Godt språk Slik skriver vi i Helse Nord Helse Nords språkprofil Dato: 07.03.2017
Innholdsfortegnelse Slik bruker du språkprofilen... 3 Slik skriver vi... 4 Vi tenker først og fremst på leseren... 4 Vi får fram poenget med teksten... 4 Vi skriver korte setninger og setter punktum ofte... 5 Vi skriver aktive setninger og unngår unødvendig passiv... 5 Vi unngår substantivtunge setninger... 5 Vi bruker vanlige ord der vi kan, og fagterminologi der det trengs... 6 Vi er konsekvente... 6 Vi er forsiktige med uttrykkene i forhold til og å ha fokus på... 6 Vi leser korrektur... 8 Slik bygger vi en god tekst... 9 Vi bruker informative overskrifter og mellomtitler... 9 Vi lager luftig tekst med mange avsnitt... 11 Vi lager punktlister som skaper god oversikt... 11 Vi formaterer teksten bare når vi må... 12 Tegnsetting og rettskriving... 13 Anførselstegn... 13 Apostrof og aksent... 13 Bindestrek og tankestrek... 13 Deling av ord... 14 Ellipse... 16 Forkortelser... 16 Komma... 17 Mellomrom... 18 Stor og liten forbokstav... 19 Tall... 21 Litteraturhenvisninger i teksten... 21 Litteratur-/referanseliste... 22 Fotnoter/sluttnoter... 23 Noen typiske feil... 24 Navn i Helse Nord... 25 Ordliste for Helse Nord... 27 2
Slik bruker du språkprofilen Språket er et svært viktig arbeidsverktøy. Språkprofilen til Helse Nord skal hjelpe deg til å skrive klart, korrekt og brukerrettet det vil si at det viktigste er hvem teksten er skrevet for, ikke hvem som har skrevet den. Den gir også råd om hvordan du kan få fram budskapet på en effektiv måte. Du kan lese den fra start til slutt, eller bruke den som et oppslagsverk. En språkprofil er en arbeidsinstruks for skriving. Den er et verktøy som skal sikre god skriftlig kommunikasjon. Kan du skrive godt og tydelig, får du gjort jobben din så effektivt som mulig, og leserne bruker minst mulig tid på tekstene dine. Språkprofilen er delt i fire deler: Del 1: Slik skriver vi Del 2: Slik bygger vi en god tekst Del 3: Rettskriving og tegnsetting Del 4: Ordliste med navn og ord vi ofte bruker i Helse Nord Ta kontakt hvis du har spørsmål Har du spørsmål om språkprofilen eller andre språkspørsmål, ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen i ditt helseforetak. Kontaktinformasjon på intranett: Hele språkprofilen finner du presentert på en oversiktlig måte i vår språklige verktøykasse på intranett: http://intranett.helse-nord.no/godt-spraakverktoeykasse/category32541.html http://intranett.helse-nord.no/godt-spraak-verktoeykasse/kontaktkommunikasjonsavdelingene-om-spraak-article111057-32541.html 3
Slik skriver vi Et råd for at du skal skrive godt og tydelig, er å være bevisst på hvordan du selv tenker. Spørsmålet er ikke: Hva skal jeg skrive? Spørsmålet er heller: Hva skal leseren vite eller gjøre? Med leseren i tankene funderer du på: Hva er poenget med teksten? Hvorfor skriver du? Hva er hovedbudskapet ditt? Hva vil du at leseren skal vite eller gjøre etter å ha lest teksten? Har du svar på disse spørsmålene, har du et veldig godt utgangspunkt for å få budskapet ditt tydelig fram. Når du så går i gang med å skrive, er våre retningslinjer til god hjelp for hvordan vi skriver et klart og godt språk i Helse Nord. Vi tenker først og fremst på leseren Vi setter oss i leserens sted og stiller oss selv noen spørsmål for å bli kjent med målgruppen: Hvem er tekstens hovedleser, og er det andre som eventuelt skal lese teksten? Er teksten til intern eller ekstern bruk? I hvilke sammenhenger skal teksten leses? Hvilke forkunnskaper har leseren, og hva må han eller hun få av informasjon for å kunne forstå innholdet? Hvilke ord og begreper er kjent for leseren? Hvilken informasjon er viktig for leseren? Hvilke følelser eller reaksjoner kan ditt budskap vekke hos leseren? Bør ordbruk og innhold i teksten tilpasses dette? Vi får fram poenget med teksten Skal leseren gjøre noe etter å ha lest teksten? Formuler hva. Skal leseren forstå noe? Skal leseren innse noe? Skal leseren avgjøre noe? I så fall hva skal leseren avgjøre? Spørsmålene over bruker vi for å klargjøre målet med teksten. Et godt mål for teksten er viktig, fordi det avdekker hva leseren ikke behøver å vite, og hva vi derfor ikke behøver å skrive. All tekst som ikke oppfyller et konkret mål, skal bort eller plasseres i et vedlegg. 4
