Våre vanligste frukter 2



Like dokumenter
Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Hvor på kloden dyrkes de aller beste råvarene akkurat nå?

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Månedens resept/idé Figur marsipan

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter

91300 SOFT COTTON A K I J H B D E F C G

Produktinformasjon. Tilberedning av mat og oppskrifter. A. Knivredskaper

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på:

Fiskecurry. Curryen serveres med kokt ris.

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Aktive stoffer i frukt og grønt

INTENSIVDIETTEN. Diettsystemet Intensivdietten - 1

Merk: Matvarer som er merket med en * inneholder mer enn en FODMAP- gruppe. Matvarer som er merket med gult er moderate ved den angitte mengden.

RÅDSDIREKTIV 96/32/EF. av 21. mai 1996

Slik kutter og selger du frukt

Slik blir du en ekte grillkonge!

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Pynting. Slik blir maten like vakker som god

Så, se, smak og samarbeid

SPIS MER MILJØVENNLIG

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

Kostvaner hos skolebarn

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Undersøkelse om Skolefrukt

SPIS MER MILJØVENNLIG

Kom igang! 5 sunne FROKOST SMOOTHIER

Smoothies-maskin. Viktige sikkerhetsanvisninger. Viktig! Introduksjon

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

7 smoothier for en bedre fordøyelse. Mer energi Bra for fordøyelsen Rik på naturlige næringsstoffer

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

Sommeren har virkelig slått til denne uken og vi serverer tre hvite forfriskninger og en rød grillvin til kvelden.

AKTIVITET: SFO SANSELØYPE

Koldtbord. Koldtbord er et godt alternativ til den tradisjonelle middagen når man skal arrangere et selskap.

Tidsbruk: 60 minutter

OPPSKRIFTER. Wok med kylling. Video 1. Forslag til ingredienser:

UKE 44 OG 45. Fremdeles god dekning på norsk blomkål, vi tilbyr 8 stk. flott, nyhøstet lokal vare fra Akershus.

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land

Geitmyra juniorkokk Fisk fra nord og sør

Velkommen til Åpen gård 26. april Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse!

Lag en Ma M gisk a Matpakke Matp ON INSPIRASJ

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner

KAPITTEL 8 SPISELIGE FRUKTER OG NØTTER; SKALL AV SITRUSFRUKTER ELLER MELONER

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner min Enkelt

Desserter. Flamberte bananer

Meny for livsstilsfasen - Norge

På tide med en rensekur?

slik selger du spiseklar frukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Salater fra Montebello

mmm...med SMAK på timeplanen

SPIS MER MILJØVENNLIG

COCKTAILS. Oppskrifter

Dressinger og dipp. Guacamole

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Høstemelding #

Skap påskestemning med sild!

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Skap påskestemning med sild!

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Bærsorter og opptriger

coolfacts for ferskere mat.

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske

RENSEKUREN. Diettsystemet - 1

Høsting fra naturens spiskammer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Undersøkelse om norske epler - Skolefrukt

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Spis deg friskere. Laget av Reidun Brustad

Vi tester BiB-viner til påsketuren

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Uttaksplan 2007 og praktisk prøveuttak

Transkript:

Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 6. mai 2004 Våre vanligste frukter 2 På denne siden presenterer vi en rekke frukter som det etterhvert har blitt vanlig å importere til Norge. Bruk gjerne denne informasjonen i forbindelse med klasseromsaktiviteten «Lær om de forskjellige fruktene» eller bruk den som utgangspunkt for din egen presentasjon i klassen. Ananas Ananasen kommer opprinnelig fra Syd-Amerika, men nå dyrkes den i de fleste tropiske land. Mange steder i Asia er det ganske vanlig å bruke ananas i matlagingen. Ananas veier som regel rundt ett kilo, men den kan komme opp i en vekt på hele 5 kg! Appelsin Appelsinen kommer opprinnelig fra Kina og navnet betyr egentlig «kinesisk eple». Til Skandinavia kom den første gang på slutten av 1600-tallet, men da som prydvekst og ikke som modne frukter. De appelsinene vi kjøper i butikken idag kommer gjerne fra Israel, Spania eller Marokko. De beste appelsinene får vi om vinteren, for da er det en god høstetid for dem. Derfor passer det godt å spise appelsiner til jul og når vi f.eks. er ute og går på ski. De fleste appelsiner er oransje, men det finnes også blodappelsiner med mørkerødt fruktkjøtt. Tips du kan få ditt eget appelsin-, klementin-, eller sitrontre hvis du sår frø i en potte med jord. Legg frøet noen få centimeter ned i jorden. Sett potten på et lunt sted og sørg for passelig med vann. det går også an å få en fin stueplante av ananasens bladkvast. Skjær den av (og spis selve ananasen), og sett den først i litt vann slik at den får utviklet røtter. Så kan du plante den i en potte med jord. Aprikos Aprikosen stammer fra Tyrkia og Mongolia, men ble innført til Italia i det første århundre e.kr. Aprikoser fra Egypt ble tidligere tørket og eksportert til store deler av Europa, så aprikosen ble tidlig kjent også her. Kong Henrik VIII introduserte aprikostreet i England i 1542, og det ble etter dette vanlig i engelske haver. Idag importerer vi aprikos fra Syd-Europa, men det går an å dyrke den også her i Norge, da i mildere strøk. Aprikosen lukter veldig godt, og ifølge den romerske forfatteren Plinius, var den «den eneste plommen som anbefaler seg selv bare ved lukten». Ord og uttrykk om frukt «ferskenhud» Betyr: myk hud «Vredens druer» Uttrykket stammer opprinnelig fra Bibelen (Åp. 14.19) hvor det står at Guds engel høstet alle druene på jorden og kastet dem i Guds vredes vinpresse. «Presse sitronen» Betyr: å få mest mulig ut av noe.

