ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Versjon 20.12.2017 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

INNHOLD INNHOLD... 1 1 Innledning 3 2 ISF psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 4 2.1 Overordnet innretning... 4 2.2 Hovedmomenter - Oversikt... 4 2.3 Fjerner krav om at aktivitet er knyttet til tidligere godkjent poliklinikk (Forenklet avgrensning av beregningsgrunnlaget)... 5 2.4 Takstkodekrav fjernes eller erstattes i noen tilfeller av nasjonale særkoder... 6 2.5 Nye DRG-er for polikliniske opphold der omfattende, standardiserte tester er hovedinnholdet... 10 2.6 Endret DRG-struktur for gruppe- og familiebehandling... 11 2.7 Mer differensiert DRG-struktur muliggjort av bedre medisinsk koding i 2017... 12 2.8 Ny DRG for observasjonstiltak i skole, barnehage m.v.... 12 2.9 Ny DRG for fysiske treningstilbud... 13 2.10 Mindre justeringer av reglene knyttet til strukturerte polikliniske dagtilbud... 13 2.11 Endret grupperingsteknisk grense mellom «voksne» og «barn og unge»... 14 2.12 Presisering av forholdet mellom egenandelsregler og ISF-regelverket... 15 2.13 Beregning av kostnadsvekter for 2018... 15 2.14 Flere kontakter samme dag. Aggregeringsregler... 16 3 Overgang til bruk av KPP-data i kostnadsvektsberegningen for somatikk 18 4 Endringer for å understøtte omlegging til og lik bruk av dagkirurgi 22 5 Endringer i DRG- og STG grupperingssystemet (Somatikk) 25 5.1 Endringer i DRG-systemet... 25 5.2 Endringer i STG-systemet... 28 6 Legemiddelbehandling og nye metoder i ISF 31 1

7 Palliative tjenester utført av spesialiserte enheter 33 7.1 Bakgrunn... 33 7.2 Vurderinger... 34 7.3 Oppsummering... 37 8 Andre endringer 39 8.1 Registrering av administrative opplysninger for pasienter som ikke er bosatt i Norge... 39 8.2 Justering av reglene knyttet til utførende helsepersonell (Somatikk)... 40 8.3 Poengtillegg for ambulant virksomhet Harmonisering av regler i 2018... 41 8.4 Tverrfaglig utredning (Somatikk)... 42 8.5 Videokonsultasjoner Presisering av det vi tidligere omtalte som telemedisinske kontakter (Somatikk)... 43 8.6 Raskere tilbake i 2018 og forutsetninger for ISF... 44 8.7 Endringer knyttet til øyeblikkelig hjelp-pasienter (Somatikk)... 45 9 Presiseringer og annen informasjon 49 9.1 Debitorkodeverket... 49 9.2 Endring i kommunestruktur Nye kommunenumre... 49 9.3 Barnehusene Medisinske undersøkelser inngår i ISF-grunnlaget... 50 9.4 NPK... 50 9.5 Aktivitetsgrunnlag somatikk på overordnet nivå.... 50 2 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

1 INNLEDNING Dette dokumentet beskriver vesentlige endringer i ISF-ordningen fra 2017 til 2018. Dokumentet er et arbeidsdokument som offentliggjøres for å understøtte åpenhet om endringer i ISF-ordningen og valgene direktoratet gjør i den forbindelse. Dokumentet referes hyppig til som «grunnlagsdokumentet». 3

2 ISF PSYKISK HELSEVERN OG TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING 2.1 Overordnet innretning ISF-ordningen videreføres i 2018 med en todelt innretning: ISF for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) holdes adskilt fra ISF somatikk. Begrunnelsen for dette er: Fortsatt behov for stabilisering av nytt datagrunnlag og beregningssystem Behov for bedre kostnadsanalyser knyttet til aktiviteten innen psykisk helsevern og TSB Todeling gir best økonomisk kontroll Ovenstående innebærer at ISF-ordningen for psykisk helsevern og TSB fortsatt er i en omleggingsfase, men det legges til grunn strengere krav til etterlevelse av rapporteringsregler i 2018 enn i 2017. Det legges til grunn at arbeid med harmonisering og sammenslåing av de to områdene fortsetter i 2018. 2.2 Hovedmomenter - Oversikt Fjerner krav om at aktivitet er knyttet til tidligere godkjent poliklinikk (Forenklet avgrensning av beregningsgrunnlaget) Takstkodekrav fjernes eller erstattes i noen tilfeller av nasjonale særkoder Nye DRG-er for polikliniske opphold der omfattende, standardiserte tester er hovedinnholdet Mer differensiert DRG-struktur muliggjort av bedre medisinsk koding i 2017 Mindre justeringer av reglene knyttet til strukturerte polikliniske dagtilbud Endret grupperingsteknisk grense mellom «voksne» og «barn og unge» Vektberegningene er fremdeles ikke basert på beregnet kostnadsvariasjon, og bygger på hovedprinsippene fra 2017 4 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

2.3 Fjerner krav om at aktivitet er knyttet til tidligere godkjent poliklinikk (Forenklet avgrensning av beregningsgrunnlaget) Fra 2018 endres og forenkles kravene og forutsetningene til hvilke rapporterte kontakter som kan inngå i ISF-beregningsgrunnlaget. Dette er i tråd med planlagt utvikling skissert i 2016 og tidligere. Endringen innebærer at polikliniske tjenester overfor pasientene, uavhengig av intern organisering i virksomhetene, kan telle med i ISF-beregningsgrunnlaget når øvrige forutsetninger er oppfylt. Formålet er å øke de utøvende virksomhetenes organisatoriske frihetsgrader, samt å muliggjøre forenkling av rapporteringskrav knyttet til takstkoder. I 2017 er et krav for inklusjon i beregningsgrunnlaget at den polikliniske behandlingsaktiviteten er utført av en godkjent poliklinisk enhet. Godkjenningsordningen opphørte med endringer i poliklinikkforskriften f.o.m. 2017, og godkjenningskravet har i 2017 vært knyttet til godkjenningsstatus per 2016. Det har i 2017 vært forutsatt at rapporterte P-takstkoder til NPR i all hovedsak har vært relatert til behandlingsaktivitet ved de tidligere godkjente poliklinikkene. Tilstedeværelse av P-takstkoder har blitt benyttet som kriterium for gruppering til opphold i ISF-beregningsgrunnlaget. Fra og med 2018 gjelder følgende: Inklusjon av polikliniske kontakter innen psykisk helsevern og TSB i ISF-beregningsgrunnlaget vurderes uavhengig av den interne organiseringen av tjenestene og av det utførende helsepersonellets interne organisatoriske tilknytning. Prinsippene for hva som kan regnes som polikliniske tjenester harmoniseres med forutsetningene innen somatisk virksomhet; det er hva man gjør for og med pasientene som er viktig, ikke hvilket interne organisasjonsledd som har utført eller hvilke lokaler som er benyttet. Endringen forutsetter, i likhet med grunnlaget for opphevingen av godkjenningsordningen, at alle tjenester gis innhold i tråd med gjeldende krav til faglig forsvarlighet og kvalitet. Bruken av P-takstkoder for å identifisere kontakter som kan inngå i beregningsgrunnlaget, opphører. Endringen styrker behovet for et tydelig og klart skille i datagrunnlaget mellom innleggelser (som ikke skal påvirke ISF-beregningene) og poliklinisk aktivitet (som kan påvirke). I 2018 legges til grunn at alle epsioder innen psykisk helsevern og TSB rapportert som avdelingsopphold, uavhengig av varighet, er innleggelser og utenfor beregningsgrunnlaget. Dette medfører ikke endring i beregningsresultat sammenlignet med 2017, men er en viktig presisering i 5