Vi skriver korte setninger og setter punktum ofte En leservennlig setning (dvs. teksten mellom to punktum) har sjelden mer enn 22 25 ord. Vi skriver aktive setninger og unngår unødvendig passiv Hvem gjør hva i setningen? Når vi får på plass et handlende subjekt, blir formuleringen automatisk aktiv. Aktive setninger er lettere å lese og forstå. Vi har to typer passivkonstruksjoner: s-passiv: «Tiltaket utføres.» omskrevet passiv med bli eller være: «Tiltaket blir/er utført.» Bruk av passiv form kan føre til at mottakeren ikke forstår hvem som skal gjøre hva. Eksempler Filmene blir sett av pasientene på fellesrommet. Helse Nords rapporter leses av fagfolk. Det foretas stadig nye undersøkelser på dette området av sykehusene. Ferdigstillelsen av rapporten vil skje i uke 3. Deretter vil det bli foretatt korrekturlesing. Forslag til omskriving Pasientene ser filmene på fellesrommet. Fagfolk leser Helse Nords rapporter. Sykehusene gjør stadig nye undersøkelser på dette området. Arbeidsgruppa gjør ferdig rapporten i uke 3. Deretter leser prosjektlederen korrektur. Vi unngår substantivtunge setninger Slike setninger inneholder gjerne ett eller flere substantiver som slutter på -(n)ing eller - else. Det kan også være verb som ikke har noe eget innhold. Slike setninger gjør teksten tung å lese. Det er bedre å bruke konkrete verb. Eksempler Forslag til omskriving Vi har igangsatt tiltak for forebygging og bekjempelse av spredningen av sykdommen. Stortinget har i vedtak 14. mai 2017 bestemt at satsene skal endres. Ikrafttredelsen av loven skjer 1.1.2018. Loven trer i kraft 1.1.2018. Videre gjelder forbudet blant annet innmelding og deltakelse i arbeidstakerorganisasjoner. Vi har satt i gang tiltak for å forebygge og bekjempe at sykdommen sprer seg. 14. mai 2017 vedtok Stortinget at satsene skal endres. Det er også forbudt å diskriminere ansatte som melder seg inn og deltar i arbeidstakerorganisasjoner. 5
Vær obs Eksempler på innholdstomme verb som kan gi substantivsyke: avlegge foreta gjennomføre iverksette skje gjøre til gjenstand for Vi bruker vanlige ord der vi kan, og fagterminologi der det trengs Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord eller moteord. Målet er ikke å imponere kollegaer, men å nå fram til målgruppen med informasjonen. Når det er nødvendig å bruke fagterminologi, forklarer vi dette i fotnoter når målgruppa ikke er våre fagkollegaer. Vi er konsekvente Det skal selvfølgelig være variasjon i språket, men i noen tilfeller kan variasjon virke rotete og lite profesjonelt. Det er stor valgfrihet både i bokmål og nynorsk. For å gjøre det lett for leseren må vi velge de samme formene gjennom hele teksten. Bruk derfor samme skrivemåte for samme ord eller vending gjennom hele teksten. Velg én form i eksemplene nedenfor, og hold dere til den: Fram/frem, og alle sammensatte ord som: frembringe/frambringe, frembrudd/frambrudd, fremdrift/framdrift osv. Fremdeles har bare én skrivemåte. Ga/gav, sto/stod, ba/bad, ses/sees, anses/ansees. Datoer: 12.11.12 eller 12.11.2012 eller 12. nov. 2012 eller 12. november 2012, 03.11.12 eller 3.11.2012 osv. Bestem om du skriver ordet prosent eller bruke tegnet % i teksten (hovedregel er å skrive ordet helt ut, ikke bruke tegnet annet enn i tabeller). Vi er forsiktige med uttrykkene i forhold til og å ha fokus på Uttrykkene i forhold til og ha fokus på er svært utydelige og har blitt nesten innholdstomme. 6
I forhold til I forhold til betyr egentlig sammenlignet med, og bør bare brukes ved sammenligninger: Det er flere pasientreiser fra Alta i forhold til Brønnøysund. Er uttrykket brukt som preposisjon, kan vi som regel bytte det ut med konkrete preposisjoner som om, i, for, når det gjelder eller mot. Eksempler Forslag til omskriving Området må vernes i forhold til Området må vernes mot forurensning. forurensning Det er mange flere besøkende i forhold til i Det er mange flere besøkende enn (det fjor. var) i fjor. Andre alternative formuleringer kan være: når det gjelder, med hensyn til, knyttet til, for, siden, i, om, som gjelder. Ofte vil det fungere vel så bra å skrive om hele setningen. Eksempler Regelverket mangler fleksibilitet i forhold til at det ikke har kompenserende regler i forhold til finansieringsproblemer [ ]. [ ] skal sikre helhet i forhold til forebygging og pasientbehandling. [ ] vårt arbeid og håndtering av klagesaker i forhold til innkjøp. Forslag til omskriving Regelverket er ikke fleksibelt siden det ikke har kompenserende regler for finansieringsproblemer [ ]. [ ] skal sikre helhet i arbeidet med forebygging og pasientbehandling. [ ] vårt arbeid og håndtering av klagesaker som gjelder innkjøp. Mer informasjon om «i forhold til» på Språkrådets nettsider Ha fokus på Et annet forslitt uttrykk er fokus, at noe er i fokus, å sette fokus på noe. Dette bør vi unngå eller eventuelt skrive om. Eksempler Formålet bak endringen var å øke fokus på at kvaliteten har betydning for resultatet av pasientbehandlingen. Unge Funksjonshemmede har et høyt fokus på denne pasientgruppen. Forslag til omskriving Formålet bak endringen var å understreke at kvaliteten har betydning for resultatet av pasientbehandlingen. Unge Funksjonshemmede prioriterer denne pasientgruppen. 7
Vi leser korrektur Det må alltid leses korrektur på det som skal sendes ut. Den enkleste formen er å lese teksten høyt for seg selv og deretter la en kollega lese gjennom og rette. 8
Slik bygger vi en god tekst Vi bruker informative overskrifter og mellomtitler Skal en tekst være leservennlig, må den ha gode og informative overskrifter og mellomtitler. Overskriftene og mellomtitlene rydder teksten for leseren og gjør det lettere å få med seg hovedpoengene. Slik bør en god overskrift være Overskriften skal fortelle hva som er temaet, eller få frem hovedpoenget i teksten. For at en overskrift skal være informativ, bør den som regel inneholde mer enn bare ett stikkord. Det er viktigere at en overskrift inneholder nok informasjon, enn at den er kort. Slik bør en god mellomtittel være En mellomtittel er underordnet overskriften og skal få frem hovedpoenget i avsnittet den står til. En mellomtittel skal være selvforklarende, og den kan gjerne være en fullstendig setning. Bruk alltid mellomtitler i tekster på over en halv side. Se på eksempelet i neste tabell. Her har originalen en overskrift som er for generell, og det er for få mellomtitler. I omskrivningen er overskriften gjort mer poengtert, og mellomtitler er satt inn. Dette bedrer leservennligheten umiddelbart selv om vi ellers ikke har gjort noe med språket i teksten. 9
Tekst med for generelle og for få overskrifter og mellomtitler Nærmere beskrivelse av og erfaringene fra ordningen av 2002 (dagens ordning) Nærmere beskrivelse av ordningen Utgangspunktet for dagens ordning er at personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse, samt overføringsflyktninger, som hovedregel bosettes etter avtale med kommunene og med offentlig hjelp. Prinsippene i ordningen er nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og staten om «bosetting av flyktninger i kommunene og ometablering og nedlegging av mottak». Det er IMDi som har ansvaret for å finne bosettingskommuner for flyktningene som skal bosettes. Ordningen skal sikre rask, god og stabil bosetting til kvalifisering, arbeid og utdanning. Målet er at flyktninger skal bosettes innen 6 måneder og enslige mindreårige innen 3 måneder. Dette målet har ligget fast siden ordningen ble innført. Flyktninger som selv ønsker det, kan på samme måte som andre innvandrere og befolkningen for øvrig, bosette seg hvor de vil, og skaffe seg bolig selv, uten at dette skjer etter avtale med IMDi og kommunene. De som bosetter seg på denne måten, får imidlertid ikke rett på introduksjonsprogram i den kommunen de bosetter seg i. Erfaringsmessig velger bare et fåtall (under 10 prosent) denne løsningen. Tekst med mer informative overskrifter og mellomtitler Slik fungerer dagens ordning Hvem omfattes av dagens ordning? Dagens ordning er at personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse, samt overføringsflyktninger, som hovedregel bosettes etter avtale med kommunene og med offentlig hjelp. Prinsippene i ordningen er nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og staten om «bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av mottak». IMDi skal finne bosettingskommuner til flyktningene Det er IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) som har ansvaret for å finne bosettingskommuner for