Måling av løsningsmidler i offsettrykkerier.

2

Måling av løsningsmidler i offsettrykkerier. 3 Kristin Svendsen 1, Kari S. Rognes 2, Hanne Naper Jensen 1 1 Arbeidsmedisinsk avdeling Regionsykehuset i Trondheim 2 Arbeidstilsynet 10. distrikt Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Arbeidsmedisinsk avdeling, RiT og Arbeidstilsynet 10. distrikt.

Innledning: 4 Siden slutten av 1970-tallet har det vært rettet oppmerksomhet på bruk av løsningsmidler i grafisk industri. Tidligere undersøkelser viste at løsningsmiddelutsatte i denne bransjen i større grad rapporterte om symptomer som tretthet, irritabilitet, hodepine og nedstemthet sammenliknet med andre arbeidstakere (1). Arbeidstakere i grafisk industri er representert i statistikker over pasienter som har fått diagnosen kronisk løsningsmiddelskade, men det er ikke dokumentert i litteraturen at det er økt forekomst av slik skade blant trykkeriarbeidere. På slutten av 70-tallet ble det gjennomført målinger som kartla eksponering ved forskjellige trykkeprosesser (2). En del av disse prosessene viste seg å gi betydelig eksponering for løsningsmidler. Det ble rapportert om bruk av løsningsmidler som toluen og white spirit, og spesielt har en satt eksponering for toluen i forbindelse med uheldige effekter på nervesystemet. Andre løsningsmidler som tidligere er rapportert fra trykkerier er 1,1,1-trikloretan og xylen. Den prosessen som har vært mest belastende med hensyn til løsningsmidler, er vasking av duker og valser. Det har tidligere vært målt nivåer på 100-200 ppm toluen eller 5-10 ppm toluen og 50-100 ppm white spirit ved slik vasking i offsettrykkerier. Målinger fra 1978-79 viste at 17,5% av arbeidstakerne hadde samlet løsningsmiddeleksponering over datidens administrative norm (additiv faktor > 1) når den gjennomsnittlige eksponeringen for løsningsmidler over en hel dag ble registrert. Over 50% av arbeidstakerne som deltok i måleprogrammet hadde additiv faktor under 0,3. (Datidens administrative norm for toluen var 100 ppm, for white-spirit 100 ppm ved <20% aromatinnhold). Etter dette har bransjen aktivt arbeidet for å bedre forholdene rundt bruk av løsningsmidler. Toluen, xylen og klorerte løsemidler har gradvis blitt erstattet av forbindelser som avdamper mindre (har

høyere kokepunkt). Delvis er også en del produkter erstattet med vannbaserte vaskemidler eller 5 terpener (sitrusoljer). Vaskemidlene som brukes i dag er ofte luktsvake, og forholdene i trykkerier virker nå umiddelbart akseptable med hensyn til løsningsmiddeleksponering. Parallelt med produktutvikling av vaskemidler har det også blitt installert ventilasjonstekniske løsninger som god almenventilasjon og punktavsug. I de senere årene har det også kommet på markedet maskiner som har automatisk vasking. Ved gjennomgang av de vaskemidlene som var i bruk ved noen offsettrykkerier i Trondheim våren 1998, var hoveddelen basert på alifatiske hydrokarboner med kokepunkt over 150 C (YL-gruppe 0 og 00). Som tilleggsvaskemiddel ble det brukt andre mer sammensatte produkter med YL-gruppe 2 til 5, men det ble oppgitt at disse løsningsmidlene var sjeldent i bruk og ble bare brukt i korte perioder. Et annet løsningsmiddel som brukes i offsettrykkerier er isopropanol. som tilsettes fuktevannet. Det ble oppgitt at fuktevannet for arkoffsetmaskiner er tilsatt ca 10 % isopropanol. Målsettingen med denne undersøkelsen var å dokumentere hvordan forholdene er i dag med hensyn til eksponering for løsningsmidler i et utvalg av offsettrykkerier. Vi hadde videre et ønske å se på hvordan eksponering for løsningsmidler varierte mellom forskjellige trykkemaskiner, og om det var forskjell mellom personer på samme trykkeri og mellom forskjellige trykkerier.

