ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 0579 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2017 STAVANGER KOMMUNE Plan 2625 Detaljregulering sykehus universitetsområdet Hinna bydel PLANBESKRIVELSE OPPDRAGSNR. A058179 VERSJON Utkast UTGIVELSESDATO 16.11.2017 UTARBEIDET LSSY KONTROLLERT KRJO/TAMO GODKJENT LSSY
PLANBESKRIVELSE 3 Innhold 1 Bakgrunn 5 1.1 Forslagsstiller, plankonsulent 5 1.2 Tidligere vedtak i saken 5 1.3 Krav om konsekvensutredning 5 2 Planprosess og medvirkning 6 3 Planstatus og rammebetingelser 7 4 Dagens situasjon 8 4.1 Beliggenhet 8 4.2 Bebyggelse og bruk 8 4.3 Eierforhold 9 4.4 Landskap og lokalklima 10 4.5 Trafikkforhold 12 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 14 4.7 Naturverdier 14 4.8 Rekreasjonsverdier 17 4.9 Landbruk 17 4.10 Barns interesser 18 4.11 Sosial infrastruktur 18 4.12 Teknisk infrastruktur 18 4.13 Universell utforming 18 4.14 Grunnforhold 19 4.15 Støyforhold 20 4.16 Radon 20 5 Planforslaget 21 5.1 Planlagt arealbruk 21 5.2 Bebyggelse og bruk 22 5.3 Bebyggelse og anlegg 24 5.4 Grønnstruktur 26 5.5 Samferdsel og teknisk infrastruktur 30 5.6 Faresone H390, rotorvind 37 5.7 Illustrasjonsplan 37 5.8 Overvannshåndtering 38 5.9 Belysning 40 5.10 Energiforsyning 40 5.11 Teknisk infrastruktur 41 5.12 Avfallhåndtering 41 5.13 Smittevern 42
PLANBESKRIVELSE 4 5.14 Universell utforming 42 5.15 Grunnforhold 43 5.16 Radon 43 5.17 Brann 43 5.18 Utbyggingstrinn 44 5.19 Miljøoppfølgingsprogram (MOP) 45 6 Virkninger av planforslaget 48 6.1 Overordnede planer 48 6.2 Fravik fra gjeldende områderegulering 48 6.3 Bebyggelse og bruk 49 6.4 Landskap 49 6.5 Trafikkforhold 57 6.6 Kulturminner og kulturmiljø 59 6.7 Naturverdier 59 6.8 Rekreasjonsverdier 59 6.9 Landbruk 60 6.10 Barns interesser 60 6.11 Sosial infrastruktur 60 6.12 Teknisk infrastruktur 60 6.13 Støyforhold 60 6.14 Massehåndtering på sykehusområdet 64 6.15 ROS avbøtende tiltak 66 7 Vedlegg 68
PLANBESKRIVELSE 5 1 Bakgrunn Helse Stavanger HF har på oppdrag fra Helse Vest RHF ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Sør-Rogaland. Dette innbefatter befolkningen i 18 kommuner fra Hjelmeland i nord til Sokndal i sør inkludert de store bykommunene Stavanger og Sandnes. Sykehuset har over flere år opplevd en økende tilstrømming av pasienter. Behovet for spesialisthelsetjenester i framtiden forventes å øke ytterligere på grunn av befolkningsøkning, alderssammensetning, sykdomsutvikling og nye behandlingsmuligheter. Det vil bli vurdert fortløpende om det er behov for justering av kapasitetsberegninger. Helse Stavanger HF har ca. 7500 medarbeidere, og er en av de største arbeidsplassene i regionen. De senere år har flere funksjoner, både kliniske og administrative, blitt flyttet ut av sykehusområdet til leide arealer for å avhjelpe arealknapphet. Styret for Helse Vest RHF vedtok i desember 2015 at Ullandhaug er det foretrukne tomtealternativet for nytt sykehus for Stavanger-regionen. Helse- og omsorgsminister Bent Høie bekreftet i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 12.januar 2016, at nytt sykehus skal planlegges på Ullandhaug. I mars 2017 ble områderegulering for universitetsområdet Hillevåg og Hinna bydel, med nytt sykehus som en del av planen, vedtatt. Første byggetrinn (BT1) er på ca. 100 000 m² BRA og vil stå ferdig i 2023. Dette skal inkludere all somatisk døgnbehandling, nødvendige støttefunksjoner knyttet til dette samt deler av dagbehandling/poliklinikk. Psykiatri, poliklinikker, dagvirksomhet og noen medisinske og ikkemedisinske støttefunksjoner vil bli værende på Våland til senere byggetrinn. Dette betyr at Helse Stavanger HF vil få en to-senter-løsning fram til senere byggetrinn. Prosjektet gikk inn i Forprosjektfasen tidlig i 2016, og endret da navn til «SUS2023». 1.1 Forslagsstiller, plankonsulent Forslagsstiller for prosjektet er Helse Stavanger HF. Prosjekteringsgruppe med underleverandører (Nordic, COWI, SLA, AART/architects og Aas-Jakobsen) bistår med alle fag i forprosjektfasen og er plankonsulent på oppdraget. 1.2 Tidligere vedtak i saken Plan 2510 Områderegulering for universitetsområdet ble vedtatt 27.mars 2017 og er utgangspunkt for detaljreguleringen. Videre prosjektering av tiltaket har ført til at planforslaget har visse justeringer/fravik fra områdereguleringen, se kapittel 6.2. 1.3 Krav om konsekvensutredning Reguleringsplanen er vurdert etter forskrift om konsekvensutredning 6 bokstav b, hvor det er gitt unntak av konsekvensutredning for reguleringsplaner der tiltaket er konsekvensutredet på et tidligere plannivå, forutsatt at reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Planområdet er tidligere konsekvensutredet i Områderegulering for universitetsområde. Planforslaget fraviker områdeplanen med små justeringer/tilpasninger som har vært nødvendig i den videre detaljprosjekteringen av tiltaket. Fravikende påvirker ikke forhold som er tidligere konsekvensutredet, eller medfører virkninger for miljø og samfunn.
PLANBESKRIVELSE 6 2 Planprosess og medvirkning Diagrammet til høyre viser planprosessen i henhold til planog bygningsloven. Kunngjøring og varsling Varsel om oppstart brev / annonse med plangrense og hensikt med planarbeid 3 ukers høringsfrist Oppstart av planarbeidet ble varslet 20.4.2017, med frist for innsending av merknader 26.5.2017, med forlenget frist til 2.6.2017. I løpet av planarbeidet har det vært behov for å utvide planområdet i øst og nord. Endringen ble varslet 7.7.2017 med frist for merknader til 19.8.2017. Fristen ble deretter forlenget til 1.9.2017. Forslagsstiller har mottatt 6 merknader. Sammendrag av, og kommentarer til merknadene følger i eget vedlegg. Medvirkning I forbindelse med områdereguleringsprosessen ble det avholdt informasjonsmøter for berørte parter, og ordinær varsling og høring i planarbeidet ble gjennomført. Nærområdet har vært godt informert om utbyggingsplanene for nytt sykehusområde. I forbindelse med utbyggingsprosjektet avholdes jevnlige brukermøter med ansatte og utvalgte brukergrupper ved sykehuset for å optimalisere og forankre løsningene. Forslagsstiller har jevnlig dialog med involverte eller berørte instanser som til eksempel Lyse Elnett og IVAR. Under planarbeidet informeres berørte parter og instanser i varslingen av planoppstart og under høringen. Det anses at det ikke er nødvendig med ytterligere medvirkning utover ordinære prosesser. Utarbeide planforslag Behandling av planforslaget i planutvalg Planforslag legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist Revidering av planforslaget Politisk behandling av planforslaget i kommmunalstyret for byutvikling (KBU), før eventuell godkjenning i kommunestyret
PLANBESKRIVELSE 7 3 Planstatus og rammebetingelser Gjeldende reguleringsplaner Plan 2510 Områderegulering for universitetsområdet, vedtatt 27. mars 2017, gjelder for hele området. Sykehusprosjektet var inkludert i arbeidet med planen og har detaljert prosjektet ytterligere siden da. Dette har medført at denne planen foreslår små justeringer av områdereguleringens formålsgrenser. Plan 2439 Sykkelstamvegen, delstrekning Sørmarka - kommunegrense med Sandnes, vedtatt 12.1.2015, gjelder for østre del av planområdet langs E39. Planen omfatter ny sykkelstamvei langs E39, som medfører justering av dagens turvei og ridesti i området. Kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Stavanger kommune 2014-2029, vedtatt 15.6.2015, er planområdet avsatt til offentlig tjenesteyting Universitetsområdet. Kommuneplanen åpner for høy utnyttelse i og med at det ikke åpnes opp for vanlige boliger, mellom 160 300 % BRA. Kommuneplanen åpner for høyhus (mer enn 8 etasjer) i universitetsområdet og for Stavanger sykehus, men ved planlagt bebyggelse over 5 etasjer skal lokalklimatiske virkninger dokumenteres. Reguleringsplaner skal redegjøre for viktige siktlinjer, byens silhuett, viktige landskapstrekk og fjernvirkningen sett både fra sjøen og sentrale punkter på land samt påvirkning på nærmiljøet. I den nye kommuneplanen er det foreslått ny kollektivtrasé langs E39 og i Richard Johnsens gate langs vestsiden av planområdet samt flere nye hovedruter for sykkel som berører planområdet. Kommuneplanen legger i tillegg rammer for blågrønn faktor og antall parkeringsplasser. Planområdet grenser til kommuneplan for Sola kommune vedtatt 3.9.2015. Andre relevante planer / føringer Retningslinjer i Regionalplan for Jæren 2013 2040, vedtatt i fylkestinget 22.10.2013, påpeker at utvikling av område for universitetet og universitetssykehuset skal planlegges med høy arealutnyttelse og høy andel av kollektiv- og sykkelreisende. Det skal tilrettelegges for henholdsvis universitets- og sykehusformål, og virksomheter som understøtter primærformålet.
PLANBESKRIVELSE 8 4 Dagens situasjon 4.1 Beliggenhet Figur 1 Planområdet sett fra sør Planområdet er ca. 150 dekar og ligger på Ullandhaug i Stavanger kommune. Det ligger det sentralt i det regionale bysystemet, med korte avstander til viktige målområder: Stavanger sentrum (7km), Sola sentrum (7km), Sandnes sentrum (12km), Sola flyplass (8km), Forus (4km), Jåttåvågen (2km). Området avgrenses av Innovasjonsparken i nord, et mindre boligområde på Nov og kommunegrensen til Sola mot vest og E39 mot øst. Området mot sør er beitemark og er en del av områderegulering for universitetsområdet. 4.2 Bebyggelse og bruk Ullandhaug er regulert gjennom Områderegulering for universitetsområdet (vedtatt mars 2017) og er i hovedsak planlagt utbygd av offentlig- privat tjenesteyting, som universitet og sykehus. Ullandhaug er i dag delvis landbruksareal, skog og mark, og om lag en tredjedel av arealet som er avsatt til universitetsformål er så langt utbygget. Ubebygde arealer består av kulturlandskap og noen mindre
PLANBESKRIVELSE 9 naturområder. Deler av kulturlandskapet er fortsatt i bruk, mens andre deler bærer preg av manglende skjøtsel, og gjengroing. Bebyggelsen er relativt spredt og bærer preg av at de ulike virksomhetene i området har fått utvikle seg hver for seg. De enkelte utbyggingsprosjektene definerer langt på veg sin egen struktur, på romslige tomter, hvor atkomster, parkering og uteområder løses innenfor hver tomt. Den strukturelle sammenhengen i området er derfor svak. Bebyggelsen er lokalisert til to delområder. Nordre del av området består hovedsakelig av undervisningsbygg, studentboliger, sportssenter, samt parkeringsplasser. I midtre del av området er randsonevirksomhetene lokalisert, som NRK, Oljedirektoratet, Petroliumstilsynet, Måltidets hus og IRIS. Disse to områdene forbindes av kollektivgaten «diagonalen». Langs dette området er det lite bebygget. Vest for planområdet, på Nov, ligger et mindre boligfelt. 4.3 Eierforhold Da Ullandhaug i sin tid ble regulert til universitetsområde, var arealene i bruk til landbruksformål og i hovedsak i privat eie. Stavanger kommune eide enkelte arealer i østlige deler, i tilknytning til friområdene i Sørmarka. Rogaland fylkeskommune påtok seg tidlig en oppkjøperrolle av tomter i området, på vegne av offentligheten. Hensikten med dette var å sikre eiendommer for utviklingen av kunnskaps- og universitetsmiljøet på Ullandhaug. Figur 2 Planområdet eies av 3 eiere: Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og IPARK Eiendom
PLANBESKRIVELSE 10 4.4 Landskap og lokalklima Terreng PLANOMRÅDET Arkivenes Hus +31.0 Platået +31.0 Eksisterende dam +29.0 Nedre platå +23.0 Over skrenten +17.0 Madlaveien +10.0 Figur 3 Terrengforholdene på planområdet og videre sørover mot Madlaveien Terrenget er skrånende med en fallretning som gradvis dreies mot sør/vest. Den markerte høyderyggen langs E39 forsterker dette inntrykket. Planområdet preges av slakt kulturlandskap og noe mer småkupert naturlandskap. Solforhold I og med at landskapet er relativt flatt og ubebygd er det gode solforhold på tomten.