flyktningene. Ordningen skal sikre rask, god og stabil bosetting til kvalifisering, arbeid og utdanning. Flyktninger skal bosettes innen 6 måneder Målet er at flyktninger skal bosettes innen 6 måneder og enslige mindreårige innen 3 måneder. Dette målet har ligget fast siden ordningen ble innført. Flyktningene kan ordne bolig på egen hånd, men få gjør det Flyktninger som selv ønsker det, kan bosette seg hvor de vil, og skaffe seg bolig selv, uten at dette skjer etter avtale med IMDi og kommunene. De som bosetter seg på denne måten, får imidlertid ikke rett på introduksjonsprogram i den kommunen de bosetter seg i. Bare et fåtall (under 10 prosent) velger denne løsningen. 10
Vi lager luftig tekst med mange avsnitt En oppdelt tekst er lettere å lese enn en lang, sammenhengende tekst. Når vi deler opp teksten, blir det også lettere for den som skriver å se hvilke argumenter og opplysninger som hører sammen. Vi lager punktlister som skaper god oversikt Punktlister er et nyttig hjelpemiddel når vi skal framstille viktig informasjon klart. I stedet for å ramse opp all informasjon i en sammenhengende tekst, kan du gjøre poengene tydeligere ved å bruke punktlister. Bruk punktlister når du vil gjøre teksten klarere og mer tilgjengelig for leseren. Råd for punktlister: La hvert punkt være en direkte fortsettelse av setningen som innleder punktlisten. Ved oppramsinger: Bruk liten forbokstav i hvert punkt, og ikke punktum bak. Ved fullstendige setninger: Bruk stor forbokstav, og punktum bak. Ikke bruk komma som siste tegn i noen av punktene. Ikke overdriv bruken av punktlister, og la punktlistene du lager ha samme form. Punktlisten ovenfor er eksempel på liste hvor det er fullstendige setninger som avsluttes med punktum. Her er eksempel på punktliste med oppramsing: Eksempel på korrekt punktliste med oppramsing Ambulansetjenesten har flere typer ambulanser: bil båt helikopter fly Her er eksempel på punktliste med helsetninger: Eksempel på korrekt punktliste med helsetninger Råd for punktlister: La hvert punkt være en direkte fortsettelse av setningen som innleder punktlisten. Ved oppramsinger: Bruk liten forbokstav i hvert punkt, og ikke punktum bak. Ved fullstendige setninger: Bruk stor forbokstav, og punktum bak. 11
Ikke bruk komma som siste tegn i noen av punktene. Ikke overdriv bruken av punktlister, og la punktlistene du lager ha samme form. Vi formaterer teksten bare når vi må Felles for alle formateringsvirkemidler, som kursiv, fet, understreking og STORE BOKSTAVER (VERSALER), er at de har større effekt jo sjeldnere du bruker dem. En tekst full av disse virkemidlene er slitsom å lese, og de mister også sin funksjon hvis vi overdriver. Som hovedregel i våre tekstdokumenter velger vi å bruke kursiv for å markere noe i teksten. Understreking eller fet skrift skal ikke brukes. (Andre regler kan gjelde på nett.) 12
Tegnsetting og rettskriving Anførselstegn Tegnsetting ved bruk av anførselstegn (gjelder også parenteser): Dersom det er en fullstendig setning som refereres, skal tegnet settes innenfor anførselstegnet. Dersom en del av en setning refereres, skal tegnet settes utenfor anførselstegnet. Eksempel: I teksten skriver han at «de vet ikke hva de snakker om». Eksempel: I teksten finner vi også uttrykk som: «De vet ikke hva de snakker om.» Samme type tegn Bruk samme type anførselstegn ( eller «eller " eller ), eller apostrofer ( eller ') gjennom hele dokumentet. I norsk typografisk standard er anførselstegnet det korrekte å bruke. I de nyeste office-pakkene er dette installert. Anførselstegn eller apostrof? Skill mellom anførselstegn og apostrofer, slik at du ikke bruker de enkle apostrofene når det skal være anførselstegn eller omvendt. Enkle apostrofer brukes som anførselstegn kun inni sitater. Alltid par Husk å avslutte anførselstegn, parenteser osv. Disse kommer i par og skal alltid være før og etter teksten. Apostrof og aksent Apostrof forbindes med genitiv og brukes kun ved ord som ender på -s: Jens' rom, Paris' broer. Genitivs-s skrives uten apostrof på norsk: Auds rom. Apostroftegnet finnes normalt ved siden av Æ-en på tastaturet. Høyreaksent (akutt aksent) må ikke forveksles med apostrof '. Brukes f.eks. for å vise at én er et tallord. Svært sjelden brukes venstreaksent (grav aksent): vis-à-vis. Bindestrek og tankestrek Bindestrek: - 13
