Barnehagelærerutdanning-bachelor, Vesterålen

NO EN Barnehagelærerutdanning-bachelor, Vesterålen Har du lyst på et yrke der hver dag er variert og spennende? Ser du for deg en lederstilling der du daglig samarbeider med barn, foreldre og kolleger? Som barnehagelærer gir du barn gode vilkår for utvikling, lek og læring gjennom en herlig hverdag med sang, filosofiske samtaler, aketurer og mye mer. Det krever mye å gi barna de beste muligheter for utvikling. Derfor utdanner vi barnehagelærere med stor faglig kunnskap, engasjement, oppfinnsomhet og solid yrkesforståelse. Denne utgaven av barnehagelærerutdanningen er nett- og samlingsbasert med utgangspunkt i Vesterålen. BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING, VESTERÅLEN Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Vesterålen Søknadsfrist 15.04.2016 YRKESMULIGHETER Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, drift av barnehager og SFO. VIDERE UTDANNING Barnehagelærerutdanning gir grunnlag for å starte på ulike mastergradstudier. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 37

Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Kunst, kultur og kreativitet KKK100SL Natur, helse og bevegelse (1/2) NHB100SL Vår 2017 Natur, helse og bevegelse (2/2) NHB100SL 20 SP 20 SP 20 SP Obligatoriske emner 120 Studiepoeng Forsterkingsemner 15 Studiepoeng Fordyping 30 Studiepoeng Bacheloroppgave 15 Studiepoeng Språk, tekst og matematikk STM100SL 20 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Barns utvikling, lek og læring BUL100SL 25 SP Samfunn, religion, livssyn og etikk (1/2) SRL100SL 20 SP Vår 2018 Samfunn, religion, livssyn og etikk (2/2) SRL100SL 20 SP VELG EMNE Språk, tekst og matematikk, forsterkning - Forsterkingsemner Natur, helse og bevegelse, forsterkning - Forsterkingsemner 3. STUDIEÅR Vår 2019 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid LSU200SL 15 SP Bacheloroppgave BO200SL 15 SP Høst 2018 Mangfold og mestring MM220L 30 SP Side 2 av 37

Side 3 av 37

Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Struktur og innhold Barnehagelærerutdanningens struktur og organisering skal bidra til å oppfylle de mål som er uttrykt ovenfor. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng, og går over tre år på heltid. Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan. Praksisopplæring inngår i alle kunnskapsområdene i utdanninga samt i fordypningen. Studiet er samlingsbasert med 10 ukesamlinger pr år, pluss eksamener. Ekstern undervisning (undervisning utenfor campus) brukes i flere kunnskapsområder, jfr. emneplanene for det enkelte kunnskapsområde. Mellom og under samlingene skal studentene gjennomføre gruppearbeid, individuelt arbeid, nettseminarer og veiledning. I forsterkningene og i 3. studieår vil undervisningen bli koordinert med Bachelor barnehagelærer (campusbasert). Mellom undervisningsøktene skal studentene gjennomføre gruppearbeid, individuelt arbeid og veiledning. Studentene forutsettes aktivt å innhente den informasjon de trenger fra regelverk, lærere og administrative systemer. Studiet forutsetter at studentene på årsbasis bruker omlag 40 arbeidstimer pr uke. Studentene deles i arbeidsgrupper/basisgrupper. Hensikten med gruppene er at de skal være et forum der studentene kan utvikle pedagogisk refleksjon. Deltakelse i arbeidsgruppene/ basisgruppene er obligatorisk. Gruppene skal føre logg over sitt arbeid. Studentenes selvstudium og egeninnsats er bærende gjennom hele studiet. Studiets innhold er nærmere beskrevet i de enkelte emneplaner. Pedagogikkfaget er sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon i og profesjonsinnretting av utdanningen. Faget skal i tillegg til å bidra til å utvikle den enkelte student faglig og personlig, bidra sterkt til å binde sammen de ulike delene av utdanningen. Praksisopplæringen er veiledet og inngår som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring i å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få kunnskap om og erfaring med å være leder for barn og voksne og bearbeide sine erfaringer. Den har et omfang på 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal brukes i profesjonspraksis i barnehage/skole med fokus på overgangen barnehage/skole. 35 dager legges til første studieår, 40 dager til andre studieår og 25 dager til det siste studieåret. Det vil være progresjon i praksisopplæringen. Nærmere beskrivelse av innhold, progresjon og vurdering av praksisopplæringen finnes i Plan for profesjonspraksis og i de enkelte emneplanene. Praksisopplæring første år skal være bestått før studenten får gå ut i praksis 2. år. Studenten kan velge mellom to forsterkninger våren 2018: Forsterkning STM som vil gjennomføres i Vesterålen, eller forsterkning NHB som vil gjennomføres i Bodø. Studentene velger forsterkning ved starten av 3. semester. Ved konkurranse om plassene vil karaktergrunnlaget fra 1. år på det aktuelle kunnskapsområdet være avgjørende for hvem som får plass på valgt forsterkning. Grunnemnet må være bestått for å ta forsterkningsemnet. Fordypningsenheten omfatter 30 studiepoeng og går over 5. Semester. Studentene kan innenfor visse rammer velge mellom fordypning i Mangfold og mestring, Småbarnspedagogikk eller Utefag. Disse vil bli kunngjort særskilt i 4. semester og i tilknytning til dette vil fagvalg gjøres. I tredje studieår skal studentene skrive bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Det vil også være mulighet for utveksling og internasjonalt samarbeid enten som et semester eller deler av praksisopplæringen kan tas i utlandet. Arbeidsformer Det i hvert av studieårene lagt opp til prosjektarbeider og seminarer. Prosjektarbeidene og seminarene som inngår på de ulike årstrinn er obligatoriske og må være bestått for at studiet skal godkjennes. Det vil videre bli lagt opp til gruppearbeider og studentforelesninger. Deltakelse er obligatorisk og studentene må være forberedt og aktive med egne innlegg og respons til de øvrige studentenes arbeider. Obligatoriske aktiviteter vil fremkomme nærmere av emneplanene. Veiledningen knyttet til fagundervisninga og den profesjonsfaglige veiledningen sees i sammenheng, og sikres gjennom samarbeid mellom faglærere og øvingslærere. Øvingslærerne har et hovedansvar for den profesjonsfaglige veiledningen. Side 4 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om lek, forstår og kan delta i barns lek og kan legge til rette for lek har kunnskap om barnehagens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, og om didaktisk planlegging og sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte barnas forutsetninger i de enkelte fagområdene har bred kunnskap om barns utvikling, læring og danning, om moderne barndom og barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn, likestilling og identitetsarbeid i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold har kunnskap om lovgrunnlag, herunder barnehagens formål, verdigrunnlag, rammeplan og barns ulike rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap på fagområdet Ferdigheter: Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til selvstendig og i samarbeid med andre lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling, og til å begrunne sine valg kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsprosesser, og kan skape godt miljø og gode relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen kan vurdere, stimulere og støtte alle barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsprosesser for barn og medarbeidere kan bruke sin faglighet i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og andre relevante instanser kan identifisere særskilte behov hos alle barn, og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak raskt kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse: Kandidaten behersker profesjonsetiske perspektiver, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale perspektiver, og urbefolknings- og flerkulturelle perspektiver, preget av respet og toleranse, inn i barnehagens arbeid kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap mestrer norsk språk, både muntlig og skriftlig på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng, og kan delta i faglige diskusjoner innen utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens utfordringer i barnehagen OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. YRKESMULIGHETER Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, drift av barnehager og SFO. VIDERE UTDANNING Barnehagelærerutdanning gir grunnlag for å starte på ulike mastergradstudier. UTENLANDSOPPHOLD Kort om hvilke muligheter som finnes for dette studieprogrammet, med lenter til eksempler på samarbeidsuniversitet KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 5 av 37

REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert emne/ kunnskapsområde). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, netteksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Obligatorisk arbeid som må være godkjent, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet er formulert som "obligatorisk arbeid" i den enkelte emnebeskrivelse. AVSLUTTENDE EKSAMEN Det vil være avsluttende eksamener knyttet til de ulike kunnskapsområdene/emnene, samt bacheloroppgave 3. år. For å få avsluttende vurdering må studenten ha utført og fått godkjent det arbeidet og de prøvene som studieplan og emneplan fastsetter. Det skal være obligatorisk studiedeltakelse til de deler av studiet som studenten ikke kan, eller det er vanskelig, å tilegne seg gjennom selvstudium, og for de deler som har særlig relevans for praksis. I planene for de enkelte kunnskapsområde/emne vil det framgå hvilke kurs, emner, oppgaver, arbeid, øvelser, praksisperioder og lignende som krever obligatorisk studiedeltaking. For øvrig beskriver den enkelte emneplan detaljert hvordan vurdering skjer i de fag som inngår i studiet. Det gis karakter A-F i samtlige fag, slik det fremgår av den enkelte emneplan. Det gis bestått/ikke bestått i praksis. Vurderingen skal ta utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i kunnskapsområdene. Studenten må dokumentere evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn og barnegrupper og vise faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. Praksis vurderes helhetlig ved slutten av hvert studieår. Om en student får Ikke bestått i praksis, kan studenten ta opp igjen praksisperioden 1 en- gang, jf. eksamensreglementet ved Universitetet. I Barnehagelærerutdanningen stilles det krav om faglig progresjon. Fagene bygger gjensidig på hverandre og det stilles større krav til faglig og didaktisk refleksjon gjennom studiet og i forhold til refleksjon i praksis. For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, i Forskrift om eksamen ved Nord universitet, med hjemmel i 3 Adgang til eksamen, punkt 3 og 5 at studenten har bestått alle fag i første studieår, samt ha bestått kunnskapsområde Barns utvikling lek og læring fra 2. år, for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning ledd står følgende: "Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket." Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering" PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 6 av 37

Emnebeskrivelser (10) Kunst, kultur og kreativitet KKK100SL Kunnskapsområdet vektlegger den estetiske dimensjonen hvor utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt. En annen viktig side ved denne kompetansen er at studenten skal kunne bruke digitale medier på en kreativ og reflektert måte. Studenten skal kunne tilrettelegge, gjennomføre og evaluere et mangfold av kunst og kulturuttrykk for barn. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å gi barn opplevelse som inspirerer til lek, læring og danning. Utvikling av studentens evne til å reflektere over kjønn og likestillingsperspektivet står også sentralt, samt evne til å formidle kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Eventuelt kjøp av gitar, ellers ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET KKK100SL Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Vesterålen Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag JANNE VIK LOSSIUS Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 78 71 E-post: janne.v.lossius@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 7 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskaper: ha kunnskap om grunnleggende visuelle, dramatiske og musikalske elementer og hvordan de bidrar til å gi barn ulike opplevelse og uttrykksformer ha kunnskap om barns musikalitet, musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og utvikling ha kunnskap om barnehagelærerens rolle og betydning i barns undring, utforskning, skaperglede og lek ha kunnskap om ulike kulturer, det flerkulturelle perspektivet, lokal, nasjonal og internasjonalt, og barns egne kulturuttrykk ha kunnskap om de estetiske fagenes betydning; tidlig i livet og for samfunnet Ferdigheter: ha ferdigheter i de estetiske fagene, slik at de som barnehagelærere kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn kunne strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetisk opplevelse, undring, utforskning, skaperglede og lek kunne legge til rette for kunst- og kulturopplevelse som fremmer barns undring og skaperglede ha ferdigheter til å stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse kunne anvende og bruke ulike redskaper, teknikker og materialer fra forkjellige håndverkstradisjoner, deriblant samiske, og utforske disse i samspill med barn Generell kompetanse: se barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarena ha en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns ulike estetiske uttrykksformer som kan bidrar til å gi barn forståelse for hverandres ulike kulturelle bakgrunn forstå barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk kjenne betydningen av og kunne stimulere til barns skaperglede og mestringsfølelse har evne til å være i skapende prosesser og ivareta kjønn og det flerkulturelle perspektivet i skapende aktiviteter forstå utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Emnet krever opptak på studieprogram for Bachelor barnehagelærer. UNDERVISNINGSFORM Undervisingen gis integrert med praktiske og teoretiske innslag hvor det kreves obligatorisk og aktiv deltakelse. Individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Det legges hovedvekt på undervisning der studentene er aktive i ett fellesskap. Det vil derfor inngå undervisning som er obligatorisk. Dette vil framkomme av semesterplanene. Side 8 av 37

