Metoderapport fokusgruppeintervju:

Like dokumenter
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen Prosjektleder Tove Alsaker

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser

ENIG DELVIS ENIG UENIG

Mistanke om snoking i kjernejournal

Barn som pårørende fra lov til praksis

Prosjekteriets dilemma:

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

super:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19.

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Vurderings-og beslutningsfasen. Noen erfaringer med og 10-4

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Øyepoliklinikk - Diabetespasienter Vår 2017

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

I MØTE MED NAV. Recoveryverksteder Asker Kommune

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Avstandsoppfølging for personer med Kols

En guide for samtaler med pårørende

Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)

"Det er bare å ringe "

Veileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Vent på gangen til du hører startsignalet.

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Kidsmonitor tutorials for mobil

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Hva er Min norsk Smart Øving?

CMS på 10 minutter spørsmål og svar

Navn: ... Ut ar beidet et t er oppdr ag f r a f ylkeslegen i Nor d-tr øndelag.

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Mine sirkler. Spotkonferansen Ellen Kleven

Til deg som er barn. Navn:...

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

CMS på 10 minutter spørsmål og svar

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

CMS på 10 minutter spørsmål og svar

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Attakkforløp HUS

Før og etter din øyelaseroperasjon

Allergi og Hyposensibilisering

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Undervisning legeforum. 07.Mars

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

Porsanger kommune har i dag i underkant av 4 tusen innbyggere. I følge tall fra Folkehelsa sin folkehelseprofil har vi en overrepresentasjon av

S U K S E S S P R O S J E K T

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Refleksjonsoppgaver modul B

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

GRUPPE- KOMPASSET INSTRUKSJONSHEFTE

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

KOLS-behandling på avstand

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer med 6 7 deltakere i hvert fokusgruppeintervju. Av de 13 deltakerne hadde 10 deltakere diagnosen Kols og 3 deltakere diagnosen Astma. Utvelgelsen foregikk ut fra visse kriterier som diagnose, god kognitiv funksjon og at alle deltakerne hadde vært innlagt i avdelingen i 3 uker. Pasientene som deltok i fokusgruppeintervjuet ga sitt samtykke til at deres tilbakemeldinger kunne benyttes i videre arbeid med å kunnskapsbasere kols egenbehandlingsplan. Intervjuet ble gjennomført ved koordinator for lærings- og mestringssenteret, LHL- klinikkene, avdeling Glittre. Sykepleiere fra prosjektgruppen var med som observatør og sekretær. Sykepleier noterte fortløpende det pasientene ga tilbakemelding om, ut fra spørsmål som koordinator ønsket svar på. Underveis stoppet sykepleier opp, og gikk igjennom svarene med pasientene for å kvalitetssikre at notater og tilbakemeldinger samsvarte. Utfra spørsmålene, kom pasientene med forslag til konkrete endringer i kols egenbehandlingsplan, disse er; Endre grønn, gul, rød og lilla sone, til grønn, gul og rød sone. Disse sonene graderes etter forverring. 1. Grønn sone stabil fase 2. Gul sone begynnende forverring 3. Rød sone dårlig 4. Rød sone kritisk fase Tilpasse kolonner og tekst slik at egenbehandlingsplanen blir på en side. Legge til et felt hvor det kan skrives inn hvilke medisiner pasienten ikke tåler cave.

INFORMASJON OM FOKUSGRUPPEINTERVJU Vi holder på å kunnskapsbasere vår praksis i forhold til egenbehandlingsplan og i den forbindelse skal vi avholde fokusgruppeintervju med noen av pasientene på Glittreklinikken fredag 23/5 kl. 13.00. Vi ønsker med dette intervjuet å få frem brukerperspektivet. Fokusgruppeintervju innebærer samtale der 6-8 pasienter deltar samtidig. En sykepleier fra lærings - og mestringssenteret vil stille dere noen spørsmål om kols egenbehandlingsplan. Deres tilbakemeldinger vil bli notert ned og brukt i videre arbeid med å kunnskapsbasere praksis. Notater fra deg vil ikke inneholde navn eller andre opplysninger som identifiserer deg. Når arbeidet er avsluttet høsten 2014 vil alle opplysninger om deg bli slettet. Dersom du vil trekke deg fra fokusgruppeintervjuet kontakter du undertegnede på team 5 og 6. Du trenger ikke oppgi grunn. Da slettes alle opplysninger umiddelbart. Dersom du samtykker vil Sykepleier Lena Kristin Jørgensen eller Iren Kristiansen kontakte deg for videre informasjon. Med vennlig hilsen Lena Kristin og Iren

SAMTYKKEERKLÆRING Fylles ut og legges i svarkonvolutten. Leveres til teamkoordinator på ditt team innen 21/5-14. Jeg har fått informasjon om fokusgruppeintervju og er villig til å delta i en samtale om brukerperspektivet vedrørende egenbehandlingsplan. Jeg samtykker i at mine tilbakemeldinger blir brukt i videre arbeid. Jeg kan kontaktes på telefon eller på romnummer for å gjøre avtale om fokusgruppeintervju. Dato og underskrift...