beregningsreglene som følge av at P-takstkoder ikke lenger kan benyttes som skille mellom tellende og ikke-tellende aktvitet. Endringen berører ikke tjenesteinnhold for innlagte pasienter. Det stilles dermed ikke krav om ny registreringspraksisk vedrørende deltjenester mens en pasient er innlagt: Når en pasient er innlagt, betraktes alle tjenester (direkte og indirekte) som del av innleggelsen, og aktuelle kostnader forutsettes dekket gjennom den finansieringsordning som gjelder for innleggelser (statlig rammefinansiering av RHF for innleggelser innen psykisk helsevern og TSB). Eventuelle registrerte kontakter (direkte og indirekte) under et avdelingsopphold aggregeres sammen med avdelingsoppholdet. Slike kontakter fremgår dermed ikke som selvstendige opphold. 2.4 Takstkodekrav fjernes eller erstattes i noen tilfeller av nasjonale særkoder I 2018 fjernes krav om registrering av et vesentlig omfang av P-takstkoder. Hovedformålet er å redusere utøvende virksomheters administrative byrde gjennom å fjerne krav til registrering og rapportering av opplysninger som ikke er strengt nødvendige for å oppfylle NPRs formål, herunder hensynet til forsvarlig kontroll med statlige finansieringsordninger basert på NPR. Kravet om registrering og rapportering av P-takstkoder har i 2017 vært basert på Behov for kontroll med omleggingen fra et takstbasert finansieringssystem, herunder for ivaretagelsen av forutsetningen om overordnet budsjettnøytralitet Behov for mekanisme for å skille «godkjent poliklinisk aktivitet» fra annen aktivitet Behov for å kunne identifisere visse typer tjenester på en spesifikk måte, i fravær av tilgjengelige muligheter gjennom standardiserte kodeverk eller mangelfull anvendelse av slike (utilstrekkelig datakvalitet) Behovene i 2018 er mindre omfattende. Hensynet til økonomisk kontroll og grunnlag for analyse av målt aktvitetsutvikling er også viktig i overgangen fra 2017 til 2018. Blant annet gjelder dette for analyse av poliklinisk aktivitet knyttet til enheter som per 2017 ikke har registrert P- takstkoder. Slik analyse er krevende selv om P-takstkoderegistreringer videreføres etter gjeldende regler, og forutsetter uansett bruk av mange andre dataelementer enn kun P- takstkodene. Fordelen eller nødvendigheten av å ha alle P-takstkoder i analysegrunnlaget for 2018 vurderes ikke tungtveiende nok opp mot den registrerings- og rapporteringsbyrde dette medfører. Dette taler for å fjerne det gjennomgående kravet om P-takstkoderegistreringer, med mindre andre spesifikke behov tilsier noe annet. Behovet for å kunne skille «godkjent poliklinisk aktivitet» fra annen poliklinisk aktivitet internt i virksomhetene bortfaller i 2018 som følge av endringen beskrevet tidligere. 6 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Det gjenstående behovet som må håndteres, er P-takstkodenes funksjon m.h.t. spesifikk gruppering i DRG-er og STG-er. Tabellene nedenunder opplister alle P-takstkoder i bruk per første tertial 2017 og omtrentlig omfang av registreringer. Type Takstnummer Beskrivelse Antall Takstkoder Andel Psyk - Voksne P10 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte tilstede) 32 920 2,5 % Psyk - Voksne P12 Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende tilstede) Psyk - Voksne P12A Utredning eller behandling (kun pasient tilstede) Psyk - Voksne P12B Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede) Psyk - Voksne P13 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter) Psyk - Voksne P14A Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt pasient. Psyk - Voksne P14B Telefonkonsultasjon med pasient Psyk - Voksne P15 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 56 529 4,3 % 745 117 57,3 % 5 667 0,4 % 25 582 2,0 % 56 820 4,4 % 143 968 11,1 % 9 067 0,7 % Psyk - Voksne P16 Gruppe-/familiebehandling 151 767 11,7 % Psyk - Voksne P17 Ambulant konsultasjon 70 390 5,4 % Psyk - Voksne P30 Behandling og oppfølging gjennom ACT-team eller lignende ambulante oppsøkende behandlingsteam Psyk - Voksne P31 Nettbasert behandlingsprogram Totalt 1 301 454 3 536 0,3 % 91 0,0 % 7

