Til Miljødirektoratet Fra Vern om Grenland - nei til deponi Kopi: NOAH, Porsgrunn kommune, Klima- og miljødepartementet, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Bamble kommune, Larvik kommune, Skien kommune, Kragerø kommune, Drangedal kommune, Siljan kommune, energi- og miljøkomiteen Stortinget, DSB Porsgrunn 28. november 2016 Høringsuttalelse til «NOAH søker om tillatelse til bruk av flyveaske i forsøk med CO2 fra røykegass». Miljømyndighetene må si nei til denne søknaden. Viktige punkter er: 1. Naboene i Brevik tåler ikke flere påkjenninger. Jfr. utallige klager på utslipp fra Norcem/Renor/havna. 2. Reguleringsplan må lages først. Det hevdes at "midlertidig tiltak er unntatt fra plankrav", men dette tiltaket er under forurensningsloven, folkehelseloven, Storulykkesforskriften, dominoeffekt i EU direktiv og ulike forskrifter, dermed må det lages reguleringsplan. 3. Søknaden er formålsløs må den skje er Langøya bedre. Det finnes allerede stor kunnskap på område CO2 og fangst. Informasjonen kan innhentes hos Yara og Mongstad hvor dette har vært gjort tidligere. Hvis forsøket likevel ønskes gjennomført, kan det det skje på Langøya hvor flyveasken allerede finnes og der den kan lagres og hvor naboene er minst 10 ganger lenger unna enn i Brevik. Et slikt forsøk er ikke avhengig av nærhet med sementfabrikk, det handler om gassfangst. CO2 har vært handelsvare i 100 år. Den er lett tilgjengelig, både i fast og flytende form. En må ikke lage separeringsanlegg i Brevik for å bevise at de kan blande CO2 i aske på en fornuftig måte. 4. Flyveaskeprosjekt ikke CO2-fangst = vil ha Brevik til deponisted? Dette er framfor alt et flyveaskeprosjekt, ikke et CO2fangst-prosjekt. NOAH ønsker å importere 500 000 til 600 000 tonn flyveaske, som er farlig avfall, i fase to. Selskapet har ønsket flyveasken til Brevik via deponiplan, det er avvist av kommunen i 2015, men nå dette. Er egentlig dette en søknad for å få Brevik til å bli deponisted for flyveaske? 5. Må konsekvensutredes. Anlegget kan ha konsekvenser for befolkningens helse, det må konsekvensutredes.
6. Offentliggjør resultatet fra 2015 så uavhengige fagfolk kan vurdere. Før søknaden kan behandles må resultatet fra NOAHs flyveaske-forsøk i 2015 offentliggjøres, slik at fagfolk ulike steder kan vurdere prosjektet. Er dette egentlig et fornuftig prosjekt? Myndighetene kan ikke kun basere seg på NOAHs informasjon, for NOAH er det jo snakk om en lukrativ forretning. 7. DSB må inn. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB må omgående sjekke søknad og forholdene i Brevik. Det er fare for naboer og dominoeffekt med mer. 8. Lov og krav om gjenvinning og resirkulering er ikke fulgt. Det er snakk om flyveaske fra anlegg for farlig avfall. Men denne flyvasken kommer som følge av at lovens krav om gjenvinning og resirkulering ikke er fulgt. Hele prosjektet og denne søknaden hviler på at loven ikke følges. Se EUs rammedirektiv for avfall. I og med kontaminert flyveaske i utgangspunktet skal gjenvinnes, så er det formålsløst å bruke dette som lagermedium som CO2. 9. Norge har ikke en fullverdig nasjonal avfallsplan den må på plass først. ESA har påpekt at Norge har mye igjen før vi har en fullverdig nasjonal avfallsplan. Dette må på plass før en kan begynne å sysle med tanken om å benytte 500 000 til 600 000 tonn flyveaske, som er farlig avfall, til fangst av CO2. 10. Uønskede hendelser kan skje. NOAH skriver selv i søknaden: "Uønsket hendelse vil være at CO gass til tider kan forekomme i NORCEMs røykgass, og at denne kommer ut i testområdet". Dette er en gasstett reaktor. Uønskede hendelser kan skje. Sikringstiltak blir iverksatt. Farlig avfall kan komme på avveie. Et asfalt/betongdekke skal lages "for å sikre god oppsamling av evt. spill". Konklusjon: Skal en først gjøre det, er sikrere på Langøya. Samme kunnskap hentes der som eventuelt i Brevik. Vi legger til: For helse og miljøet i Brevik så utgjør farestoffene i asken og selve asken en større trussel enn den CO2-mengden som dagens produksjon slipper ut i atmosfæren. 