PLANBESKRIVELSE 11 Lokalklima De mest utsatte vindretninger er fra nordvestlig retning i sommerhalvåret, men området ligger relativt gunstig til for denne vinden, med bebyggelse i nord og vest. Hovedvindretningen for resten av året er fra sørøst. Skog og høyderygg i øst skjermer godt for denne vinden. For øvrig antas det at det ikke er særskilte vind- eller nedbørsforhold, utover det generelle for regionen. Hellingen av terrenget i området er gunstig for å gi god drenasje av kald luft ut av området. Som man ser av kartutsnittet består planområdet i hovedsak av dyrket mark/beitemark og det er begrenset mengde eksisterende skog. Figur 4 Kartutsnitt viser planområdet med omkringliggende skogsområder og bebyggelse som kan virke begrensende på vind
PLANBESKRIVELSE 12 4.5 Trafikkforhold Kjøreatkomst og veinett Planområdet er ikke tilkoblet tilgrensende veisystem. PLANOMRÅDET Ullandhaug, som ligger rett nordvest for planområdet, har atkomst fra sør og nord. Hovedatkomst til UiS skjer fra nord, via Ullandhaugveien i øst eller Madlamarkveien i vest, men det er også flere alternative atkomstmuligheter. Atkomst til kunnskapsparken skjer via Kristine Bonnevies vei og Professor Olav Hanssens vei. Svært mange benytter i dag bil som foretrukket fremkomstmiddel til område, og det er mye biltrafikk inn og ut av området i rushtiden. Parkering Det finnes ingen parkering innenfor planområdet i dag. Det er høy parkeringsdekning internt på Ullandhaug, og området preges av en mengde spredte parkeringsplasser med overflateparkering. Figur 5 Dagens kjøremønster for bil og buss Kollektivtilbud Det er flere holdeplasser i nærheten av planområdet. Her går det busser til Stavanger sentrum, Jåttåvågen, Sola og Sandnes. På ukedager går kollektivtraseen gjennom universitetsområdet og til ipark, om kveld/ettermiddag og i helger flyttes busstraseen til Kristine Bonnevies vei.
PLANBESKRIVELSE 13 PLANOMRÅDET TILRETTELAGT FOR GÅENDE OG SYKLENDE TURVEI Figur 5 Dagens tilrettelegging for myke trafikanter varierer mellom gang- og sykkelvei, fortau med sykkelvei og fortau med sykkelfelt. Langs E39 er det gode turveiforbindelser nordover mot Sørmarka. Sykkel og gange Det er god tilgjengelighet for myke trafikanter til og fra planområdet, hovedsakelig tilrettelagt med separat gang- og sykkelvei. Områdeplanen legger opp til en større differensiering av trafikanter, med separate fortau og sykkelveier/-felt langs Kristine Bonnevies vei og kollektivgaten. Det er også planlagt sykkelstamvei langs E39 i øst som vil komplementere dagens turvei og ridesti. Hovedatkomst for syklister fra Stavanger/Sandnes er fra øst, og er kortere enn for bilister ettersom man ikke må via Kristine Bonnevies vei. Avstanden til Stavanger er ca. 6 km, og tar omtrent like lang tid som for bil.
PLANBESKRIVELSE 14 4.6 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med Områderegulering for universitetsområdet (2017) ble det gjennomført arkeologiske forundersøkelser, gjennom sjakting og stikkgroper. Det er ikke avdekket funn av automatisk fredete kulturminner gjennom disse undersøkelsene. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven anses derved oppfylt innenfor hele planområdet. 4.7 Naturverdier Figur 7 Naturverdier registrert i forprosjektet. Illustrasjon: SLA. Figur 6 Viktige naturtyper I Naturbase ligger det inne to registrerte naturtyper i planområdet; en dam med verdi B viktig og en naturbeitemark med verdi C lokalt viktig.
PLANBESKRIVELSE 15 Figur 7 Bilder av planområdet, Forprosjektrapport og Naturmiljørapport, Områderegulering for universitetsområdet, 2017.
PLANBESKRIVELSE 16 Det er ingen viltområder i Naturbase som overlapper med planområdet, men to punktregistreringer som indikerer beiteområder for rådyr. Det vekslende kulturlandskapet med dyrka mark, innmarksbeite, naturbeitemark, forskjellige typer skog og forekomst av ferskvann gir bra forhold for rådyr. Det ble gjort flere observasjoner av rådyr under befaringene i forbindelse med Områderegulering for universitetsområdet i 2017, og det antas et visst trekk av rådyr mellom planområdet og Sørmarka på motsatt side av E39 (Ref. Naturmangfoldrapport, Områderegulering for universitetsområdet, 2017). Figur 8 Observasjon av rådyr På Artskart er det registrert flere observasjoner av rødlista arter innenfor og i nærhet av planområdet: Det er gjort 3 observasjoner av nær truet (gul) fugl, 1 observasjon av sårbar truet (oransje) fugl, 1 observasjon av sårbar truet lav og en observasjon av sterkt truet (rød) lav. (Ref. Naturmangfoldrapport, Områderegulering av universitetsområdet, 2017). Figur 9 Rødlista arter Artsutvalget innenfor området er ikke spesielt, og vurderes som representativt for distriktet. Planområdet har likevel et såpass variert og interessant fugleliv at det samlet sett må betraktes som et lokalt viktig fugleområde.
PLANBESKRIVELSE 17 Det er også registrert hekkeområder innenfor planområdet. Hekkeområder for rødlistearter har middels verdi. Ingen andre funksjonsområder for hekkende fugler er fremhevet spesielt. (Ref. Naturmangfoldrapport, Områderegulering for universitetsområdet, 2017). Figur 10 Hekkeområder 4.8 Rekreasjonsverdier Langs E39 i øst er det en turvei og ridesti som knytter området til turveinett i Sørmarka. Stavanger botanisk hage ligger like nord for UiS. Figur 11 Dagens turvei langs E39 4.9 Landbruk Store deler av Ullandhaug har tidligere vært i bruk som landbruksarealer, dels som beitemark, dels oppdyrket, med lite eller ingen uberørte naturområder. I perioden fra 1960-tallet og utover har landbruksaktivitetene blitt sterkt redusert, først og fremst som følge av utbyggingen av universitetsområdet. Planområdet bærer preg av manglende skjøtsel, og som følge av dette er naturen
PLANBESKRIVELSE 18 til dels på vei tilbake, særlig i de mest våtmarkspregede områdene. Det er hovedsakelig i disse områdene det er påvist visse rødlista arter i rapporten om naturmangfold (ref. Planbeskrivelse, Områderegulering for universitetsområdet, 2017). Resterende deler av landbruksvirksomheter i området er: Slåtteng Beitemark 4.10 Barns interesser Planområdet er utilgjengelig med dagens situasjon. Det er ingen registrerte skoleveier/stier gjennom planområdet. 4.11 Sosial infrastruktur Ved universitetsområdet ligger to barnehager som inngår som del av det ordinære barnehagetilbudet i Stavanger kommune; Krabat og Havhesten barnehage. SIS barnehage ligger i boligområdet på Nov og drives av Studentskipnaden, som betjener behovet for barnehageplasser for studenter. Bortsett fra Universitetet i Stavanger er det ingen skoler i nærheten. 4.12 Teknisk infrastruktur Det er etablert et grovmasket ledningsnett for vann- og avløp og overvannshåndtering nord for planområdet, men det er ikke dimensjonert for de nyeste overvannskravene. I deler av Iparks bygg, de som ligger sør for Prof. Olav Hansens vei, pumpes avløpsvann og overvann nordover, til det kommunale ledningsnettet. Det forutsettes at det opparbeides ny kommunalteknisk infrastruktur som også ivaretar Iparks bygninger ved utbygging av planområdet (ref. Planbeskrivelse, Områderegulering for universitetsområdet, 2017). 4.13 Universell utforming I de etablerte ferdselsårene for gående er maksimal helning 1:20 eller slakere, med få unntak (ref. Planbeskrivelse, Områderegulering for universitetsområdet, 2017).
PLANBESKRIVELSE 19 4.14 Grunnforhold Figur 12 NGUs løsmassekart med planområdet markert med svart Terrenget på tomten er svakt hellende fra nord mot sør. Terrenget rundt tomten heller ned mot tomten fra nordlig og østlig retning og danner et nedfallsfelt for regnvann og dermed et potensiale for vanntilstrømning. Boringer viser at berg kan antas å være i dybder fra ca. 0-5 meter. Undersøkelsene viser i hovedsak et tynt topplag av organiske masser, med en tykkelse på mellom 0 og 0,5 meter, over et tynt løsmasselag bestående av grus, sand og silt masser. Boringene tyder på at påtruffet berg er av dårlig og oppsprukket kvalitet og det har vært vanskelig å fastlegge overgangen fra løsmasser til berg. Under bygging på nabotomten, Arkivenes hus, ble det påvist at berget bestod av bergarten fyllitt som var lagdelt og forvitret. (Kilde: SUS2023-Geotekniske vurderinger, foreløpig notat, 23.11.16)
PLANBESKRIVELSE 20 4.15 Støyforhold Sykehus er ansett som støyfølsom bebyggelse, og T-1442 (Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) anbefaler følgende vedrørende plassering av støyfølsom bebyggelse i henholdsvis gul og rød støysone: Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Rød sone angir et området som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. Gul og rød støysone for vegtrafikk er henholdsvis støynivå i området L den 55-65 db, og L den 65 db. Aktuell støysituasjon ved planområdet på Ullandhaug er vist i Figur 13. Området ligger delvis i gul støysone, og områdene nærmest E39 ligger i rød støysone. Det er hovedsakelig støy fra vegtrafikk som er mest aktuell, og det er støy fra E39 som bidrar til de høyeste støynivåene i området. Figur 13: Støysonekart, støy fra vegtrafikk, for dagens situasjon. Støysoner er beregnet 4 meter over terreng. Planområdet er tegnet inn med stiplet svart linje. Kilde for støysoner: (http://www.miljostatus.no/kart/) Støy fra andre kilder, som flytrafikk, er vurdert til å ikke påvirke støysituasjonen i planområdet i særlig grad. 4.16 Radon Iht. NGUs kartdatabase ligger sykehustomten på Ullandhaug i et område med moderat til lav aktsomhetsgrad for Radon. Foreløpig grunnboringer har ikke vist at det er økt fare for funn av radon på tomten.