Type Takstnummer Beskrivelse Antall Takstkoder Andel Psyk - Barn/unge Psyk - Barn/unge P20 P22 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte tilstede) Utredning eller behandling (pasient og pårørende/foresatte tilstede) 15 920 2,6 % 146 449 23,5 % Psyk - Barn/unge P22a Utredning eller behandling (kun pasient tilstede) 169 349 27,2 % Psyk - Barn/unge P22b Utredning eller behandling (kun pårørende/foresatte tilstede) 54 074 8,7 % Psyk - Barn/unge Psyk - Barn/unge P23 P24A Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten. (møte/veiledning/konsultasjon med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter) Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt pasient. 13 037 2,1 % 29 135 4,7 % Psyk - Barn/unge Psyk - Barn/unge Psyk - Barn/unge Psyk - Barn/unge Psyk - Barn/unge P24B P25 Telefonkonsultasjon med pasient Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 70 535 11,3 % 25 647 4,1 % P26 Gruppe-/familiebehandling 62 580 10,0 % P27 Ambulant konsultasjon 36 513 5,9 % P56 Strukturerte polikliniske dagtilbud innen PHV og TSB, hovedsakelig terapeutiske formål Totalt 623 240 1 0,0 % Noen av takstkodene kan slettes uten behov for erstatning (f.eks. P10/P20; P12a/P22a, P12/P22). Andre koder bærer et innhold som må videreføres i aktivitetsrapporteringen for å kunne identifisere aktivitetsformer som i vesentlig grad skiller seg fra vanlige konsultasjoner. Noen slike takstkoder har et blandet innhold som skaper rom for sammenblanding av ulike tjenesteformer, f.eks. «P26 Gruppe-/familiebehandling». 8 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Vi har vurdert følgende endring til 2018 som den beste: Alle P-takstkoder utgår slik at det i 2018 ikke lenger et nasjonalt krav om registrering av disse. På områder der mulighet for særskilt koding av opplysninger om aktivitetsform eller tjenesteinnhold må videreføres, etableres nasjonale særkoder. Begrunnelsen for at nasjonale særkoder velges fremfor å videreføre takstkoderegistreringer er: Markere prinsipielt skille fra tidligere system der registrering av takstkoder primært gjøres for å utløse en refusjon; i stedet vektlegging av koding for å beskrive tjenesteinnholdet. Vedlikehold av koder ett sted, ikke gjennom kombinasjon av takstkoder og prosedyrekoder/nasjonale særkoder. Forenkler prosess med å etablere nye koder/kategorier til erstatning for takstkoder som i dag har et blandet innhold. Muliggjør ett kodeverk, med lik bruk uavhengig av organisatoriske forhold (om pasienten har vært behandlet i BUP, VOP eller TSB eller annet sted.) Valget om å benytte nasjonale særkoder, og ikke basere systemet på andre informasjonselementer og kodeverk i NPR-meldingen, bygger på følgende: Alternative kodeverk er bare til dels dekkende for den avgrensning av ISFberegningsgrunnlaget som behøves. Variasjonen i kodingspraksis er for stor til at informasjonen kan legges til grunn. Særkoder etableres for 2018 i henhold til nedenstående tabell. Særkode Kodetekst Relatert utgått takstkode B0007 Terapeutassistert eksponeringsterapi --- B0008 Konsultasjon med foresatte eller pårørende til pasient med psykisk eller rusrelatert lidelse, uten pasienten tilstede P12b/P22b B0009 Oppfølgings- og samarbeidsmøte med kommunal helse- og omsorgstjeneste, barnevern eller skole- og utdanningsrelatert virksomhet knyttet til psykisk eller rusrelatert lidelse P13/P23 B0010 Oppfølgings- og samarbeidssamtale per telefon med kommunal helse- og omsorgstjeneste, barnevern eller skole- og utdanningsrelatert virksomhet knyttet til psykisk eller rusrelatert lidelse P14a/P24a 9

B0011 B0012 Telefonkonsultasjon med pasient eller pasientens foresatte for psykisk eller rusrelatert lidelse Testing og kartlegging med bruk av standardiserte verktøy med normert eller anbefalt tidsbruk 75 minutter eller mer for vurdering av psykisk eller rusrelatert tilstand P14b/P24b P15/P25 B0013 Gruppebehandling av pasienter med psykisk eller rusrelatert lidelse P16/P26 B0014 Familierettede polikliniske tjenestetilbud for pasient med psykisk eller P16/P26 rusrelatert lidelse B0015 Ambulant konsultasjon særskilt begrunnet i pasientens behov P17/P27 B0016 Behandling og oppfølging gjennom ACT-team eller lignende ambulante oppsøkende behandlingsteam B0017 Nettbasert behandlingsprogram P31 B0018 Fysisk trening som nødvendig del av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og TSB B0019 Observasjon av pasient i sitt nærmiljø (hjem, barnehage, skole) --- P30 --- Kapittel 7 i ISF-regelverket inneholder spesifikke regler/vilkår knyttet til de ulike kodene der dette er relevant. Reglene for B001-4, B0016 og B0017 er videreført i henholdsvis avsnitt 7.4, 7.3 og 7.2. Reglene for B0015 gjelder likt på tvers av somatikk og psykisk helsevern/tsb, og dette punktet er derfor flyttet til kapittel 5 (5.13). I punkt 7.5 er det angitt konkrete vilkår for registrering av de fleste av de nye særkodene. Alle særkoder kan registreres i kombinasjon med hverandre så sant vilkårene for hver enkelt kode er oppfylt. Det legges til grunn at koder for direkte og indirekte aktiviteter registreres hver for seg slik at den enkelte kontakt enten representerer direkte eller indirekte tjenester. 2.5 Nye DRG-er for polikliniske opphold der omfattende, standardiserte tester er hovedinnholdet Det innføres to nye DRG-er relatert til gjennomføring av omfattende tester: T71A Annen omfattende testing og kartlegging med bruk av standardsierte verktøy - Voksne T71B Annen omfattende testing og kartlegging med bruk av standardsierte verktøy - Barn og unge Endringen legger til rette for at denne typen ressurskrevende tiltak skilles fra vanlige konsultasjoner, i tilfeller der samlet tidsbruk tilsier at forutsetningene knyttet til «strukturerte polikliniske dagtilbud» ikke er oppfylt. Når testing er ledd i utredning som oppfyller kriteriene for strukturert poliklinisk dagtilbud, registreres særkode for dette (vanligvis B0005), og oppholdet grupperes da til DRG for slikt strukturert dagtilbud. 10 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Definisjon av DRG-ene knyttes til nye særkoder for omfattende tester. Vilkår angitt i regleverket punkt 7.5 er: Gjennomføring av testing og kartlegging med bruk av standardiserte verktøy med normert eller anbefalt tidsbruk 75 minutter eller mer. Tidskravet gjelder for testene/verktøyene samlet når flere anvendes innen samme kontakt. Virksomheten skal på forespørsel kunne fremlegge dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget for anvendte tester/verktøy. normerte/anbefalte tidsbruken per test. Denne innretningen kommer i stedet for en løsning basert på forhåndsdefinisjon av hvilke navngitte tester som er aktuelle. En slik tilnærming er ikke valgt da dette i for stor grad ville kunne virke normerende for hvilke spesifikke tester som bør benyttes. Presiseringen av at kombinasjon av flere verktøy/tester samme dag med samlet normert tidsbruk over 75 minutter, understøtter det samme hensynet. Det foreligger p.t. ikke kostnadsdata som gjør det mulig å kostnadsberegne de aktuelle DRGene. Vektene fastsettes på skjønnsmessig grunnlag noe høyere enn vektene for ordinære polikliniske konsultasjoner. 2.6 Endret DRG-struktur for gruppe- og familiebehandling Jf. omtale av omlegging fra takstkoder til nasjonale særkoder. Nye særkoder legger til rette for at dagens kombinerte DRG for «Gruppe-eller familiebehandling» kan inndeles på en mer meningsfull måte. Tidligere DRG splittes, slik at det opprettes egne DRG-er for henholdsvis gruppebehandling og familierettede tilbud, samtidig som DRG-en for «psykoedukasjon i gruppe» videreføres. Ny DRG-struktur: TD01A TD02A TD02B TD03A TD03B Grupperettede tiltak - Psykoedukasjon i gruppe - Voksne Grupperettede tiltak - Andre grupperettede tiltak - Voksne Grupperettede tiltak - Andre grupperettede tiltak - Barn og unge Familierettede polikliniske tilbud - Voksne Familierettede polikliniske tilbud - Barn og unge Definisjon av DRG-ene knyttes til nye særkoder som erstatter takstkodene P16/P26. Vilkårene for B0013 (gruppebehandling) og B0014 (familerettede tjilbud) fremgår av 7.5. Det legges til grunn at avgensningen mellom individualbehandling og gruppebehandling (flere pasienter sammen) i de aller fleste tilfeller er enkel. 11

