Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering av funn i Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2014 av Margareth Sandvik, Nina Gram Garmann og Elena Tkachenko (2014). Synteserapporten finnes på udir.no, og kan lastes ned som pdf: http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/hogskoler/forskning-pa-barns-sprak-og-sprakmiljo-i-barnehagen/ Kapittel 6.7, s. 52-60, dreier seg spesielt om flerspråklige barn, men alle studiene om språkstimulering og språkutvikling kan sies også å ha relevans for språkstimuleringsarbeid med flerspråklige. Fullstendige litteraturhenvisninger som jeg bruker i denne PP, kan finnes igjen i synteserapporten. Til slutt i rapporten er det en oversikt over alle kilder som er brukt der forfatterne også har med en oversikt over metoder og hovedfunn. Her kan dere finne studier dere er spesielt interessert i, og se nærmere på dem. I tillegg har jeg brukt Gunhild Tomter Alstads ferske doktorgradsavhandling Barnehagen som språklæringsarena. En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser. (2014). Eksemplene i forarbeidet som dere fikk utdelt og vi gikk gjennom, er fra denne avhandlingen.
Lærer flerspråklige barn norsk i barnehagen? Ja: - Sandvik og Spurkland (2012) viser at språkarbeid i barnehagen styrker barns norskferdigheter. - Simonsen et al. (2014) viser at polsk-norske barn blir bedre i norsk jo lenger de har hørt norsk, og at de begynte å høre norsk i barnehagen. - Flere studier anbefaler tidlig start i barnehage for flerspråklige barn. Men: - Det fins ikke noen longitudinell studie, studie som går over et lengre tidsrom, som bekrefter dette. - Det fins ikke noen studie som sammenlikner norskferdighetene til flerspråklige barn som har gått i barnehage med norskferdighetene til barn som ikke har det.
Suksessfaktorer for godt språkmiljø - Klar og ambisiøs ledelse - Personale med ekstra kompetanse i språk, språkdidaktisk ekspertise - Personale med vilje til å bruke enhver situasjon til språklig samhandling med barna, meningsfulle dialoger og møte barna på en anerkjennende måte - Rullerende måltider (en voksen har lunsjtjeneste, barna bestemmer selv, færre barn på én gang) - Samlinger etter et selvbestemmelsesprinsipp der ikke alle deltar samtidig (ikke felles samlingsstund) Dansk prosjekt, 7 barnehager med lav-ses-barn, én som lyktes godt med språkstimulering vist ved bedre overgang til skole, større mestring.
Hvordan bør språkarbeid for barn med et annet morsmål enn norsk organiseres? Språkstimulering i planlagte gruppeaktiviteter Oftest i barnehagene Mer tilpasset og fokusert språkstimulering Fysisk nærhet Sterk styring av innhold «Undervisningstone» Snevert fokus på konkrete ferdigheter som språklyder eller ordforråd Uheldig for variasjon og læring av deltakelse i meningsfylte samtaler
Hvordan bør språkarbeid for barn med et annet morsmål enn norsk organiseres? Språkstimulering i hverdagen Pedagogiske ledere omtaler måltid, lesestund og tilrettelagte aktiviteter som viktige for språkopplæring, frilek, samlingsstund, turer og estetiske aktiviteter som mindre viktige 40% av pedagogiske ledere har aldri arbeidet med lekemiljø med tanke på inkludering av minoritetsspråklige barn Enkelte anser at språkstimulering blir ivaretatt av språkgruppe.
