Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering
5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging og tidlig innsats 2. Samhandling tjenester som jobber sammen 3. Økt kompetanse og bedre kvalitet 4. Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall 5. Innsats mot pårørende og mot passiv drikking
Inndeling av stortingsmeldingen 1. Regjeringens mål 2. Utviklingstrekk og status 3. Forebygging 4. Redusere tilgjengeligheten til rusmidler 5. Redusere etterspørselen etter rusmidler 6. Tilgjengelige og helhetlige tjenester 7. Solidaritet med særlige utsatte grupper 8. Kvalitetsløft rus og psykisk helse økt kompetanse og bedre kvalitet 9. Økonomiske og adm. konsekvenser
Mål Redusere negative konsekvenser for Enkeltpersoner Tredjepart Samfunnet Bidra til Flere friske leveår for befolkningen Bygge videre på Den virksomme forebyggende solidariske rusmiddelpolitikken
Utviklingstrekk og status Alkoholforbruket økte jevnt i årene etter krigen, nedgang på 1980-tallet og økning fra 1993 som flatet ut noe i 2009. Samlet alkoholforbruk inkludert uregistrert ble anslått til 6.7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, mot 4.8 liter i 1995. I Norge har alkoholkonsumet økt mest blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år. I denne gruppen er alkoholbruken nesten doblet de siste tiårene. Mellom 78 000 og 120 000 menn i alderen 15 79 år og mellom 42 000 og 73 000 kvinner oppgir å ha brukt et narkotisk stoff i løpet av ett år. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Mer enn 100 nye syntetiske stoffer er identifisert i Europa de siste tre år. Kvinner utgjør ca 30 prosent av alle som er i behandling for rusproblemer. Det er derimot flest kvinner når det gjelder tvang og behandling i psykisk helsevern.
Utviklingstrekk og status Utfordringer: Økt alkoholkonsum Økt bruk av vanedannende legemidler Metamfetamin, doping og syntetiske stoffer Høy andel injiserende Vedvarende høyt antall overdosedødsfall Mange barn rammes av pårørendes rusmiddelbruk Store variasjoner og mangler i tjenestetilbudet til personer med rusproblemer Mange har behov for hjelp til bolig og tjenester som skal styrke evnen til å mestre hverdagen, herunder evnen til å mestre boforholdet, arbeid, aktivitet og gode nettverk,
Forebygging Rusrelaterte problemer omfatter mer enn avhengighet, blant annet somatiske plager og akutte skader, alkoholforgiftning og skader i fosterlivet. 80 000 barn og unge med behandlingstrengende psykiske lidelser, men at bare halvparten får den hjelpen de trenger. Det er nødvendig å sette inn hjelpetiltak tidligere for å hindre problemutvikling. Ansvaret for det rusforebyggende arbeidet er i stor grad lagt til kommunene. Systematikk og langsiktighet er viktige suksessfaktorer for å nå målet. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KORUS) skal bistå kommunene i arbeidet med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Mål om å redusere rusrelaterte problemer og konsentrere den forebyggende innsatsen om effektive virkemidler Prioritere tidlig innsats, arbeidsinkludering,regulatoriske og befolkningsrettede virkemidler og vektlegge hensynet til de som utsettes for passiv drikking.
Redusere etterspørselen etter rusmidler Regulatoriske virkemidler og restriktiv politikk opprettholdes. Intensivere den selektive forebyggingen Vurdere skjerping av promillegrensene til sjøs At den rusforebyggende innsatsen på ulike sektorer og nivåer skal ha et tydelig arbeidsperspektiv med inkludering i arbeidslivet som et viktig mål Samordne skolens forebyggende arbeid basert på tilnærminger som har faglig og forskningsmessig belegg Riktig medisinsk forkrivning av legemidler Integrere doping i rusmiddelpolitikken Bedre oversikt over internett som markedsplass Utvikling av regelverk/rutiner: 40 nye uregulerte stoffer siden 2009 Forbud mot narkotika opprettholdes Arbeide for at alkohol blir innholdsdeklarert
Tilgjengelige og helhetlige tjenester Tjenestetilbud skal være tilgjengelig, kunnskapsbasert, individuelt tilpasset, samordnet og kontinuerlig Utstrakt bruk av fleksible behandlingstiltak for å fange opp personer med samtidig rusproblemer og psykiske lidelser herunder utvide tilbudene om brukerstyrte plasser både innen det psykiske helsevernet og innen tverrfaglig spesialisert behandling Videreutvikle lokalmedisinske sentre til også omfatte tilbud til personer med rusproblemer, Videreutvikle LAR som et av flere mulige behandlingstilbud Opprettholde og bidra til forutsigbarhet og langsiktighet i samarbeidsavtalene mellom private tjenesteytere og de regionale helseforetakene Det er registrert 30 000 personer over 18 år som mottar kommunale tjenester som følge av rusproblemer Data fra de kommunene som har registrert personer med et rusproblem, viser et snittall per 1 000 innbyggere for fylkene på 8,3 registrerte personer. Av de beregninger som er foretatt, er det en tendens til at omfanget av personer med rusproblemer øker med kommunestørrelse og kommunesentralitet. Knytte de private institusjonene tettere opp til de offentlige tjenestetilbudene, og i større grad stille krav om rapportering, kvalitet og integrering med øvrige tjenester
Solidaritet med særlige utsatte grupper Barn som pårørende FASD-barn Gravide rusavhengige Pårørende Overdoser nasjonal strategi, pasientsikkerhetskampanjen Evaluering av tvang, spesielt gravide
Kvalitetsløft rus og psykisk helse økt kompetanse og bedre kvalitet Egen legespesialitet i rus og avhengighetsmedisin Kunnskap: Indikatorer for rusmiddelbruk og skade Felles programstyre for rusmiddelforskningsprogrammet og program for psykisk helse Styrke praksisrettet forskning
Økonomiske og adm. konsekvenser Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede behovsveksten i en samlet helse- og omsorgstjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene Fastholde prinsippet om rammefinansiering av kommunesektoren, Innlemme størstedelen av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra 2013 Gradvis innføring av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen for rusbehandling og psykisk helsevern Det er stilt krav om registrering av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern fra 2011 og rus fra 2012. Tidspunkt for innføring av betaling for utskrivingsklare pasienter avhenger av kvaliteten på registreringen Utrede videre om en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud også skal omfatte rus og psykisk helsevern.
Oppsummering Alkohol og folkehelse er det som tar størst plass i meldinga Slår fast at det ikke er behov for endring i norsk narkotikapolitikk Legespesialitet Store oppgaver til kommunene, vridning av midlene fra prosjekt til rammefinansiering Opptrappingsplan for rusfeltet utløper i 2012. Den avløses av strategier på følgende områder: - Folkehelse - Overdoser - Kompetanse - Videreutvikle i tråd med samhandlingsreformen