Tankestrek: (trykk ctrl og minustegnet på talltastaturet, eller alt+0150) Bindestrek brukes: Ved deling av ord ved linjeskift (handle-vogn, tre-kant, lykke-lig). I sammensetninger med tall og forkortelser (1900-tallet, 13-åring, HF-ansatt). For å markere et utelatt sammensetningsledd (helse- og omsorgstjenester, bestemødre og -fedre). Bindestrek skal alltid stå uten mellomrom til bokstaven eller tegnet den står ved siden av. Tankestrek brukes: For å skille ut et tillegg, en merknad eller en innskutt setning. Tankestreken skal ha vanlig mellomrom før og etter i slike tilfeller. (Det er svært sjelden i alle fall ikke vanlig at vi finner glade mennesker i dette området.) Ved replikker, istedenfor anførselstegn. ( Det spørsmålet skal vi avklare i kreftplanen, sier fagdirektøren.) Her skal det ikke være mellomrom før og etter tankestreken: o i priser i hele kroner (kr 20, ) o i betydningen fra og til mellom stedsnavn (Stokmarknes Leknes) og talluttrykk som angir klokkeslett (kl. 09.00 10.00), årstall (2013 2014), sider (s. 14 16) eller liknende Deling av ord Særskriving og samskriving Å dele et sammensatt ord kalles særskriving. Det motsatte av særskriving kalles samskriving. Stavekontrollen til Word markerer ofte korrekt norsk samskriving som feil, og resultatet er at vi har fått en oppblomstring av at ord er delt, som skulle vært samskrevet. Hvis du er usikker på hvordan et sammensatt ord skal skrives, kan du si det høyt. Er det en pause der? Ville du sagt «appelsin [pause] båter»? Eller «appelsinbåter»? Hvis ikke pausen er der, skal det sannsynligvis ikke være mellomrom heller. Bli ikke tatt av «engelsksyken» når det gjelder bruken av bindestrek for å dele ord. Sammensatte ord skrives uten bindestrek på norsk, i de aller fleste tilfeller. Eks. prosjektrapport, ikke prosjekt-rapport, rehabiliteringsteam, ikke rehabiliterings-team. 14
(Bilde lånt fra Facebooksiden «Bilder i kampen mot særskrivingsfeil».) 15
Ellipse Tegnet (ellipse) skal alltid bestå av tre punktum, verken to eller fire. Det skal ikke være mellomrom foran tegnet. Eksempel: Han lot det henge i luften Dersom tekst utelates i et sitat, vises det med parenteser: (...) Forkortelser Bruk så få forkortelser som mulig. Det øker lesbarheten. Om du bruker en forkortelse som er spesiell for et lite miljø, skrives ordet fullt ut første gang det brukes med forkortelsen i parentes. Eks.: Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Repeter gjerne i hvert kapittel det er aktuelt. Sett også forkortelsen i egen ordliste hvis du skriver et langt dokument. Vær konsekvent med hensyn til om et ord forkortes gjennom hele teksten eller ikke. Om du er i tvil, skriv det fullt ut. Tenk på leseren! Hensikten med forkortelser er å spare plass eller tid for den som skriver. «Blir teksten så full av forkortelser at den er vanskelig eller umulig å forstå, er den mislykket» (Håndbok i norsk 1995:77). Eksempler (legg særlig merke til hvorvidt det er punktum eller ikke): osv. pga. f.eks. ca. t.o.m. dvs. USA NRK kr AS bl.a. jf. pr. m.a.o. mv. mht. Noen forkortelser skal aldri ha punktum. Det er forkortelser for mynt, mål og vekt (f.eks. kr, cm, kg) og initialord (for eksempel UNN, NRK, NHO). Bøyning av forkortelser Forkortelser bøyes med bruk av bindestrek, ikke apostrof. Korrekt HF-ene RHF-et Feil HF ene, HFene RHF et, RHFene Forkortelser og genitivs-s Ved forkortelser og bruk av genitivs-s skal som hovedregel apostrof ikke brukes. Det skrives: UNNs, Helse Nord RHFs, SKDEs, Helse Nord IKTs, WHOs Det finnes noen unntak der man kan bruke apostrof ved forkortelser, les mer på Språkrådets nettsider, se lenke ovenfor. 16