PLANBESKRIVELSE 21 5 Planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk Formål Areal i daa Bebyggelse og anlegg Offentlig eller privat tjenesteyting 51,2 Kombinert bebyggelse og anleggsformål 9,2 Sum arealkategori 60,4 Samferdsel og teknisk infrastruktur Torg 17,8 Fortau 1,9 Gang- og sykkelvei 2,2 Sykkelvei/-felt 1,9 Kjørevei 6,5 Trasé for nærmere angitt kollektivtransport 2,2 Parkeringshus/-anlegg 5,5 Annen veggrunn - grøntareal 3,5 Annen veggrunn tekniske anlegg 0,2 Hovednett for sykkel 0,8 Landingsplass for helikopter 4,7 Samferdsel og teknisk infrastruktur (E39) 0,2 Sum arealkategori 47,1
PLANBESKRIVELSE 22 Grønnstruktur Naturområde - grønnstruktur 9,1 Park 30,9 Friområde 3,5 Turvei 1,0 Sum arealkategori 44,7 Sum totalt alle kategorier 152,2 5.2 Bebyggelse og bruk Konsept Figur 14 Hovedkonsept for bebyggelse og mobilitet på planområdet (markert med hvit flate), 1. byggetrinn. Hovedatkomsten skjer via Madlaveien og Kristine Bonnevies vei i Sola kommune i vest. Besøkende og ansatte fordeles deretter til parkeringsanlegg langs Richard Johnsens gate og føres til sykehusbyggene via overbygde fortau/torg eller stier i parken. Syklende og gående kommer i hovedsak enten via kollektivaksen eller turveier/fremtidig sykkelstamvei i øst. Parkeringsanlegg for
PLANBESKRIVELSE 23 sykkel ligger på vestsiden av sykehusbyggene, samt i kjeller på bygg C/D. På østsiden, mot E39, legges i hovedsak sykehusrelaterte funksjoner som varelevering, akuttmottak og helikopterlandingsplass. Kollektivgaten deler sykehusområdet i to, med en sentral holdeplass i tilknytning til torget og sykehusets hovedinnganger. Sykehuset fordeles i første byggetrinn over 3 funksjoner: Sengebygg A/B, akuttbygg C/D og behandlingsbygg E. Konseptet for hvordan sykehuset er bygd opp kan oppsummeres slik: Alle sykehusets funksjoner er samlet rundt det sentrale hovedtorget Vestsiden av sykehusområdet er planlagt for publikumsatkomst med parkeringsplasser og park/ rekreasjonsarealer Østsiden av sykehusområdet er planlagt for akuttatkomst med ambulansebil og helikopter samt eget område for varemottak Kollektivgaten deler området i to: - Vest for kollektivgaten ligger i hovedsak standard sengeområder og lette poliklinikkfunksjoner - Øst for kollektivgaten ligger alle akuttfunksjoner samt alle tunge behandlingsområder Byggene forbindes med en ringforbindelse i 2. og 3. etasje, langs torgets ytterkant Bruksareal (BRA) Planlagt bruksareal (BRA m²) er gjengitt i tabellene under. Overdekket areal for sykkelparkering inngår ikke i beregning av BRA. Planlagt areal per bygg, byggetrinn 1: Felt Bygg BRA (m²) SH1 Bygg A (sengebygg) 37 019 SH2 Bygg B (sengebygg) 11 352 SH3 Bygg C/D (akutt) 29 859 SH3 Bygg E (behandling) 16 509 Sum areal bygg 94 739 Ringen (kommunikasjon mellom byggene) 1 999 Teknisk sentral + Ambulansehall 2 832 SUM BRA 1. BYGGETRINN: 99 570 m²
PLANBESKRIVELSE 24 Totalt areal som er tillatt å bygge i henhold til reguleringsplanen: Felt Areal (m²) Deltfelt areal m² % BRA BRA m² Delfelt BRA SH1 9 250 510% 47 560 SH2 6 300 SH3 24 500 SH2-1: 2 500 SH2-1: 7 800 m² (310%) 370% 23 360 SH2-2: 3 800 SH2-2: 15 600 m² (410%) SH3-1: 13 750 SH3-1: 49 200 m² (360%) 330% 82 000 SH3-2: 10 750 SH3-2: 32 800 m² (300%) KT10 5 150 260% 13 600 OPT1 6 300 300% 19 250 OPT4 5 850 370% 21 440 PH3 5 550 30 000 SUM BRA TOTALT: 237 210 m² Deler av KT9 er kun inkludert i planområdet for å legge høydebegrensninger på feltet, av hensyn til innflyvningssonen for helikopter. Deler av OPT2 ligger innenfor planavgrensningen, men er kun inkludert som en del av bestemmelsesområdet til kulvert mellom OPT1 og OPT2. 5.3 Bebyggelse og anlegg I første byggetrinn er det tegnet 658 sengeplasser, akuttfunksjoner og nødvendige støttefunksjoner til Ullandhaug. Ved senere utbygging vil gjenværende deler av dagbehandlingen, psykiatri, dagkirurgi og poliklinisk virksomhet flytte fra Våland til Ullandhaug. Alle byggene i første byggetrinn er plassert rundt et torg med en kollektivtrasé gjennom. Byggene henger sammen i en kulvert i underetasjen, og med gangbroer i de to etasjene over en bro for publikum og en for pasienter og medarbeidere. Sengebyggene (A og B) planlegges med poliklinikker i første etasje og sengeposter over. Garderober for medarbeidere planlegges i underetasjen i alle bygg. Akuttbygget (bygg C/D og E) får separat akuttinngang fra øst, like ved helikopterlandingsplass. I dette bygget samles akuttmottak, intensiv, nyfødtintensiv og sengeplasser for øyeblikkelig hjelp. Sykehusets hovedinngang og vestibyleområde ligger også i dette bygget, men mot torget i vest.
PLANBESKRIVELSE 25 Sykehuset, SH Den gjennomgående arkitektoniske idé har vært å skape et harmonisk sykehusanlegg som utstråler trygghet, omsorg og medmenneskelighet for sine brukergrupper. Enkle, tidløse fasader står i kontrast til grønne, varme gårdshager, som skaper identitet til den nøkterne bebyggelsen. Bygg A Bygg B Bygg E Bygg C Bygg D Figur 15 Aksonometri Nye Stavanger Universitetssjukehus, sett mot nordvest (Forprosjektrapport, 31.5.2017) Inngangspartiene har utkragede tak som bidrar til å gi bygningene buede og naturlige former, og inviterer brukere inn fra torget. Ringen av gangbruer som forbinder de fire hovedbyggene i andre og tredje etasje gjør kommunikasjonsflyten synlig, samtidig som den fungerer som et vindu til det urbane livet på torget. Gårdsrom Gårdsrommene er utformet for å gi pasienter mulighet til å oppleve naturen og de skiftende årstidene tett på, også innenfra. Oppholdssonene knyttes til programmeringen av bygningene. I Bygg A er det mulighet for uteservering tilknyttet kantine. I bygg B legges det vekt på lek og aktivitet i tilknytning til barneavdelingen. I Bygg C/D vil gårdsrommet bli en naturlig forlengelse til det store auditoriet, mens gårdsrommene i behandlingsbygg E først og fremst fungerer som lysgårder som er fine å se på og som tilbyr glimt av naturen. Parkeringshus, PH og KT Planlagte parkeringsanlegg for henholdsvis besøkende og personale utformes som frittliggende parkeringshus, beliggende langs Richard Johnsens gate i vest. Parkeringshuset for besøkende (felt K10) ligger nærmest sengebygningene, mens parkeringshusene for ansatte (felt PH3) ligger lenger syd, med atkomst fra o_torg24. Maksimal parkeringsdekning er beregnet ut i fra planlagt maks BRA m², og gir i overkant av 1400 parkeringsplasser innenfor planområdet. Parkeringsanlegg for sykehuset
PLANBESKRIVELSE 26 skal dimensjoneres for maksimalt 0,9 parkeringsplasser pr. 100 m² BRA bruksareal opptil 100.000 m², og 0,5 p-plasser per 100 m² BRA for areal ut over 100 000 m². Med full utbygging av planområdet kan det etableres ca. 1400 parkeringsplasser, hovedsakelig i parkeringshus. PH3 er planlagt som et 6.etasjes parkeringshus for de ansatte. Innkjøring til parkeringshuset er planlagt fra o_kv8. I felt KT10 er det planlagt parkeringshus for besøkende, som har atkomst via Richard Johnsens gate. Herfra er det planlagt gode, universelt utformede og delvis overdekkede gangforbindelser til sykehusets hovedinnganger. Vest for parkeringshus i felt KT10, langs Richard Johnsens gate, er det tiltenk venteareal for taxier. 5.4 Grønnstruktur Sykehustomten på Ullandhaug har mange karaktergivende kvaliteter og landskapsverdier som vil være en viktig kontrast i et klinisk sykehusmiljø. Der det er hensiktsmessig ønsker man å bevare eksisterende skog og mark, samt etablere gode forbindelser til andre nærliggende turområder. I tillegg etableres nye natur-, park- og torgarealer, tilrettelagt for alle aldre og universelt utformet. 3 landskapstyper Bebyggelsen er strukturert med utgangspunkt i tre nordsør-gående landskapstrekk; parken i vest, den sentrale kollektivgaten og skogen i øst. Parken er utformet for opphold i ettermiddagssolen, sosialisering og rehabilitering. Kollektivgaten er hovedgaten gjennom hele sykehusområdet, med torget som det naturlige samlingspunktet. Skogen inneholder større inngrep som helikopterlandingsplass og anlegg for overvannshåndtering og blir i mindre grad tilrettelagt for opphold. Beplantningen skal bidra til å skape varierte sanseinntrykk på de ulike delområdene, året rundt. Nye trær plasseres i variert tetthet av hensyn til innsyn og utsyn. Det skal tilstrebes lavt skjøtselsnivå av parkområdene for å fremme et naturpreget uttrykk og opplevelse også her. Beplantningen på torget understreker rommets urbane karakter og brukes til å sikre en lett forståelig oppdeling av kjøre- og oppholdsarealer. Parken Kollektivgaten Skogen Figur 16 Prinsippskisse landskapstyper. SLA
PLANBESKRIVELSE 27 Park Parken er et åpent og tilgjengelig parkstrøk, for sykehusets brukere og for naboer og andre som ferdes i området. Variert og frodig beplantning med naturlig overvannshåndtering bidrar til stor herlighetsverdi, samtidig som naturen er avgjørende for å oppnå ønsket blågrønn faktor for sykehusområdet. KT10 o_torg23 A SH1 Mellom byggene i felt SH1 og KT10 er det planlagt et parkområde med stinettverk som knytter alle funksjoner godt sammen. Et vannløp skal fange opp og fordrøye overvannet fra omkringliggende bebyggelse. Det tilrettelegges for forskjellige oppholdsplasser langs stinettverket og for opphold på en paviljong sentralt i parken. Beplanting vil variere mellom åpen gressplen, blomstrende sansehager og tettere beplanting med busker og trær. Dette er med på å skape varierte romforløp og forskjellige opplevelser og sanseinntrykk. Det tilstrebes stor variasjon i valg av arter, slik at det sikres biologisk mangfold. Figur 17 Utsnitt av illustrasjonsplan som viser parkområder mellom byggene i felt SH1 og KT10. o_torg23a SH2 B SH3 C o_park22 o_park23 PH3 OPT1 OPT4 o_torg24 Figur 18 Utsnitt av illustrasjonsplanen (SLA) som viser parkområdene i planforslaget, byggetrinn 1 I o_park22 er det noe terrengforskjell, som håndteres med en universelt utformet rampe. Rampen danner hovedforbindelse mellom parkeringshus for ansatte på PH3 og o_torg23a, og opparbeides i lyst materiale med vektlegging av oversiktlighet og trygghet. I tillegg finnes det mindre stier i parken og gjennom skogen, samt forbindelse til den interne turveien.
PLANBESKRIVELSE 28 Deler av en tettere skog og gamle steingjerder bevares og skaper mer intime rom i parken. Her kan det for eksempel være plass til naturbasert lekeaktivitet i skogen eller til en stillehage mellom trærne. Overvannshåndtering føyer seg inn i de naturlige omgivelser og vannløpet fra nord videreføres gjennom parken til et regnvannsbasseng i OPT1. I forbindelse med barneavdelingen vest for bygg B etableres en lekeplass som blir attraktiv for både små pasienter og beboerne i nærområdet. ParkSH3 SH3 Bygg C/D H ParkSH3 Turvei Området regulert til ParkSH3 reguleres som annen eiendom og vil ikke være like tilrettelagt for opphold som de øvrige parkarealene. Dette har sammenheng med at det er på denne siden varemottak, akuttmottak og helikopterlandingsplass er planlagt etablert. Området bevares mest mulig som skogsområde med innslag av forskjellige løv- og bartrær. Ved innflyvningssonen til helikopterlandingsplassen må høyde på trærne vurderes. Ved felling av trær skal disse erstattes med lavere, stedtilpassete beplanting. Figur 19 Utsnitt av illustrasjonsplanen (SLA) som viser ParkSH3 i planforslaget Turveier Det etableres en hovedturvei gjennom o_park22 og o_park23, som sammen med torgarealene kobler sammen bebyggelse, parkeringsarealer og uteområder. Dette blir en viktig ferdselsåre som tilrettelegges for bruk hele døgnet, hele året. Tursti i o_park23 vil også koble seg på naturområder lengere sør.