Spørsmål til fokusgruppeintervju med pasienter i forbindelse med kunnskapsbasering av KOLS egenbehandlingsplan 1a. Hvordan er utformingen på egenbehandlingsplanen? - Symptomer er disse tydelige i de ulike sonene? - Behandling/tiltak - Inndeling/overgang mellom sonene - Språket i egenbehandlingsplanen - Skriftstørrelsen på teksten - Fysisk aktivitet hva tenker dere at det står om fysisk aktivitet i en egenbehandlingsplan? - Fargekoder på egenbehandlingsplan trafikklysmodellen 1b. Hvis du vil endre, hva ville du ha endret på? 2. Hvordan ser du på egenbehandlingsplanen som verktøy for å trygge din egenomsorg ved en forverring?

Svar på fokusgruppeintervju med pasienter i forbindelse med kunnskapsbasering av KOLS egenbehandlingsplan 1a. Hvordan er utformingen på egenbehandlingsplanen? - Oversiktlig. - Lettest. - Lett å forstå. - Smart med en slik plan. - Vanskelig å utale seg om planen når en ikke har sett den før. - Nye kan se annerledes på planen. For de som har brukt og sett denne før er den tydeligere. - Ser nyttig ut. - Oversikt over hva man trenger av medisiner. - Planen gjør at man klarer seg best mulig selv. - Ser omfattende ut, mye tekst. - Fint at den blir tilpasset hver enkelt. - Godt hjelpemiddel, skaper trygghet. - Bygger på pasientens erfaringer. - Ryddig og grei plan. - Alle punktene er gjenkjennelig. PEF måling- ikke alle visste hva PEF var. Jeg forklarer hva PEF er og hensikten med å blåse PEF. Variasjoner, ikke alle skal måle PEF osv. Symptomer er disse tydelige i de ulike sonene? - Er tett når hun er i sone gul. - For omfattende ønsker at den er enklere. - Tar symptomene tidligere. - Sonene er tydelige. Behandling/tiltak - Reagerer veldig på været- settes inn individuelt i planen (Forklarer at planen blir individuelt tilpasset). - Leppepust /pusteteknikk burde stå lenger opp. - Fort gjort å se det an, utsette oppstart, en slik plan vil hjelpe med tidligere oppstart av inhalasjonsmedisiner og antibiotikabehandling. - Ville startet opp med antibiotika hvis plan, ikke ventet på legetime. - Fint at det står om jobb. - Lilla tekst- ring 113 under tiltak, godt å ha med telefonnummeret på planen.

Inndeling/overgang mellom sonene - Trenger vi alle sonene. - Fint at sonene er i fager. - Synes sonene er forståelig, ser hvor man ligger ut ifra sonene. - Sonene er tydelige. - Synes det ser riktig ut med lilla sone nederst. - Gult, grønt og rødt er trafikklysfarge. - Rød farge er faresignal, den ene røde fargen bør være litt mer oransje. - Litt små kolonner, litt liten plass til å skrive inn alle medisiner- for eksempel står det øk bruken av og her skal medisinene jeg bruker inn. Da kan det bli tilleggsark (2 sider). - Forskjellig synspunkt da det gjelder å kontakte lege i rød sone, lilla sone (Her måtte jeg forklare at dersom behandling ikke hjelper i rød sone, og en ikke opplever bedring skal lege kontaktes/ evt dersom dårligere er en i lilla sone og da ringe lege som øyeblikkelig hjelp). - En pasient fortalte at planen var personlig, og får frem det som gjelder deg, ikke hele sykehistorien inn på planen. - Midtfeltet gul sone er den viktigste. - En plan til å følge i gitte situasjoner. - Det er en verdi å ha en slik plan. - Godt hjelpemiddel, en fasit. - Ord/uttrykk/forståelse assosiasjonen den gir, er en del av erfaringsgrunnlaget vårt. Fargen grønn og gul i sonene assosieres med slimets farge. - Utheve skriften kontakt lege! Språket i egenbehandlingsplanen - Bra språk. - Gode norske ord. - Slimmobilisering tror ikke pårørende skjønner hva det vil si (pasientene skjønner det, utenom en pasient som ikke visste hva slimmobilisering var). - Teksten i planen må tilpasses den enkelte pasient. - Oversiktlig, korte setninger. - Lett forståelig språk, lages til for den som eier planen. Skriftstørrelsen på teksten - Ønsker større skrift egentlig. - Må ha briller uansett. - Greit med den skriftstørrelsen, få alt på en side. - Grei skriftstørrelse, men noen kan jo ha dårlig syn, men skriften er tydelig. Fysisk aktivitet hva tenker dere at det står om fysisk aktivitet i en egenbehandling?