11. Hjelper ikke uansett 500 000 tonn flyveaske skal ifølge NOAH til for innvinne kun 5-7 prosent av Norcems samlede utslipp av CO2 årlig. Dermed: Dette er en CO2-løsning som ikke monner i forhold til andre løsninger som Norcem og Aker nesten har ferdigutviklet. Vi ber myndighetene gå en runde med NOAH om dette. 12. Prosjektet det søkes om bryter med forurensningsloven og andre lover. Det heter i annonsen til Miljødirektoratet om søknad tillatelse: «NOAH AS søker om tillatelse etter forurensningsloven til gjennomføring av et forsøk hvor flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg skal benyttes til fangst av CO2 fra røykeutslipp ved Norcems fabrikk i Brevik». Formålet med forurensningsloven er dette: 1.(lovens formål)
Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Loven skal verne miljøet mot forurensning, redusere den, redusere mengden av avfall og fremme bedre behandling. CO2-fangst er en ting, men dette prosjektet legger jo i langt større grad opptil bruk av flyveaske, som er farlig avfall som må deponeres. Det står i søknaden: "Testanlegget vil driftes inntil fem arbeidsdager i uka mellom kl. 07-19. Basert på testresultatene fra 2015 forventes det at 6 000 tonn flyveaske vil kunne binde 500-600 tonn CO2 fra Norcems røykgass i testperioden." Med andre ord: Det handler i langt større grad om flyveaske enn CO2-10 ganger mer faktisk. Og det er flyveaske i kombinasjon med svovelsyre NOAH har ønsket å lagre ned i gruvene i Brevik. Påfallende. Essensen er at man vil fjerne en gass (CO2) ved å benytte en masse (flyveaske) som altså er farlig avfall. Men vil ta bort et onde med et annet onde. Det kan på relativ kort sikt (vi viser til søknadens tekst om fullskala av 500 000 tonn årlig), medføre en stor, forlenget og politiske uavklart og uønsket import av farlig avfall fra Norden, Europa og resten av verden. Vi presiserer fordi loven sier: Verne det ytre miljø mot forurensning/redusere eksisterende forurensning/redusere mengden avfall altså ikke frakte farlig avfall (flyvaske) til Brevik når dette kan gjøres på et sted hvor flyveasken finnes og kan deponeres (Langøya) det vil blant annet også føre til mer utslipp av CO2 på grunn av frakten. Når det gjelder lovens «fremme bedre behandling av avfall», så kan ikke utelukkes at CO2- fangst i flyveaske kan gjennomføres men det skal ikke skje med unødvendig transport og ikke i framtiden basere seg på import av hundretusenvis av tonn farlig avfall med alle sine utslipp og farer. Å bruke flyveaske i Brevik i et forsøk vil være et brudd med forurensningsloven. Det hele framstår mer som en luftig forretningsidé enn en virkelig plan som monner for forurensning og miljø. Vi er overrasket over at myndighetene ikke har uttrykt noe i den retningen så langt. Hvor er gjennomgangen av forsøket som ble gjort i 2015? Har myndighetene sett forsøket, har de fått det formidlet og besørget det videre formidlet for en høring som dette? Det framstår altså som et prinsipielt miljøparadoks at søkeren NOAH vil transportere flyveaske fra Langøya til Brevik for dermed å slippe ut CO2 i et forsøk som går på å fange CO2 fra røykutslipp ved Norcem. For å supplere: Det må vektlegges at farlig avfall skal fraktes fram og tilbake mellom Langøya og Brevik for sluttdeponering på Langøya. I den grad et lagringsforsøkt med CO2