PENSUM Andersen, J. (2001): Det gjemmer seg i blyanten, Pedagogisk forum. Bae, B. (2011): Kraften i lekende samspill. I: Bae, B. (red.): Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget 2011. S. 33-53 (20 s.) Bakke, Jensen & Sæbø (2011): Kunst, kultur, kreativitet, Fagbokforlaget. Eilertsen,Mona Mentzoni: Kompendium i keramikk, Leire for liten, leire for stor. Bodø: Trykkeriet ved UiN Gjervan, M m.fl (2012): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagenoslo: Cappelen Akademisk forlag (25s) Jensen, Mia (2013): Estetiske læreprosesser i skole, kulturskole og barnehage, Akademika forlag. Nordland, E (1997): Gruppen som redskap for læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapittel 5 og 6 (20s) Olofsson, B Knutsdotter (1997): De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum (50 s) Pramling Samuelsson, I/Asplund Carlsson, M.(2009) Det lekende, lærende barnet: i en utviklingspedagogisk teori (50s) 2009. ISBN 978-82-15-01386-2 Rønning, G.S. (2013):Rammeplan i barnehagen. Hva så? Oslo: Cappelen Damm akademisk (30s) Stehouwer, Gulle (1998): Musikk mellom liten og stor. Musikkaktiviteter for barn 0-6år og foreldre. Hvorfor og hvordan? Norsk Musikkforlag. Storjord, M. H. (2009) Barnehagebarns liv i en samisk kontekst : en arena for kulturell meningsskaping 100 s Dokumentet er en artikkel/bokkapittel i Barn - (bind-/heftenr. 27(2009)nr. 1, (15s) Søbstad, F (2006):Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag (15s)ISBN 978-82-02-25821-4 / 82-02-25821-9 Sæbø, Aud Berggraf (2010): Drama i barnehagen, Universitetsforlaget. Sæther, Morten & Angelo, Elin (2012): Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, Universitetsforlaget. OBS 2.utgave Ytterhus, B (2002) Sosialt samvær mellom barn inklusjon og eksklusjon i barnehagenoslo: abstrakt forlag (30s)ISBN 82-7935-041-1 1. og 2.år. PRAKSIS Praksis i Kunst, kultur og kreativitet omfatter 10 dager. Praksisfeltet skal være involvert i studiet gjennom besøk på universitet for barnehager med opplegg laget av studentene. Oppleggene skal være knyttet til praksis gjennom utviklingsarbeid innenfor kunnskapsområdet. VURDERINGSORDNING Vesterålen - Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Praktisk oppgave - Tverrfaglig gruppeoppgave: «Våre røtter», teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Praktisk oppgave - Tverrfaglig gruppeoppgave: «Det ordløse», teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Obligatorisk deltakelse - 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Praksis, 15 Dager. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Hjemmeeksamen, 3 Dager. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Praktisk oppgave, 3 Dager. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER KKK100L Kunst, kultur og kreativitet - 20 studiepoeng. KKK110L Kunst, kultur og kreativitet - 20 studiepoeng. Side 9 av 37