Grensedragningen mellom familierettede tjenester og tilfeller der foresatte eller familiemedlemmer deltar i en konsultasjon sammen med pasienten, kan være mer krevende. Vilkårene angitt for B0014 er ment å gi veiledning til de skjønnsmessige vurderingene som må gjøres. Punktet «Nærfamiliens samtidige deltagelse har vært nødvendig for diagnostikk og/eller behandling av pasienten» skal forstås som en presiering av at koden kun skal knyttes til tiltak der nærfamiliens samlede deltagelse er nødvendig. 2.7 Mer differensiert DRG-struktur muliggjort av bedre medisinsk koding i 2017 Basert på bedret kodingskvalitet i 2017 sammenlignet med 2016 og tidligere, er det mulig å differensiere DRG-strukturen ytterligere m.t.p. å øke DRG-systemet deskriptive verdi for styringsog statistikkformål. De nye DRG-ene får samme vekter som øvrige DRG-er for polikliniske konsultasjoner. T38A T38B T32B T43B T40B TD42B Polikliniske konsultasjoner - Emosjonelle symptomer og tegn - Voksne Polikliniske konsultasjoner - Emosjonelle symptomer og tegn - Barn og unge Polikliniske konsultasjoner - Depresjon - Barn og unge Polikliniske konsultasjoner - PTSD og tilpasningsfrostyrrelser m.v - Barn og unge Polikliniske konsultasjoner - Angst og fobiske lidelser - Barn og unge Polikliniske konsultasjoner - Tvangslidelser - Barn og unge 2.8 Ny DRG for observasjonstiltak i skole, barnehage m.v. Det har blitt påpekt i omleggingsarbeidet fra takstsystem til ISF at observasjonstiltak i skole og barnehage m.v. ikke har vært synliggjort i gammelt takstsystem, og at slike aktiviteter innebærer høy ressursbruk. Særkode B0019 (Observasjon av pasient i sitt nærmiljø (hjem, barnehage, skole)) er derfor innført for å bidra til identifisering av denne aktivitetstypen. Vilkår for særkoden er angitt i avsnitt 7.5 i ISF-regelverket, herunder at «Rapportering forutsetter at det er et planlagt og målrettet tiltak, og ikke av tilfeldig eller kortvarig karakter.» Bakgrunnen for denne presiseringen er at koden ikke må forstås dithen at enhver observasjon av pasient ikke skal medføre registrering av koden, men at registrering avgrenses til tilfeller der dete er et planlagt og målrettet tiltak. Det kan diskuteres hvorvidt observasjon av pasienter er en direkte eller indirekte aktivitetsform. Fravær av relevante koder innen NPR-kodeverket for indirekte aktiviteter, tilsier at aktuelle kontakter registreres som direkte aktivitet. 12 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Det legges til grunn at eventuelle øvrige kontakter for eller med pasienten samme dag (konsultasjon, samarbeidsmøte e.a.) registreres som separate kontakter. Ny DRG i 2018 knyttet til særkoden: TD72B Observasjonstiltak i skole og barnehage m.v. - Barn og unge 2.9 Ny DRG for fysiske treningstilbud Fagmiljø fra flere ulike virksomheter har påpekt at fysiske treningstilbud inngår som nødvendig del av spesialisthelsetjenestene de tilbyr. Ny særkode B0018 (Fysisk trening som nødvendig del av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og TSB) er etablert for identifisering av denne aktivitetstypen. Vilkår for særkoden er angitt i avsnitt 7.5 i ISF-regelverket, herunder at «Gjennomføring av det fysiske treningstilbudet i spesialisthelse-tjenesten, og ikke i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er begrunnet i pasientens behov.» Bakgrunnen for denne presieringen er behov for markering av skillet mellom kommunenes og spesialisthelsetjenestens tjenesteansvar. Eventuelt mangelfullt tilbud fra kommunens side skal ikke medføre statlig finansiering gjennom ISF-ordningen for et kompenserende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det legges til grunn at aktiviteten registreres gjennom egne kontakter som dekker den fysiske treningen. Eventuelle konsultative tilbud samme dag rapporteres som egne kontakter. Ny, aldersuavhengig DRG i 2018 knyttet til særkoden: TD97 Poliklinisk fysisk trening som ledd i spesialisthelsetjenester til pasienter med psykiske eller rusrelaterte lidelser 2.10 Mindre justeringer av reglene knyttet til strukturerte polikliniske dagtilbud Basert på erfaringer fra 2017 og mottatte tilbakemeldinger, finner vi grunnlag for enkelte justeringer i vilkårene knyttet til strukturerte polikliniske dagtilbud. Formuleringen av dokumentasjonskravet justeres i forenklende retning, slik at kravene til dokumentasjonsform fremstår mindre spesifikke. Endringen innebærer ikke bortfall av premisset om at det skal finnes et dokumenterbart kunnskapsgrunnlag; kun at eksemplene på noen dokumentasjonsformer fjernes. Det er i tillegg tatt inn formulering som innebærer at dokumentasjonskravet ansees ivaretatt når det er snakk om intensivering av polikliniske tjenester knyttet til gjennomføring av Pakkeforløp. Pakkeforløp for psykisk helsevern implementeres i løpet av 2018, og gjennomføring av tjenester som inngår i de nasjonalt definerte pakkene på samme dag vil dermed ikke forutsette nærmere dokumentasjon. Det presiseres at koblingen til Pakkeforløp ikke fritar fra tidskravene eller øvrige vilkår for 13