skal gjennomføres, må det gjøres på lagringsstedet. Dette fordi man bare der kan følge om lagringsforsøket er vellykket. Det naturlige må være frakte handelsvaren C02 til et lagringssted og behandlingsanlegg - og ikke frakte farlig avfall over lengre avstander på tett trafikkert vei og gjennom tettsteder. Vi gjør igjen oppmerksom på at det i 2015 ble registrert ammoniakklukt i Brevik under forsøket den gang. Dette betyr jo ulovlig utslipp. Elektrisk kraft kan være løsningen Vi merker oss at Norcem som varmekilde i produksjonen bruker forbrenning av kull og organisk farlig avfall - og at det er hovedårsaken til utslippet av CO2 og andre miljøgifter. Dermed er det en løsning at myndighetene sørger for at bedriften utreder elektrisk kraft i sin produksjon og eventuelt kan støtte dette med subsidier. For å gjenta: Hvis Norcems røykgassutslipp med CO2 er problemet, må bedriften få energien sin fra en annen måte enn fossilt brensel. Dette er elementært og er for lengst gjennomført blant øvrig industri i fylket. Norcem benyttet 52 541 tonn fossilt brensel i 2015. Baselkonvensjonen og plan- og bygningsloven Vi vil også tilkjennegi at hvis prosjektet som forsøket legger opp til gjennomføres, fullskalaanlegg for å fange CO2 (500 000 tonn flyveaske), så vil det medføre brudd med Baselkonvensjonen, som jo er: Baselkonvensjonen er en internasjonal avtale som skal redusere frakt av giftig avfall mellom land. Plan og bygningsloven inngår i denne søknaden, vi viser til formålet med denne loven: 1-1. 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Hele prosjektet til NOAH virker å være i utakt med tidens og framtidens krav fordi den forutsetter at farlig avfall fortsatt vil bli deponert istedenfor å bli gjenvunnet. Naboene til Norcem i Brevik, der forsøket er tenkt skje, har en rekke ganger de siste årene klager over utslipp og støy. I tillegg kommer de farlige stoffene knyttet til Renor og aktivitetene ved havna. La det være klart: Naboene i Brevik har fått mer enn nok og vil ikke tåle flere påkjenninger og risikoer.
Storulykkesforskriften har bestemmelser som skal motvirke dominoeffekt. I området ved Norcem er det flere anlegg som kan føre til ulykker og dominoeffekt. Vi gjør myndighetene oppmerksomme på dette fra EU-direktiv: RÅDETS DIREKTIV 96/82/EF af 9. december 1996 om kontrol med risikoen for større uheld med farlige stoffer Artikel 8 Dominoeffekt 1. Medlemsstaterne sørger for, at den kompetente myndighed ud fra de oplysninger, den har modtaget fra driftslederen i henhold til artikel 6 og 9, identificerer de virksomheder eller grupper af virksomheder, hvor der må påregnes mulighed for, at følgerne af større uheld kan være øget på grund af disse virksomheders placering og nærhed samt deres beholdning af farlige stoffer. 2. Medlemsstaterne sørger for, at de således identificerede virksomheder: a) modtager de nødvendige oplysninger på en hensigtsmæssig måde, der gør det muligt for virksomhederne at tage hensyn til arten og omfanget af den samlede potentielle fare for et større uheld i deres plan for forebyggelse af større uheld, ledelses- og sikkerhedssystemer, sikkerhedsrapporter og interne beredskabsplaner b) har bestemmelser om orientering af offentligheden og om oplysninger til de kompetente myndigheder med henblik på udarbejdelsen af eksterne beredskabsplaner. Befolkningens helse Det er ingen tvil om at slike forsøk og mulige nye planer i samme retning i Brevik og Heistad påfører befolkningen stress, angst og uro. Vi viser til folkehelseloven og helseloven: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 3-3.Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Nabovarsling Avstanden til naboene er en viktig innvending mot forsøksanlegget, der det oppgis av avstanden til eiendomsgrensen er ca. 200 meter. Dermed vil naboers interesse berøres - selv om NOAH hevder det motsatte.