Metode: 6 Ved et samarbeid mellom Arbeidstilsynet 10. distrikt og Arbeidsmedisinsk avdeling RiT, ble 12 tilfeldig valgte trykkerier besøkt våren 1998. Hensikten med disse besøkene var å kartlegge bransjen med hensyn til bruk av vaskemidler, type trykkemaskiner, lokaler og ventilasjonsforhold, hva slags jobber og arbeidstid. Ut fra kartleggingen ønsket vi å finne en ensartet type trykkeri hvor eksponering for løsningsmidler kunne kartlegges ved hjelp av et måleprogram. Den vanligste trykkeprosessen var offsettrykk, og de rene offsettrykkeriene ble valgt ut til videre kartlegging. Det ble gjennomført kartlegging med måleprogram i 7 trykkerier. Målingene ble gjennomført som personlige prøver. Det ble målt på to arbeidstakere i hvert trykkeri med unntak av et trykkeri der det bare var en arbeidstaker og et større trykkeri med flere typer maskiner. Målingene ble utført som heldagsprøver over 5 dager. Dagene ble valgt ut tilfeldig over en to måneders periode, og trykkeriet var ikke informert på forhånd om hvilke dager målingene skulle foregå. Måledagene ble i størst mulig grad forsøkt fordelt over alle ukedager. Hver måling ble startet opp og avsluttet av en yrkeshygieniker. Det ble også gjennomført noen korttidsmålinger à 30 minutter. Disse ble gjennomført som stasjonære prøver generelt i lokalet og som personlige prøver blant annet ved vasking av valser og duker. Heldagsmålingene ble gjort med passive dosimetere (3M 3500, organic vapor monitor). Korttidsmålingene ble utført med kullrør og pumpe. Alle prøvene ble analysert ved Arbeidstilsynets laboratorium i Bergen etter standard analysebetingelser. De 7 trykkeriene der måleprogrammet ble gjennomført varierte i antall ansatte, ventilasjon, type vaskemidler som brukes og hvor ofte det vaskes, størrelse på lokale og type trykkemaskiner. Trykkemaskinene varierte i typer fra små enfarges maskiner innkjøpt i 1978 til firefargers maskiner

7 med automatisk vasking fra 97. Arbeidsmengde, type jobber og antall forskjellige jobber varierte veldig fra dag til dag hos alle trykkeriene, og dette medførte at bruk av vaskemidler også varierte. Til bruk i forbindelse med målingene ble det laget et registreringsskjema hvor data om bedrift, type jobber, lokale, trykkemaskin, vaskemidler og hvor mye vasking som ble utført under målingen skulle registreres. Disse parameterne ble registrert ved avslutning av hver måledag. Det ble også registrert om trykkeren denne dagen hadde arbeidet mer, mindre eller gjennomsnittlig med vaskemidler. De vaskemidlene som ble brukt i de trykkeriene som deltok i måleprogrammet var Faktor, Bötcherin 60, Bötcherin 80, KV 31, H 11 speed og AA-Cleaner som hovedvaskemiddel og Varn true blue, Varn Wash V-120, Kleengum, Wash R228, Lynol og EcoPlus som tilleggsvaskemiddel. Beskrivelse av trykkeriene: Trykkeri 1 er et lite trykkeri med en trykkemaskin, Roland 200 fra 1987 som trykker to farger samtidig. De dagene målingene foregikk ble det hovedsakelig produsert brosjyrer. Det er ikke mekanisk ventilasjon i lokalet, og trykkerilokalet er ca 200 m 2. Trykkeri 2 er et stort trykkeri med to store nye maskiner fra 1994, en Roland 200 med 4 farger og automatisk vasking og en Speedmaster CD 102 også med 4 farger og automatisk vasking. Under målingene ble det produsert brosjyrer og plakater. Maskinene er plassert i et stort lokale ca 800 m 2 og med balansert mekanisk ventilasjon. Den tredje maskina som ble brukt ved trykkeriet er en Heidelberg offset fra 1980 med 2 farger. Her ble det under målingene hovedsakelig produsert reklame, brevark, kuponger og mindre trykksaker. Denne maskina er plassert i et tilstøtende rom på ca 100 m 2 som har en tilluftsventil. Trykkeri 3 har tre maskiner, men det ble bare gjort målinger ved en av disse. Dette er en Heidelberg fra 1994 med fire farger. Under målingene ble det hovedsakelig produsert reklame. Lokalet er ca 300 m 2 og det har mekanisk ventilasjon med diffusorer ved gulv og avtrekk ved tak.