Side 2 av 5 Ordet aprikos kommer fra spansk og arabisk, og betyr «tidlig moden fersken». Banan Banan vokser egentlig ikke på trær, men på en tropisk kjempeurt. Den kom opprinnelig fra Sydøst-Asia, men er senere blitt utbredt både i Afrika, Amerika og Australia. Det finnes mange forskjellige typer bananer, i forskjellig størrelse og farve (gule, grønne og mørkebrune) og noen typer brukes bare til matlaging. Bananene vokser i klaser som danner bananstokker. En slik stokk kan veie mellom 15 og 50 kilo, og inneholde opptil 300 bananer. De bananene vi kjøper her i Norge er plukket mens de fremdeles var grønne, og modnes i spesielle bananmodnerier etter at de er kommet hit. Daddel Daddelen vokser på palmer i store klaser som kan være fra 10 cm til en meter lange. Den vokser over store områder fra Afrika og helt til Syd-Spania, i Vest-Asia og i India. Daddelpalmen er ikke ferdig utvokst før den er 30 år gammel, men da får den til gjengjeld masse frukt hvert år helt til den blir 100 år! Her i Norge får vi bare kjøpt tørkede dadler, først og fremst til jul. Ellers kan du få kjøpt forskjellige buskformede daddelarter til å ha som stueplante. Men disse vokser det ingen frukter på. Ordet daddel kommer fra det greske ordet for finger, og har fått navnet pga. den avlange formen. Visste du at... druer inneholder mye jern, så hvis du mangler jern, kan det hjelpe å spise rosiner? en stor appelsin eller en halv grapefrukt er nok til å dekke dagsbehovet av C-vitamin for et menneske? bananer ikke tåler å ligge i kjøleskap? Da blir de fort mørke og stygge. melonkjøtt er bra for huden, og kan brukes både for å rense den og tilføre den fuktighet? Det kan også brukes som førstehjelp mot solbrenthet smør på! Drue Druen vokser på vinranker, dvs. tynne trestammer som må støtte seg på andre trær e.l. Den stammer antageligvis fra Middelhavsområdet og Mellom-Europa, og vi vet at man dyrket druer allerede for 4-6000 år siden. Idag dyrker man druer over hele verden til og med i Norge. Det finnes flere hundre forskjellige druesorter, med forskjellig størrelse, farve og smak. Størsteparten brukes til vinproduksjon, og noen tørkes til rosiner eller korinter. Korintene lages av spesielt små, sorte og stenløse druer. Fersken Man regner med at ferskentreet stammer fra Kina hvor det har vært dyrket i uminnelige tider, og med mange forskjellige sorter. Men grekerne og romerne innførte og dyrket den allerede i begynnelsen av vår tidsregning. Det går an å dyrke fersken i lune hjørner her i Norge, men ferskener som vokser her får ikke så søt smak.