PLANBESKRIVELSE 29 Ny sykkelstamvei er planlagt langs E39, eksiterende turvei og ridesti. Forbindelser til disse skal etableres. Mot eksisterende turvei og ridesti, mellom landingsplassen og E39, skal det etableres landskapsformer som muliggjør utsiktspunkter og danner en naturlig vind- og støyskjerm mot E39 og helikopterlandingsplassen. I tillegg vil beplantning sørge for skjerming mot vind. Figur 20 Utsnitt av illustrasjonsplanen (SLA) som viser området hvor det skal gjøres vindog støyskjermende tiltak
PLANBESKRIVELSE 30 5.5 Samferdsel og teknisk infrastruktur Atkomst og parkering KOLLEKTIVTRAFIKK BILVEIER P P AMBULANSE OG UTRYKNING VARELEVERING Figur 21 Fremtidig kjøremønster for bil, buss, varelevering og utrykning Hovedatkomsten for biler skjer via Madlaveien og Kristine Bonnevies vei i Sola kommune i vest, med atkomst til parkeringshus langs Rickard Johnsens gate. For besøkende er det lagt til rette for kiss&ride i tilknytning til sykehusets innganger på torget. Det er planlagt et akuttmottak øst for torget. Her vil det også etableres en helikopterlandingsplass. Det er veiatkomst direkte fra hovedveiatkomsten fra Kristine Bonnevies vei. Denne veiforbindelsen krysser også kollektivgaten. Ambulansetransport vil også kunne følge kollektivgaten på vei inn til akuttmottaket. Her har også brannvesenet atkomst til østsiden av bygget og helikopterlandingsplassen. Varemottak og forsyningssenter plasseres under akuttmottak. Varemottaket vil være tilgjengelig for alle typer tunge kjøretøy og ha samme hovedatkomst som ambulansetrafikken. Parkeringshus for ansatte og besøkende ligger i ytterkant at bebyggelsen, slik at behov for at biltrafikk inn/gjennom sykehusområredet reduseres. Innenfor sykehusområdet utformes gatene som torg, på de myke trafikanters premisser. Det vil være behov for å innpasse biloppstillingsplasser på terreng for blant annet leger på vakt, blodbussen, transport fra sykehjem, HC-plasser, teknisk drift ol. innenfor arealer regulert til torg. Disse vil inngå som en del av utformingen av torget, og vil ikke være synlig i belegg eller andre markante detaljer, men vises med tilhørende skilting. Kollektiv Det er planlagt etablert en separat kollektivtrasé med holdeplasser rett sør for det hovedtorget. Dette gir kort gangavstand mellom kollektivtilbud og de ulike inngangene ved sykehuset. Nordover går kollektivtraseen via universitetsområdet bl.a. i retning Stavanger sentrum. Sørover går kollektivtraseen sentralt gjennom områdene for senere sykehusutbygging i retning mot Madlaveien, E39 og
PLANBESKRIVELSE 31 Diagonalen. Den separate kollektivtraseen gir bussene rask, direkte og forutsigbar kjøretid uavhengig av eventuelle kødannelser og forsinkelser fra øvrig veitrafikk. Myke trafikanter Det er god tilgjengelighet for myke trafikanter i dag, med separate gang- og sykkelveier langs atkomstveiene og turveinett i øst. Man kan anta at en stor del av de ansatte bor innenfor akseptabel sykkelavstand fra Ullandhaug, ettersom sykkelavstanden til Stavanger er 6 km, 7 km til Sola og 12 km til Sandnes. Områdeplanen tilrettelegger for bedre tilgjengelighet for myke trafikanter, blant annet gjennom tydeligere separering av fotgjengere og syklister. P P Langs den planlagte kollektivtraseen skal det etableres fortau med tosidig sykkelfelt og langs Kristine Bonnevies vei er det planlagt sykkelvei med fortau, som skal kobles mot turveinett og planlagt sykkelstamvei. Sykkelstamveien vil være den raskeste forbindelsen sørover mot Sandnes. Ved E39 er det også gang- /sykkelveiforbindelser sørvestover langs FERDSELSÅRER FOR MYKE TRAFIKANTER Nesbuveien, sørøstover langs TURVEI Diagonalen og østover mot Hinna sentrum. Sørover vil Figur 22 Fremtidig tilrettelegging for myke trafikanter sykkeltraseen kunne knytte seg til gang-/sykkeltilbudet langs Madlaveien. Det finnes også planer om en fremtidig turvei østover med bro over E39. Internt på sykehusområdet er det et finmasket gangveinett mellom ulike bygg. I tillegg er sykehusbyggene koblet sammen med kulvert i underetasjen, og med gangbroer i de to etasjene over en bro for publikum og en for pasienter og medarbeidere.
PLANBESKRIVELSE 32 Parkeringsplass for sykkel Det er lagt til rette for sykkelparkering for både ansatte og besøkende. Det er et stort anlegg med cirka 700 plasser for ansatte under akuttmottaket i øst, direkte tilknyttet garderober, kafeteria og «ringen» inne i sykehusbebyggelsen. Atkomsten skjer via torget eller fra øst når man kommer fra sykkelstamveien. I tillegg er det 2 overdekkede og avlåste sykkelparkeringer som ligger i parken på vestsiden med sirka 300-500 plasser. Disse ligger tett på Bygg A og Bygg B, og vil være et naturlig sted å parkere sykkelen når man kommer fra vest. For besøkende er det flere parkeringsplasser for sykkel i parken, langs kollektivgaten og mellom bygg D og E. Alle plassene ligger i nærheten av torget og inngangene til sykehuset. Det er planlagt parkeringsplasser for bysykler i kollektivgata, men det må endelig avklares ved bygging. Figur 23 Plassering av sykkelparkering i byggetrinn 1 Beregninger viser at det ved vaktskifte vil være mellom 1900-2700 ansatte på jobb samtidig. Dersom man reserverer 800 p-plasser for sykkel til de ansatte, gir det en sykkelparkeringsdekning på 30-42 %, som vurderes å være tilstrekkelig. Mobilitetsplanen viser at en sykkelandel på 25% av de ansatte er sannsynlig. Etablering av en større andel parkeringsplasser tilrettelegger dermed til en reisemiddelfordeling med høyere sykkelandel. I første byggetrinn er det planlagt 658 sengeplasser på sykehuset. 600 plasser til pasienter og besøkende på sykehuset vurderes å være tilstrekkelig, særlig da det antas at en stor andel ikke kan sykle på grunn av helsemessige årsaker.
PLANBESKRIVELSE 33 Hovedtorget, o_torg23b/o_kollektiv_b/o_s15b/o_s16b Torget er ankomstrommet og det urbane samlingspunktet for ansatte, pasienter og besøkende. Det skal utformes som et inviterende byrom med gode, varierte oppholdssteder, både langs bygningene, under trær og i tilknytning til et vannspeil ved drop-off-sonen. Bygg A Figur 24 Utsnitt av illustrasjonsplanen (SLA) viser hovedtorget med omkransende bebyggelse Bygg E Bygg D Bygg B Bygg C Kollektivgaten krysser torget og knytter sykehuset sammen med universitetsområdet, byen og regionen. Det tilrettelegges for kiss&ride i direkte forbindelse med sykehusets innganger, hvor det også etableres to HC-parkeringsplasser. Inngangspartiene brer seg ut over torget og inviterer inn i byggene, med overdekket atkomst fra dropoff-sonen. Materialvalg ved inngangspartiene skal velges i samspill med bygningenes inngangsrom og bidra til god sammenheng mellom ute og inne. En gjennomgående materialbruk understreker torget som et sammenhengende plassrom, som utformes med hovedgulv i naturstein. Langs bebyggelsen benyttes plasstøpt betong i møte mellom torg og inngangspartier. Markeringer i belegning og romlige elementer skaper en tydelig, men naturlig oppdeling av torget der det er nødvendig, særlig ved fordeling av myke og harde trafikanter.
PLANBESKRIVELSE 34 Terrengutformingen medfører at torget får en del kanter, men hovedgangforbindelser blir universelt utformet uten trinn. Materialer av god kvalitet er viktig for å understreke byrommets viktige funksjon, samt øke levetiden og bidra til et tidløst design. Torget skal være frodig og attraktivt hele året, med variert beplantning, trær og busker, som definerer ulike rom for opphold og gir le. Landsdelen preges av mye vær, så beplantningsarealer, regnbed og permeabel belegning skal infiltrere og fordrøye overvannet. For å tilrettelegge til bruk hele året skjermes noen soner med enkle paviljonger. Detaljert beskrivelse av utforming av Torget ligger i separat Formingsveileder (SLA). Torg, o_torg Gatetorgene utformes som frodige og attraktive passasjer inn til sykehusområdet. Myke trafikanter har høyeste prioritet, og torgene skal utformes som byrom på deres premisser. Gatetorgene vil i tillegg benyttes av ambulanse, varelevering, personbiltrafikk til akuttmottaket, samt kiss&ride på hovedtorget. Felles bevegelsesflate med helhetlig belegning skal sørge for at bilistene senker farten og tar hensyn til myke trafikanter. Gatetorgene skal skille seg vesentlig fra de vanlige veiene i området, og ha et høyere ambisjons- og investeringsnivå. I utformingen prioriteres en helhetlig torgbelegning, trær, benker og sykkelparkering, samt oppholdsplasser langs gatetorgenes nordside. 12-15 meter regulert bredde gir god fleksibilitet i utforming av gaten. Gatetorgene får en enkel, gjennomgående utforming med asymmetrisk profil. Kombinert kjøre- og sykkelareal midtstilles, med minimum 2 meter bred gangsone på begge sider. Beplantingssone på minimum 2 meter kommer i tillegg, og tilpasses hver enkelt situasjon. 2m 2m 5m ferdsel min 2m 5m opphold Figur 25 Typisk tverrsnitt gatetorg. Kilde: Formingsveileder, SLA Detaljert beskrivelse av utforming av gatetorgene ligger i vedlagt Formingsveileder (SLA).
PLANBESKRIVELSE 35 Gang- og sykkelveier Fotgjengere og syklister skilles fra hverandre i de viktigste hovedgangdragene. I gatetorgene skal sykkel skilles fra de øvrige trafikantene med egen markering i belegg. Det gjelder o_torg24 og o_torg25, hvor sykkelbanen skal kobles til Kristine Bonnevies vei i Sola kommune og til sykkelfelt langs kollektivgaten. Langs kollektivgaten får sykkel et 2,2 m bredt sykkelfelt i hver retning. En eksisterende ridesti videreføres i friområdet. Kollektivtrafikk, o_kollektivtransport/o_kollektiv_b Områdereguleringen legger opp til en ny kollektivtrasé gjennom planområdet, med holdeplass like sør for torget, midt i sykehusområdet. Traseen er dimensjonert for å kunne bruke skinnegående trafikk i fremtiden, og maksimal stigning skal ikke overstige 6 %. Nordover går kollektivtraseen via universitetsområdet bl.a. i retning Stavanger sentrum. Sørover går kollektivtraseen sentralt gjennom områdene for senere byggetrinn i retning Madlaveien, E39 og Diagonalen. Den separate kollektivtraseen gir bussene rask, direkte og forutsigbar kjøretid uavhengig av eventuelle kødannelser og forsinkelser fra øvrig veitrafikk. Kollektivgaten får en enkel, gjennomgående utforming med symmetrisk profil. Kollektivfeltet ligger i midten med sykkelfelt, en retning på hver sin side av gaten. Med 26 meter bredde sikrer man god fleksibilitet i utforming av gaten. Gatebildet er tydelig, med inndeling av ferdsel- og møbleringssoner, som gjør det enkelt å komme seg frem for alle. Fasade og belegning fungerer som naturlige ledelinjer. Møbleringssonen sørger for at f.eks. sykler ikke kommer til å stå i ferdselssonen. Kollektivgaten skal fremstå som en grønn kollektivgate, med trerekke på begge sider av kjørebanen. Dette bidrar til en sammenhengende opplevelse av gaten gjennom hele universitetsområdet. Varierte arter kan supplere den stramme trerekken i bestemte partier. Når gaten føres over torg skjer et brudd i trerekkene og torget får definere beplantningen. Detaljert beskrivelse av utforming av kollektivgaten ligger i separat Formingsveileder (SLA). min. 3m 4m 2.2m 7m 2.2m 3m 3m Figur 26 Tverrprofil kollektivakse normalsituasjon. Kilde: Formingsveileder, SLA
PLANBESKRIVELSE 36 Kjørevei og kryssløsning på o_kv8 Figur 27 Veigeometri av kryss ved o_kv8. Det er foreslått å etablere en rundkjøring i det framtidige 4 armede krysset mellom atkomstveieno_torg24-richard Johnsens gate. Dette fordi en rundkjøring er en trafikksikker og kapasitetssterk kryssløsning. Rundkjøringer er dessuten fleksible nok til å håndtere ulik fordeling av trafikk i forbindelse med byggetrinn 1 og en senere situasjon der det evt. kommer en ny arm inn i krysset som da får 4 armer. Dette innebærer at man kan slippe å bygge om krysset i en slik situasjon. En senere ombygging av dette krysset vil evt. skape store utfordringer i forhold til avvikling av sykehusets trafikk. Dimensjonering av rundkjøring ved kryss atkomstvei fra Kristine Bonnevies vei Rikard Johnsens gate er i henhold til Statens vegvesens håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Det er lagt til grunn 2 kjørefelt østfra, samt gjennom selve rundkjøringen for å redusere kødannelser og opprettholde god tilgjengelighet for ambulanse/ utrykningskjøretøy selv i rushtid. Rundkjøringen som er lagt til grunn har en diameter på 38 meter. Bakgrunnen for størrelsen er at med to kjørefelt østfra og i sirkulasjonsarealet, så må sentraløya være av en viss størrelse for å gi en tilstrekkelig avbøyning for ferdsel gjennom rundkjøringen. Dette gir en hastighetsreduserende effekt og en god trafikksikkerhet.
