Tallenes tale Hedmarks befolkningsutvikling i fortid og framtid Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 28. februar 2012 1. Befolkningsutviklingen i Hedmark og Hedmarks regioner 2. Befolkningsfremskrivninger og demografiske utfordringer 3. Betydningen av tilflytting, innvandring og yrkesdeltaking 4. Hva vet vi om flyttingen, flytterne og attraktivitet? 5. Regionforstørring og bosettingsbasert næringsutvikling 6. Muligheter og utfordringer utenfor Oslo-sona www.ostforsk.no
Å gjøre regionale forskjeller til styrke (GRESS) Attraktivitet, regionalisering og globalisering i Indre Skandinavia Värmland 16 272.736 Dalarna 15 276.565 IS Sverige 31 549.301 Hedmark 22 192.791 Akershus 13 254.951 Østfold 9 50.883 IS Norge 44 498.625 Oppland 26 187.147 Trondheim Oslo Lillestrøm Fredrikstad Nordens grønne belte Gøteborg Karlstad Östersund 20% 20% Indre Lillehammer Skandinavia Grenseløst samarbeid Steinkjer Hamar Falun Örebro Gävle Sundsvall Stockholm
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Befolkningsutviklingen 1.1.1970-1.1.2012. Indeks 1970=100 150 145 140 135 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Norge 150 145 140 135 Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Sverige 130 130 125 125 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd 1.1.2007-1.1.2012 (Prosent) Indre Skandinavia ++ Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Mosseregionen Norge Halden Nedre Glomma Indre Østfold Lillehammerreg. Hamarregionen Hadeland Gjøvikregionen Sør-Østerdal Falun-Borlänge FA Karlstad FA Midt-Gudbrandsdal Valdres Glåmdalen Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal Øvrig Dalarna Øvrig Värmland Fødselsoverskudd Flytteoverskudd -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2031 2034 2037 2040 Befolkningsfremskrivninger 2040 - Regioner Middelsforutsetninger om fertilitet, levealder, mobilitet og innvandring 140 130 120 Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Hedmark Glåmdalen Nord-Østerdal 110 100 90 80 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 220.000 nås i MMMM, men ikke før 2037 Og veksten bygger på innvandring! 260 000 250 000 240 000 230 000 220 000 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ingen netto innvandring (Alternativ MMM0) Ingen flytting (Alternativ MM00) Faktisk utvikling Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 50 000,00 45 000,00 Arbeidsinnvandringen er motoren! Nettoinnvandring 1970-2010 etter landbakgrunn (utvalg) 40 000,00 35 000,00 30 000,00 Afrika og Asia Øst-Europa Vest-Europa ellers Norden 25 000,00 20 000,00 15 000,00 10 000,00 5 000,00 0,00-5 000,00-10 000,00-15 000,00 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Bulgaria Latvia Lithuania Romania Germany Estonia Poland Hungary Malta Slovakia Portugal Czech Republic Greece Slovenia EU-27 Netherlands Finland Austria Denmark Italy Liechtenstein France Spain Sweden Belgium Switzerland United Kingdom Iceland Norway Ireland Cyprus Luxembourg Vil arbeidsinnvandringen fortsette? Befolkningsfremskrivninger 2011-2040 for EU-27 + EFTA 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % -20,0 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Eurostat
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Nå kommer eldrebølgen til Hedmark (også)! Gir utfordringer i arbeidsmarkedet og stort innflyttingsbehov! Figuren viser personer 20-66/Personer 67+ for Hedmark, Oppland og Landet 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Oppland Landet Hedmark 2,0 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Bosetting av flyktninger, omfang på innvandrerbefolkning og sysselsettingsgrader Bosatte flyktninger 2007-11 Innvandrere etter landbakgrunn 2011 Sysselsettingsgrad 15-74 år etter landbakgrunn Antall Andel I alt EU/EFTA++ Andre land Ikke-innvandr EU/EFTA++ Andre land Hele landet 10,2 % 5,5 % 4,6 % 70,1 71,6 53,6 Hedmark 1367 0,7 % 6,0 % 3,6 % 2,3 % 66,4 68,0 46,0 0402 Kongsvinger 92 0,5 % 8,0 % 4,1 % 3,8 % 61,3 66,5 44,3 0403 Hamar 260 0,9 % 7,7 % 3,8 % 3,9 % 67,8 69,5 47,6 0412 Ringsaker 146 0,4 % 5,1 % 3,5 % 1,7 % 67,1 69,6 49,3 0415 Løten 65 0,9 % 4,8 % 2,7 % 2,1 % 66,5 59,7 47,2 0417 Stange 172 0,9 % 6,0 % 3,8 % 2,2 % 66,1 70,3 46,9 0418 Nord-Odal 6 0,1 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 62,9 : : 0419 Sør-Odal 15 0,2 % 3,8 % 2,7 % 1,1 % 66,5 63,2 : 0420 Eidskog 39 0,6 % 5,6 % 3,9 % 1,7 % 60,9 56,1 36,4 0423 Grue 24 0,5 % 5,4 % 3,8 % 1,6 % 63,6 62,5 55,5 0425 Åsnes 52 0,7 % 4,2 % 2,8 % 1,4 % 62,0 65,0 49,2 