.W. (1949). Individual behavior: a new frame of reference for psychology. New York: Harper & Brothers Publishers.

1991 1997 2009 2017

Knut-Inge Klepp Områdedirektør

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Takk!