registrering av særkoder for strukturerte polikliniske dagtilbud; men at kravet til faglig dokumentasjon av tilbudet i seg selv da ansees ivaretatt. Tidstersklene holdes uendret i 2018 da reglene har til hensikt å skille ut behandlingstilfeller som er vesentlig mer omfattende enn vanlige konsultative tilbud. Vektene for de respektive DRG-ene gjenspeiler dette. Endringer relatert til andre DRG-er jf. egen DRG for gjennomføring av omfattende testing, legger til rette for at tjenester som er mer omfattende enn vanlige konsultasjoner, men ikke oppfyller kravene til strukturerte polikliniske dagtilbud, likevel vektes noe høyere i 2018 enn i 2017. Reglene knyttet til fysisk trening som del av strukturert poliklinisk dagtilbud justeres noe. Følgende presisering tas inn i regelen: «Tidsbruk relatert til spesialiserte treningstilbud kan medregnes når denne delen av tilbudet oppfyller kravene om å være spesialisthelsetjeneste med dokumentert nytte». Det legges til grunn at det faglige dokumentasjonskravet knyttet til slike tilbud må vurderes strengt, og at etablering av tilbud som kunne eller burde ha blitt gitt i kommunen eller privat regi er utenfor intensjonen. 2.11 Endret grupperingsteknisk grense mellom «voksne» og «barn og unge» I 2017 ble avgrensningen mellom gruppene i DRG-systemet for henholdsvis «Barn og unge» og «Voksne» gjort på bakgrunn av to forhold: Estimert alder (med usikkerhet +/- ett år; eksakt alder på helsehjelpsstidspunktet) kan ikke legges til grunn gitt gjeldende datarapporterings- og behandlingssystem i NPR) Eventuell tilstedeværelse av «BUP-takstkode». Resultatet var at DRG-gruppene for «Barn og unge» inneholdt behandlingstilfeller for pasienter også over 18 år når disse var registrert med takstkode for BUP. I 2018 endres ovenstående som konsekvens av at BUP-takstkodene (og øvrige P-takstkoder) utgår. Inntil videre bevares en gjennomgående inndeling av DRG-ene i «voksne» og «barn og unge», men over tid må det revurderes om det gir en hensiktsmessig DRG-struktur. (For noen DRG-er kan alderssplitter være irrelevante, på andre områder er det helt andre aldersinndelinger som er av betydning). Endringen til 2018 gjennomføres med en grense på 18 år: Fra og med det året pasienten fyller 19 år (basert på rapportert fødelsår), grupperes behandlingen til DRG av typen «voksne». Det året pasienten fyller 18 år, er grupperingen avhengig av alder og eventuell egenandelskode (201b). 14 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

2.12 Presisering av forholdet mellom egenandelsregler og ISF-regelverket Regler om egenandeler følger av Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Det er ikke lagt til grunn vesentlige endringer i egenandelsreglene eller praktiseringen av disse fra 2017 til 2018. Spørsmål om forståelse og praktisering av reglene i forskriften rettes til Helfo (post@helfo.no). Gjennom ISF-ordningen for psykisk helsevern og TSB kompenseres RHF-ene for fravær av egenandel betalt av pasientene når dette er begrunnet i behandling innen psykisk helsevern og TSB av pasienter under 18 år. Denne mekanismen er spesiell for denne delen av spesialisthelsetjenesten, og står i kontrast til alle øvrige tilfeller der staten skal dekke pasientens egenandeler (inkludert ved behandling av barn og unge innen somatikk). I likhet med det utgåtte P-takstsystemet, er det ikke mulig gjennom ISF-ordningen å etablere en helt presis og kontrollerbar refusjonsordning for egenandeler uten samtidig å forutsette tilleggsregistreringer av egenandelskoder e.l. Egenandelsrefusjonen gjennom ISF-ordningen er derfor gjennomsnittsbasert på gruppenivå, og kan ikke forstås som en målrettet refusjon for den enkelte pasient på den enkelte behandlingsdag. Endringen beskrevet i avsnitt 2.11 er budsjettmessig håndtert slik at de samlede utbetalingene til RHF gjennom ISF-systemet ikke påvirkes gitt samme aktivitetsbilde i 2018 som i 2017. 2.13 Beregning av kostnadsvekter for 2018 Poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble innlemmet i finansieringsordningen innsatsstyrt finansiering fra 2017. Kostnadsvektene for 2017 ble beregnet med utgangspunkt i aktivitetsdata fra NPR, takstdata fra Helfo og anslag for LAR behandling gjennom SERAF-rapporten. Beregnede kostnadsvekter skulle fordele overførte ISF midler til de nye DRG-ene ut fra forventet aktivitetsnivå i 2017. Omleggingen skjedde med forutsetning om at endringen skulle være budsjettnøytral mellom sektorene. Det vil si at relativ fordelingen av midler mellom BUP og VOP skulle opprettholdes tilsvarende de relative forskjellene som var i tidligere takstfinansieringen Forskjellene mellom kostnadsvektene er basert på relative forskjeller i takstsystemet, og er ikke basert på kostnadsberegninger eller sektorens kostnadsandeler. Vektene for STG-ene ble skjønnsmessig satt, da det ikke forelå noe datagrunnlag å ta utgangspunkt i. Kostnadsvektene for 2018 er i hovedsak en videreføring av vektene fra 2017. Det er tatt hensyn til justeringene i vektene i 2017 og at endret logikk flytter opphold og endrer finansiering. Vektene er kalibrert slik at de skal gi like mange poeng som 2017 vektene gitt samme aktivitet, 15

kalibreringsgunnlaget er aktivitet per 2.tertial. Enhetsrefusjon er økt slik at ISF-finansieringen per ISF-poeng øker, jf. Budsjettøkning i 2018. Denne økningen tar også høyde for ny aktivitet i ISF.. Helsedirektoratet utarbeidet i 2016 en nasjonal spesifikasjon for KPP-modellering for Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Denne har vært pilotert i et utvalg helseforetak i 2017. På sikt er det ønskelig at KPP-data blir benyttet som kostnadsgrunnlag for vektberegningen av den polikliniske aktiviteten innen psykisk helsevern og TSB som for den somatiske aktiviteten. Helsedirektoratet vil komme tilbake til hvordan en slik overgang skal gjennomføres. 2.14 Flere kontakter samme dag. Aggregeringsregler Følgende prinsipper gjelder i 2018 for etablering av opphold basert på rapporterte episoder/kontakter for tjenester som ytes innenfor én og samme dag: Tjenester rapportert innen én episode/kontakt danner ikke grunnlag for mer enn ett opphold Dersom det er registrert minst ett avdelingsopphold som helt eller delvis dekker aktuell dag, knyttes alle kontakter denne dagen til avdelingsoppholdet og danner ett opphold, uten unntak (dette betraktes som innleggelse, og oppholdet omfattes ikke av ISFordningen) Dersom særkode for strukturert poliklinisk dagtilbud er registrert, slås alle episodene/kontaktene denne dagen sammen til ett opphold, uavhengig av unntak angitt nedenunder. Hovedregel i øvrige tilfeller: Alle registrerte kontakter slås sammen til ett opphold. Unntak fra hovedregelen om sammenslåing: Episoder/kontakter gruppert til følgende DRG-er blir ikke slått sammen med andre kontakter (slik at flere tellende opphold kan oppstå for samme pasient samme dag): TD03A TD03B TD72B TD93A TD93B TD95A TD95B TD96A TD96B TD97 Familierettede polikliniske tilbud - Voksne Familierettede polikliniske tilbud - Barn og unge Observasjonstiltak i skole og barnehage m.v. - Barn og unge Samarbeid- og oppfølgingsmøte med samarbeidspart utenfor spesialisthelsetjenesten Voksne Samarbeid- og oppfølgingsmøte med samarbeidspart utenfor spesialisthelsetjenesten Barn og unge Oppfølgingssamtale per telefon med samarbeidspart utenfor spesialisthelsetjenesten Voksne Oppfølgingssamtale per telefon med samarbeidspart utenfor spesialisthelsetjenesten Barn og unge Konsultasjon med pårørende Voksne Konsultasjon med foresatte/pårørende Barn og unge Poliklinisk fysisk trening som ledd i spesialisthelsetjenester til pasienter med psykiske eller rusrelaterte lidelser 16 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Unntakene nevnt ovenfor forutsetter at aktuelle deltjenester registreres som separate kontakter samme dag. Det legges alltid til grunn at direkte og indirekte aktiviteter registreres hver for seg slik at den enkelte kontakt enten representerer direkte eller indirekte tjenesteinnhold. 17

