Innholdsfortegnelse SAKSLISTE FOR MØTE I KOMMUNESTYRET 14.12.2017 PS 44/17 POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018 POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018 FORSLAG TIL POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018 PS 45/17 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL Formannskapet - 07.12.2017 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL "SAMARBEID OM NAV I NORD-ØSTERDAL" "MULIGHETSROM I NORD-ØSTERDAL" TIDSLINJE PS 46/17 BUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE Formannskapet - 15.11.2017 BUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL ÅRSBUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE PS 47/17 ÅRSBUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF Styret for Rendalen Kommuneskoger KF - 23.11.2017 ÅRSBUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF
RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen/Sølen Møtedato: 14.12.2017 Tid: 10.00 NB! Saksliste Saksnr. Tittel 44/17 POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018 45/17 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL 46/17 BUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE 47/17 ÅRSBUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF I f.b.m. sak 46/17 vil høringsuttalelser til formannskapets budsjettforslag 2018 bli ettersendt kommunestyremedlemmene. (Høringsfrist for eventuelle uttalelser til neste års budsjett er 10.12.17). Kommunestyrets medlemmer inviteres til JULELUNSJ kl. 12.00 i kantinen Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 2
Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf. 951 23 625. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkalling med sakspapir til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf. 951 23 625) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum og presse. I kommunestyremøtene kan publikum stille spørsmål i møtet. Det er avsatt ca. 15 20 minutter til spørsmålsstilling. For at eventuelle svar skal kunne gis, må spørsmål sendes skriftlig og være Rendalen kommune i hende minst 2 dager i forkant av møtet. Slike spørsmål kan gjerne sendes via postmottak@rendalen.kommune.no. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehuset (kantine), Rendalen bibliotek og blir også å finne i www.rendalen.kommune.no Møteinnkalling med sakspapir og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Vedlagt følger: - Saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, 08.12.2017 for ordfører Eva P. Lillemo Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 2
POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1896 Saksbehandler: Eva P. Lillemo Saken skal behandles i: Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte forslag til politisk møteplan for første halvår 2018. Vedlegg: - Forslag til politisk møteplan for 1. halvår 2018. Melding om vedtak sendes til: - Folkevalgte, presse, Internett, ansattportal og øvrige jfr. egen liste. Rådmannens vurdering: Rådmannen legger opp til politiske møter for første halvår 2018 jfr. det som har vært praktisert i år 2017: - Ett møte pr. måned i kommunestyret, fortrinnsvis siste torsdag i måneden og kveldsmøte. - Møte ca. hver 3./4. uke for formannskapet, med torsdager som møtedag og dagmøte. - Administrasjonsutvalgsmøter tas når det er behov, og holdes i forkant av et formannskapsmøte. - Juli er møtefri måned. - Møtene holdes som regel i kommunehuset. Rådmannen foreslår at vedlagte politiske møteplan vedtas. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø: Ikke relevant. Fondsbehandling: Ikke relevant. Råd og utvalg: Ikke relevant.
Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte forslag til politisk møteplan for første halvår 2018.
Vedlegg for POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018: FORSLAG TIL POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2018
Behandling i Formannskapet 07.12.2017: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Formannskapet 07.12.2017: På bakgrunn av vedlagte dokumenter og sakens vurdering, fatter kommunestyret i Rendalen et prinsippvedtak om at Rendalen kommune deltar i et vertskommunesamarbeid om NAV, etter kommuneloven 28-1b, der Tynset er vertskommune. Alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV delegeres vertskommunen. Formell dato for virksomhetsoverdragelse settes til 01.03.2018. Samarbeidsavtalen skal legges fram for kommunestyret for behandling og eventuell godkjenning.
SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL Arkiv: 026 F0 Arkivsaksnr.: 17/2051 Saksbehandler: Anne Lise Trøen Saken skal behandles i: Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: På bakgrunn av vedlagte dokumenter og sakens vurdering, foreslår rådmannen at kommunestyret i Rendalen fatter et prinsippvedtak om at Rendalen kommune deltar i et vertskommunesamarbeid om NAV, etter kommuneloven 28-1b, der Tynset er vertskommune. Alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV foreslås delegert vertskommunen. Rådmannen foreslår også at formell dato for virksomhetsoverdragelse settes til 01.03.2018. Samarbeidsavtalen skal legges fram for kommunestyret for behandling og eventuell godkjenning. Vedlegg: - Rapport fra forprosjekt «Samarbeid i NAV i Nord-Østerdal» fra 20.10.17. - Rapport fra NAV-lederne i Nord-Østerdal «Mulighetsrom i Nord-Østerdal» fra 16.12.16. - Tidslinje. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er en bestilling fra rådmannsforum i Nord-Østerdal og NAV Hedmark. Det ble den 01.09.17 besluttet å nedsette ei arbeidsgruppe for å utrede grunnlag for og forslag til ny organisering og samarbeid for NAV-kontorene i Os, Tolga, Rendalen, Tynset, Folldal og Alvdal. Den 28.09.17 vedtok kommunestyret i Os kommune at de ønsker å utrede en vertskommunemodell sammen med Røros og Holtålen. De er derfor ikke med i dette samarbeidet nå. Forprosjektet er basert på Stortingsmelding nr. 33: «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet», Statsbudsjettet 2017, NAV lederne i Nord-Østerdal sin rapport: «Mulighetsrom i Nord Østerdal» og rådmannsmøte i Nord-Østerdal 01.09.2017. Saksvurdering: Innledning
Meld. St. nr. 33 (2015-2016) gir retning for at NAV skal ha fokus på å styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene. Meldingen legger vekt på at de brukerrettede tjenestene skal utvikles, og at NAV-kontorene gis økt myndighet og handlefrihet. For å nå målsettingene i meldingen foreslås det følgende: Større myndighet og handlingsfrihet til NAV-kontorene. Tydeligere arbeidsretting av NAV-kontoret. Vekt på ledelse og kompetanseutvikling i NAV-kontorene. Større NAV-kontor. Bredere kompetansemiljøer. Garantikontorordningen er opphevet. For NAV i Rendalen betyr dette at den statlige garantien for en minimumsbemanning er opphevet og får budsjettmessige konsekvenser fra 01.01.18. Minimumsgarantien har til nå sikret minst 2 statlige ansatte på NAV-kontorene i Nord-Østerdal. Fra 01.01.18 vil den statlige ressurstildelingen til NAV-kontorene i Nord-Østerdal bygge på samme forhold som de andre NAV-kontorene i Hedmark, d.v.s. antall innbyggere og stønadssaker. For NAV i Rendalen vil dette si 1,4 statlige årsverk, mot 2 tidligere. NAV Tynset har større bemanningsressurser, og har ikke vært omfattet av garantiordningen. De opprettholder derfor sin ressurstildeling også i 2018. Ledergruppa i NAV Nord Østerdal tok høsten 2016 fatt i denne utfordringen og leverte den 16. desember 2016 en beskrivelse og forslag til organisering for NAV-kontorene i Rendalen, Tynset, Folldal, Alvdal, Tolga og Os. I forkant av denne rapporten hadde ledergruppa avholdt to fellesmøter med hele personalgruppa i regionen med muligheter til å komme med innspill. I tillegg har dette vært tema på flere møter internt på det enkelte NAV-kontor. Rådmennene i Nord-Østerdal og NAV Hedmark har hatt drøftingsmøter for å møte utfordringene, og finne gode, framtidige løsninger for samarbeid og organisering av NAV i Nord-Østerdal. Den 01.09.2017 ble det enighet om å nedsette ei prosjektgruppe som skulle utrede to framtidige modeller for organisering av NAV i Nord-Østerdal; dagens modell og et vertskommunesamarbeid etter Kommuneloven 28-1b. Mål Målet for å utvikle et tettere samarbeid mellom NAV-kontorene i Nord-Østerdal må være å: Redusere sårbarhet. Utvikle og utnytte felles kompetanse. Utnytte ressursene optimalt. Sikre en effektiv og stabil drift. Skape et attraktivt og robust fagmiljø. Bedre samarbeid om og bruk av felles arbeidsmarked. Bedre samarbeid med samarbeidspartnere i alle fem kommuner. Vurdering av framtidig samarbeid og organisering av NAV-kontorene i Nord-Østerdal NAV står overfor mange og store krav og forventninger i tiden framover, i tillegg til redusert statlig bemanning. Dette gjør at det enkelte NAV-kontor vil ha store utfordringer med å
opprettholde god nok kvalitet i tjenestene. Færre ansatte gjør at det blir stor sårbarhet i det enkelte kontor, både når det gjelder tilstedeværelse og tilstrekkelig kompetanse til enhver tid. For å nå NAVs hovedmål kreves det at veilederne har tett oppfølging av den enkelte bruker, og i stor grad samhandler med næringslivet og andre aktører i hele regionen. Det er lang og god tradisjon for samarbeid mellom NAV-kontorene i Nord-Østerdal. For de statlige tjenestene er det mulig å samarbeide på individnivå utover kommunegrensene. Samarbeid om de kommunale tjenestene i NAV er ikke mulig utover eget NAV-kontor på grunn av personvern og taushetsplikt. Dette er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV og NAV-loven. Organisering etter vertskommunemodell, jfr. Kommuneloven 28-1b gjør det imidlertid mulig fullt ut å kunne samarbeide ut over kommunegrensene. Utredningen konkluderte med at det blir svært krevende å opprettholde gode nok tjenester til innbyggerne ved å opprettholde dagens organisasjonsmodell. Dette bl.a. fordi det kun er mulig med samarbeid om de statlige tjenestene, og at det i 4 av 5 kontorer vil kun være èn statlig ansatt. Det ble derfor vurdert slik at den beste løsningen for framtidig samarbeid og organisering, er et vertskommunesamarbeid for NAV i Nord-Østerdal for å sikre innbyggerne fortsatt gode og helhetlige tjenester innenfor de områdene som NAV dekker. For å kunne samarbeide om kommunale tjenester på tvers av kommunegrensene må det foreligge et vedtak i kommunestyrene om interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 28-1b. Det vises til prosjektrapporten av 