0426 Våler (Hedm.) 1 0,0 % 4,7 % 3,6 % 1,1 % 63,7 67,6 : 0427 Elverum 173 0,9 % 6,2 % 3,4 % 2,8 % 68,3 65,0 44,9 0428 Trysil 69 1,0 % 6,8 % 5,3 % 1,5 % 64,3 68,0 34,1 0429 Åmot 4 0,1 % 5,0 % 4,0 % 1,0 % 65,5 78,4 : 0430 Stor-Elvdal 34 1,3 % 7,2 % 4,3 % 2,9 % 64,0 : : 0432 Rendalen 0,0 % 3,2 % 2,6 % 0,6 % 70,1 : : 0434 Engerdal 42 3,0 % 6,2 % 3,8 % 2,4 % 69,5 : : 0436 Tolga 37 2,2 % 8,0 % 5,2 % 2,8 % 77,0 : : 0437 Tynset 70 1,3 % 5,9 % 3,9 % 2,1 % 74,4 75,9 58,9 0438 Alvdal 26 1,1 % 4,5 % 3,2 % 1,3 % 78,7 : : 0439 Folldal 14 0,8 % 3,9 % 2,5 % 1,4 % 71,1 : : 0441 Os (Hedm.) 26 1,3 % 6,9 % 5,7 % 1,2 % 73,8 : : Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og IMDI
Hva vet vi om flyttingen og flytterne? Eksempler fra Hamar Tverrsnittsdata for Hamar kommune siste 5 år: Stor bevegelse: Mer enn 1 av 4 byttet ut (nesten 8.000 ut og nesten 9.000 inn) Størst utveksling med regionkommuner og Oslo 2/3 av nettoinnflyttingen fra utlandet Livsløpsdata for 1963-1967-kullene: Over halvparten av Hamars ungdommer ble borte! Over halvparten av dagens 40 åringer er nykommere! Og veldig mange har vært innom (like mange som vokse opp i Hamar) Det er ikke bofasthet, tilbakeflytting eller fraflytting, men andel nykommere, som skiller kommuner i vekst og de i tilbakegang Konklusjoner: Det er nykommerne som avgjør Ta vare på de som er innom (videreflytterne) Mye av veksten fremover vil måtte komme i innvandrerbefolkningen Hvordan gjøre seg attraktiv for nykommere fra inn- og utland?
Hva vet vi om attraktivitetsmåling? Hva sier Richard Florida? At det viktige med attraktivitet for mennesker enn bedrifter Veksten vil følge den kreative klassen Vekstklima krever også Talent, Teknologi, Toleranse og Territorial asets Hamar kommer bra ut på Floridas indikatorer Hva sier Telemarksforskning? Folk stemmer med beina! Mål på attraktivitet: Netto tilflyting utover arbeidsplassvekst Hamar nr. 27, Glåmdal nr. 28, Sør-Østerdal nr. 56 og Fjellregionen nr. 62 av (83 ) Arbeidsplasser, arbeidsmarkedsintegrasjon, boligbygging, nabovekst og uteliv drar Kommunestørrelse, utdanningsnivå, og kultur mer usikkert Hva sier levekårsundersøkelsene? At vi har det best der folk flytter i fra
Regionforstørring pågår, men hva mener vi med det? Som følge av oppgradering og utbygging av veinettet og andre forbedringer i transporttilbudet, kan reisetiden til et regionsenter eller andre viktige reisemål reduseres. Effekten av dette kan være at flere områder kommer innenfor et bestemt reiseomland til senteret (f. eks. 45 min). Regionforstørring er en vanlig betegnelse på slike omlandsutvidelser 1. Reiseavstandsutvidelser i Norge: +/-30% lengre arbeidsreiser siden 1980 2. Regionförstoring i Sverige: Fra 187 til 75 LA siden 1970: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Lokale arbeidsmarkeder i Sverige 187 139 112 90 75 1970 1980 1990 2000 2008
Hvorfor/hvordan skaper regionforstørring økonomisk utvikling? 1. Empiri: Sysselsettingsvekst og lønnssummer øker med regionstørrelse 2. Faglig enighet: Regionforstørring og -sammenkopling stimulerer økonomisk aktivitet og øker attraktiviteten for personer og bedrifter 3. Økte valgmulighet mht. bolig og jobb (for begge) 4. Bedre balanse i arbeidsmarkedet og mindre sårbarhet ved omstillinger 5. Større markeder for konsumentene og produsentene (økt handel, konkurranse, stordrift og spesialisering) 6. Stimulerer clusterdannelser Og gir flere og flere kommuner/regioner mulighet for pendlingsbasert tilflytting og bosettingsbasert næringsutvikling
Pendlingsbasert tilflytting og bosettingsbasert næringsutvikling Ny næringspolitikk : Sats på infrastruktur og pendlingsmuligheter Skaff attraksjonskraft som bosted skaff tilflytting Tilrettelegg for medfølgende næringsliv De som flytter etter kundene De som flytter etter rekrutteringsmulighetene Ikke enten eller, men både og Attraktive jobber også en bostedsattraksjon Mange områder uten pendlingsmuligheter Uansett: Tradisjonell næringspolitikk vil ikke virke alene uten sammen med bolyst
Hva betyr forventet vekst i Oslo/Akershus? (MMMM i 2020 og 2040) 03 Oslo 02 Akershus 11 Rogaland 12 Hordaland 16 Sør-Trøndelag 06 Buskerud 01 Østfold 07 Vestfold 10 Vest-Agder 15 Møre og Romsdal 09 Aust-Agder 04 Hedmark 08 Telemark 05 Oppland 17 Nord-Trøndelag 19 TromS 18 Nordland 14 Sogn og Fjordane 20 Finnmark 2011-2020 2020-2040 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000
Vekstsoner og pendlingsomland rundt Oslo Befolkningsendring 2000-2009 Pendlingsandeler til Oslo/Akershus 2007