3 OVERGANG TIL BRUK AV KPP-DATA I KOSTNADSVEKTSBEREGNINGEN FOR SOMATIKK Kostnadsvektene til DRG-systemet revideres årlig med utgangspunkt i kostnadsdata fra helseforetakene. Frem til og med 2017 har Helsedirektoratet beregnet kostnad per DRG ved hjelp av en «topdown»-beregningsmodell. Sykehusets driftskostnader fordeles til ulike DRG-er ved hjelp av nasjonale fordelingsnøkler og liggetid. Beregningsmodellen er todelt, gjennomsnittlig kostnad per sykehusopphold per DRG beregnes i en modell, mens gjennomsnittskostnaden for polikliniske konsultasjoner beregnes i den andre. Det er kun gjort mindre justeringer av beregningsmodellen de siste årene. Helseforetakene har fått i oppdrag å etablere KPP-beregningsmodeller som verktøy i sitt styrings-og oppfølgingsarbeid innen 2017 og data fra disse beregningene skal benyttes i kostnadsvektsarbeidet når de foreligger. Alle HF har nå etablert KPP beregningsmodeller, som imøtekommer de krav som er nedfelt i Nasjonal spesifikasjon for KPP-modellering, jf IS-2033. Kostnadsvektene for 2018 er derfor basert på KPP-data fra 2016 fra alle helseforetak. Overgangen til bruk av kun KPP-data til beregning av nye kostnadsvekter representerer et systemskifte. Det vil nå være HF-enes egne beregnede gjennomsnittskostnader pr DRG som ligger til grunn for de nye vektene. Overgangen til bruk av KPP-data medfører implementering av et mer presist kostnadsgrunnlag for den pasientbehandling som inngår i ISF-ordningen, herunder oppdatering av kostnader knyttet til nye medisinske metoder og priser til implantater og medisinsk forbruksmateriell. Perspektivet for tilrettelegging av kostnadsgrunnlaget er endret fra å ha fokus på å tilrettelegge kostnader på overordnede kostnadsgrupper som skulle fordeles til DRG etter nasjonale fordelingsnøkler til å ha fokus på kostnader knyttet til de tjenester den enkelte pasient har fått i eget foretak. Tjenestene er identifisert via diagnose- og prosedyrekoder og stedet aktiviteten er 18 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

utført ved. Videre er de viktigste kostnadsdriverne i den enkelte behandling identifisert. Det er mao ikke tatt utgangspunkt i en pasientgruppe/drg forbruk relativt sett mot en annen gruppe/drg. Dette betyr et fokus på den enkelte behandlings forbruk av personell og tidsbruk, samt om behandlingen har resultert i forbruk av implantater og/eller annet dyrt medisinsk forbruksmateriell eller dyre legemidler. Metodeendringen gir endringer i de relative kostnadsforholdene pr DRG sett opp mot de beregnede resultatene den gamle top-down modellen ga og dermed grunnlaget for beregning av kostnadsvektene. Denne metodeendringen innebærer at helseforetakene nå selv får et datagrunnlag som vil vise kostnadsvariasjoner pr DRG avhengig av pasientsammensetningen samtidig som de kan rapportere en gjennomsnittskostnad pr DRG til Helsedirektoratet til bruk i kostnadsvektsberegningen. Kostnadsgrunnlaget som er rapportert til Helsedirektoratet for bruk i kostnadsvektsberegningen for 2018 er korrigert for merverdiavgiften som ble innført for helseforetakene i 2017, som en del av ordningen med nøytral momskompensasjon. Momskompensasjonen er generell og gjelder med få unntak alle varer og tjenester som helseforetakene betaler moms for. Korrigeringen gir endring i de relative kostnadsforholdene og dermed grunnlaget for beregning av kostnadsvektene. Kostnadsvektene beregnes så med basis i helsefortakenes egne gjennomsnittskostnader pr DRG, som en vektet gjennomsnittskostnad per DRG for alle helseforetak med mer enn 5 opphold/kontakter i DRG-en. I beregning av kostnad per DRG er det ønskelig å få med kostnader knyttet til normal liggetid for de aktuelle DRG-ene for innleggelser. Derfor ekskluderes liggetid over trimpunkt og liggetid ut over tidspunkt der pasientene er meldt utskrivningsklar. Dagens metode for trimming av kostnadsgrunnlaget medfører at liggetidskostnadene reduseres andelsmessig ut fra hvor stor andel av de totale liggetidskostnadene per DRG som er knyttet til utskrivingsklare liggedøgn og liggedager ut over trimpunkt. Før vektene beregnes blir det korrigert for den egenandel pasienten betaler ved polikliniske besøk. Dette er gjort ved å trekke ut egenandelsbeløpet fra kostnaden for aktuelle polikliniske DRG-er. Vektene for polikliniske DRG-er blir derfor noe lavere i forhold til vektene for dag- og døgn DRG-er. Beregning av vektene blir gjort ut fra historisk informasjon om kostnader og pasientbehandling. Vektene er korrigert for å ta høyde for endret grupperingslogikk fra 2016 til 2018. 19