20.10.2017. Valg av vertskommune Rådmannen anser det som naturlig at Tynset blir valgt som vertskommune, og at et eventuelt nytt, felles NAV-kontor blir lagt dit. Dette fordi Tynset er handelssentrum i regionen, og har stor mulighet til å legge til rette for å kunne benytte nåværende lokaler, med noe ombygging. NAVs tilstedeværelse lokalt Et eventuelt samlet NAV-kontor for alle fem kommuner vil dekke et stort geografisk område, med lange avstander til Tynset for mange av innbyggerne. Gjennom bruk av digitale løsninger kan noen brukere bli mer selvhjulpne, men dette vil ikke være tilstrekkelig for alle. De av innbyggerne som trenger NAV aller mest skal fortsatt få den hjelpen de trenger lokalt. Det blir derfor fortsatt svært viktig at NAV er fysisk tilstede i innbyggernes hjemkommune, i alle kommunene. Det er veilederne i NAV som skal reise, ikke innbyggerne. I en vertskommunemodell vil det også være mulig for innbyggerne å velge om de vil oppsøke det lokal NAV-kontoret, eller om de vil oppsøke det felles NAV-kontor. Det vil likevel være svært viktig at innbyggerne oppfatter NAVs tilstedeværelse lokalt som forutsigbar, at NAV er der da de trenger det. Som det framgår av vedlagte rapport fra arbeidsgruppen, anbefales det lokal tilstedeværelse i alle samarbeidskommunene tre dager i uken. Tilstedeværelsen skal bidra til å sikre lokale
brukermøter, mulighet til såkalt «drop-in», møter med samarbeidsparter i kommunen, samt dialog med lokalt næringsliv. Dersom vertskommunemodellen blir valgt, anses det som naturlig at alle ansatte samles 2 ukedager på det felles kontoret. Blant annet for å bygge felles kultur, for å kunne utnytte hverandres kompetanse, utvikle nye arbeidsmetoder og utvikle kvalitet. Hvilke kommunale tjenester bør legges til et nytt, felles NAV-kontor Det er noe ulikt hvilke tjenester som kommunene har lagt til det lokale NAV-kontoret, utover den såkalte minimumsløsningen, som vil si alle tjenester hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, samt gjeldsrådgiver. Noen har både flyktningtjenesten, Husbankens låne- og tilskuddsordninger og støttekontakt lagt til NAV-kontoret. Det er fullt mulig at en vertskommune også fortsatt kan behandle disse fagområdene, men rådmannen mener det er mest formålstjenlig om tjenestene i NAV-kontoret ligger tett opp til NAVs oppdrag og målsetting, samt at det vil framstå mest oversiktlig hvis alle kommunene går inn i samarbeidet med de samme tjenestene. Rådmannen anbefaler derfor at alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV blir lagt til vertskommunen. Ansatte Både de ansatte og de tillitsvalgte er representert i arbeidsgruppa og i styringsgruppa. Det er svært viktig at de ansatte blir godt ivaretatt i en slik prosess. I et vertskommunesamarbeid mellom 5 kommuner i Nord-Østerdal vil det bli til sammen ca. 21 årsverk, hvis minimumsløsningen blir valgt. Det vil bli mye nytt å forholde seg til for alle. Et felles vertskommunekontor vil bl.a. få felles brukerportefølje det vil si alle innbyggerne i alle kommunene. Det vil kunne jobbes med disse uavhengig av hvor de bor selv om selve møteplassen fortsatt skal være lokalt. Flere og nye kollegaer og nytt arbeidssted vil kunne være en stor utfordring, i tillegg til at det selvsagt også innebærer prosesser med kvalitetsutvikling og organisering/oppgavefordeling osv. Noen ansatte vil også få lang reisevei til det nye, felles kontoret. Arbeidsgruppen ser derfor at det er nødvendig med gode prosesser for å ivareta de ansattes rettigheter (jf. arbeidsmiljøloven), spesielt før en virksomhetsoverdragelse, men også etterpå ved etableringen av en ny, felles arbeidsplass. Rendalen kommunes mulighet til fortsatt kontroll og oppfølging
Det er enighet mellom rådmannsforum i Nord-Østerdal og NAV Hedmark at en samarbeidsavtale med alle kommunene gir trygghet for god kontroll og oppfølging. Det er enighet om at nytt partnerskap etableres mellom Tynset kommune og NAV Hedmark, dog slik at alle rådmennene kan delta i partnerskapsmøtene. Det er også enighet om at vertskommunen rapporterer om økonomi til samarbeidskommunene hver måned, og hver tertial etter ordinær prosedyre. Partnerskapsmøtene kan legges til dato som passer med kommunenes tertialrapportering. Prinsippvedtak og virksomhetsoverdragelse Det vil være mye praktisk som skal på plass før et nytt, felles kontor er i drift. Organisering, oppgavefordeling, lokaler og skape felles kultur m.v. I tillegg er det tidkrevende å opprette nye, felles IKT-løsninger. Rådmannen ser derfor at det vil være en stor fordel å kunne fatte et prinsippvedtak nå, og at dato for formell virksomhetsoverdragelse settes til 01.03.2018. Rådmannens forslag til innstilling: På bakgrunn av vedlagte dokumenter og sakens vurdering, foreslår rådmannen at kommunestyret i Rendalen fatter et prinsippvedtak om at Rendalen kommune deltar i et vertskommunesamarbeid om NAV, etter kommuneloven 28-1b, der Tynset er vertskommune. Alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV foreslås delegert vertskommunen. Rådmannen foreslår også at formell dato for virksomhetsoverdragelse settes til 01.03.2018. Samarbeidsavtalen skal legges fram for kommunestyret for behandling og eventuell godkjenning.