- Ser ikke helt behovet. - Er det individuelt om pasienten ønsker at det står eller ikke. - Spiller ingen rolle om det står eller ikke. - Være i aktivitet, lett for å legge seg nedpå. Blir påminnet om at aktivitet er viktig, ikke farlig med aktivitet ved forverring. - Hvilestillinger. - Behøver ikke stå hva du skal gjøre, bare stå at det er viktig at man er i bevegelse. - De fleste synes det skal stå om aktivitet. - Litt uenig om det skal stå under hver sone. - Kan trene, ikke må. - Lett trim istedenfor styrke, knebøy. - Helt greit at fysisk aktivitet står, det er en påminnelse. - Fint at det står noe vedrørende arbeid, det er lettere i forhold til samvittigheten at en skal vurdere arbeid, gjør det enklere å være hjemme. - Ikke farlig å trene om en er syk. - Legaliserer at det er lurt å gjøre fysisk aktivitet. Fargekoder på egenbehandlingsplan trafikklysmodellen. - Rød er fare. - De ønsker grønn, gul, orange, rød, ikke lilla. - Trafikklys? Tekst sammen med fargen, noen kan være fargeblind. - Ikke nødvendig at i fargen grønn, gul, rød og lilla sone står skriften grønn sone, gul sone, rød sone eller lilla sone. Sonene nummeres eller graderes etter forverrelse. - For eksempel; grønn sone stabil, gul sone - begynnende forverrelse, rød sone dårlig, lilla sone enda dårligere/ kritisk faresone. 1b. Hvis du vil endre, hva ville du ha endret på? - Justere kolonnene hvis mye tekst. - Byttet lilla sone med en oransje sone. - Et felt på planen hvor det står allergi, hvor det kan settes inn det jeg ikke tåler av medisiner. I en akuttsituasjon kan en treffe på nye behandlere, og en kan få medisiner en ikke tåler. Fint om det står i planen hva en ikke tåler. Kan planen være på to sider? - Helst ikke. Evnt topptekst og bunntekst på en side og behandlingen på en side. 2. Hvordan ser du på egenbehandlingsplan som verktøy for å trygge din egenomsorg ved en forverring? - Hvorfor får ikke alle en slik egenbehandlingsplan?

- Hvis egenbehandlingsplanen hjelper for å reduserer antall innleggelser, legevaktbesøk, er det helt supert. - Nyttig redskap. - Vanskelig å vite når en er syk og burde starte, fint hvis det hjelper med en slik plan. - Hadde brukt plan hvis de hadde den, ikke lagt den i skuffen. - Fint å vise planen hvis legen ikke kjenner en, dokument på hvilken behandling du trenger. Slippe bare å bli sendt hjem, gull verdt. - En pasient har gitt egenbehandlingsplanen til fastlegen. - Fint å kunne henvise til egenbehandlingsplanen. - Fint å ha med til legen eller pårørende. - Slippe å gå til legen/legevakten hele tiden. - Fint i forhold til hjemmesykepleien. - Godt hjelpemiddel får den hjelpa jeg har brukt for. - Hadde vært kjempefint å ha. - Fint at planen er underskrevet, stemplet og med telefonnummer til fastlegen. Fin også til nye leger, legevakt. - Mindre syk etter jeg fikk egenbehandlingsplan, bruker planen hjemme. Ikke så ofte syk. - Øker dosene på medisiner, kjører på med forstøver. - Kjempefornøyd med egenbehandlingsplanen. Bra hvis den innføres til alle! - Viktig dokument. - Oppleve og å føle trygghet. - Gjør noe med usikkerheten. - Godt å ha med seg, og gir en trygghet. Logo på egenbehandlingsplanen - Viktig med stempel Glittre på egenbehandlingsplanen.