I tillegg er endringer i finansieringsmodellen for dagkirurgiske behandlinger og finansieringsmodellen for behandling av øyeblikkelig hjelp pasienter i sykehus innarbeidet. Innføring av nytt vektsett skal ikke påvirke budsjettrammen nasjonalt, men kan gi omfordelingseffekter regionalt, lokalt og på pasientgruppenivå. Når nytt vektsett fastsettes sikres det at nytt vektsett gir samme antall DRG-poeng som gammelt vektsett på det samme aktivitetsgrunnlaget. Kostnadsvektene for 2018 er kalibrert med aktivitetsgrunnlag 2016 regruppert med 2017 logikk. Overgang til bruk av KPP-data i vektberegningen viser som forventet en omfordeling av DRGpoeng på helseforetaksnivå. Hovedforklaringen på dette er metodeendringen KPP-modell beregninger representerer med en overgang fra rapportering av etablerte sykehusvise kostnadsgrupper (operasjon, intensiv, lab, bilde, stråle, basis, poliklinikk) som skulle fordeles til DRG etter nasjonale fordelingsnøkler og liggetid. I KPP-modellen er rapportering av gjennomsnittskostnader pr DRG basert på sykehusvise kostnader pr pasient bygd opp rundt pasientspesifikke medisinske registreringer og tilknyttet ressursforbruk knyttet til de tjenester den enkelte pasient har mottatt. Konkret kan vi si at følgnde har skjedd: Legeressursen har blitt fordelt mer presist mellom de ulike tjenestene (poliklinikk, operasjon, tilsyn) Oppholdstid i intensivenhet er tilordnet de pasienter som faktisk har vært der Oppdaterte priser på enkelte «dyre» implantater og en mer presis kobling av enkelte «kit» for dyrt medisinsk forbruksmateriell Legemidler og innføring av bruk av særkoder har økt presisjonen på pasientnivå Beregningsmodellene fanger opp kostnader ved medisinsk praksis ved det enkelte HF på en bedre måte enn tidligere Resultatet av omleggingen til bruk av KPP-data i kostnadsvektsberegningen viser på overordnet nivå at kirurgiske DRG-er får reduserte vekter, mens medisinske DRG-er får høyere vekter. Kostnadsberegninger for STGer for pasientadministrert legemiddelbehandling bygger i hovedsak på data fra Oppgjørsordningen for H-resepter. Tidligere har kostnadsberegningene vært basert på data fra NPR (basert på koding av særkoder), samt oppgitte priser fra LIS (Sykehusenes innkjøpsordning for legemidler). Omfanget av legemidler som er overført til de regionale helseforetakene og som innlemmes i ISF-ordningen har vært økende de siste årene. Dette gir behov for forenklinger samtidig som at data fra Oppgjørsordning for H-resepter har blitt tilgjengelig. Dataene er basert på fakturagrunne for forbruk av de definerte legemidlene. Data fra oppgjørsordningen er komplett fra årsskiftet 2016/2017 og er foreløpig noe mangelfull mht diagnosekoding(refusjonskode). Datagrunnlag fra Oppgjørsordningen per 1.november 2017 er benyttet som kostnadsgrunnlag i kostnadsvektsberegning av årskostnad som danner grunnlaget 20 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

for kostnadsvektene/isf-poeng for STGene for legemiddelbehandling. Dette innebærer at vi har bruk oppdatert kostnadsgrunnlag sammenlignet med foreløpig regelverk der vi baserte vektene på data per 2.tertial 2017. I tillegg er det gjort en justering i kostnadvekt for biologiske legemidler/tnf hemmerer sammenlignet med foreløpig regelverk. Vekten er justert noe opp sammenlignet med kostnadgrunnlaget for å hindre utilsiktet vridning mellom pasientadministrerte og sykehusadministrerte legemiddelbehandling. For ny legemiddelbehandling overført til ISF 2018 er kostnadsgrunnlaget data fra Helfo 2016. I ny STG-logikk for legemiddelbehandling for kreft fra 2018 er det gjort logikktilspassinger av vektene ved å beregne gjennomsnittskostnader ved å vekte sammen kostnadsgrunnlaget fra Oppgjørsdata og Helfo data for de aktuelle STGene. Alle kostandsberegninger er uten merverdiavgift. 21

4 ENDRINGER FOR Å UNDERSTØTTE OMLEGGING TIL OG LIK BRUK AV DAGKIRURGI Helsedirektoratet fikk høsten 2016 i oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) å utrede mulige endringer knyttet til dagkirurgi f.o.m. 2018. Oppdraget har blitt utført i samarbeid med deltagere oppnevnt av de regionale helseforetakene. Målet med den statlige finansieringsordningen er blant annet å bidra til likeverdige og effektive helsetjenester av god kvalitet. Det er i dag stor variasjon i andel dagkirurgisk behandling. Det er ønskelig med mindre variasjon og større andel dagkirurgisk behandling. Finansiering alene kan ikke ses som årsak til den store variasjonen som man observerer i andel dagkirurgisk behandling. Ledelsesmessig fokus og vilje til omstilling er av deltagerne i arbeidet fremhevet som viktige premisser for å oppnå endring. Helsedirektoratet understreker at omlegging fra døgn til dag primært skal følges av medisinske faglige vurderingerdet er samtidig viktig at finansieringssystemet ikke oppfattes som hinder for omlegging til nye og mer kostnadseffektive behandlingsformer Arbeidet har tatt utgangspunkt i konkrete problemområder med observert variasjon i praksis i innleggelser innen kirurgisk aktivitet, og der praksisforskjellene ikke har kunnet begrunnes ut fra faglige hensyn. Detaljert gjennomgang av aktuelle DRG-er har med få unntak vist at disse hver for seg er tilstrekkelig godt definert og kostnadsberegnet. Hovedproblemet vurderes i stedet å være at likeverdig tjenesteinnhold for samme pasientgrupper i flere tilfeller grupperes ulikt med forskjellig vekting, avhengig av om pasienten har vært innlagt eller ikke. Det er imidlertid også bekreftet i gjennomgangen at ulikheter i vekting mellom dag- og døgnkirurgiske DRG-er i mange sammenhenger skyldes faktiske forskjeller i tjenesteinnhold/type kirurgi. For å løse problemet har vi utredet ulike løsninger og falt ned på en modell der utvalgte DRG-er for korresponderende dag- og døgnkirurgi gis lik vekt når prosedyreinnholdet og pasientsammensetningen er sammenlignbar, uavhengig av om pasienten legges inn eller ikke. 22 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)

Dette medfører lik finansiering uavhengig av behandlingsnivå for prosedyrer som kan utføres dagkirurgisk og der det er stor variasjon i andel dagkirurgi. Omfanget av endringen er avgrenset ut fra to hovedhensyn: Omfanget må være tilstrekkelig og må dekke vesentlige deler av problemområdene med praksisvariasjon Endringen må avgrenses slik at harmonisering av vekter for dag- og døgn gjøres for DRGer som representerer sammenlignbart tjenesteinnhold og pasientgrunnlag Vi har tatt utgangspunkt i alle kirurgiske prosedyrer med høyt volum og stor variasjon mellom behandlingsnivå samt kirurgiske prosedyrer utført som døgnkirurgi med kort liggetid. Direktoratet legger til grunn en moderat, men systematisk endring for 2018. Finansieringen endres for ca. 57 % av all dagkirurgisk aktivitet. Alle prosedyrer med høyt volum og stor variasjon i andel dagkirurgi er inkludert. Videre er alle prosedyrer med gjennomsnittlig liggetid på opptil 2 døgn inkludert, samtidig som man har valgt bort enkelte dagkirurgiske DRG-er som ikke er medisinsk homogene med korresponderende døgn-drg eller har stort antall korresponderende døgn-drg-er. Utjevningen på 15 prosents tillegg som en har hatt for all dagkirurgisk aktivitet i 2017 utgår, men blir samtidig erstattet av like DRG-vekter for dag- og døgnkirurgi, gjeldende for majoriteten av den dagkirurgiske aktiviteten. Endringen skal understøtte målsetningen om mindre variasjon i andel dagkirurgi samtidig som andre viktige hensyn må ivaretas. Endringen må gjennomføres budsjettnøytralt og med håndterbare omfordelingseffekter og uten for store uønskede sideeffekter. Helsedirektoratet vil basert på erfaringer i 2018 vurdere eventuell utvidelse av omfanget til å gjelde også annen kirurgisk aktivitet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de berørte DRG-ene. 23