8 Trykkeri 4 har flere maskiner deriblant en Roland 300 med fire farger og automatisk vasking. I dette trykkeriet ble det også gjort målinger ved en Ryobi 522 fra 1991 med to farger og en W2GTO /Solna med en farge fra 1980. Lokalet er ca 650 m 2 og det er ekstra punktavsug over maskinene i tillegg til mekanisk ventilasjon med tilluft og avtrekk. Trykkeri 5 har to maskiner, Heidelberg GTO og Roland 200, begge med 2 farger. Lokalet er ca. 120 m 2 og det er mekanisk avtrekk men ikke tilluft. Under målingene ble det produsert kontortrykksaker, og det var flere mindre jobber i løpet av dagene. Trykkeri 6 har en stor maskin, Man Roland/Roland rekord med 4 farger. Under målingene ble det produsert mye reklame. I tillegg ble det brukt en Heidelberg offset ETO med en farge hvor det ble trykket mindre produkter som kontorrekvisita. Lokalet er stort, ca 500 m 2, og det er mekanisk balansert ventilasjon. Trykkeri 7 har 2 Heidelbergmaskiner, en fra 1983 med 4 farger og en fra 1981 med 1 farge. Lokalet er ca 200 m 2 og er utstyrt med mekanisk balansert ventilasjon. Type produksjon under målingene ble ikke registrert. Administrative normer: Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (best nr 361) fastsettes av Direktoratet for arbeidstilsynet og utgis som en veiledning til arbeidsmiljøloven. Normene er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset av kjemiske stoffer. Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Dette betyr at selv om normene overholdes kan det oppstå skader og helsemessige ulemper. Normene angir den høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon over et 8-timers skift. Kortvarige overskridelser av normen kan tolereres hvis konsentrasjonene ellers holdes så lavt at den i gjennomsnitt for hele 8-timers perioden ligger under normen. For noen stoffer angis også en takverdi som er en angitt maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides.

9 Additiv faktor er en måte å beskrive løsningsmiddeleksponering på i forhold til administrativ norm når det foreligger flere løsningsmidler i blanding. Hvert enkelt løsningsmiddel vurderes i forhold til sin administrative norm, og forholdstallene for målt konsentrasjon på administrativ norm adderes. Hvis summen av disse forholdstallene er under 1, regnes den samlete løsningsmiddeleksponeringen for å være under administrativ norm. Arbeidstilsynet har retningslinjer som sier at hvis additiv faktor er under 0,33 anses forholdene å være stabilt akseptable, og videre kontrolltiltak er bare nødvendig ved forandringer i prosess eller lokaler. Hvis additiv faktor ligger over dette nivået, men under 1 kreves regelmessige kontrollmålinger, og det anbefales å treffe tiltak. Ved additiv faktor over 1 kreves det at tiltak gjennomføres. Dataanalyser: Dataanalysene er utført med SPSS for MC Windows Release 6.0. De forskjellige registrerte variablenes innflytelse på additiv faktor ble analysert med lineær regresjon. Analysen ble foretatt ved stepvis inntaken og ekskludering av variable. Hver modells forklaringsvariabler ble vurdert ved «coefficient of determination», justert R 2. De variablene som ble testet i modellen var: automatisk vasking, separat avtrekk over maskina, maskinas produksjonsår og størrelsen på arbeidslokalet. Den naturlige logaritmen til additiv faktor ble brukt som avhengig variabel.