PLANBESKRIVELSE 37 5.6 Faresone H390, rotorvind Helikopterlandingsplass vil lokaliseres nær akuttmottaket. På grunn av rotorvinder reguleres det inn en hensynssone med fare for vind. Faresonene krysser friområde, sykkelstamvei, ridesti og turvei mot øst, samt byggefelt, park, naturområde, i tillegg til helikopterlandingsplassen. Innenfor o_fri, mellom ParkSH3/Naturområde og o_turveg, skal landskapsformer og beplantning opparbeides som skjerming mot rotorvind fra helikopterlandingsplassen På grunn av innflyvningssone for helikopteret må høyden på bygningene begrenses på deler av KT9 i planforslaget. Feltet KT9 er kun tatt med i planforslaget på grunn av at man må begrense bygningens høyde i forhold til tillatt etasjehøyde i områdereguleringen. Feltet er ikke en del av foreløpige byggetrinn. Figur 28 Planforslaget med faresone vind og turveiområdet 5.7 Illustrasjonsplan Byggetrinn 1
PLANBESKRIVELSE 38 Full utbygging Figur 29 Illustrasjonsplan av planforslaget ved byggetrinn 1 og full utbygging (SLA) 5.8 Overvannshåndtering Vannhåndteringen på tomten skal være en aktiv del av landskapsopplevelsen i sykehusområdet. Grønne tak er et virkemiddel som er atkuelt på alle sykehusbyggene. Takvann føres deretter til overvannssystem i kollektivtraseen. Overflatevann i parker og naturområder fordrøyes og innfiltreres i de planlagte vannløpene. Overflødig vann føres til overvannsystem og videre i kulvert til Hafrsfjord. Det er planlagt 3 løsninger for overvannshåndtering: 1 Parken: Et variert, rekreativt vannforløp, tilrettelagt for interaksjon og vannlek. 2 Kollektivgaten: Synlig vann i belegning forsterker gatens retning, store vannspeil eller vannkunst markerer plassrom. Kollektivgaten er flomvei ved ekstremregn. 3 Skogen: Vannet ledes fra skogen til nye fordrøyningsdammer i øst, som erstatning for den eksisterende dammen på tomten. Disse skjermes og tilrettelegges for dyre- og fugleliv.
PLANBESKRIVELSE 39 1 2 3 Figur 30 Viser prinsipiell illustrasjon av de tre overvannsanleggene: vannløp i park, flomvei i gate og våtmark/bekk i skog. Figur 31 Prinsipp for overvannshåndtering med merverdi. Rekreasjon i parken. SLA Overvannskulvert Beregninger har vist at det bør etableres en ny overvannskulvert til Hafrsfjord allerede i første byggetrinn for nytt sykehus. Ny overvannskulvert vil i all hovedsak håndtere overvann fra Stavanger kommune, mens den eksisterende kulverten i fremtiden kun vil håndtere overvann fra Sola kommune. Både ledningsanlegg og kulvert er dimensjonert for mer nedbør enn iht. dagens regelverk. Sammen
PLANBESKRIVELSE 40 med prosjekterte flomveier, vil både kulvert og ledningsanlegg kunne håndtere 200 års flom. Dagens krav til dimensjonering er 50 år. Flomvei Det skal etableres en flomvei/vannvei øst for sykehuset, for å sikre området for overvann fra Sørmarka øst, samt et evt. ledningsbrudd på IVAR's hovedvannledning (som ligger vis a vis SUS). Vannveien øst blir en åpen løsning. Overvann fra delfeltene skal ledes til overvannsanlegg i kolletivtraseen, som også skal fungere som flomvei. Ny overvannskulvert vil ha stor kapasitet til å ta imot flomvann. Ut fra utførte flomsimuleringer og beregninger, vil det bli etablert nødvendig fordrøyningskapasitet ved Madlaveien i forbindelse med 1. byggetrinn for sykehuset. Områdereguleringsplan setter krav til utforming av fordrøyningsanlegg også i senere byggetrinn. 5.9 Belysning Belysningen skal oppfylle en konkret funksjon og samtidig bidra til en helhetlig opplevelse av sykehusområdet. Det er planlagt en graduering av belysning fra funksjonell til effektbelysning, montert på stolper, pullerter, nedgravd eller integrert i utemøbler. Gangveier skilles blant annet fra kjøreveier ved å bruke annen lysfarge på lyskildene. Mindre stier skal ikke være en belyst gangvei, men vil ha effektbelysning. Gangveier som er viktige atkomstveier belyses iht. universell utforming, og det legges vekt på god belysning av utendørs informasjonsskilt, betalingsautomater, sykkeloppstillingsplass, eventuelle områder med nivåforskjeller og trapper, samt inngangspartier. Belysning er beskrevet nærmere i Formingsveileder (SLA). 5.10 Energiforsyning Termisk energiforsyning Oppvarming og kjøling produseres i en egen energisentral i teknisk sentral. Ulike forsyningsalternativer er vurdert, og så langt anbefales å basere termisk energiforsyning på utnyttelse av sjøvann som energilager. Sjøvann pumpes fra Hafrsfjord opp til teknisk sentral, der sjøvann varmeveksles mot et distribusjonsnett for isvann. Varmepumper benytter primært overskuddsvarme fra kjøleanleggene som varmekilde, med tilleggsvarme fra sjøvann, og leverer varme til et nærvarmenett på sykehusområdet. Biooljekjeler installeres for spisslast på kalde dager og for backup. Nærvarmeanlegget er planlagt anlagt i bygg D i innenfor felt SH3, og blir liggende innenfor faresone H390 for helikopterlandingsplass. Et slikt varmeanlegg har behov for pipeløp, og pipene vil ligge utenfor inn- og utflygningssonene. SUS 2023, Statsbygg og Ipark Eiendom har etablert en samarbeidsgruppe for å undersøke mulighetene for en felles energiløsning på Ullandhaug. I den forbindelse er Lyse Neo kontaktet for å undersøke muligheter og betingelser for leveranse av fjernvarme og fjernkjøling til området. I så fall vil varmeforsyningen bli basert på avfallsforbrenning, biogass og el. Kjøling vil bli basert på frikjøling mot sjøvann, sannsynligvis fra Gandsfjorden. Dette vil gi en nær 100 % klimanøytral energiforsyning. Så langt synes disse undersøkelsene positive, men løsning vil bli avklart i funksjonsprosjektet.
PLANBESKRIVELSE 41 Energisentral integreres i bebyggelsen i felt SH3. Elkraft Det ligger til rette for tosidig mating av høyspent fra overordnet nett fra Ullandhaug transformatorstasjon og Jåttå transformatorstasjon. En nettstasjon planlegges anlagt i bygg B innenfor felt SH2. Nettstasjoner integreres i bebyggelsen i felt SH 2 og 3. 5.11 Teknisk infrastruktur Torget vil være aktivt uansett årstid og det skal tilrettelegges for snøsmelteanlegg i hovedferdselsårene mellom viktige målpunkt på torget. Transport og lagring av varer tilrettelegges med automatiserte løsninger. Transport til og fra varemottak og sykehusets ulike bygningsavsnitt foregår med automatisk guidet kjøretøy (AVG) eller tog/el-trekker i kulvert på kjellernivå. Lagring av varer, senger og hjelpemidler foregår vertikalt i vareheisautomater og sengeheisautomater. I februar 2017 utarbeidet COWI AS VA-rapport, som beskriver krav og utførelse som legges til grunn for beskrivelse av utvendige vann- og avløpsanlegg ved SUS 2023, byggetrinn 1. Vannforsyning Til sykehuset kreves en toveis forsyning, dvs. at vannforsyningen må etableres inn til sykehuset via to uavhengige tilkoblinger/ uttak fra Ullandhaug ventilkammer. Stavanger kommune har i dag et uttak fra Ullandhaug ventilkammer og inn til planområdet. Ved utbygging av nytt sykehus kan dette tilkoblingspunktet forgrenes til to forsyningsledninger, alternativt etablere et nytt uttak fra ventilkammeret. Vannforsyningssikkerheten anses som meget god. Tjensvoll høydebasseng er utstyrt med pumper som kan forsyne vannledningsnettet sørover ved nødsituasjoner/ ledningsbrudd. I krisesituasjon kan vann fra Stokkavannet pumpes opp til Tjensvoll høydebasseng. Spillvannshåndtering Spillvann fra planområdet ledes med selvfallsledninger ned til IVAR's hovedavløpsledning parallelt ved Madlaveien. Denne har avrenning videre mot Grannesbakken avløpspumpestasjon, hvor spillvannet pumpes opp til Byhaugen avløpstunnel. Det kreves mengdemåling av spillvannet før påslipp til interkommunalt ledningsanlegg. I forbindelse med kryssingen av VA under kulverter mellom Bygg A og Bygg E, og Bygg B og Bygg C må ledningsanlegget sikres mot ytre påvirkninger. 5.12 Avfallhåndtering Mesteparten av avfall håndteres i sug. Det er avfallssug for 3 fraksjoner, dagrenovasjon, plast og papir, deretter transporteres avfallet til avfallssentralen med AGV eller tog/el-trekker. Herfra håndteres øvrige avfallsfraksjoner manuelt videre til containere i varegården. Biologisk avfall kjøres direkte til frysecontainer i varegården.