Natur, helse og bevegelse NHB100SL Emnet omfatter barns kroppslige væremåte og barnehagelærerens kunnskap om og samspill med barn inne og ute i barnehagen og naturen. Studentens lekende holdning og kunnskap om natur, helse og bevegelse preger også innholdet. I dette inngår ansvaret for personalutvikling og samarbeide med foreldrene om barnas undring, omsorg og selvoppfatning. Profesjonskompetansen i observasjon og analyse av barnehagens hverdagsmiljø og kunnskap om og utvikling av kvalitet er sentralt. Kulturelle perspektiv, kunnskap om samiske forhold og egen betydning som i enhver sammenheng aktiv pedagog vektlegges. Det settes krav til egen bevegelse og læring så vel som å legge til rette for barn og voksnes lekende læring. Undervisningen i kunnskapsområdet er sentrert rundt følgende temaer: Den helsefremmende barnehagen, Natur, helse og bevegelse i et kulturelt perspektiv, Naturmiljø og bevegelse, Barn og læring i et lekende miljø Kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur til ekskursjoner og materiell (ca.): kr.1000 NATUR, HELSE OG BEVEGELSE NHB100SL Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016/vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Vesterålen Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ASTRID SVENDSEN Emneansvarlig Høgsk-/øvingslærer Tlf: +47 75 51 77 42 E-post: astrid.svendsen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 10 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskaper: ha kunnskap om helsefremmende utvikling, selvopplevelse og selvforståelse hos barn ha kunnskap om teorier, observasjon og analyse om barns fysiske og psykiske utvikling i samspill med miljøet ha kunnskap om kulturer og tradisjoner i lek, bevegelse, friluftsliv, kosthold og naturbruk, også samisk kultur og tradisjon Ferdigheter : kunne observere, planlegge, tilrettelegge og evaluere lekemiljøer ute og inne, som fremmer barnas lek og læring til alle årstider kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over forebyggende helsearbeid og praktisk helsevern i barnehage vise profesjonskompetanse i refleksjon og handling i forhold til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med den helsefremmende barnehagen for barns så vel som samarbeidspartnere Generell kompetanse: kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barns utvikling, naturopplevelse og kosthold kunne være medvirkende, inspirerende og gode rollemodeller sammen med barn og ivareta deres og egen helse kunne analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfold, barnehagens rutiner, kosthold og bevegelsesaktiviteter som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Åpent kun for studenter som er tatt opp på Bachelor i barnehagelærerutdanning ved UiN UNDERVISNINGSFORM Klasseromsundervisning, seminarer, undervisningssamarbeid med praksisbarnehagene og læringsaktiviteter utendørs. Forelesning, lab, ekskursjoner, samlingsbasert, heltid/deltid osv. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet gjennomføres over ett år (høst + vår). I kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i barnehagelærerutdanningen utgjør praktisk arbeid og teori sammen grunnlaget for sansende, opplevende og eksperimentelle arbeidsformer. IKT (blant annet ved hjelp av "Fronter") inngår i arbeidet med denne enheten, blant annet ved oppdatering av fagstoff/fagdidaktiske emner og ved oppgaveløsninger via internett og E-post. Bruken av digitalt kamerautstyr vil kunne egne seg godt som grunnlag for presentasjon og dokumentasjon i tilknytning til deler av studiearbeidet. I studiet inngår turer i nærområdet, forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid, tverrfaglige opplegg og oppgaver knyttet til praksis og selvstudium. Fagundervisningen vil kobles tett opp mot praksis. På grunn av at mange aktiviteter/opplegg ikke kan erstattes av selvstudium kreves det minimum 80 % tilstedeværelse i noen undervisningsformer. Dette inkluderer blant annet gjennomføring av oppgaver, presentasjoner, korte undervisningsøkter og praktiske øvelser knyttet til turer i nærområdet og aktiviteter i sal. Studentene skal være aktivt deltagende for å få godkjent tilstedeværelse. Hva som er obligatorisk undervisning framkommer av semesterplanene. Side 11 av 37

PENSUM Aarum, A. O., Amland, A. G., Kongsten, L. G., Osa, H. (2007). Kokebok for alle. Fra boller til burritos. Sosial- og helsedirektoratet. ISBN 9788205377912 (s.192) Bakke, H.H.K. (2013): Natur 1. Barn opplever naturen. Cappelen Damm. ISBN: 9788202406226. Bakke, H.H.K. (2013): Natur 2. Barn opplever naturen. Cappelen Damm. ISBN: 9788202406233 Bie, K. (2016) Refleksjonshåndboka for barnehagelærere. Universitetsforlaget. ISBN: 978-83-15-02583-4. ( Kapittel 4,5,6,7 og 8. 38s) Norsk førstehjelpsråd (2007). Førstehjelp. 176 sider. 1. utgave. ISBN/EAN: 9788205373754 Lundheim, R. (2013): Helse. Forebyggende helsearbeid i barnehagen. ISBN: 9788202406240. (s.112) Friluftsrådenes Landsforbund: Barnehage i friluft, Ideperm, Oslo 2002 Gjervan, M m.fl (2012) Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen Oslo: Cappelen Akademisk forlag ISBN13:978-82-02-24804-8 (25 s) Langhorn, G. (red.) (2011). Forskerfrøboka. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0957-6. (257 s) Løkken, G og Søbstad, F. (2013): Observasjon og intervju i barnehage. Oslo: Universitetsforlaget ISBN:978-82-15-02141-6, h., 4. utg. ( kapittel 1,3,5 og 7. 70 s) Madland, A. Betydningen av hele meg. Gyldendal akademiske. (kapittel 4,5,6 og 7. s-34) Moser, T., Hagen, T. L. og Sandseter, E. B. H. (2013). Kroppslighet i barnehagen: pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. ( Kapittel 1 2 4. 412 sider. Gyldendal Akademisk. ISBN8205453829, 9788205453821 Pramling Samuelsson, I/Asplund Carlsson, M. (2009) Det lekende, lærende barnet: i en utviklingspedagogisk teori ISBN 978-82-15-01386-2 (Kapittel 6,7 og 8) Rønning, G.S. (2013). Rammeplan i barnehagen. Hva så? Oslo: Cappelen Damm akademisk. ( Kapittel 1.4,5 og 6. 65 s) Søbstad, F. (2006) Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kapittel 4,5 og 6 (s- 65-121) ISBN 978-82-02-25821-4 / 82-02-25821-9 Wischmann, Finn (1998): Norsk Fargeflora, NKS Forlaget, (eller lignende flora), ISBN 82-508-1833-4 Ytterhus, B (2002) Sosialt samvær mellom barn; inklusjon og eksklusjon i barnehagen Oslo: abstrakt forlag, ISBN 82-7935-041-1 1. og 2.år. (del III s 89-134) «Mat i Salten» - http://friluft.salten.no/?id=2043821120&news=81 Nordbotten, Gerd Lise M.N ( 2014). «Barns fysiske utvikling: hvordan stimulere barns fysiske utvikling».. Cappelen Damm Akademisk, Kompedium Storjord, M. H. (2009) Barnehagebarns liv i en samisk kontekst : en arena for kulturell meningsskaping. Dokumentet er en artikkel/bok-kapittel i Barn - (bind-/hefte nr. 27 (2009) nr. 1, utvalgte kapitler (15 s) Sageidet, B. Inquirybaserte naturfagaktiviterer i barnehagen. Vist,T. og Alvestad.M (red)(2012) Læringskulturer i barnehagen.( S.26) Cappelen Damm Akademisk, Anbefalt litteratur Nilsen, Anne-Britt og Nilsen Tore: Aktiviteter i ulike miljø. Univ. forlaget, Oslo 1989 (140 s) Supplement VURDERINGSORDNING Vesterålen - Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Oppgave 1 - Naturfagsoppgave, indiviuell, teller 12/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Oppgave 2 - Observasjon og vurdering av barns bevegelseskompetanse, gruppeoppgave, teller 12/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Oppgave 3 - Pedagogikkoppgave, individuell, teller 20/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Obligatorisk arbeid 1 - Naturfagsoppgave - individuell, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Obligatorisk arbeid 5 - Godkjent førstehjelpskurs, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Praksis - 1. og 2. termin, 2 Uker. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Obligatorisk deltakelse - minimum 80% oppmøte i hvert delemne, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 56/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER NHB100L Natur, helse og bevegelse - 20 studiepoeng. NHB110L Natur, helse og bevegelse - 20 studiepoeng. Side 12 av 37