HDG Dagkirurgisk DRG Korresponderende døgn DRG HDG 1: Sykdommer i nervesystemet 6O Operasjoner ved karpaltunnelsyndrom, dagkirurgisk behandling 6 Operasjoner ved karpaltunnelsyndrom HDG 2: Øyesykdommer 39P Bilaterale operasjoner på linsen, dagkirurgisk behandling 39 Operasjoner på linsen 39Q Unilateraleoperasjoner på linsen, dagkirurgisk behandling HDG 3: Øre-, nese- og halssykdommer 54O Operasjoner på bihuler, dagkirurgisk behandling 53A Operasjoner på bihuler 56O Plastiske operasjoner på nesen, dagkirurgisk behandling 56 plastiske operasjoner på nesen 60O Operasjoner på tonsiller eller adenoid vev >17år, dagkirurgisk behandling 59N Operasjoner på tonsiller eller adenoid vev >17 år Operativt korreksjon av obstruktivt søvnapnesyndrom (OSAS), dagkirurgisk 521O behandling 521 Operativt korreksjon av obstruktivt søvnapnesyndrom (OSAS) 51O Kirurgisk inngrep på spyttkjertel, ekskl fjerning av spyttkjertler, dagkirurgisk behandling 51N Kirurgisk inngrep på spyttkjertel, bortsett fra fjerning av ørespyttkjertelen HDG 5: Sykdommer i sirkulasjonsorganene 119O Inngrep for åreknuter, dagkirurgisk behandling 119 inngrep for åreknuter HDG 6: Sykdommer i fordøyelsesorganene 162O Inguinal og femoral brokkop dagkirurgisk behandling 161 Inguinal og femoral brokkoperasjon >17 år m/bk 162 Inguinal og femoral brokkoperasjon >17 år u/bk 158O Enkle tarmop og op på anus og fremlagt tarm, dagkirurgisk behandling 158 Enkle tarmop og op på anus og fremlagt tarm u/bk 160O Brokkop ekskl inguinal og femoral, dagkirurgisk behandling 160 Brokkop ekskl inguinal og femoral 0-17 år 167O Appendektomi, dagkirurgisk behandling 167 Appendektomi uten kompliserende hovedtilstand HDG 7: Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel Endoskopisk eller lapraskopisk kolecystektomi u eksplor av gallegang, 494O dagkirurgisk behandling 494 Endoskopisk eller lapraskopisk kolecystektomi u eksplor av gallegang u/bk HDG 8: Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 215O Operasjoner på kolumna ekskl. spondylodese, dagkirurgisk behandling 215C Operasjoner på kolumna ekskl. spondylodese u/bk 222O Annen operasjon på kne eller legg, dagkirurgisk behandling 222 Operasjoner på kneledd ekskl proteseop u/bk Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesemat fra hofte/femur, dagkirurgisk 230O behandling 230 Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesemat fra hofte/femur Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesemat ekskl fra hofte og femur, 231O dagkirurgisk behandling 231 Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesemat ekskl fra hofte og femur Brudd op på humerus7albue/underarm ekskl skulderprotese, dagkirurgisk 224P behandling 224A Brudd op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese u/bk Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese og op 224Q bruddbehandling, dagkirurgisk behandling Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese og op 224B bruddbehandling u/bk HDG 9: Sykdommer i hud og underhud 266O Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt, dagkirurgisk behandling 266 Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt u/bk 267O Perianale inngrep og operasjoner for sakralcyste, dagkirurgisk behandling 267 Perianale inngrep og operasjoner for sakralcyste HDG 10: Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer 288O Gastrointestinale operasjoner for adipositas, dagkirurgisk behandling 288A Gastrointestinale operasjoner for adipositas 288P Andre operasjoner for adipositas, dagkirurgisk behandling 288B Andre operasjoner for adipositas HDG 11: Nyre og urinveissykdommer 311O Transurethrale operasjoner ekskl på prostata, dagkirurgisk behandling 310 Transurethrale operasjoner ekskl på prostata m/bk 311 Transurethrale operasjoner ekskl på prostata u/bk 309O Mindre operasjoner på urinblæren ITAD, dagkirurgisk behandling 308 Mindre operasjoner på urinblæren ITAD m/bk 309 Mindre operasjoner på urinblæren ITAD u/bk 314O Operasjoner på urinrør, dagkirurgisk behandling 313 Operasjoner påurinrør >17 år u/bk HDG 12: Sykdommer i mannlige kjønnsorganer 340O Op på skrotalinnhold ved godartede sykd, dagkirurgisk behandling 340 Op på skrotalinnhold ved godartede sykd 0-17 år 343O Omskjæring, dagkirurgisk behandling 342N Omskjæring 337O Transurethral prostatectomi, dagkirurgisk behandling 337 Transurethral prostatectomi u/bk HDG 13: Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 356O Rekonstruktive gynekologiske inngrep, dagkirurgisk behandling 356 Rekonstruktive gynekologiske inngrep Sterilisering via laparoskopi eller annen endoskopisk sterilisering, dagkirurgisk 362O behandling 362 Sterilisering via laparoskopi eller annen endoskopisk sterilisering HDG 14: Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid 381O Abort, dagkirurgisk behandling 381 Spontan el medik utløst abort inkl revisjon 364O Utskraping og konisering, dagkirurgisk behandling 364 Utskrapning og konisering ekskl ondartet sykdom HDG 30: Sykdommer i bryst 260O Subtotal mastektomi ved ondartet svulst, dagkirurgisk behandling 260 Annen mammaoperasjon ved ondartet svulst u/bk 259 Annen mammaoperasjon ved ondartet svulst m/bk 261O Mammaop ved godartede sykd ekskl biopsi/lokal eksisjon, dagkirurgisk behand 261 Mammaop ved godartede sykd ekskl biopsi/lokal eksisjon 262O Mammabiopsi oglokal eksisjon ved godartede sykdommer, dagkirurgisk behand 262 Mammabiopsi oglokal eksisjon ved godartede sykdommer 24 ISF 2018 Endringer og øvrig grunnlag for regelverket («grunnlagsdokumentet»)