PLANBESKRIVELSE 42 5.13 Smittevern Ved et sykehus er det mange forhold som krever spesielle løsninger for smittevern. Spesielt gjelder det for avfallshåndtering, ventilasjon og avløpshåndtering. Det finnes egne regelverk som regulerer dette. Utslipp fra legemidler og rengjøringsmidler kan utgjøre fare for forurensning. Et sykehus har for eksempel et stort forbruk av desinfeksjonsmidler, legemidler og radioaktive materialer i behandling som kan utføre en stor fare ved forurensning til nærmiljøet. Smittefarlig avfall og organisk avfall håndteres etter fastsatte prosedyrer og rutiner i kommunen. Ventilasjonssystemer utformes med tanke på risiko for smitte internt i bygget, men også hindring av smitte fra ytre og indre faktorer som f.eks. legionellasmitte i et anlegg. 5.14 Universell utforming Universell utforming er særlig viktig på et sykehus, der en større andel enn normalt har ulike funksjonsnedsettelser. Universell utforming er et bærende kvalitetsprinsipp. Uterom og bygninger blir tilpasset ulike aldersgrupper samt bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. Området tilbyr full tilgjengelighet for alle besøkende. Til tross for det A kuperte terrenget, vil nettverket av gater og stier o_torg23a sørge for at adgangen til sykehuset og til de forskjellige områdene utomhus kan foregå på stier som overholder reglene for universell utforming. Parkområdet gjennomskjæres av hovedstien som sikrer gode atkomstforhold til sykehuset fra vest, B mens kollektivgaten og de omkringliggende gateløpene sikrer atkomst fra områdene rundt. Det legges vekt på at det ikke skal være spesialløsninger for enkelte brukergrupper, men at hovedløsningen er universelt utformet og brukbar for alle, både inne og ute. God tilgjengelighet og atkomst til bygg sikres for eksempel gjennom bruk PH3 av rullevennlig og sklisikker belegning, god Figur 32 Utsnitt av illustrasjonsplanen, SLA belysning, hvilemuligheter og slake stigninger. Torgene utformes med maksimal stigning på 6%. I designet legges det vekt på å jobbe mest mulig med naturlige ledelinjer som integrert del av den estetiske utforming på stedet. Belegningen informerer om bruken av de ulike arealene på torget, for eksempel gjennom farge- og overflatebehandling. Jevne flater som betong og belegningsheller signaliserer gangsoner mens ruglete flater med f.eks. bruddheller markerer soner med annen bruk. Det legges vekt på god lyshetskontrast mellom belegning og faste elementer. Det tilbys forskjellige støtteog hvilemuligheter og det sørges for god belysning. Det etableres turvei mellom o_torg23a og parkeringshus for ansatte (PH3), og videre til o_torg24, som er universelt utformet og med hvilemuligheter i jevne avstander. Turveien beveger seg gjennom stigende terreng, skog og krysser et vannspeil med bro. Hovedstien er minimal 2m bred, den får fast, rullevennlig belegning, handløpere langs ramper og trapper og god belysning. Det legges vekt på å fremme oversiktlighet og trygghetsfølelsen gjennom designet. Helsefarlige stoffer og allergifremmende plantesorter som for eksempel burot, bjørk og hassel unngås ved nyplanting i alle delområder.
PLANBESKRIVELSE 43 5.15 Grunnforhold Sykehuset planlegges med kjeller i flere nivåer, som betyr at laget med løsmasser vil bli gravd bort og bergmasse vil bli sprengt bort. Hele bygget vil derfor kunne fundamenteres direkte mot berg med vanlige plate og sålefundamenter. Dimensjonerende bæreevne for grunnen mot fundamentene fastlegges på bakgrunn av de planlagte kjerneboringene. (Kilde: SUS2023-Geotekniske vurderinger, foreløpig notat, 23.11.16) 5.16 Radon Iht. NGUs kartdatabase ligger sykehustomten på Ullandhaug i et område med moderat til lav aktsomhetsgrad for Radon. I henhold til krav gitt i byggeforskriften, TEK 10, skal alle nye bygninger som er beregnet for varig opphold utføres med sikringstiltak mht. radoneksponering. Det skal i tillegg til montert radon-membran installeres et sekundærtiltak som kan aktiveres i ettertid dersom eventuelt målte radoneksponeringer er over tillatte verdier. Ved tilførsel av pukk til avretning- /dreneringsmasser under bygninger må massene kontrolleres for lav konsentrasjon av radon. 5.17 Brann Tiltaket utformes i tråd med krav i teknisk forskrift. Et sykehus har høy risikoklasse og brannklasse, og det stilles strenge krav for å hindre spredning og skape barrierer med bruk av materialer som har høy brannmotstand. Bygningene plasseres med minimum 8 meter avstand. Der bygningene er tilknyttet hverandre i broeller kulvertforbindelser etableres det barrierer mot brannspredning som tilsvarer 2 timer brannmotstand. Bygningene deles opp i brannceller, for å hindre skadeomfang og sikre rømningsveier internt i byggene.
PLANBESKRIVELSE 44 5.18 Utbyggingstrinn Byggestart er planlagt til januar 2019 og første byggetrinn er planlagt ferdig i 2022 (og tas i bruk i 2023). Byggetrinn 1 Inklusiv alle tekniske sentraler planlegges det etablert ca. 100 000 m² BRA sykehus på Ullandhaug i første byggetrinn fordelt på 4 bygg. I tillegg er det planlagt 2 parkeringshus. Figur 33 Illustrasjon volum 1. byggetrinn, sett fra sørvest (Nordic)
PLANBESKRIVELSE 45 Full utbygging Sykehusområdet skal sikre Helse Stavanger gode utviklingsmuligheter i flere tiår framover. Det kan derfor ikke sies når utbyggingsmulighetene i reguleringsområdet vil være tatt i bruk fullt ut. I tillegg vil deler av området sør for planområdet også etter hvert kunne tas i bruk for forskjellige sykehusfunksjoner. Det er også mulig at forsknings- og utdanningsinstitusjoner i forbindelse med funksjonen som universitetssykehus kommer til å ta i bruk områder både i nord og i sør for planområdet. Figur 34 Mulig volum full utbygging, sett fra sørvest (Nordic) Denne reguleringsplanen skal derfor ikke bare sikre en bærekraftig utvikling utover sykehusets første byggetrinn i planområdet, men også en videre utvikling av et samlet sykehus med eventuelt flere oppgaver i framtiden. 5.19 Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Det er utarbeidet et Miljøoppfølgingsprogram for SUS 2023. Miljøoppfølgingsprogrammet er prosjektets styrende miljødokument i forprosjektfasen. Dokumentet har som formål å sikre at SUSprosjektet når omforente miljømål ved at disse konkretiseres. MOP-en er utarbeidet med bakgrunn i SUS sine miljøambisjoner, prosjektets miljøambisjoner og krav angitt i myndighetskrav, samt overordnet miljøpolitikk og andre grunnlagsdokumenter.
PLANBESKRIVELSE 46 Stavanger Universitetssykehus er miljøsertifisert etter ISO14001- standarden. Dette er et synlig bevis på en organisasjons arbeid for å redusere negativ påvirkning på det ytre miljø og at myndighetenes og egne krav overholdes. I forbindelse med prosjektering og bygging av nytt sykehus vil Helse Stavanger HF være en pådriver for miljøvennlige løsninger og miljøvennlige innkjøp. Det overordnede målet er reduserte utslipp til vann, jord og luft. For å oppnå disse målene er det en uttalt ambisjon at nye bygninger skal følge miljøklassifiseringssystemet BREEAM som arbeidsverktøy. BREEAM er et poengbasert miljøklassifiseringssystem som graderer den samlede miljøprestasjonen for prosjekter i ulike prestasjonsnivåer avhengig av graden av forbedring sammenliknet med TEK og andre offentlige lover og forskrifter. BREEAM deler miljøprestasjonene i følgende klasser (grader av bedre enn TEK og andre lover og forskrifter): Pass Good Very Good Excellent Outstanding For å kunne regne ut en nøyaktig miljøprestasjon basert på en detaljert poengberegning må man formelt sertifisere SUS-prosjektet iht. BREEAM. Det er valgt å ikke gå for sertifiseringen av utbyggingen, men likevel følge BREEAM-systematikk og BREEAM-krav så langt det lar seg gjøre. Det å følge BREEAM gir en god arbeidsmetodikk, samtidig som det gjør det mulig å gi et overslag over den samlede miljøprestasjonen i prosjektet. SUS-prosjektet har som ambisjon at den samlede miljøprestasjonene ligger omtrent midt på nivået "Very Good". BREEAM deler miljøbegrepet i 9 innsatsområder eller hovedkategorier. Hvert innsatsområde inneholder en rekke krav og kriterier som skal tilfredsstilles, og det gis poeng avhengig av grad av samsvar med de ulike kraven. De 9 innsatsområdene er som følger: Ledelse Helse og innemiljø Energi Transport Vann Materialer Avfall Forurensning Arealbruk og økologi I forbindelse med Miljøoppfølgingsprogrammet som ble utarbeidet i forprosjektet, ble det gjort en poengberegning iht BREEAM-krav, og et overslag over den samlede miljøprestasjonen. Den samlede miljøprestasjonen viser seg å ligge omtrent midt på Very-Good nivået og viser derfor samsvar med miljøambisjonen til prosjektet. Det understrekes at poengberegningen kun må betraktes som et overslag, men anses som nøyaktig nok til å fastslå at miljøambisjonene er tilfredsstilt så langt i prosjektet.
PLANBESKRIVELSE 47 I skisseprosjektet er det definert miljøambisjoner innen følgende miljøtema: Klimagassutslipp Energi Materialbruk Rive- og byggeavfall Transport og logistikk Innemiljø Utslipp og forurensing Det konkluderes med at man jevnt over har gode miljøprestasjoner innen de ulike hovedemnene, bortsett fra økologi-emnet. Resultatene viser også bra samsvar med Stavanger Universitetssykehus sitt eget Miljøprogram (2015/2016) og øvrige styrende dokumenter. Økologi inngår for øvrig ikke som eget emne i Miljøprogrammet. For mer detaljert beskrivelse se vedlagt Miljøoppfølgingsprogram for SUS2023.
PLANBESKRIVELSE 48 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Overordnede planer Kommuneplan for Stavanger kommune 2014-2029 Kommuneplanen tilrettelegger for at nytt universitetssykehus kan etableres enten på Våland der sykehuset ligger i dag eller på Ullandhaug, avhengig av endelig beslutning for sykehuslokalisering. Planforslaget må derfor sies å være i tråd med kommuneplanen. Området planlegges med høy utnyttelse i tråd med kommuneplanens føringer. Lokalisering av nytt sykehus i nærhet av universitet vil kunne styrke kompetansemiljøet, innovasjon og forskning knyttet til institusjonene, som er et mål i kommuneplanen. Planforslaget er ikke i tråd med kommuneplanens retningslinje om at kommunale og regionale funksjoner som dekker behov for hele befolkningen bør ligge i Stavanger sentrum og sentrumsnære områder (mindre enn 3 km gangavstand). Regional plan for Jæren 2013 2040 Forslaget til detaljreguleringen åpner for høy arealutnyttelse i tråd med regionalplanen for Jæren. Etablering av en høyfrekvent bussveitrasé i Madlaveien og kollektivtrasé gjennom sykehusområdet samt sykkelruter til området vil tilrettelegge for at flest mulig reiser til området vil tas kollektivt eller med gang/sykkel. 6.2 Fravik fra gjeldende områderegulering Rundkjøring atkomstvei utvidelse av planområdet Det er behov for justering av veikrysset mellom o_kv8 og o_torg24. o_torg24 er hovedatkomst til parkeringshus PH3 og PH4, som ligger utenfor planavgrensningen. Denne atkomsten vil også benyttes av utrykning for ambulanse og andre som skal til akutt, i tillegg til varelevering. Det er vurdert at kryssløsningen i områdereguleringen er underdimensjonert, slik at krysset har for liten kapasitet til fremtidige trafikk, særlige ved inn/ut kjøring fra parkeringshusene i forbindelse med vaktskifte. Det var behov for utvidelse av krysset, og endre utforming på deler av o_torg24 for tilstrekkelig trafikkavvikling og fremkommelighet for ambulanser. Dette har medført utvidelse av planområdet i sørvest med ca 600 m². Arealet ligger innenfor samme eiendom og Områdeplanen, hvor det er regulert til parkeringshus, samferdel og park. Omfordeling av arealer Planforslaget endrer fastsetting av høyder på bygningsvolumene fra antall etasjer til maksimal kote for gesimshøyde. I tillegg inkluderes tekniske anlegg på tak i maks høyde, som tilsvarer omtrent en etasjehøyde. SH1 øker bygningsvolumet med 2 etasjer fra 6 etasjer til 8 etasjer (+ tekniske anlegg), som utgjør gesimshøyde til makskote +64. SH2 og SH 3 er delt i to felt, slik at arealet på byggefeltene er mindre enn i områdeplanen. Høyden på SH3-feltene er maksimalt gesimshøyde kote +60,5 mot øst og +68,5 mot vest. SH2-feltene viderefører høyden fra områdeplanen, men legger til tekniske anlegg, slik at maks høyde er satt til +60.5. Som en del av detaljreguleringen detaljeres planen med nye gater, torg og grøntarealer. Dette medfører at byggeområdene får redusert areal, sammenliknet med Områdeplanen. Bruksarealet som er vedtatt i Områdeplanen videreføres i denne plan, og fordeles på de nye feltene.