Vedlegg for SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL: "SAMARBEID OM NAV I NORD-ØSTERDAL" "MULIGHETSROM I NORD-ØSTERDAL" TIDSLINJE
Behandling i Formannskapet 15.11.2017: Formannskapets forslag til årsbudsjett 2018 legges ut for høring. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Formannskapet 15.11.2017: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte budsjett for 2018. 1. Skattøre settes til høyeste sats. 2. For eiendomsskatteåret 2018 skal det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk jfr. Eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav c, med høyeste sats 7 promille. 3. Gebyrene for selvkostområdene vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 4. Kommunale gebyrer mv som ikke er regulert etter særlover/kontrakter vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 5. Virksomhetenes stillingshjemler vedtas i tråd med hjemmelsoversikt omtalt i kapittel 5 i vedlagte tekstdel. 6. Kontrollutvalgets budsjett vedtas til kr. 499 000. 7. Driftsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 1 A 2018 Skatt på inntekt og formue -42 000 Rammetilskudd -77 041 Skjønnsmidler -1 000 Inntektsutjevning -8 300 Skatt på eiendom -12 000 Andre direkte eller indirekte skatter 0 Andre generelle statstilskudd -1 800 Sum frie disponible inntekter -142 141 Renteinntekter og utbytte -950 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 4 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag lån 7 800 Netto finansinntekter/-utgifter 10 850
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Til ubundne avsetninger (premieavvik) 1 000 Til ubundne avsetninger 1 000 Til bundne avsetninger 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetninger -1 750 Bruk av bundne avsetninger -1 000 Netto avsetninger -750 Overført til investeringsregnskapet 675 Til fordeling drift -131 366 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 131 366 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 Regnskapsskjema 1 B 2018 10 Sentraladministrasjonen 21 551 20 Helse og omsorg 55 265 30 Oppvekst 33 853 40 PND 12 043 50 Kultur og Service 6 274 60 NAV 3 179 90 Fellesområder utenom skjema 1A -800 Sum skjema 1 B 131 366 8. Investeringsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 2A (Alle tall i hele 1000) 2018 Investering i anleggsmidler 30 800 Utlån og forskutteringer 1 000 Kjøp av aksjer og andeler 675 Avdrag på lån 300 Dekning av tidligere års merforbruk 0 Avsetninger 0 Finansieringsbehov 32 775
Bruk av lånemidler investeringslån -17 350 Bruk av lånemidler START lån -1 000 Tilskudd til investeringer -7 350 Kompensasjon for merverdiavgift -4 600 Mottatte avdrag utlån og refusjoner -300 Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering -30 600 Overført fra driftsbudsjettet -675 Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av avsetninger -1 500 Sum finansiering -32 775 Udekket/udisponert 0 Regnskapsskjema 2B 2018 Fellestiltak EK-innskudd KLP 675 Kjøp av biler 2 000 Eksterne tiltak Tilskudd oppgradering Renheim 375 Oppgradering av kirkene 1 200 Rendalen Bygdemuseum Forprosjekt Rendalen Bygdemuseum 750 Helse og Omsorg Ombygging Rendalen sjukehjem 15 875 Velferdsteknologi prosjektledelse 500 VAR Oppgradering Åkrestrømmen RA 5 000 Bygg og vedlikehold Energispareprosjektet investeringer 1 500 Datavaktmester (EPC og drift) 2 500 Komfyrvakter kommunale boliger 225 IT: spredenett Fagertun 375 Prosjektledelse vedlikeholdsprosjekt 2018-2021 500 Sum investering i anleggsmidler 31 475 * Viser bare aktuelle prosjekter i budsjettåret 9. Låneopptak for investeringer 2018 settes til kr. 17 350 000. 10. Låneopptak for START-lån fra Den Norske Stats Husbank for 2018 settes til kr. 1 000 000.
BUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/1827 Saksbehandler: Lars Erik Bjøntegaard Saken skal behandles i: Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte budsjett for 2018. 1. Skattøre settes til høyeste sats. 2. For eiendomsskatteåret 2018 skal det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk jfr. Eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav c, med høyeste sats 7 promille. 3. Gebyrene for selvkostområdene vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 4. Kommunale gebyrer mv som ikke er regulert etter særlover/kontrakter vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 5. Virksomhetenes stillingshjemler vedtas i tråd med hjemmelsoversikt omtalt i kapittel 5 i vedlagte tekstdel. 6. Kontrollutvalgets budsjett vedtas til kr. 499 000. 7. Driftsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 1 A 2018 Skatt på inntekt og formue -42 000 Rammetilskudd -77 041 Skjønnsmidler -1 000 Inntektsutjevning -8 300 Skatt på eiendom -12 000 Andre direkte eller indirekte skatter 0 Andre generelle statstilskudd -1 800 Sum frie disponible inntekter -142 141 Renteinntekter og utbytte -950 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 4 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag lån 7 800 Netto finansinntekter/-utgifter 10 850 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Til ubundne avsetninger (premieavvik) 1 000 Til ubundne avsetninger 1 000