Norsk språkråd har en god internettside om forkortelser: www.sprakradet.no/sprakhjelp/skriveregler_og_grammatikk/forkortinger/ Oversikt over rettskriving av Helse Nord-forkortelser Ordliste for IKT-forkortelser Komma Komma i teksten hjelper leseren å forstå hvilke setningsdeler som hører sammen, og hvilke som ikke hører sammen. For at vi skal kunne sette kommaene riktig, må vi vite forskjellen mellom helsetninger og leddsetninger. En helsetning kan stå alene og gi menig, mens en leddsetning alltid er en del av en helsetning og ikke gir mening alene. Komma etter leddsetninger og relativsetninger (som-setninger): Leddsetninger begynner ofte med ordene at, dersom, fordi, hvis, når, da. Når du ser disse ordene i begynnelsen av en setning, skal setningen ha komma etter seg. Relative leddsetninger (somsetninger) skal også ha komma etter seg. Eksempler Grunnen til at ombudet har taushetsplikt er at alle som gir oss opplysninger, skal stole på oss. Den som føler seg diskriminert eller trakassert bør ta dette opp med ledelsen, verneombudet eller fagforeningen. Komma etter leddsetninger og relativsetninger er satt inn Grunnen til at ombudet har taushetsplikt, er at alle som gir oss opplysninger, skal stole på oss. Den som føler seg diskriminert eller trakassert, bør ta dette opp med ledelsen, verneombudet eller fagforeningen. Komma mellom sideordnede leddsetninger: Når to eller flere leddsetninger står etter hverandre i en helsetning, setter vi komma mellom dem. Eksempel Interaktive skjema må kodes slik at navigering uten mus er mulig og slik at skjermlesere kan få informasjon om hva de interaktive handlingene skal bestå i. Komma mellom sideordnede leddsetninger er satt inn Interaktive skjema må kodes slik at navigering uten mus er mulig, og slik at skjermlesere kan få informasjon om hva de interaktive handlingene skal bestå i. Komma mellom sideordnede helsetninger: Helsetninger som bindes sammen med og, eller, men eller for, skal ha komma mellom seg. 17
Eksempel Det er lett å klage til ombudet og det er gratis. Komma mellom sideordnede helsetninger er satt inn Det er lett å klage til ombudet, og det er gratis. Komma før og etter innskutt informasjon: Tilleggsinformasjon skilles ut med komma før og etter. Eksempel Marit Stokke, rådgiver i Helgelandssykehuset holdt innlegg Komma før og etter innskutt informasjon er satt inn Marit Stokke, rådgiver i Helgelandssykehuset, holdt innlegg Overflødig komma: Selv om vi generelt setter for få komma, hender det også at vi setter et komma for mye. Etter foranstilte ledd som ikke utgjør noen leddsetning, for eksempel infinitiver (å utsettes for diskriminering, å bli behandlet likt), skal det ikke være komma. Her er noen flere eksempler der det ikke skal være komma, siden leddet ikke utgjør noen leddsetning: Eksempler Som en konsekvens av manglende likeverdig utdanningsstøtte, støtes/skyves mange unge funksjonshemmede over på velferdssystemet Med bakgrunn i ovenstående, ser LDO et klart behov for at kravet om universell utforming implementeres i forskriften om IT-standarder i offentlig forvaltning. Overflødig (feil) komma er fjernet Som en konsekvens av manglende likeverdig utdanningsstøtte støtes/skyves mange unge funksjonshemmede over på velferdssystemet Med bakgrunn i ovenstående ser LDO et klart behov for at kravet om universell utforming implementeres i forskriften om IT-standarder i offentlig forvaltning. Mer om kommaregler på Språkrådets nettsider: www.sprakradet.no/sprakhjelp/skriveregler_og_grammatikk/kommaregler/ Mellomrom Aldri mer enn ett mellomrom, heller ikke etter punktum. To mellomrom etter punktum henger igjen fra tidligere tider. Bruk mellomrom sammen med %: 30 %. Bruk mellomrom ved dato, slik: 2. september. 18
Bruk mellomrom ved ordenstall: 9. klasse, 2. plass osv. Bruk mellomrom sammen med : Pasientrettighetsloven 5... Bruk mellomrom mellom initialer og etternavn, men ikke mellom initialene: J.C. Olsen. Tall med flere enn fire sifre skal ha mellomrom som skilletegn for hver tusen. Eks. 10 000 000 (ikke bruk punktum). TIPS: For å hindre at sifrene deler seg over to linjer i en tekst, bruker du ikkeorddelende mellomrom. Det setter du inn slik: ctrl-shift-mellomrom. Da vil ikke tallet deles over to linjer. Ikke bruk mellomrom: rundt skråstrek (/) mellom komma og tankestrek i priser i hele kroner (kr 20, ) mellom tankestrek og stedsnavn (Stokmarknes Leknes) og talluttrykk som angir klokkeslett (kl. 09.00 10.00), årstall (2013 2014), sider (s. 14 16) eller liknende Stor og liten forbokstav Egennavn skal ha stor forbokstav (Tor, Finnmarkssykehuset, Helse- og omsorgsdepartementet), mens fellesnavn (mannen, sykehuset, departementet) skal ha liten forbokstav. Titler og navn på lover (unntatt Grunnloven) har liten forbokstav. Korrekt administrerende direktør fagsjef økonomisjef stabsleder administrasjonssjef kommunikasjonssjef avdelingsleder seksjonsleder rådgiver konsulent helsenorge (eller Helse-Norge) arbeidsmiljøloven 19