Hvordan bør språkarbeid for barn med et annet morsmål enn norsk organiseres? Konklusjoner/råd: Balansert mellom uformelle og mer formelle/planlagte språklæringssituasjoner Mer integrert andrespråkslæring: Felles meningsskaping Bruk av språket i ulike sosiale situasjoner Større språklige utfordringer Faste rammer til faste tider kan sikre at språkarbeidet blir gjennomført
Hvordan bør språkarbeid for barn med et annet morsmål enn norsk organiseres? Alle barnehagelærerne har ansvar for språkstimulering Språkarbeidet faller ikke bort om én er syk Organisere slik at de voksne bruker mest mulig tid på å være i samhandling med barna Kan være vanskelig å sikre at arbeid med språkstimulering foregår En enkelt person (språkpedagog) har ansvar for språkstimulering Høyere kompetanse Klar ansvarsfordeling Enhetlig gjennomføring av arbeidet Mindre grad av overføring av kunnskap til øvrig personale, manglende fagfellesskap
Hvordan bør språkarbeid for barn med et annet morsmål enn norsk organiseres? Språkstimulering på norsk Flerspråklig språkstimulering Oftest/nesten alltid I Norge virker det som det er enighet om og satsing på dette i barnehagene, i Danmark fikk bare litt over halvparten av flerspråklige barn tilbud om språkstimulering. 6-7% av barnehagene i en undersøkelse (Andersen m.fl. 2011) Ses i mindre grad som en ressurs i arbeid med språk (Kjelaas 2009)
Hvordan bør barnehagene forhold seg til de flerspråklige barnas morsmål? Tospråklige barn som hører morsmålet sitt i barnehagen, forstår mer norsk enn barn som ikke gjør det. (Simonsen m.fl. 2014) En praksis med daglig bruk av to språk i f.eks. tospråklig lek blant barna (Björk-Willen 2007, 2008; Björk-Willen og Cromdal 2007; Cekaite og Björk-Willen 2013) Det er likevel den énspråklige normen som gjelder i interaksjon og samhandling med voksne og dette gjør barnas morsmål usynlig. (Kultti 2012, Bundgaard og Gulløv 2007) Ulike praksiser i ulike barnehager: Med russisk-norsk tospråklig personale, hadde en barnehage mye bruk av morsmålet, en annen lite (Nilsen 2011) Foreldre ønsket mer plass til morsmålet (Nilsen 2011)
Hva slags kompetanse bør personalet ha for å jobbe i barnehager med flerspråklige barn? Barnehagene som har styrere med kompetanse innenfor flerkulturell pedagogikk arbeider oftere med språkstimulering enn der styrerne har fordypning i spesialpedagogikk (Andersen m.fl. 2011) Sjelden med flerspråklig personale i små kommuner (Andersen m.fl. 2011) Bruk av tospråklige assistenter har blitt mindre (Rambøll Management 2008) Bruk av flerspråklig personale er en forutsetning for å kunne bruke morsmålet systematisk og funksjonelt i daglig pedagogisk arbeid (Skans 2011) Alstad (2014) viser hvordan en barnehagelærer med majoritetsbakgrunn, uten tospråklig assistanse, skapte et godt og variert språkmiljø, synliggjorde språklig mangfold.
Hva slags kompetanse bør personalet ha for å jobbe i barnehager med flerspråklige barn? Kompetanse til å se flerspråkliges behov og legge til rette for språkstimulering i et språklig mangfold. Trekke barnas foreldre inn i arbeidet Bruke tospråklige bøker Etablere en kultur for flerspråklighet Skape nysgjerrighet for språk Involvere alle barna til å leke med ulike språk Metaspråklige samtaler Refleksjoner rundt morsmål og egen språkbruk La barnas ulike språkkompetanser være synlige på avdelingen Sandvik et al. 2014; Alstad 2014
Hvordan skal kartleggingen følges opp med språkstimulerende arbeid i barnehagen? I Danmark er det meningen at kartlegging skal føre til individuell tiltaksplan Dette blir ikke alltid gjort TRAS er registrering av språk med mål om «tidlig intervensjon» om det er tegn til språkvansker. Lær meg norsk før skolestart! Har punktene «tiltak» og «språkmiljøet» med for hvert kartleggingsområde. Sandvik og Spurkland (2012) foreslår at kartlegging og språkstimulerende arbeid kan gå hånd i hånd: Leser for barna, observerer over tid og fyller ut kartleggingsskjema samtidig!
Foreldresamarbeid Muntlig informasjon om kartlegging fungerer bedre enn skriftlig informasjon (Danmarks Evalueringsinstitut 2008) - Men ikke som spontane samtaler i garderoben (Danmarks Evalueringsinstitut 2010b) Bruk av foreldrerapportering bidrar til at foreldre blir mer involvert i kartlegging (Kristoffersen og Simonsen 2011) De gode praksisene trekker inn foreldrene som ressurser i språkstimuleringsarbeidet (Sandvik et al. 2014; Alstad 2014)
Hvilke ressurser har vi? Hva gjør vi i dag? Hva ønsker vi å gjøre? Hvordan få det til?