Til bundne avsetninger 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetninger -1 750 Bruk av bundne avsetninger -1 000 Netto avsetninger -750 Overført til investeringsregnskapet 675 Til fordeling drift -131 366 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 131 366 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 Regnskapsskjema 1 B 2018 10 Sentraladministrasjonen 21 551 20 Helse og omsorg 55 265 30 Oppvekst 33 853 40 PND 12 043 50 Kultur og Service 6 274 60 NAV 3 179 90 Fellesområder utenom skjema 1A -800 Sum skjema 1 B 131 366 8. Investeringsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 2A (Alle tall i hele 1000) 2018 Investering i anleggsmidler 30 800 Utlån og forskutteringer 1 000 Kjøp av aksjer og andeler 675 Avdrag på lån 300 Dekning av tidligere års merforbruk 0 Avsetninger 0 Finansieringsbehov 32 775 Bruk av lånemidler investeringslån -17 350 Bruk av lånemidler START lån -1 000 Tilskudd til investeringer -7 350 Kompensasjon for merverdiavgift -4 600 Mottatte avdrag utlån og refusjoner -300 Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering -30 600 Overført fra driftsbudsjettet -675
Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av avsetninger -1 500 Sum finansiering -32 775 Udekket/udisponert 0 Regnskapsskjema 2B 2018 Fellestiltak EK-innskudd KLP 675 Kjøp av biler 2 000 Eksterne tiltak Tilskudd oppgradering Renheim 375 Oppgradering av kirkene 1 200 Rendalen Bygdemuseum Forprosjekt Rendalen Bygdemuseum 750 Helse og Omsorg Ombygging Rendalen sjukehjem 15 875 Velferdsteknologi prosjektledelse 500 VAR Oppgradering Åkrestrømmen RA 5 000 Bygg og vedlikehold Energispareprosjektet investeringer 1 500 Datavaktmester (EPC og drift) 2 500 Komfyrvakter kommunale boliger 225 IT: spredenett Fagertun 375 Prosjektledelse vedlikeholdsprosjekt 2018-2021 500 Sum investering i anleggsmidler 31 475 * Viser bare aktuelle prosjekter i budsjettåret 9. Låneopptak for investeringer 2018 settes til kr. 17 350 000. 10. Låneopptak for START-lån fra Den Norske Stats Husbank for 2018 settes til kr. 1 000 000. Kortversjon av saken: I kommunelovens 45 står det at kommunestyret selv innen utgangen av året skal vedta budsjettet for neste år. Budsjettet skal vedtas på grunnlag av formannskapets innstilling og det skal omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og i balanse. Samtidig skal budsjettet være fullstendig og inneholde alle sannsynlige inntekter og utgifter og prioriterte oppgaver. Vedlegg: - Samlet tekstdokument Budsjett 2018 - Avgifter og gebyrer 2018 - Budsjettforslag Kontrollutvalget 2018
- Vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2018-2021 med tiltaksliste Melding om vedtak sendes til: - Fylkesmannen i Hedmark Bakgrunn for saken: Utgangspunktet for behovet i budsjettet er økonomiplanen for perioden 2018 2021 vedtatt våren 2017. Virksomhetens budsjetter er justert for pris- og lønnsvekst med en definert deflator på 1,026 (+ 2,6 % økning). De tiltak som ble tatt inn i økonomiplanens første år (2018) videreføres dermed inn i budsjettet. I budsjettprosessen jobber virksomhetene sammen med rådmann og økonomiavdelingen og foretar flere runder med revidering og kvalitetssikring av de tiltakene som er definert. Dette gjelder både tiltak som ble definert i økonomiplanen for 2018 2021, samt tiltak fra inneværende budsjettår for å kvalitetssikre om noen må videreføres over til neste budsjettår. Enkelte tiltak er fjernet, noen har fått endrede prognoser på beløp, noen er forskjøvet frem i tid og vil fanges opp av neste økonomiplan for 2019 2022, og enkelte tiltak er tatt inn som nye i budsjettåret. Disse rundene gjøres både før statsbudsjettet er lagt frem og etterpå. Før statsbudsjettet er lagt frem benytter man KS sin prognosemodell og jobber ut ifra tiltakene definert i år 2018 i inneværende økonomiplan. Hvis statsbudsjettet gir endringer vil en revidert utgave av KS sin prognosemodell vise behov for eventuelle ytterligere tiltak for å få budsjettet til å gå i null. Dette merforbruket vil da måtte dekkes inn ved ytterligere tiltak i virksomheten. I kommunens overordnede arbeid med både budsjett og økonomiplan sikter man mot en årlig avsetning til disposisjonsfond på 2 MNOK og vi anser at dette er et minimum som bør avsettes. Denne avsetningen er en buffer for uforutsette forhold som kan oppstå i de enkelte ulike regnskapsårene, samt at disposisjonsfondet over tid er en buffer for å håndtere større endringer i rammebetingelsene som kan oppstå hvor endringer i tjenesteproduksjon vil måtte tas over flere budsjettår. I budsjettprosessen for 2017 på høsten 2016 fikk man info etter at statsbudsjettet var publisert om at man ville få forholdsvis store reduksjoner i eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Dette har gjentatt seg for årets budsjettprosess: det ble i fremleggelsen av statsbudsjettet varslet ytterligere kutt i eiendomsskattegrunnlaget og endelige tall fra skatteetaten på hvor mye reduksjon dette medførte forelå ikke før virksomhetene var ferdige med første budsjettrunde. Bortfallet av eiendomsskatt på kraftanlegg er for 2018 estimert til ca. 1,8 MNOK og dette er i budsjettet delvis finansiert med ytterligere kutt i virksomhetene samt en samlet redusert avsetning til disposisjonsfond. Dette medfører avvik mot eget ønske om avsetning av 2 MNOK til disposisjonsfond og reduserer fremtidig handlingsrom for ytterligere endringer som må gjennomføres. Rådmannens vurdering:
Budsjettet som presenteres her er et resultat av et omfattende arbeid i kommunens administrasjon som strekker seg fra tidlig på nyåret og frem til budsjettet legges frem i november. Prosessen starter med økonomiplanen for kommende fireårsperiode som utarbeides på våren og vedtas før sommerferien. Første år i planperioden danner så grunnlag for den prosess som kjøres med budsjettet på høsten og hvor man venter på statsbudsjettet og de konsekvenser det medfører. Ulike styringssignaler viser en tydelig prognose for de kommende årene med en betydelig nedgang i den økonomiske rammen vi får overført fra staten. Ulike faktorer slår inn: kutt i eiendomsskattegrunnlaget vårt på verker og bruk, en forventet nedgang i folketallet vårt og en generell underfinansiering ved vekst i frie midler som er lavere enn forventet pris- og lønnsvekst. Arbeidet med økonomiplanen viser at det er et stadig økende behov for langsiktig tenkning i arbeid med endringer i kommunen: gitt prognosen og de forutsetningene man ser blir da den langsiktige tankegangen opp mot hvordan vi skal klare å være i forkant av disse endringene? Rendalen kommune har i de senere år vist stor endringsvilje, vi har taklet kutt i rammene til virksomhetene, vi har taklet nye oppgaver som er overført fra stat til kommune og vi håndterer endringer i befolkningstall og sammensetning. Dette er en god plattform når vi går inn i en fremtidsprognose med en ytterligere eskalert endringstakt: tydeligere og raskere styringssignaler om endring i inntektene samt økt antall oppgaver som overføres til kommunene og som må finansieres med eksisterende ramme. Disse prosessene gir som påpekt i de senere år et stadig tilstedeværende krav til omstilling, effektivitet og kompetanseutvikling hengende over kommunen og kan oppleves som utfordrende for administrasjon, ledere og ansatte. Dette krever også en stor innsats fra politisk og administrativ ledelse i å samarbeide om de tiltakene som defineres og vedtas, og ikke minst en stor innsats med å kommunisere til innbyggere de faktum som fremtidsprognosen bygger på: kommende år med reduserte midler til å innfri alle ønsker fra innbyggerne og behov for å justere eksisterende tjenesteyting for å takle nye oppgaver som overføres. Rendalen kommune har sammenlignet med en del andre kommuner hatt et noe større handlingsrom ved at vi har kunnet hanke inn eiendomsskatt på kraftanleggene våre, og således har vi kanskje ikke har den endringstakten som en del kommuner med mindre frie inntekter har hatt. Når vi nå også kommer i den situasjon at vi ser tydelige endringer i vårt handlingsrom blir det utfordrende å se i «krystallkula»: hvordan blir morgendagens kommune og hvordan skal vi klare å ligge i forkant av de endringene vi forventer skal komme? Nøkkelord på områder som blir viktige her er digitalisering og effektivisering, infrastruktur, kompetansebehov hos kommunens ansatte for å dekke morgendagens behov og forebygging i alle ledd av tjenesteproduksjonen i kommunen.
Digitalisering og effektivisering er kritiske faktorer som kan hjelpe oss med å hente ut eksisterende ressurser i dagens ramme til å dekke nye oppgaver som tilføres oss eller som trer frem grunnet samfunns- og strukturmessige endringer. Infrastruktur er viktigere og viktigere for attraktivitet for innbyggere og bosetting, næringsliv og besøkende, og ikke minst en avhengighet skal vi få rullet ut digitalisering i ønsket omfang. Kompetansebehovet er vanskelig å definere eksakt, men med et godt arbeid med kompetanseplanen og det faktum at vi skal rekruttere et stort antall arbeidstakere i de kommende årene gir oss handlingsrom til å tenke langsiktig og rekruttere for morgendagens behov. Forebygging trer også frem som en kritisk faktor som vi må øke vår innsats innen: forebygging for å redusere fremtidige kostnader men også samlet sett gi innbyggerne en tjenesteyting som gir en best mulig samfunnsmessig effekt. Om utfordringene står i kø kommende år skal vi også tillate oss å glede oss over de positive tingene og her kan vi trekke frem varslet etablering av Rendalsfisk på Åkrestrømmen som en gledelig nyhet. En større virksomhet som vil tilføre oss et stort antall arbeidsplasser, forhåpentligvis mange nye innbyggere og mange positive ringvirkninger for næringsliv og kommunens tjenesteyting. Velkommen! Budsjettet for 2018 viser at vi har mange utfordringer fremfor oss, men danner allikevel etter rådmannens syn en god plattform for å fortsette å levere et godt tjenestetilbud til innbyggerne i Rendalen kommune. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø: Se budsjettdokumentet Fondsbehandling: Se budsjettdokumentet Råd og utvalg: Se budsjettdokumentet Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte budsjett for 2018. 1. Skattøre settes til høyeste sats. 2. For eiendomsskatteåret 2018 skal det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk jfr. Eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav c, med høyeste sats 7 promille. 3. Gebyrene for selvkostområdene vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 4. Kommunale gebyrer mv som ikke er regulert etter særlover/kontrakter vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 5. Virksomhetenes stillingshjemler vedtas i tråd med hjemmelsoversikt omtalt i kapittel 5 i vedlagte tekstdel. 6. Kontrollutvalgets budsjett vedtas til kr. 499 000. 7. Driftsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett):