Side 3 av 5 Ordet «fersken» er en forkortelse for det latinske navnet som betyr «persisk eple». Fiken Fikentrær har vokst i middelhavslandene i tusenvis av år, men de kommer opprinnelig fra Sentral-Asia. Her i Norge spiser vi mest tørket fiken og da særlig til jul. Men fersk fiken er veldig godt, så hvis du ser det i butikken, er det absolutt verdt å prøve et par. Granateple Granateple ble dyrket allerede i førhistorisk tid. Det ble regnet som en hellig frukt som symboliserte fruktbarhet i bl.a. Egypt og Palestina. Granateplet er på størrelse med en appelsin, den har brunrødt, læraktig skall, og mange små fruktkjerner som ser ut som røde edelstener. De er derfor veldig fine å pynte maten med, f.eks. salat eller dessert. Av saften til granateplet kan vi lage et rødt farvestoff som heter grenadin. Grenadin brukes til å sette farve på bl.a. drinker. Grapefrukt Det sies at grapefrukten er en krysning mellom appelsin og sitron. Den er iallefall større og surere enn en appelsin. Det finnes grapefrukter med gult fruktkjøtt og «blodgrapefrukt» med rosa fruktkjøtt. Grapefrukt er ganske godt med sukker på. Ordet grapefrukt kommer fra engelsk og betyr «druefrukt». Grapefrukten har fått dette navnet fordi den vokser i klaser akkurat som druer. Kiwi Kiwien kommer opprinnelig fra Kina, hvor den vokser på trær. Den er i slekt med stikkelsbær, og smaker nesten likt. Friskt og godt. I likhet med stikkelsbærene har kiwien litt loddent skall. Det er brunt, mens fruktkjøttet har en klar grønn farve. Kiwi inneholder veldig mye C-vitamin, og er derfor fin å spise hvis du er redd for å bli forkjølet. Klementin Også klementinen kommer fra Kina, i likhet med appelsin og sitron, men dyrkes nå bl.a. i middelhavslandene. Tidligere importerte vi mest mandariner, som ligner på klementiner men er litt større og har mange stener. Derfor importerer vi nå mest klementiner for de er nesten stenfrie. Mango Mangoen stammer fra India, men de mangoene vi importerer idag dyrkes først og fremst i Afrika. Skallet er en blanding av rødt gult og grønt, men fruktkjøttet er oransje. Det har ganske mye smak, og egner seg derfor godt i f.eks. fruktsalat.

Side 4 av 5 Melon De fleste melonene har blitt dyrket i Europa siden det syttende århundre, da de første melonsortene ble hentet fra Amerika. Det finnes mange typer meloner, delt i to hovedgrupper: sukkermeloner og vannmeloner. De fleste vannmelonene har rødt fruktkjøtt, men de finnes også med gult. Vannmeloner kan bli store og tunge, og veie mange kilo! De sukkermelonene vi finner i butikken er bl.a. honningmelon, nettmelon, ogenmelon og cantaloupemelon. Melonene har mye vitamin B og C, og er i slekt med agurker, gresskar og squash. Nektarin Nektarinen er egentlig en slags fersken. Det hender faktisk at det vokser frukter med glatt skinn akkurat som nektariner på ferskentrær. Nektarinen kommer fra Kina, slik fersken også gjør, og har vært kjent i mer enn 2000 år. Men mens ferskenen har loddent skinn, har altså nektarinen glatt skinn, og er litt mindre enn en fersken. Nektariner har gjerne også mer smak. Ordet nektarin stammer fra ordet «nektar» som betyr gudedrikk eller drikk som smaker spesielt søtt og godt og er også navnet på den saften vi finner inne i blomster. Papaya Papayaen vokser i alle tropiske land, og kan veie opptil 10 kg. Den kan stekes og brukes som grønnsak når den er grønn og umoden, men er søt og aromatisk når den er gul og moden. Papaya smaker spesielt godt hvis du presser litt lime over den før du spiser, og er rik på A- og E-vitamin. Sharon Sharon kommer fra Israel, og kalles også persimon eller kaki. Den ligner på en oransje tomat, og når den er moden får den brune flekker. Flekkene kommer av at fruktsukkeret skilles ut og blir mørkt på farve, og smaker bare godt. Sitron/lime Sitronen kommer fra Kina. Den er rik på sitronsyre, og har en avlang form mens de andre sitrusfruktene stort sett er runde. Lime er i slekt med sitron, men den har grønt skall, er mindre, og har mildere smak.

Side 5 av 5 Ideer til filosofiske samtaler 1. Å måle sunnhet Frukt er sunt, og hvis vi spiser mye frukt blir vi sunne. Men er det nødvendigvis slik at vi er usunne om vi ikke spiser frukt? Eller er det slik at vi kan måle hvor sunne vi er ved f.eks. å undersøke hvor mye frukt vi spiser? Er det andre ting vi kan måle for å finne ut om vi er sunne og friske? Kan vi egentlig måle om vi er sunne ved å se på hvordan vi lever, eller er det heller slik at vi rett og slett er sunne dersom vi føler oss sunne? 2. Frukt i matlagingen Mange steder i verden er det vanlig å bruke frukt i matlagingen. I Iran er det f.eks. vanlig å ha rosiner i risen, og det finnes banansorter som bare spises stekt. Er det litt underlig? Hvorfor er det i tilfelle det? Er det andre spiselige ting som det hadde vært rart å bruke når vi skal lage mat? Hender det at vi bruker frukt i matlagingen også her i Norge? Se også de filosofiske spørsmålene under klasseromsaktiviteten «Lær om de forskjellige fruktene».