Språk, tekst og matematikk STM100SL Kunnskapsområdet vil ta opp temaene lek, begrepsinnlæring, kommunikasjon, kartlegging og vurdering, overgang barnehage/skole, barns språkutvikling, barnelitteratur, ledelse og kreativitet, med fokus på barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Det vil være fokus på barns perspektiv og barnehagelærerens oppgaver og ansvar, og på intellektuell utvikling, identitetsutvikling og relasjoner. Temaene vil bli undervist både tverrfaglig og med bidrag fra fagene matematikk, norsk og pedagogikk. I praksis vil studentene få øvelse i å vurdere barnehagens arbeid, med tema både fra norsk og matematikk. I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur vil det være kostnad til undervisningsreise sammen med kunst, kultur og kreativitet emnet. Antatt størrelse ca kr 1200. SPRÅK, TEKST OG MATEMATIKK STM100SL Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Vesterålen Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ASTRID SVENDSEN Emneansvarlig Høgsk-/øvingslærer Tlf: +47 75 51 77 42 E-post: astrid.svendsen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 13 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha kunnskap om lek som ressurs for utvikling av språk og matematikk ha kunnskap om barns begrepsutvikling, matematiske utvikling og språklige utvikling ha kunnskap om overgangen barnehage/skole ha god kjennskap til barnelitteraturen og kunnskap om dens betydning for identitetsdannelse, språkutvikling og matematisk utvikling Ferdigheter: kunne observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling være en bevisst språklig rollemodell, dialogpartner, tilrettelegger, holdningsskaper og veileder som fremmer utvikling og læring i språk, tekst og matematikk Generell kompetanse: kunne dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med kunnskapsområdet kunne lede læringsprosesser i personalet, med foresatte og med eksterne samarbeidspartnere mestre norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Åpent kun for studenter som er tatt opp på Bachelor i barnehagelærer ved UiN. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt, nettbasert undervisning, prosjektorganisert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, lab, ekskursjoner, samlingsbasert, heltid/deltid osv. Det er obligatorisk å delta i undervisningen og eventuelle andre aktiviteter. Dette vil fremgå av semesterplanen. PENSUM Balke, E (1995) Småbarnspedagogikkens historie : forbilder for vår tids barnehager Oslo:Universitetsforlaget (30s) 82-00-21148-7 Baustad, A.-G. (2012). Using the Infant/Toddler Environment rating Scale for examining the quality of care for infants and toddlers in Norwegian day care centers. Nordisk barnehageforskning, 5(2), 1-21. (21s) Bjørnestad. E. (2005): Hvordan forstå tradisjonsmøtet mellom barnehage og skole på 1.trinn? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5/2005, 379-390 (11 s.). Gjems L. (2010). Kartlegging av barns språk: Godt for hvem, godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (s. 175-182). (8 s.) Løkken, G og Søbstad, F. (2013 Observasjon og intervju i barnehagen Oslo: Universitetsforlaget (70 s). ISBN:978-82-15-02141-6, h., 4. utg., Nordland, E. (1997): Gruppen som redskap for læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapittel 5 og 6 (11s) Olofsson, B Knutsdotter (1997) De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum (50 s)isbn 82-7391-050-4 Rønning, G.S. (2013). Rammeplan i barnehagen. Hva så? Oslo: Cappelen Damm akademisk. (208 s.) (40s) Storjord, M. H. (2009) Barnehagebarns liv i en samisk kontekst : en arena for kulturell meningsskaping 100 s Dokumentet er en artikkel/bokkapittel i Barn - (bind-/heftenr. 27(2009)nr. 1, (20s) Søbstad, F. (2006) Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (15s)ISBN 978-82-02-25821-4 / 82-02-25821-9 Ytterhus, B (2002) Sosialt samvær mellom barn; inklusjon og eksklusjon i barnehagen Oslo: abstrakt forlag (30s) ISBN 82-7935-041-1 Mjør, Ingeborg/ Birkeland,Tone/ Risa, Gunvor: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (LNU)/Cappelen Oslo 2000 (230s) Høigård, Anne : Barns språkutvikling muntlig og skriftlig,tano Aschehoug 1999 (315s) Carlsen, M., Wathne, U. og Blomgren, G. (2012). Matematikk for barnehagelærere. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget Harms, T., Cryer, D. og Clifford, R.M. (2006). Infant/Toddler environment rating scale, Revised edition. New York: Teachers College Press. Sylva, K., Siraj-Blatchford, I. og Taggart, B. (2010). ECERS-E: The early childhood environment rating scale curricular extension to ECERS-R. Stoke on Trent: Trentham Books. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 14 av 37