Resultater: 10 Resultater fra heldagsmålingene er gitt i tabell 1 og 2. Tabell 1 viser additiv faktor og konsentrasjonsnivå av isopropanol, alifater, aromater og andre løsningsmidler i ppm angitt som gjennomsnitt for hvert enkelt trykkeri. Den eneste registrerte aromaten var toluen, og andre løsningsmidler var n-butylacetat, metyl isobutyl keton, etanol og etylacetat. I tabell 2 er måleresultatene angitt for hver enkelt person. I tre av de 7 trykkeriene det ble gjennomført målinger lå additiv faktor mellom 0,33 og 1. For en person i ett trykkeri lå additiv faktor over 1. Dette tilsier at i disse tre trykkeriene bør det vurderes om det må gjennomføres tiltak. Ved hver måling ble arbeidstakeren spurt om han/hun selv mente at han/hun hadde brukt mere, mindre eller normalt med løsningsmidler denne dagen. Tabell 3 viser hvordan additiv faktor, og gjennomsnittsnivå av de forskjellige løsningsmiddelkomponentene fordeler seg på denne graderingen. Bare 9% (5) av målingene er utført når arbeidstakeren selv mener at han/hun har brukt mere løsningsmidler enn normalt. Ved 31% (19) av målingene rapporterte arbeidstaker at det var brukt mindre løsningsmidler enn normalt og ved 60% (33) av målingene ble det rapportert normal bruk av løsningsmidler. I tabell 4 er alle måleresultatene delt opp i fire forskjellige prøvetakingsstrategier; personlige heldagsprøver, stasjonære korttids bakgrunnsmålinger, personbårede korttidsprøver tatt ved vasking og personbårede korttidsprøver tatt ved generelt arbeid. Additiv faktor er høyest ved personlige heldagsmålinger, mens nivået av alifater og aromater er høyest ved personlige prøver tatt under vasking. Det er hovedsakelig nivået av isopropanol som bidrar til additiv faktor ved disse målingene. Figur 1 viser korrelasjon mellom additiv faktor og målt konsentrasjon av isopropanol. Tabell 5 viser eksponeringsnivåer av isopropanol og additiv faktor for arbeid ved maskiner med og uten automatisk vasking. Regresjonsanalysen viser at automatisk vasking, separat avtrekk over maskina og maskinas produksjonsår forklarte 61% av variasjonen i additiv faktor. Om maskina har automatisk vasking og

om det er separat avtrekk over maskina forklarer til sammen 59% av variasjonen. Separat avsug 11 over maskina gir lavere additiv faktor, mens automatisk vasking og sent produksjonsår gir høyere additiv faktor, se tabell 6.

Diskusjon: 12 Målingene viser at moderne maskiner har resultert i eksponering for isopropanol i nivåer som kan nå opp i og over administrativ norm. Trenden er at jo nyere maskin jo høyere eksponering for isopropanol. Disse målingene tyder på at det er trykkemaskiner med automatisk vasking som gir de høyeste eksponeringsnivåene. Arbeidstakere ved disse maskinene blir i gjennomsnitt utsatt for 64,3 ppm isopropanol og en samlet løsningsmiddeleksponering på 0,72 av additiv faktor. Det er imidlertid få enkeltmålinger som overskrider administrativ norm, og det er usikkert i hvilken grad isopropanol i slike konsentrasjoner har effekter utover irritasjon av slimhinner. En forskjell mellom målingene gjort i 1978 og disse målingene er hvilke kjemikalier som bidrar til at de administrative normer overskrides. For 20 år siden var det white-spirit og toluen med daværende administrativ norm på 100 ppm. I dag er det isopropanol, som har en administrativ norm på 100 ppm, som foreligger i høye konsentrasjoner og gir det største bidraget til additiv faktor. I ett trykkeri ble det målt konsentrasjoner over og opp mot administrativ norm for isopropanol både ved personbårede prøver og ved stasjonære prøver i arbeidsområdet. Konsentrasjonsnivåene av whitespirit (alifater) og aromater er lavt som forventet. Når arbeidstakerne ble spurt om å angi om de brukte mere, mindre eller normalt med løsningsmidler den aktuelle dagen svarte bare 9% at de hadde brukt mere enn normalt. 58% oppga at de hadde brukt normalt med løsningsmidler mens 33% oppga at de hadde brukt mindre enn normalt. Ved å foreta en tilfeldig utplukking av arbeidsdager skulle en forventet at fordelingen av dager med mere bruk av løsningsmidler og mindre enn vanlig skulle vært likt. At fordelingen ikke er slik kan tyde på at arbeidstakerne selv opplever at «normal bruk av løsningsmidler» innbefatter mere bruk av løsningsmidler enn det som er reellt. På slutten av 80 tallet ble det utført målinger i et offsettrykkeri hvor nivåer av isopropanol lå mellom 6 til 36 ppm i gjennomsnitt over hele arbeidsdager (3). I denne bedriften klaget