PLANBESKRIVELSE 49 Justering av formålsgrensene på KT10 og SH-feltene skjer mot torget. Formålsgrensene fra områdereguleringen justeres for å gi fleksibilitet til utforming av inngangspartiene mot hovedtorget og et justert gateforløp i o_torg23a. Som erstatning for det torgarealet som går tapt i tilknytning til SH1, omdisponeres deler av SH2 og SH3 til nytt torgareal. For å oppnå ønsket antall parkeringsplasser for ansatte ved utbygging utvides PH3 mot øst. Areal som omdisponeres fra OPT1 til PH3: 1400 m². I feltet OPT4 er arealet omfordelt til veiareal og park, da man har sett at det er nødvendig med separate atkomster til varelevering og akuttmottak. Blågrønn faktor Blågrønn faktor beregnes for hele planområdet, i stedet for hvert planområde. Bakgrunnen for denne endringen er at byggefeltene ble definert som små i områdereguleringsplanen, for å gi plass til et større gjennomgående grøntdrag. Når disse nå er videre detaljert, og mer grøntareal er sikret i egne formål, er det plass til lite grøntareal innenfor hvert byggefelt. Endret plassering holdeplass Planforslaget justert kollektivholdeplass, i henhold til Statens vegvesen. Holdeplassen er flyttet litt nordover, nærmere torgområdet, for å oppfylle nye krav om lengde. Antall sykkelparkering Krav til antall sykkelparkeringsplasser justeres ned i forhold til områdeplanen. I mobilitetsplanen har man vurdert at det er behov for 1400-1500 sykkelparkeringsplasser innenfor planområdet i byggetrinn 1, som utgjør 1,4 plass per 100 m². 800 plasser settes av til de ansatte, som gir en dekning på 30-42% av ansatte ved vaktskifte. I mobilitetsplanen er det anslått en sykkelandel på 25% for de ansatte, så planlagt parkeringsplasser for sykkel legger opp til en vekst ut over det. I tillegg settes det av 600 plasser til besøkende/brukere av sykehuset, som vurderes å være tilstrekkelig for et sykehus hvor mange brukere ikke velger sykkel som reisemiddel av helsemessige årsaker. Sykkelparkeringsplasser for ansatte vil være lokalisert med kort gangavstand til personalinngangene. Sykkelparkeringsplasser rettet mot besøkende sentreres rundt torget. Det er planer om å lokalisere stativ for bysykler sentralt i planområdet. 6.3 Bebyggelse og bruk Planforslaget introduserer nye bruksformål i området og det legges opp til høy utnyttelse. Mot boligene i Sola kommune vil bebyggelsen kunne komme opp i 6-8 etasjer, men med god avstand til boligbebyggelsen. Det er planlagt parkområder mot boligene, som en buffer mot bebyggelsen. Park-, tur- og lekeområdene vil være offentlig tilgjengelige, slik at naboer vil kunne ha glede av disse. 6.4 Landskap Det nye sykehuset blir karaktergivende for utformingen av et nytt naturpreget landskap. Det er et mål å bevare deler av eksisterende skog og legge opp til at karakteristiske landskapselementer og vegetasjon videreføres også i det nye anlegget. I arbeidet med miljøoppfølgingsprogrammet vil det bli utarbeidet en marksikringsplan som vil vise hvilke områder man ønsker å bevare og hvilke arealer som vil bli benyttet til anlegg- og riggområde.
PLANBESKRIVELSE 50 Nær- og fjernvirkning Planområdet er i dag ubebygd og relativt flatt. En utbygging vil ha store konsekvenser for landskapsbildet og på grunn av sin størrelse vil sykehuset fremstå som et markant nytt landemerke i området. Figur 35 Illustrasjon som viser sykehuset fra fugleperspektiv mot nordøst. Volumene er store sammenliknet med villabebyggelsen i vest, men føyer seg inn med storskala næringsbebyggelse i nord, Arkivenes hus sees like nord for sykehuset. Illustrasjonen er fra forprosjektet og inkluderer ikke parkeringshusene mot vest. Bebyggelsen i 1. byggetrinn av sykehuset vil fremstå som en stor og kompakt bygningsmasse plassert på åpen mark langs den nye kollektivtraseen. Volumene er konsentrert og holder god avstand til boligbebyggelsen i vest, som likevel vil oppleve det nye sykehuset som en massiv endring av det nære landskapsbildet i øst. Park- og gatearealet langs Rikard Johnsens gate forhandler mellom villabebyggelsen og den nye bebyggelsen. Bebyggelsen mot nord er storskala næringsbebyggelse i seg selv, og tåler utbygging av en slik skala.
PLANBESKRIVELSE 51 1. byggetrinn Figur 37 Fjernvirkning av byggetrinn 1 sett fra vest (øverst) og nord (nederst) (Nordic) Figur 37 Fjernvirkning av full utbygging sett fra vest (øverst) og nord (nederst) (Nordic)
PLANBESKRIVELSE 52 De nye volumene ligger tilbaketrukket fra villabebyggelsen i første byggetrinn, og bidrar til en mykere overgang mellom bolig og sykehus. For bebyggelsen på Ipark blir utbyggingen en utvidelse av dagens universitets- og forskningsområde. 3D-studie av området viser at de foreslåtte høyder ikke vil ha vesentlige konsekvenser for opplevelsen av området sett fra avstand. Full utbygging Ved full utbygging blir overgangen mellom sykehus- og boligområde tydeligere. Det er fokus på å bevare grøntområder og trekke bebyggelsen litt tilbake i dette området. Solforhold Den nye bebyggelsen vil ikke skygge for boligene i vest på grunn av beliggenhet i forhold til sola og god avstand til boligene (minimum 28 meter fra formålsgrense for bebyggelse til eiendomsgrense). Ettersom planområdet i seg selv er ubebygd i dag vil ikke bebyggelsen ha konsekvenser for eksisterende bebyggelse. Byggetrinn 1 viser gode solforhold på hovedtorget, på lekeområdene utenfor barneavdelingen og i de planlagte parkområdene kl 15 på vårjevndøgn, ref. Figur 39. Gårdsrommene får relativt dårlig solforhold. På St.hans, kl 18, er alle gårdsrommene skyggelagt, og delvis også hovedtorget. Parkområdene og lekeområdene utenfor barneavdelingen har gode solforhold. Byggetrinn 3 viser omtrentlig det samme som byggetrinn 1, men med et noe mer fortettet planområde. Kl 15 på vårjevndøgn er det fortsatt lite skygge på torg og gjenværende park- og lekeområder. Det er fortsatt flekker av sol mellom bebyggelsen, ref. Figur 41. Kl 18 på St.hans er det lite sol mellom bebyggelse fra byggetrinn 1 og 3. Park/naturområdet i øst og park i vest har fortsatt gode solforhold. Park22 har gode solforhold på alle analysetidspunktene.
PLANBESKRIVELSE 53 Byggetrinn 1 Figur 39 Vårjevndøgn kl 15 Figur 39 St.hans kl 18
PLANBESKRIVELSE 54 Full utbygging Figur 41 Vårjevndøgn kl 15 Figur 41 St. hans kl 18
PLANBESKRIVELSE 55 Lokalklima Flate områder med dyrket mark gir større vindbelastning enn bebygde områder, samtidig som tett bebyggelse kan gi lokale vindforsterkninger og turbulens som kan oppleves som verre enn vinden fra åpne områder. I forbindelse med regulering av Stavanger sykehus er det gjort vindanalyser for å identifisere slike soner, slik at man kan gjøre preventive tiltak. Resultatene viser at vindhastigheten øker i smale partier mellom bygg, samt i mindre grad over og under gangbroer. Områder med økt vindhastighet er vist av Figur 42. Generelt er alle utvendige hjørner utsatt for økt vindhastighet. Vindhastigheter for vestlig og sydlig vindretning er vist av Figur 43 og Figur 44. Figur 42 Områder med økt vindhastighet
PLANBESKRIVELSE 56 Figur 43 Vindhastighet, retning vest, basisvind 10 m/s Figur 44 Vindhastighet, retning syd, basisvind 10 m/s
PLANBESKRIVELSE 57 Hovedinngangspartiet er skjermet for vind fra alle analyserte vindretninger. Det oppstår turbulente strømmer i området, men vindhastighetene er lave. Vindstrømmer for nordlig vindretning er vist av Figur 45. Figur 45 Vindstrømning torg, retning nord Kollektivgaten gjennom området er noe vindutsatt. Det er gjort noen gode arkitektoniske grep ved at veien er lagt med en retningsendring før og etter torget, i tillegg til at kollektivgaten er lagt på tvers av de dominerende vindretningene. Illustrasjonsplanen viser at det er lagt opp til omfattende beplantning av trær på begge sider av kollektivgaten gjennom området. Dette vil være med på å redusere vindbelastningen særlig i sommerhalvåret. Strømningsanalysene er gjort uten at det er lagt inn lokale skjermingstiltak. Det er vanlig å bruke konstruksjonselementer, beplantning, levegger osv. for å redusere vindpåvirkningen. I detaljprosjektet vil det utføres mer omfattende strømningsanalyser i miljøoppfølgingsprogrammet, hvor utformingen av lokale skjermingstiltak legges inn og optimaliseres. Utbyggingen vil totalt sett ha en positiv lokalklimatisk effekt på områdene rundt. 6.5 Trafikkforhold COWI AS har i forbindelse med reguleringsplanen utarbeidet en mobilitetsplan og notat om adkomstvurdering, som ligger vedlagt denne planen. Bygging av nytt sykehus vil tilrettelegge for mange nye arbeidsplasser og gi en betydelig vekst i personturer i forhold til dagens situasjon på Ullandhaug. Arbeidsreisene vil spre seg noe utover døgnet da dette en arbeidsplass i døgndrift, men toppene av trafikkstrøm inn og ut av sykehusområdet kommer tidlig morgen og ettermiddag, i forbindelse med vaktskifte på sykehuset. I mobilitetsplanen fremgår det som et realistisk mål å få til en bilførerandel for arbeidsreiser på i underkant av ca. 40 % i forbindelse med byggetrinn 1 (dette gjelder for arbeidsreiser over året som helhet). Dette forutsetter en parkeringsdekning i tråd med områdereguleringsplanen, gjennomføring av organisatoriske tiltak, kombinert med styrket tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Med
PLANBESKRIVELSE 58 disse forutsetningene vurderes gang/-sykkeltransport og kollektivtransport kunne omtrent like store (i underkant av ca. 30 % +/-) for arbeidsreisene. For de øvrige reisene til/fra sykehuset vil bilførerandelen bli høyere enn for arbeidsreisene (antatt ca. 70 % bilførerandel). De øvrige reisene omfatter bl.a. pasientreiser og besøksreiser. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til omfanget av disse reisene da det foreløpig ikke bestemt konkret hvilke deler av pasientbehandlingen som vil flyttes til Ullandhaug i forbindelse med byggetrinn 1. Mye av biltrafikken vil være knyttet til de planlagte parkeringsanleggene, men også internveiene for øvrig kan få en del trafikk. Hovedatkomsten er foreslått via et signalregulert T-kryss med Kristine Bonnevies vei. Dette T-krysset vurderes å kunne håndtere trafikkveksten pga. sykehuset i første byggetrinn forutsatt at øvrig trafikk i Kristine Bonnevies vei ikke vokser betydelig. På lengre sikt når sykehusområdet bygges ut ytterligere (etter byggetrinn 1) og hvis øvrig trafikk i Kristine Bonnevies vei vokser noe vil det være behov for å etablere en ny adkomstvei til/fra sykehuset fra Madlaveien. Parkeringsanleggene for besøkende nær hovedinngangen vil relativt sett ha flere parkeringer enn parkeringshuset for ansatte pga. gjennomsnittlig kortere oppholdstid. Når det gjelder ansattparkering vil det være en innstramming i relativ parkeringsdekning i forhold til dagens situasjon på Våland. Kollektiv For å øke kollektiv-, gang- og sykkelandelen, i tråd med kommunens 0-vekstmål, må man gjøre disse reisemidlene attraktive. Foreliggende plan legger til rette for bedret kollektivdekning og tilrettelegging for sykkel og gange. Kollektivgaten som planlegges har en kollektivholdeplass sentralt plassert i forhold til sykehusbyggene. Dette gir korte gangavstander og mulighet for kortere kjøretid for buss til/fra det omliggende veinettet. Gjennom en separat trasé vil kollektivtrafikken dessuten kunne få en forutsigbar kjøretid. Et bedret kollektivtilbud vil også være viktig for de øvrige reisene til/fra sykehuset på Ullandhaug. Sykkel Sykkeltilgjengeligheten til Stavanger er god, og den ca. 6 km lange turen kan ta nesten like lang tid som å kjøre bil. Med planlagt sykkelstamvei langs E39 vil tilgjengeligheten til Sandnes bli betraktelig bedre. De ansatte har en sykkelparkeringsdekning på ca. 30-50% i tillegg til mange p-plasser for besøkende/pasienter. Dette gir rom for en potensiell høyere sykkelandel enn anslått. Selv om antall parkeringsplasser for sykkel er lavere enn kommunens krav ansees det å være tilstrekkelig for formålet, med bakgrunn i beregnet dekning for ansatte og at pasienter/besøkende i liten grad sykler til sykehuset. Organisatoriske tiltak Mobilitetsplanen inneholder en rekke organisatoriske tiltak. Helse Stavanger ønsker å videreutvikle mange av dagens ordninger for å lette situasjonen for ansatte i forbindelse med den planlagte reduserte bilparkeringsdekningen. Tiltakene omfatter en innstramning av tildelingskriteriene for parkeringskort, videreføring av HjemJobbHjem-ordningen med sponsing av månedskort og gratis bysykkel, ordninger for bilpool, informasjonstiltak og kampanjer rettet mot ansatte. Helse Stavanger har for øvrig tett dialog med Kolumbus vedrørende behov for direkteruter, og tilstrekkelig utbygd rutetilbud med en optimal frekvens. Ansvaret for gjennomføring ligger imidlertid hos Kolumbus/tog/kollektivselskapene.