Regnskapsskjema 1 A 2018 Skatt på inntekt og formue -42 000 Rammetilskudd -77 041 Skjønnsmidler -1 000 Inntektsutjevning -8 300 Skatt på eiendom -12 000 Andre direkte eller indirekte skatter 0 Andre generelle statstilskudd -1 800 Sum frie disponible inntekter -142 141 Renteinntekter og utbytte -950 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 4 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag lån 7 800 Netto finansinntekter/-utgifter 10 850 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Til ubundne avsetninger (premieavvik) 1 000 Til ubundne avsetninger 1 000 Til bundne avsetninger 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetninger -1 750 Bruk av bundne avsetninger -1 000 Netto avsetninger -750 Overført til investeringsregnskapet 675 Til fordeling drift -131 366 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 131 366 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 Regnskapsskjema 1 B 2018 10 Sentraladministrasjonen 21 551 20 Helse og omsorg 55 265 30 Oppvekst 33 853 40 PND 12 043 50 Kultur og Service 6 274 60 NAV 3 179 90 Fellesområder utenom skjema 1A -800 Sum skjema 1 B 131 366
8. Investeringsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 2A (Alle tall i hele 1000) 2018 Investering i anleggsmidler 30 800 Utlån og forskutteringer 1 000 Kjøp av aksjer og andeler 675 Avdrag på lån 300 Dekning av tidligere års merforbruk 0 Avsetninger 0 Finansieringsbehov 32 775 Bruk av lånemidler investeringslån -17 350 Bruk av lånemidler START lån -1 000 Tilskudd til investeringer -7 350 Kompensasjon for merverdiavgift -4 600 Mottatte avdrag utlån og refusjoner -300 Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering -30 600 Overført fra driftsbudsjettet -675 Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av avsetninger -1 500 Sum finansiering -32 775 Udekket/udisponert 0 Regnskapsskjema 2B 2018 Fellestiltak EK-innskudd KLP 675 Kjøp av biler 2 000 Eksterne tiltak Tilskudd oppgradering Renheim 375 Oppgradering av kirkene 1 200 Rendalen Bygdemuseum Forprosjekt Rendalen Bygdemuseum 750 Helse og Omsorg Ombygging Rendalen sjukehjem 15 875 Velferdsteknologi prosjektledelse 500 VAR Oppgradering Åkrestrømmen RA 5 000 Bygg og vedlikehold
Energispareprosjektet investeringer 1 500 Datavaktmester (EPC og drift) 2 500 Komfyrvakter kommunale boliger 225 IT: spredenett Fagertun 375 Prosjektledelse vedlikeholdsprosjekt 2018-2021 500 Sum investering i anleggsmidler 31 475 * Viser bare aktuelle prosjekter i budsjettåret 9. Låneopptak for investeringer 2018 settes til kr. 17 350 000. 10. Låneopptak for START-lån fra Den Norske Stats Husbank for 2018 settes til kr. 1 000 000.
Vedlegg for BUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE: FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL ÅRSBUDSJETT 2018 FOR RENDALEN KOMMUNE
Behandling i Styret for Rendalen Kommuneskoger KF 23.11.2017: Ved 2. gangs behandling vedtok styret i Rendalen kommuneskoger KF Daglig leders forslag til budsjett og handlingsplan med følgende kommentarer: 1. Handlingsplanen for Mefurua skal ta innover seg utredningsprosjektet som foregår på Mefurua før det tas stilling til de tre siste punktene som handlingsplanen skal omfatte. Dette omfatter salg av utstyr, ombygging av sanitærbygg og driftsform. 2. Det er ønskelig å tilføye mer informasjon om midler kommuneskogen har til disposisjon for bruk på Harsjøen. Ved årsavslutning 2016 sto kroner 1 510 000 på ubudne investeringsfond. Dette fondet skal brukes til å finansiere investeringer; Harsjøen hyttefelt. I 2017 er det brukt 486 500 kroner. Av disse har i overkant av 350 000 kroner gått til oppmåling av tomter (kostnaden skal i utgangspunktet dekkes av kjøper). Kommuneskogen har solgt areal i 2017, og disse midlene går inn i investeringsfondet (85 400). Dermed gjenstår ca. 1,1 million på fondet ved årsavslutning 2017. I 2018 er det budsjettert med investeringer til kroner 705 000 og det vil det bli solgt skog i forbindelse med en jordskiftesak i undsetbrenna (255 000). Dette vil si at kommuneskogen medregnet inntekter fra salg av skog i 2017 og 2018, samt budsjetterte bruk av midler til investering i 2017 vil ha 659 000 kroner og bruke på hyttefeltet fremover. Det er viktig å presisere at dette er et grovt anslag, og som det fremgår av handlingsplanen for 2018 skal det foretas en økonomisk analyse av Harsjøen hyttefelt som vil ta for seg dette nærmere. 