arbeidstakerne på slimhinneirritasjon, hodepine og trøtthet. Isopropanol metaboliseres til aceton 13 som utskilles via urin og lungene (4). Nyere undersøkelser har indikert at aceton kan ha nevrotoksisk effekt både sentralt og perifert (5). Isopropanol har effekt på sentralnervesystemet og irriterer slimhinner. Isopropanol er også kjent for å forsterke den skadelige effekten av klorerte løsningsmidler på lever. Effekten på sentralnervesystemet er angitt å være dobbelt så kraftig som etanol (6). Hvis etanol og isopropanol inntas samtidig, vil etanol hindre nedbryting av isopropanol og disse to stoffene vil forsterke hverandres effekt på sentralnervesystemet (6). Det er ikke rapportert om kroniske skader etter eksponering for isopropanol. Nivåene av alifater (white-spirit) og aromater (toluen) er som nevnt lave i alle trykkerier. Ved å se på variasjonen i eksponering etter bruk av de forskjellige vaskemidlene, er eksponeringsnivåene fra 0,1 til 1,5 ppm for alifater og fra 0,6 til 4,3 ppm for aromater. Som tilleggsvaskemiddel ble det brukt Lynol der de høyeste nivåene av toluen ble funnet. Det anbefales at bruk av Lynol unngås, men ellers synes det som om det er likegyldig hvilket hovedvaskemiddel som brukes av de som ble brukt under våre målinger. Resultatene fra disse målingene tyder på at det ikke er vaskemidlene og de manuelle vaskeprosessene som er hovedkilden til den løsningsmiddeleksponeringen som finnes i trykkerier i dag men isopropanol som tilsettes fuktevannet. Med våre registreringer var det ikke mulig med sikkerhet å bestemme den faktoren som var avgjørende for isopropanoleksponeringen. Imidlertid viser det seg at det er de store, moderne maskinene, ofte med automatisk vasking, som gir høyest eksponering for isopropanol. Isopropanol tilsettes fuktevannet til arkoffsetmaskiner i en konsentrasjon på ca 10%. De nye maskinene var store maskiner med høy kapasitet og store overflater med fuktevann, noe som øker avdamping av isopropanol til arbeidsatmosfæren. Vi anbefaler at det treffes tiltak for å redusere denne eksponeringen.

Litteratur: 14 1) Helle KM, Leira HL, Thorud S: Løsemidler i grafisk industri. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttene; 1980 2) Thorud S, Hågensen IT: Løsemiddelmålinger i grafisk industri. Oslo: Yrkeshygienisk institutt, Arbeidsforskningsinstituttene. 1981(YHI publ 1981 HD/828/81) 3) Karlsson JE, Bergendorf U, Ørbæk P: Isopropanol och rengjøringsmedel på ett rotationsoffsettrykkeri. Exponeringsmätningar och enkätundersökning. Finland: 39 Nordiske Arbeidsmiljømøtet.1990. 4) Brugnone F, Perbellini L, Apostoli P, Bellomi M, Caretta D; Isopropanol exposure: environmental and biological monitoring in a printing works. Br J Ind Med 1983;40:160-8 5) Mitran E, Callender T,Orha B, Dragnea P, Botezatu G: Neurotoxicity associated with occupational exposure to aceton, methyl ethyl ketone and cyclohexanone. Environ Res 1997;73:181-8 6) IPCS International Programme on Chemical Safety. Environmental Health Criteria 103, 2- Propanol. Geneva. World Health Organization.1990.

Tabell 1: Heldags gjennomsnittseksponering i hvert trykkeri, aritmetisk gjennomsnitt og standard avvik (SD) Trykkeri additiv faktor (SD) isopropanol ppm (SD) alifater ppm (SD) aromater ppm (SD) annet ppm (SD) antall målinger 1 0,29(0,10) 23,3(10,7) 1,1(0,5) 0,6(0,3) 0,3(0,1) 5 2 0,77(0,35) 71,6(33,7) 1,8(0,8) 0,3(0,2) 0 11 3 0,57(0,04) 54,9(3,1) 1,3(0,4) 0 0 5 4 0,30(0,08) 21,7(7,1) 4,3(1,5) 0,7(0,6) 0 7 5 0,34(0,30) 27,5(27,5) 1,7(0,9) 0,1(0,03) 0 9 6 0,15(0,10) 6,2(2,8) 0,6(0,4) 1,5(2,3) 1,5(3,0) 10 7 0,03(0,02) 0,8(0,4) 1,0(0,5) 0,1(0,1) 0,01(0,03) 10