PLANBESKRIVELSE 59 6.6 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kulturminner innenfor planområdet, og planen ansees derfor å ikke ha konsekvenser for temaet. 6.7 Naturverdier Planforslaget legger opp til en arealbruk til infrastruktur, bygg og uteområder som i all hovedsak samsvarer med vedtatt områdeplan. Konsekvensene for naturmangfoldet er belyst i konsekvensutredningen for områdeplanen. Åpne dammer og naturbeitemark er naturtyper som nå er sjeldne i denne regionen. Arealbeslaget omfatter også leveområde for vannrikse (VU) og for liten praktkrinslav og grå punktlav (begge NT). Arealbeslaget vil således medføre tap av leveområder for enkelte rødlistearter og naturtypelokaliteter. Eksisterende vannføring innenfor planområdet vil bli endret. I planen legges det opp til etablering av 2 nye vannløp, som kan bidra til å øke det biologiske mangfoldet. Flombekker og fordrøyningsfelt vil gi økt kvalitet til de grønne områdene. De kan også gi nye leveområder og nye biotoper for ville dyr og planter. 1 Fordrøyningsdam: Bruk av fordrøyningsdam i skogen øst for sjukehuset åpner muligheter for å kompensere for tapet av eksisterende dam. Dersom dammen gis en naturlik utforming med variasjon i strandlinjeform, dybde og helling på bunnen kan den danne leveområde for mange planter og dyr som er knyttet til denne naturtypen. 2 Naturlig overvannshåndtering i park: Aktiv forming av terreng skaper fordrøyningsbasseng og bekker i parken. Et bevisst valg av beplanting ved vannløpene kan bidra til å skape gode levevilkår for ulike arter, som f.eks. ulike insekter og salamander, som igjen bidrar til rikere artsmangfold. Det er planlagt grønnstruktur med variert beplantning. Store skogarealer bevares og nye frodige parker anlegges mellom bebyggelsen, hvor det i dag er landbruksmark med relativ lav biodiversitet. Det etterstrebes stor mangfoldighet i valget av arter. Det plantes både løvtrær og bartrær og forskjellige busker og stauder. Økt mangfoldighet vil styrke lokale biotoper og tiltrekke mer dyreliv. Innslag av blomstrende stauder og busk vil tiltrekke seg pollinerende insekter. Samlet vil dette føre til økt biologisk mangfold. Temaet er ytterligere belyst i rapport "Berørte naturverdier og virkninger på naturmangfoldet" (september 2017), som er vedlagt denne plan. 6.8 Rekreasjonsverdier Dagens rekreasjonsverdi i området er i hovedsakelig tur- og ridestiene øst for tomten, som kobler området opp mot Sørmarka. Selv om dagens grønnstruktur kan tilby en rekreasjonsverdi er det vanskelig tilgjengelig. Planforslaget inkluderer videreføring av grønnstruktur i tillegg til nye parkområder, turveier og lekeareaer, som vil være tilgjengelig for allmennheten. Rekreasjonsverdien vil således øke etter utbygd område.
PLANBESKRIVELSE 60 6.9 Landbruk Fra 1960-tallet har landbruksaktiviteten i området gradvis blitt sterkt redusert. Gjenværende landbruksvirksomhet i og rundt planområdet består av slåtteng og beitemark, og betegnes som fulldyrka mark og innmarksbeite. Planforslaget fører til at landbruksarealene innenfor planområdet opphører. Det er utarbeidet en avtale som er til politisk behandling mellom Helse Stavanger, Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune som omfatter massehåndteringen for bruk av overskuddsmasser under og etter utbygging. 6.10 Barns interesser Planforslaget bidrar til etablering av park, leke- og turveiarealer som vil være offentlig tilgjengelig for allmennheten. 6.11 Sosial infrastruktur Sykehusformål i seg selv vil i ikke medføre behov for skole, barnehage eller annen sosial infrastruktur. 6.12 Teknisk infrastruktur Vannforsyning Det må ved grave- og sprengningsarbeider utvises stor aktsomhet ovenfor eksisterende hovedvannledning, langs turveinettet i øst. Dette er sikret med hensynssone i plankartet. Overvannshåndtering Planforslaget medfører bygging av ny overvannskanal til Hafrsfjord. Denne må reguleres i Sola kommune og det må inngås avtale med berørte grunneiere. 6.13 Støyforhold Det er utarbeidet en støyutredning "Støy fra utendørs kilder", som er vedlagt denne plan. Figur 46 viser beregnet støy fra vegtrafikk, og Figur 47 viser beregnet støy fra helikopterstøy.
PLANBESKRIVELSE 61 Figur 46: Beregnet støy fra vegtrafikk. Beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade er beregnet for hver etasje og som høyeste nivå uavhengig av etasjehøyde.
PLANBESKRIVELSE 62 0 Arkivenes hus 0 0 P-hus 0 Bygg 11, BT2 Torg P-hus H Vare Akutt Uteområder Eksisterende støyskjerm Veg Bygning BT2 Lden > 52 dba Lden > 62 dba Bygning BT1 Figur 47: Beregnet støy fra helikopter. Beregningshøyde 4 meter over terreng. Støy på sykehusområdet Støy fra veitrafikk og helikopter fører til at fasader på østre side av sykehuset vil ligge i rød støysone. Resten av sykehusområdet vil ligge innenfor gule soner både fra veitrafikk og helikopter. Aktuelle uteplasser tilknyttet sykehusområdet er torget, områdene vest for sykehuset og atriene i bygningene. Bygningenes utforming vil gi god støyskjerming for veitrafikk, og til dels støy fra helikoptertrafikk for områdene vest for sykehuset og atriene. På torget blir lydnivået sannsynligvis over aktuell grenseverdi på grunn av høy andel tungtrafikk (antatt 100% busser, 35 busser i timen kl 7-19). Det er ikke ønskelig å etablere støyreduserende tiltak
PLANBESKRIVELSE 63 her, men man kan forvente et noe lavere lydnivå med redusert fart (< 50 km/h) og dersom alle busser har el-drift. Aktuelle tiltak for å redusere lydnivå ytterligere på uteplasser vest for sykehuset vil være å bearbeide terrenget mot lokale atkomstveier slik at disse får en støyskjermende virkning. Bygninger vil også bidra til støyskjermende virkning. For å overholde krav til innendørs støynivå må det sørges for tilstrekkelig lydisolasjon av fasader. For at krav til innendørs støynivå ved sykehuset skal overholdes tas det utgangspunkt i utendørs støynivå. Mest utsatte fasader vil være de nærmeste fasadene til helikopterlandingsplassen mot E39. For fasader nær landingsplass for helikopter så bør maksimalnivåer være dimensjonerende vurderingsparameter. Rom som er spesielt støykritiske bør ikke plasseres ved støyutsatt fasade. Støy mot nabobebyggelse Figur 48: Beregnede støysoner (1,5 meters høyde) for vegtrafikk til nabobebyggelse mellom Kristine Bonnevies vei og Richard Johnsens gate.
PLANBESKRIVELSE 64 Boligområdet som avgrenses av Kristine Bonnevies vei i vest og Richard Johnsens gate i øst forventes å få økt støynivå på grunn av trafikkøkning på Kristine Bonnevies vei, og etablering av ny hovedatkomst til sykehuset. Økning av støynivå i Kristine Bonnevies vei er vudert til ikke å være av en slik størrelsesorden at det er ansett som nødvendig å gjøre støyavbøtende tiltak. Ny atkomstvei til sykehuset samt trafikk i Richard Johnsens gate vil føre til at boligene lengst sør i området kan bli liggende i gul støysone og det anbefales langsgående støyskjerming i form av støyvoll eller støyskjermer. Dette må diskuteres med Sola kommune i forbindelse med detaljplanlegging av atkomstveien. Beregninger av helikopterstøy viser at rundt 70 boliger og 6 skoler o.l. vil ligge i gul støysone, mange av disse vil også ligge i gul sone fra støy fra vegtrafikk. For at krav til innendørs støynivå ved nabobebyggelse skal overholdes (spesielt med tanke på helikopterstøy) anbefales det at det prosjekteres og utføres støyreduserende tiltak for støyfølsom bebyggelse som ligger innenfor gul støysone. 6.14 Massehåndtering på sykehusområdet Estimert mengde overskuddsmasse (pam3) i forbindelse med 1. byggetrinn er beregnet til 335 000 m³, og er fordelt som følger: 289 000 m³ steinmasse 46 000 m³ løsmasse Etter mineralloven 43 krever et samlet uttak på mer enn 10.000 m³ masse, samt ethvert uttak av naturstein, driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). Søknaden skal blant annet inneholde avtaler med grunneiere og driftsplan, som skal beskrive planlagt uttak, opprydning og hensyn til natur og omgivelser. Dominerende berggrunn er fyllitt eller glimmerskifer. Denne egner seg dårlig til byggeråstoff, men kan brukes som fyllmasse. Den egner seg godt under overbygningen for en veg, et parkeringsanlegg eller til generelle terrengtiltak. Rigg- og marksikringsplanen skal inkludere plan for gjenbruk og mellomlagring av masser. Gjenbruk av masser på Sykehusområdet Matjord og morenemasser planlegges benyttet og mellomlagret internt i området i størst mulig grad. Det er mulig å plassere i størrelsesorden 50 000 m³ anbrakt masse permanent i området i forbindelse med byggetrinn 1. For å unngå å flytte på massene flere ganger, er det viktig å få til permanent plassering av de uttatte massene. Deler av overskuddsmassene kan brukes i følgende tiltak: Rekreative landskapsformer i parken Terrengformer langs turområde og helikopterlandingsplass i øst (støy og vind- reduserende tiltak) Terrengformer langs Richard Johnsens gate Grønt tak på takhager Terrengheving ved torg 24 samt bruk i fyllinger langs kollektivveg
PLANBESKRIVELSE 65 Evt. permanent terrengheving på område som skal utbygges på senere byggetrinn, uten at massene flyttes for mye Bevaring av eksisterende natur er viktig på Ullandhaug og derfor er det umulig å plassere alle gravemassene i området. Intern mellomlagring masser Det foreslås avsatt et område på ca. 8 dekar på Ullandhaug for sortering og mellomlagring av fjellmasser. Her vil man knuse, sikte og bearbeide fjell og jordmasser som kan gjenbrukes i forbindelse med byggetrinn 1. Det er også et areal på ca 5,5 dekar, som etter drenering og klargjøring, vil egne seg godt til mellomlagring av jordmasser i ranker for bruk i anleggsfasen. Områder viser med skravur i et utsnitt av gjeldende områdereguleringsplan, i figuren under. Figur 50. Areal for knusing, sortering og mellomlagring av jord- og steinsmasser.