PRAKSIS Emnet inneholder en praksisperiode på 2 uker. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår, siste gang 2017 vår). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 vår, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER STM100L Språk, tekst og matematikk - 20 studiepoeng. Side 15 av 37

Barns utvikling, lek og læring BUL100SL Barns utvikling, lek og læring (BULL) er i hovedsak basert på pedagogikkfaget. Det vektlegges innsikt i, og kunnskap om leken som barns livs - og læringsform, likestilling og likeverd, samt barns rett på en god og tilrettelagt barnehagetid. I emnet vil ny forskning og debatt om barnehagelærerens profesjon og om barnehagens kvalitet være sentralt. Kunnskap og kompetanse fra øvrige kunnskapsområder trekkes også inn. Kunnskap til å møte det forskende og skapende barnet som aktør i eget liv, er sentralt. Andre sentrale tema er: Profesjonskunnskap og forståelse med basis i lek, omsorg, læring og danning, møte med barn og voksne i kompliserte livssituasjoner, barnehagelæreren i historisk perspektiv som grunnlag for nåtidens valg av faglig ståsted, og evne til fornyelse og innovasjon. Barns medvirkning, samspill og relasjoner med andre barn og med voksne vil være gjennomgående. Videre vil tema som: Pedagogisk dokumentasjon, pedagogiske retninger, læreplanteori og didaktikk være vesentlig. Utover semesteravgift og pensumlitteratur en mulig utgift til ekskursjon (ca kr 200,- ). BARNS UTVIKLING, LEK OG LÆRING BUL100SL Studiepoeng 25,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Vesterålen Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag MERETHE OLSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 77 43 E-post: merethe.olsen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 16 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha kunnskap om ulike perspektiv på og teorier om lek, læring og utvikling ha kunnskap om de yngste barna så vel som barnet i overgangen til skolen ha kunnskap om omsorg, samspill og relasjoner mellom barnehagens aktører ha kunnskap om barnehagelærerprofesjonen og etiske perspektiver på yrkesrollen ha kunnskap om og innsikt i dannelse, mangfold og demokrati ha kunnskap om urbefolkningen, nasjonale minoriteter og det flerkulturelle Norge ha kunnskap om pedagogisk dokumentasjon og samarbeid med barn og voksne Ferdigheter: kunne møte barn og foreldre med åpenhet, anerkjennelse og samarbeidsvilje om barnehagelivet kunne leke og lære i samspill med barn og personale kunne legge til rette med humor og glede i et spennende og kvalitetssikret pedagogisk miljø, inne og ute kunne vurdere og veilede barn og personale og kan utfordre egen faglige utvikling kunne vise faglig innsikt i møte med barn og barnehage, medstudenter og studiemiljø kunne vise relasjonell kompetanse i forhold til personalet, foreldre og samarbeidspartnere Generell kompetanse: vise profesjonell faglig innsikt og forståelse som barnehagelærer, muntlig så vel som skriftlig, i barnehagen og øvrige faglige sammenhenger vise personlig og faglig innsikt og forståelse i og om lek kunne vise personlig og faglig etisk reflektert engasjement i handling for alle barns rett til å medvirke i et godt barnehageliv kunne anvende sin kunnskap om barn og barnehage som del av et mangfoldig og inkluderende lek- og læringsmiljø kunne møte ethvert barn og deres foreldre med respekt, kunnskap og innsikt og kan ta ansvar for og utvikle et samarbeid på faglig grunn FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Emnet krever opptak på studieprogram bachelor barnehagelærer. UNDERVISNINGSFORM Det legges vekt på forskjellige undervisningsmetoder, fra nettbaserte oppgaver til egne presentasjoner i klasse og variert barnehagearbeid. Det vil bli gitt individuelle- og gruppe-oppgaver, som vil være obligatoriske i studiet. Profesjonspraksis vil være 15 dager, spredt eller samlet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Oligatoriske forelesninger vil inngå som del av undervisnings- og læringsarbeid. Tett faglig samarbeid med praksisbarnehagene og praksislærerne i studentaktivt arbeid individuelt og i gruppe. Arbeid i grupper som del av profesjonell pedagogisk ledelse og veiledning. Ekskursjoner. Seminar krise og sorg, barnehagelærerens kunnskap og ansvar, i samarbeid RLE. Prosjekt i et flerkulturelt perspektiv, omsorg, lek, læring og danning. Samarbeid med KKK, NHB og SPK er ønsket. Undervisning som er obligatorisk kan ikke erstattes av et skriftlig pensum, og det vil framkomme i semesterplanen hva som er obligatorisk undervisning. PENSUM Gunnestad, A (2007) Didaktikk for førskolelærere: en innføring Oslo: Aschehoug 4.oppl eller tilsvarende Olofsson, B Knutsdotter (1997) De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum Støre Meyer, E. (c2005) Pedagogisk lederskap i barnehagen -praktisk refleksjon i handling Oslo: Universitetsforlaget PRAKSIS 15 dager inngår som integrert del av øvrig undervisning. Denne er obligatorisk, og innebærer oppgaver som skal løses, knyttet til barnehagelærerprofesjonen. Profesjonspraksis er veiledet og vurdert Side 17 av 37

VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Presentasjon - prosjekt, gruppe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Oppgave - individuell, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Praksis, 15 Dager. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk deltakelse - deltakelse i undervisning og læring, 4 seminar og 10 X 2 timer veiledningsgrupper, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen - individuell, 3 Dager. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Muntlig eksamen - gruppe, 1 Dager. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Vesterålen - Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Presentasjon - prosjekt, gruppe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Oppgave - individuell, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Praksis, 15 Dager. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Obligatorisk deltakelse - deltakelse i undervisning og læring, 4 seminar og 10 X 2 timer veiledningsgrupper, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Hjemmeeksamen - individuell, 3 Dager. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Muntlig eksamen - gruppe, 1 Dager. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER BUL100L Barns utvikling, lek og læring - 25 studiepoeng. BUL110L Barns utvikling, lek og læring - 25 studiepoeng. Side 18 av 37

Samfunn, religion, livssyn og etikk SRL100SL Emnet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) inngår med 20 stp i barnehagelærerutdanningens 2.studieår. Kunnskapsområdet baseres i stor grad på fagene samfunnskunnskap, religion, livssyn og etikk (RLE) og pedagogikk. Pedagogisk sosiologi er ett perspektiv. Praksis er en integrert del av kunnskapsområdet, utgjør til sammen 10 dager. Barnehagens plass som del av samfunnet og i samspill med lokalsamfunnet er et sentralt moment. I dette inngår også barnehagens og barnehagelærerens ansvar for å forvalte barnehagen som lov, forskrift og rammeplan bestemmer. Vårt samfunns ansvar og mulighet som en del av den globale påvirkningen og demokratiske samhandlingen med hensyn til konvensjoner og kulturkunnskap er viktige kunnskapsområder. Kunnskap om eget urfolk og nasjonale minoriteter er fellesfaglig. RLE bringer blant annet inn kunnskap om religioner, etikk og filosofi og verdier. Ett fellesfaglig moment for de tre fagene er også kulturens fortellinger og tradisjoner. Utover semesteravgift og pensumlitteratur vil det være kostnader til aktuelle ekskursjoner. Antatt størrelse kr 1.000. SAMFUNN, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK SRL100SL Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 2. studieår Bodø Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ODD STÅLE EIDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 77 58 E-post: odd.s.eide@nord.no Undervisningsspråk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 19 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha kunnskap om barns evne til undring og filosofisk tenkning ha kunnskap om samfunnet og om barnehagens samfunnsmandat, barnehageområdets lovgrunnlag og internasjonale konvensjoner ha kunnskap om etikk og etisk refleksjon som er relevant for det daglige arbeidet i barnehagen og i møte med en mangfoldig barne- og foreldregruppe ha kunnskap om barnehagen som organisasjon og aktørenes ansvar og muligheter ha kunnskap om sammenhengen mellom identitet og religion/livssyn ha kunnskap om kristen tro og kulturarv, og om ulike religioner og livssyn og deres tradisjoner og høytider Ferdigheter: kunne formidle kulturenes og religionenes fortellinger og tradisjoner kunne anvende sin fagkunnskap i emnet i barnehagearbeidet sammen med barn og foreldre kunne legge til rette et miljø for medvirkning og medbestemmelse kunne dokumentere og har faglig grunnlag for å møte alle barn og ivareta deres tarv kunne møte barns undring og spørsmål med oppmerksomhet, respekt og gode samtale. kunne anvende og utvikle etisk refleksjon i møte med ulike utfordringer i en mangfoldig barnehage Generell kompetanse: kunne kommunisere med barn og foreldre også om krevende og vanskelige tema ha fagkunnskap for å kunne veilede personalet i møte med det flerkulturelle samfunnet kunne møte foreldre og delta som barnehagelærer i samtalen om enkeltbarnet ha personlig og barnehagefaglig kunnskap og innsikt til å reflektere over handlinger og egen utvikling. ha høy etisk bevissthet og en reflektert holdning til eget ståsted FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Emnet krever opptak på studieprogram barnehagelærer. UNDERVISNINGSFORM Varierte undervisningsmetoder, fra nettbaserte oppgaver til egne presentasjoner i klasse og variert barnehagearbeid. Individuelle oppgaver og gruppe-oppgaver. Obligatorisk og aktiv deltagelse i de ulike undervisningsformene. Dette vil fremgå av semesterplanen. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatoriske forelesninger som del av undervisnings- og læringsarbeid. Arbeid i grupper som del av pedagogisk ledelse og veiledning. Ekskursjoner. To seminar: 1) Barns oppvekstvilkår tverrfaglig samarbeid 2) Krise og sorg, barnehagelærerens kunnskap og ansvar. Prosjekt, tverrfaglig også med andre kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen, pedagogisk dokumentasjon, ansvar, hensikt og muligheter PENSUM Eidhamar, L. G. (2002) Små mennesker; stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Høyskoleforlaget Gjervan, M m.fl (2006) Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen Oslo: Cappelen Akademisk forlag Kringlebotn Sødal, H (2006 eller 2009) Kristen tro og tradisjon i barnehagen Høyskoleforlaget Larsen, A. K. / Vangen, M. (2006): En bok om oppvekst. Samfunnsfag for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget Leer-Salvesen, P. og L. G. Eidha mar (2000 eller 2008, kap. 3, 5 og 6) Nesten som deg selv. Barn og etikk. Høyskoleforlaget Pramling Samuelsson, I/Asplund Carlsson, M. (2009) Det lekende, lærende barnet: i en utviklingspedagogisk te Svedberg, L (2002) Gruppepsykologi Om grupper, organisasjoner og ledelse Oslo:abstrakt forlag Søbstad, F. (2006) Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. PRAKSIS 10 dager inngår som integrert del av øvrig undervisning. Denne er obligatorisk, og innebærer oppgaver som skal løses, knyttet til barnehagelærerprofesjonen. Profesjonspraksis er veiledet og vurdert. Side 20 av 37

VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse - 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Profesjonspraksis 1, 15 Dager. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Profesjonspraksis 2 - deltakelse og presentasjon i seminar i tilknyttning til praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Hjemmeeksamen - individuell, 3 Dager. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Presentasjon - gruppe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Obligatorisk deltakelse - 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Profesjonspraksis 1, 15 Dager. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Profesjonspraksis 2, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Hjemmeeksamen - individuell, 3 Dager. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Vesterålen - Presentasjon - gruppe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER SRL100L Samfunn, religion, livssyn og etikk - 20 studiepoeng. Side 21 av 37

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid LSU200SL Emnets kunnskapsbase er i hovedsak fagene pedagogikk og samfunnsfag. I emnet relateres ledelse til personalledelse og ledelse av endrings og utviklingsprosesser. Emnet vil vektlegge lederopppgaver i lærende organisasjoner., der ny kunnskap utveksles mellom ansatte og resulterer i nye målsettinger og nye former for ansvar- og oppgavefordeling. Kreative lærings- og problemsløsningsverktøy for å stimulere organisasjonsutvikling i barnehager vektlegges. Praksis, med vekt på lederpraksis er en integrert del av emnet. Gjennom lederpraksis skal studentene tilegne seg en konkret forståelse av sentrale lederutfordringer i barnehager. Det rettes et særlig fokus på lederens ansvar for å skape et inkluderende og likeverdig fellesakp blant barn og voksne med ulik kultur, bakgrunn og forutsetninger. Emnet vil formidle kunnskap om tilrettelegging av samarbeid mellom barn, foresatte og personale. Profesjonsetikse lederutfordringer i en barnehage preget av mangfold vil være et gjennomgående tema. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. LEDELSE, SAMARBEID OG UTVIKLINGSARBEID LSU200SL Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatoirsk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø/ Stokmarknes Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag MAY LISS OLSEN TOBIASSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 77 14 E-post: may.l.tobiassen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetsikringssystem. Side 22 av 37

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskaper: ha forståelse av viktige deler av den forskning som ligger til grunn for ledelses- og utviklingsarbeid i barnehager ha oversikt over skille- og forbindelseslinjer mellom administartiv ledelse, personalledelse, pedagogisk ledelse og utviklingsrettet ledelse ha innsikt i ledelse og veiledning av mennesker med ulik kultur, bakgrunn og forutsetninger ha kunnskap om hvordan faktorer som makt, medvirkning og demokrati påvirker beslutningsprosesser i barnehager Ferdigheter: kunne bruke forskningslitteratur og forskningsmetode i konkrete utviklingsarbeid ha forutsetninger for å mestre samarbeid med hjemmet og med barnehagens nærmeste samarbeidspartnere ha hatt erfaring med konflikthåndtering og de ledelsesutfordringer det representerer ha forutsetninger for å reflektere over profesjonsetiske utforderinger, med utgangspunkt i egen rolleforståelse og barnehagens praksis Generell kompetanse: ha forståelse av hvordan organisasjonsstruktur og organisasjonskultur skaper bestemte forutsetninger for ledelse av barnehager være i stand til å identifisere problemområder i barnehagen og iverkstette egnede ledeleseshandlinger på bakgrunn av problemindetifikasjon ha innsikt i hvordan ledelse kan styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena være i stand til å kommunisere med og veilede barn, foresatte og personale på en konstruktiv måte gjennom lederpraksis blitt fortrolig med team- og møteledelelse FORKUNNSKAPSKRAV Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammet, samnt emnet barns utvikling, lek og læring fra andre studieår må være bestått før studenten kan starte på dette emnet i tredje studieår. UNDERVISNINGSFORM Varierte undervisingsmetoder, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Obligatorisk og aktiv deltakelse i undervisningsformer som ikke kan erstattes av et skriftlig pensum. Det framkommer i semsterplan hva som er obligatorisk undervising. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Omfatter forelesninger, nettstøttet undervising, gruppearbeid, demonstrasjoner, ekskursjoner og inviduelle framlegg. Det legges vekt på tett samarbeid med praksisbarnehagene og praksislærere. Arbeid i grupper vil inngå som en del av pedagogisk ledelse og veiledning. PENSUM Gotvassli, Kjell-Åge: Veiledning og den lærende organisasjon. I: Flerstemt veiledning/asbjørn Kärki Ulvestad og Freja Ulvestad Kärki (red.) Oslo: Gyldendal.2012 Gotvassli, Kjell-Åge: Barnehager, organisasjon og ledelse. Oslo : Universitetsforlaget. 2006 Gotvassli, Kjell-Åge. Et kompetent barnehagepersonale: om personal- og kompetanseutvikling i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2004. Lov om barnehager, m. forskrifter Utdelt materiale om konflikthåndtering Løkken, G. (2012) Levd observasjon En vitenskapsteoretisk kommentar til observasjon som forskningsmetode Oslo: Cappelen Damm Akademisk Jæger, H. og Torgersen J. K. (red) (2012) Medialisert barndom Digital kultur i barnehagen Oslo: Universitetsforlaget utvalgte kapitler Kjørholt, A.T (red) (2012) Barns som samfunnsborgere; til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget utvalgte kapitler PRAKSIS Praksis inngår som integrert del av øvrig undervising. Den er obligatorisk, og inkluderer oppgaver som skal løses og vil være knyttet til barnehagelærer-profesjonen. Praksis er veiledet og vurderes til bestått/ ikke bestått. Side 23 av 37