Når ord og ordforbindelser oppfattes dels som egennavn og dels som fellesnavn, kan det være vanskelig å si om betegnelsen skal ha stor eller liten forbokstav. Generelt sett er liten forbokstav det vanlige på norsk. I tvilstilfeller er det som oftest riktig med liten forbokstav. Eksempler: politiet, barnevernet. Navn i organisasjonen Navn på klinikker, senter, avdelinger, seksjoner og enheter skrives med stor forbokstav i første ledd av navnet, resten skal ha små bokstaver. Korrekt Avdeling for Avdeling psykisk helsevern barn og unge Enhet for Fagråd for Hjerte- og lungeklinikken Klinikk psykisk helsevern og rus Lærings- og mestringssenter (LMS) (merk: liten forbokstav når det er LMS generelt som omtales, slik: lærings- og mestringssentrene) Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) Samisk ungdomspsykiatrisk team Senter for økonomi Når en klinikk/senter/avdeling/seksjon/tjeneste omtales i kortform, altså uten sitt fulle, offisielle navn, skal det være liten forbokstav. Eksempler: Korrekt ambulant psykiatrisk akutteam (APAT) barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk hjerteklinikken lærings- og mestringssentrene rusklinikken samhandlingssenteret voksenpsykiatrisk poliklinikk Les mer om stor eller liten forbokstav hos språkrådet: www.sprakradet.no/sprakhjelp/skriveregler_og_grammatikk/stor_eller_liten_fo rbokstav/#fag Se også ordliste for Helse Nord. 20
Tall Reglene sier at små tall, til og med tolv, skrives med bokstaver, mens store tall skrives med siffer. Hvis vi ramser opp en rekke tall, er det mest hensiktsmessig å skrive alle tallene med enten bokstaver eller siffer, selv om noen av dem er små og noen store. Det vanlige er da å skrive alle tallene med siffer. Hvis vi vil framheve tallene og være ekstra tydelige og nøyaktige, for eksempel når det dreier seg om prosent, kan vi også skrive små tall med siffer. Eksempler: Seks, åtte, ni og ti. 13, 15, 17. Men merk: I én og samme setning må du velge; enten siffer eller bokstaver: «Hun hadde ni epler, han hadde tretten.» Årstall/intervaller Intervaller innen årstall skal skrives 1980 82, ikke 1980 1982. Husk tankestreken (lang strek), uten mellomrom. Tankestrek finnes på tastaturet ved å trykke crtl + minustegnet på talltastaturet (alternativt alt + 0150). Korrekt 1980 82 70 80 personer Kapitlene 2 10 Resultatet ble 2 0 Tegnsetting Tall med flere enn fire sifre skal ha mellomrom som skilletegn for hver tusen. Eks. 10 000 000 (ikke brukt punktum). For å hindre at sifrene deler seg over to linjer i en tekst, bruker du ikke-orddelende mellomrom. Det setter du inn slik: ctrl-shift-mellomrom. Da vil ikke tallet deles over to linjer. Telefonnummer Norsk rettskriving av telefonnummer er slik: Fasttelefon/telefaks: 75 75 75 75 (siffer 2+2+2+2) Mobiltelefon og 800-nr.: 959 59 595 (siffer 3+2+3) Litteraturhenvisninger i teksten Selve henvisningene i teksten, skrives i teksten og ikke i fotnoter/sluttnoter. referer til en side: (Hegstad 1996:217) referer til flere sider: (Hegstad 1996:217 220) 21
referer til bok: (Hegstad 1996) referer til flere bøker: (Hegstad 1996; Freud 1966) referer til flere bøker av samme forfatter: (Huse 1998; 1999) navn på bøker/rapporter i teksten skal være i kursiv, ikke med anførselstegn Litteratur-/referanseliste Alt det refereres til i teksten skal legges i litteratur- eller referanseliste. Dette gjelder også artikler fra f.eks. aviser. I tillegg til det helt åpenbare som forfatter, årstall og tittel, skal følgende alltid være med i litteraturlista: undertittel sidetall på artikkelen når det gjelder artikkel fra artikkelsamling eller tidsskrift årgang ved tidsskrifter navn på bokserie der publikasjonen er i en serie når en forfatter har flere publikasjoner fra samme år, bruk bokstaver til å skille dem (Hansen 1996a; 1996b osv.) følgende settes i kursiv: tittel på bok, artikkelsamlingen eller tidsskriftet følgende settes i anførselstegn: tittel på artikkel i artikkelsamling eller tidsskrift fornavn på forfatter, ikke bare initial (med mindre forfatteren kun er kjent gjennom initialer) valgfritt: Om forlag skal være med (vær konsekvent). Eksempler: Vanlig bok: Freud, Sigmund 1966: Ubehaget i kulturen. Oslo: Cappelens Forlag Bok i serie: Hegstad, Harald 1996: Folkekirke og trosfellesskap. Et kirkesosiologisk og ekklesiologisk grunnproblem belyst gjennom en undersøkelse av tre norske lokalmenigheter. KIFO Perspektiv nr. 1. Trondheim: Tapir Artikkel i artikkelsamling: Heggen, Kåre 1997: «Kvalifisering og livsløp» i: Ivar Frønes, Kåre Heggen og Jon Olav Myklebust (red.): Livsløp: oppvekst, generasjon og sosial endring. Oslo: Universitetsforlaget Artikkel i tidsskrift: Repstad, Pål 1994: «Religion i norsk sosiologi» i: Sosiologisk tidsskrift 3, s. 163 184 22