Nabovarsling kan følgelig ikke unngås. For øvrig viser vi også til naboloven bestemmelser: 2. Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. Det vil bli ulempe for omgivelsene. I fjor protesterte vi mot et lignende arrangement, og det lå i lange tider en eim av ammoniakk over Brevik. Det er helt uakseptabelt. I forrige måned var det stank i Brevik og Hovet, synderen er sannsynligvis Norcem/Renor. Vi viser for øvrig til plan- og bygningslovens bestemmelser. Skal konsekvensutredes Vi kan ikke se at ikke dette tiltaket skal konsekvensutredes. Selv om NOAH beskriver anlegget som en midlertidig testinstallasjon, skal det operere i sju måneder og fjernes innen to år etter etablering. Vi viser til blant annet dette punktet i forskriften som kan være relevant: 12. Anlegg for CO-fangst med sikte på geologisk lagring fra anlegg som omfattes av dette vedlegg eller av petroleumsloven Også dette kan være relevant: j) vesentlig økning av utslipp av klimagasser, k) risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom, l) konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, m) vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte grenseverdier Vi er usikre er overskredet, på hva det betyr at det søkes om "tiltak uten ansvarsrett". Hvorfor gjøres egentlig dette? Og hvilke konsekvenser vil det få om noe går galt? Et annet moment hvis flyveasken lagres i telt, hva skjer ved orkan eller storm eller en skypumpe? Vil halve Grenland bli dekket av den farlige flyveasken? Vi er kjent med Norcem har søkt Porsgrunn kommune om en vesentlig økning av produksjonsmengden, noe som vil føre til en tilsvarende økning av CO2 og andre klimagasser. Som nevnt tidligere, så framkommer disse utslippene ved en lite tidsmessig bruk av varmekilder, og tiden bør være inne til å stille et spørsmål om hvorvidt man bør se på hele produksjonen i Brevik, og om ikke stedet for anlegg og produksjonsmetoden bør være gjenstand for en revisjon ettersom råstoffene på produksjonsstedet vil være brukt opp i løpet av de nærmeste to til fem år. Nok er nok
Men vi slår fast enda en gang: Breviks befolkning og tilstøtende bydel i Porsgrunn, Heistad, har fått mer enn nok. Og ennå er ikke relevante målestasjoner for nåværende og framtidige utslipp til luft og vann i drift i Brevik. Heller ikke er det etablert rutiner for helsemessige undersøkelse av befolkningen på nåværende eller fremtidig tidspunkt. Det er useriøst av miljømyndighetene ikke å få dette på plass før en tar stilling til slike prosjekt. Det må være klart at søknaden må avises fordi belastningen, sammen med Brevik/Renor/havna, blir for stor for befolkningen, og faren for ulykker kan øke, i tillegg kommer økende trafikk og risiko for flere utslipp. I tillegg framstår søknaden som formålsløs, vi har mer enn nok kunnskap om CO2 og fangst. Og en slik fangst kan uansett ikke basere seg på å bruke av farlig avfall som loven krever skal gjenvinnes. Vi regner med at miljømyndighetene forstår ansvaret de har for befolkningen i Brevik og distriktet omkring og dermed sier nei til søknaden fra NOAH. Med vennlig hilsen folkeaksjonen Vern om Grenland nei til deponi Kontakt: vernomgrenland@1337.no Kontaktpersoner: Jan E. Parr, C. Martens, Knut Schüller