3. Styret ønsket også å tilføye følgende om avvirkningsnivå; I 2018 vil det bli hogd ca. 3500 m3. Styret oppfatter det som usikkert om avvirkningsnivået som har vært i Kommuneskogen de siste årene har vært riktig, og beslutter dermed at avvirkningsnivået skal utredes nærmere i 2018 for å finne et riktig avvirkningsnivå i årene som kommer. Dette kan bety at dersom avvirkningen frem til nå og i 2018 har vært for stor, så reduseres avvirkningen i årene som kommer. Avvirkningsnivået i 2018 er dog ikke utenfor normalnivået som har vært de siste 25 årene, hvor gjennomsnittet er 3720 m3 per år. Dersom avvirkningsnivået reduseres kan dette medføre at overskuddet som har blitt opparbeidet de siste årene må brukes til å dekke underskudd som lavere avvirkning kan medføre. Inntektene fra tømmersalg er den største inntektskilden kommuneskogen har. Innstilling i styret for Rendalen Kommuneskoger KF 23.11.2017: Rendalen kommune, kommunestyret, godkjenner fremlagte budsjett og handlingsplan for Rendalen kommuneskoger KF for 2018, med følgende kommentarer: 1. Handlingsplanen for Mefurua skal ta innover seg utredningsprosjektet som foregår på Mefurua før det tas stilling til de tre siste punktene som handlingsplanen skal omfatte. Dette omfatter salg av utstyr, ombygging av sanitærbygg og driftsform. 2. Det er ønskelig å tilføye mer informasjon om midler kommuneskogen har til disposisjon for bruk på Harsjøen. Ved årsavslutning 2016 sto kroner 1 510 000 på ubudne investeringsfond. Dette fondet skal brukes til å finansiere investeringer; Harsjøen hyttefelt. I 2017 er det brukt 486 500 kroner. Av disse har i overkant av 350 000 kroner gått
til oppmåling av tomter (kostnaden skal i utgangspunktet dekkes av kjøper). Kommuneskogen har solgt areal i 2017, og disse midlene går inn i investeringsfondet (85 400). Dermed gjenstår ca. 1,1 million på fondet ved årsavslutning 2017. I 2018 er det budsjettert med investeringer til kroner 705 000 og det vil det bli solgt skog i forbindelse med en jordskiftesak i undsetbrenna (255 000). Dette vil si at kommuneskogen medregnet inntekter fra salg av skog i 2017 og 2018, samt budsjetterte bruk av midler til investering i 2017 vil ha 659 000 kroner og bruke på hyttefeltet fremover. Det er viktig å presisere at dette er et grovt anslag, og som det fremgår av handlingsplanen for 2018 skal det foretas en økonomisk analyse av Harsjøen hyttefelt som vil ta for seg dette nærmere. 3. Styret ønsket også å tilføye følgende om avvirkningsnivå; I 2018 vil det bli hogd ca. 3500 m3. Styret oppfatter det som usikkert om avvirkningsnivået som har vært i Kommuneskogen de siste årene har vært riktig, og beslutter dermed at avvirkningsnivået skal utredes nærmere i 2018 for å finne et riktig avvirkningsnivå i årene som kommer. Dette kan bety at dersom avvirkningen frem til nå og i 2018 har vært for stor, så reduseres avvirkningen i årene som kommer. Avvirkningsnivået i 2018 er dog ikke utenfor normalnivået som har vært de siste 25 årene, hvor gjennomsnittet er 3720 m3 per år. Dersom avvirkningsnivået reduseres kan dette medføre at overskuddet som har blitt opparbeidet de siste årene må brukes til å dekke underskudd som lavere avvirkning kan medføre. Inntektene fra tømmersalg er den største inntektskilden kommuneskogen har.
ÅRSBUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF Arkiv: RKS 151 Arkivsaksnr.: 17/2048 Saken skal behandles i: Styret for Rendalen Kommuneskoger KF Kommunestyret Saksbehandler: May Britt Haugen Daglig leders forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, godkjenner fremlagte budsjett og handlingsplan for Rendalen kommuneskoger KF for 2018. Kortversjon av saken: I 2018 prioriteres videre utvikling av Harsjøen hyttefelt. Det foretas en forholdsvis stor avvirkning på 5000 m 3 for at belastningen på dispensasjonsfondene ikke skal gå utover bruk til investeringsprosjekter. Vedlegg: FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF Bakgrunn for saken: Vedtekter for Rendalen kommuneskoger KF 8 sier; Styret utarbeider innen 1. November hvert år forslag til lovbestemt budsjett for kommende kalenderår. Budsjettet skal inneholde forslag til godtgjørelse for styrets medlemmer. Sammen med budsjettet framlegges en handlingsplan for kommende kalenderår. Budsjett og handlingsplan skal behandles av kommunestyret. Inntektene på eiendommen er knyttet til statsbidrag for investering i skogkultur, salg av tømmer, arealleie, leie av jaktrett og utleie av hytter. I 2018 skal det avvirkes 5000 m 3 slik at inntektene fra salg av tømmer kan brukes til å drifte RKS. På den måten unngår en å bruke fra dispensasjonsfond for å dekke driftsunderskudd. Den midlertidig store avvirkningen skyldes lite avvirkning i 2017 og investering i vedlikehold av 2-3 hytter på eiendommen slik at de kan leies ut og gi varige inntekter. Det er etterspørsel etter leie av hytter på åremål. Det skal videre satses på å investere i Harsjøen hyttefelt. Hyttefeltets infrastruktur skal utbygges og markedsføring av tomtene skal settes i gang for fullt. Daglig leders vurdering: Rendalen kommuneskoger KF er i en situasjon hvor det tres på dispensasjonsfond årlig. Det er derfor viktig å utnytte de ressursene som foreligger på eiendommen på en slik måte at driften bidrar til verdiskapning på eiendommen. Investeringene som foretas på Harsjøen bør også profesjonaliseres og det er dermed behov for en økonomisk analyse av prosjektet.
Daglig leders forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, godkjenner fremlagte budsjett og handlingsplan for Rendalen kommuneskoger KF for 2018.
Vedlegg for ÅRSBUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF: FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN 2018 - RENDALEN KOMMUNESKOGER KF