Fotnoter/sluttnoter Noter skal kun brukes til tilleggsinformasjon. Litteraturhenvisninger settes i teksten (se eget avsnitt). Fotnotene settes fortløpende nederst på siden. Fotnotetallet skal stå etter et ev. komma eller punktum, uten mellomrom. 23
Noen typiske feil Riktig mellom 30 og 39 år eller 30 39 år alle og enhver eller noen hver Forholdsregler for så vidt for øvrig Henspille Hovedsakelig innforstått med Klokkertro Nitid om lag om bord på den andre siden Potensial Ritual så å si til sammen til stede Viktigste Utarte Feil mellom 30-39 år noen og enhver forhåndsregler forsåvidt forøvrig henspeile hovedsaklig inneforstått med klokketro nitidig omlag ombord på den annen side potensiale rituale (entall) så og si tilsammen tilstede viktigeste utarte seg (forveksles med arte seg) Blandfare! Liste over ord og uttrykk som ofte blandes sammen 24
Navn i Helse Nord Foretaksnavnet skal skrives uten HF bak. HF skal bare brukes når selskapsform er relevant. Bare UNN har en forkortelse som brukes jevnlig, også av eksterne. De andre foretakene har forkortelser til intern bruk, eller til nød ekstern. Foretaksnavn bør skrives fullt ut og ikke forkortes. Se råd i tabellen nedenfor. Ved bruk av forkortelser skal forkortelsen alltid forklares første gang den brukes, slik: Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Forklaring til innhold i tabellen nedenfor i kolonnen «Forkortelse Eksternt»: Ingen = ikke bruk forkortelsen Unngå = forkortelsen bør ikke brukes, men kan til nød brukes hvis den er godt forklart Helse Nord Helse Nord RHF Pass på Beskrivelse Forkortelse Internt Skrives uten Betyr hele HN bindestrek foretaksgruppen med alle HF-ene og RHF- «Regionalt helseforetak» kan skrives i parentes første gang for å forklare RHF. et. Betyr RHFadministrasjonen. HN RHF Eksternt Ingen Ingen Finnmarkssykehuset Betyr hele foretaket. FIN Unngå Finnmarkssykehuset FIN Unngå Hammerfest Hammerfest Finnmarkssykehuset FIN Kirkenes Unngå Kirkenes Finnmarkssykehuset psykisk helsevern og rus FIN psykisk helsevern og rus Unngå Universitetssykehuset Nord-Norge Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik Ingen «i» mellom de to ordene. Bindestrek i Nord- Norge. Betyr hele foretaket. UNN UNN UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik 25
Nordlandssykehuset NLSH Unngå Nordlandssykehuset NLSH Bodø Unngå Bodø Nordlandssykehuset Bodø, somatikk Hvis det er et poeng å vise at psykiatrien NLSH Bodø, somatikk Unngå Nordlandssykehuset Bodø, psykiatri Nordlandssykehuset Lofoten ikke er med. Hvis det er et poeng å vise at somatikken ikke er med. NSLH Bodø, psykiatri NLSH Lofoten Unngå Unngå Nordlandssykehuset Vesterålen NLSH Vesterålen Unngå Helgelandssykehuset Hele foretaket. HSYK Unngå Helgelandssykehuset HSYK Mo i Unngå Mo i Rana Rana Helgelandssykehuset HSYK Mosjøen Unngå Mosjøen Helgelandssykehuset HSYK Unngå Sandnessjøen Sandnessjøen Sykehusapotek Nord SANO Unngå Helse Nord IKT HN IKT Ingen Senter for klinisk SKDE SKDE dokumentasjon og evaluering Samisk nasjonalt SANKS SANKS kompetansesenter - psykisk helsevern Norsk Helsenett Selskapsform er SF, statsforetak. NHN Unngå 26
Ordliste for Helse Nord Ord som brukes spesielt eller ofte i Helse Nord. oppdragsdokument skrives med liten o, er ikke et egennavn Regionalt brukerutvalg stor R, liten b regjeringen liten forbokstav Stortinget stor forbokstav sørge-for-ansvaret øre-nese-hals-spesialist skrives med bindestrek mellom alle ledd for å markere at uttrykket er en enhet og hører sammen Titler skrives med liten forbokstav: administrerende direktør fagsjef klinikksjef økonomisjef administrasjonssjef kommunikasjonssjef avdelingsleder seksjonsleder rådgiver konsulent 27