16 Tabell 2: Heldags gjennomsnittseksponering for personer: aritmetisk gjennomsnitt og standard avvik (SD) Person Trykkeri additiv isopropanol alifater aromater annet antall faktor ppm ppm ppm ppm målinger 1 1 0,29(0,1) 23,3(10,7) 1,1(0,5) 0,6(0,3) 0,3(0,05) 5 2 2 0,45(0,15) 40,6(14,0) 1,1(0,3) 0,4(0,2) 0 5 3 2 0,98(0,01) 91,2(0,63) 1,7(0,05) 0,4(0,3) 0 2 4 2 1,08(0,24) 100,6(23,4) 2,6(0,7) 0,2(0,1) 0 4 5 3 0,54 52,1 1,0 0 0 1 6 3 0,58(0,04) 55,6(3,1) 1,4(0,5) 0 0 4 7 4 0,35(0,1) 25,2(8,4) 4,7(1,7) 0,7(0,4) 0 3 8 4 0,28(0,06) 19,1(5,7) 4,0(1,5) 0,7(0,7) 0 4 9 5 0,22(0,21) 15,8(18,9) 1,5(0,6) 0,1(0,05) 0 6 10 5 0,59(0,35) 50,8(29,9) 2,1(1,3) 0,09(0,0) 0 3 11 6 0,09(0,03) 5,9(2,8) 0,4(0,1) 0,4(0,1) 0,1(0,07) 5 12 6 0,20(0,11) 6,4(3,2) 0,8(0,4) 2,7(3,0) 3,0(3,9) 5 13 7 0,03(0,03) 0,8(0,4) 0,9(0,7) 0,1(0,1) 0,2(0,04) 5 14 7 0,03(0,01) 0,8(0,5) 1,0(0,4) <0,1(0,0) 0 5

Tabell 3: Konsentrasjon av isopropanol og additiv faktor etter angivelse av grad av løsningsmiddelforbruk den aktuelle dagen. Gjennomsnitt for alle heldagsprøver fra alle trykkerier. 17 mye bruk av løsningsmidler middels bruk av løsningsmidler lite bruk av løsningsmidler additiv faktor (SD) iso-propanol ppm (SD) alifater ppm (SD) aromater ppm(sd) annet ppm(sd) 0,42(0,29) 31,6(33,8) 1,9(0,7) 1,5(2,6) 1,6(3,6) 5 0,37(0,36) 31,7(34,8) 1,7(1,4) 0,3(0,4) 0,07(0,1) 33 0,29(0,26) 23,2(24,7) 1,5(1,3) 0,6(1,3) 0,4(1,4) 19 antall målinger For aromater: mye bruk av løsningsmidler er statistisk signifikant forskjellig fra middels bruk av løsningsmidler.

Tabell 4: Gjennomsnittskonsentrasjoner etter prøvetakingsstrategi; heldagsprøver, 30 min bakgrunnsmålinger stasjonært, prøver tatt over 30 min ved vasking og prøver tatt over 30 minutter ved generelt arbeid. 18 strategi additiv faktor isopropanol alifater aromater annet antall målinger heldag 0,35(0,3) 28,9(31,4) 1,6(1,39 0,5(1,1) 0,3(1,3) 57 bakgrunn stasjonært 0,30(0,2) 24,7(21,8) 2,2(1,5) 0,2(0,4) 0,01(0,02) 14 vasking, personlig 0,28(0,2) 13,3(12,9) 4,1(3,4)* 1,2(2,3) 0,1(0,2) 13 generelt arbeid pers 0,18(0,03) 16,6(2,2) 0,3(0,01) 0,1(0,0) 0,2(0,06) 4 * statistisk signifikant forskjellig fra de andre verdiene i kolonna. For aromater: vasking personlig er statistisk signifikant forskjellig fra bakgrunn stasjonært. Tabell 5: Eksponeringsnivåer av isopropanol og additiv faktor for arbeid ved maskiner med og uten automatisk vasking. Aritmetisk gjennomsnitt og standard avvik (SD). N er antall målinger.

19 Additiv faktor konsentrasjon av isopropanol ppm(sd) med automatisk vasking (n=11) 0,72(0,4) 64,3(40,4) uten automatisk vasking (n=46) 0,26(0,2) 20,4(22,0) Forskjellene er statistisk signifikante Tabell 6. Multivariabel regresjonsmodeller for naturlige logaritmer av Additiv faktor som funksjon av mulige forklaringsvariable i offsettrykkerier. Justert R 2 Forklaringsvariable Regresjonskoeffisient Standard p value avvik 0.18 automatisk vasking 1.44 0.39 0.006 0.29 separat avtrekk over maskina -1.55 0.31 <0.001 0.59 automatisk vasking og separat avtrekk over maskina 1.79-1.81 0.28 0.24 <0.001 <0.001 0.61 automatisk vasking og separat avtrekk over maskina og maskinas produksjonsår 1.29-1.63 0.05 0.36 0.25 0.02 <0.001 <0.001 0.04