Barnehagelærer (Bachelor, nett- og samlingsbasert)

Transkript

1 Språk/Language: Barnehagelærer (Bachelor, nett- og samlingsbasert) Grad Bachelor Studiepoeng 180 Varighet 3 år Heltid/deltid Heltid Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Studieprogramansvarlig May Liss Tobiassen E-postadresse May-Liss.Tobiassen@uin.no Telefon Studieveileder Gisle Pettersen gisle.pettersen@uin.no Undervisningsspråk Norsk Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert emne/ kunnskapsområde). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, netteksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Obligatorisk arbeid som må være godkjent, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet er formulert som arbeidskrav i den enkelte emnebeskrivelse. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser

2 Studieplanen for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Nordland er utarbeidet på grunnlag av Nasjonal forskrift om Rammeplan for Barnehagelærerutdanning, Fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Kostnader Utover semesteravgift og pensumlitteratur: Se kostnader forbundet med hvert enkelt fag. Samlingen utenfor Bodø i 1. studieår vil medføre en utgift pr student på ca kroner. Avsluttende eksamen Det vil være avsluttende eksamener knyttet til de ulike kunnskapsområdene/emnene, samt bacheloroppgave 3. år. For å få avsluttende vurdering må studenten ha utført og fått godkjent det arbeidet og de prøvene som studieplan og fagplan fastsetter. Det skal være obligatorisk studiedeltakelse til de deler av studiet som studenten ikke kan, eller det er vanskelig, å tilegne seg gjennom selvstudium, og for de deler som har særlig relevans for praksis. I planene for de enkelte fagene vil det framgå hvilke kurs, emner, oppgaver, arbeid, øvelser, praksisperioder og lignende som krever obligatorisk studiedeltaking. For øvrig beskriver den enkelte emneplan detaljert hvordan vurdering skjer i de fag som inngår i studiet. Det gis karakter A-F i samtlige fag, slik det fremgår av den enkelte emneplan. Det gis bestått/ikke bestått i praksis. Vurderingen skal ta utgangsunkt i læringsutbytteformuleringene i kunnskapsområdene, og studenten må dokumentere evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn og barnegrupper og vise faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. Praksis vurderes helhetlig ved slutten av hvert studieår. Om en student får Ikke bestått i praksis, kan studenten ta opp igjen praksisperioden 1 en- gang, jf. eksamensreglementet ved Universitetet. I Barnehagelærerutdanningen stilles det krav om faglig progresjon. Fagene bygger gjensidig på hverandre og det stilles større krav til faglig og didaktisk refleksjon gjennom studiet og i forhold til refleksjon i praksis. For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Nordland, med hjemmel i 3 Adgang til eksamen, punkt 3 og 5 at studenten har bestått alle fag i første studieår, samt ha bestått kunnskapsområde Barns utvikling lek og læring fra 2. år, for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning ledd står følgende: "Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse-eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket." Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering". Introduksjon av studiet Profil for utdanningen er Det forskende og skapende barnet. Barnehagelærerutdanninga er en profesjonsutdanning, og Universitetet i Nordland bygger på rammeplanmodellen vedtatt av departementet. I profilen vår vektlegger vi det forskende og skapende barnet. Det er det hele mennesket, barnets rett til å utvikle egen identitet, som står i sentrum for barnehagelærerens virksomhet. En viktig oppgave er barnets danning: å gi barn mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger med forankring i kultur og

3 verdier som grunnlag for videre vekst og læring i skole og samfunn. Utdanningen vektlegger pedagogisk ledelse og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage. Beskrivelse av studiet Struktur og innhold Barnehagelærerutdanningens struktur og organisering skal bidra til å oppfylle de mål som er uttrykt ovenfor. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng, og går over tre år på heltid. (Merk at publiserte emnebeskrivelser utgjør kun 120 studiepoeng. De øvrige emnebeskrivelsene vil bli publisert så snart de er endelig godkjent.) Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Praksisopplæring inngår i alle kunnskapsområdene i utdanninga samt i fordypningen. Studiet er enten samlingsbasert med samlinger på i alt 10 uker pluss eksamener i de ordinære eksamensperiodene høst og vår, eller med undervisning hver uke (ordinært studium). En av ukene i 1.studieår legges utenom Bodø. Mellom og under samlingene skal studentene gjennomføre gruppearbeid, individuelt arbeid, nettseminarer og veiledning. Studentene forutsettes aktivt å innhente den informasjon de trenger fra regelverk, lærere og administrative systemer. Studiet forutsetter at studentene på årsbasis bruker omlag 40 arbeidstimer pr uke. Studentene deles i arbeidsgrupper/basisgrupper. Hensikten med gruppene er at de skal være et forum der studentene kan utvikle pedagogisk refleksjon. Deltakelse i arbeidsgruppene/ basisgruppene er obligatorisk. Gruppene skal føre logg over sitt arbeid. Studentenes selvstudium og egeninnsats er bærende gjennom hele studiet. Studiets innhold er nærmere beskrevet i de enkelte emneplaner. Pedagogikkfaget er sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon i og profesjonsinnretting av utdanningen. Faget skal i tillegg til å utvikle den enkelte student faglig og personlig, bidra sterkt til å binde sammen de ulike delene av utdanningen. Praksisopplæringen er veiledet og inngår som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring i å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få kunnskap om og erfaring med å være leder for barn og voksne og bearbeide sine erfaringer. Den har et omfang på 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage/skole. 35 dager legges til første studieår, 40 dager til andre studieår og 25 dager til det siste studieåret. Det vil være progresjon i praksisopplæringen. Nærmere beskrivelse av innhold, progresjon og vurdering av praksisopplæringen finnes i Plan for profesjonspraksis og i de enkelte emneplanene. Praksisopplæring første år skal være bestått før studenten får gå ut i praksis 2. år. Forsterkning på 15 studiepoeng er valgfri og studentene velger forsterkning ved starten av 3. semester. Ved konkurranse om plassene vil karaktergrunnlaget fra 1. år på det aktuelle kunnskapsområdet være avgjørende for hvem som får plass på valgt forsterkning. Fordypningsenheten omfatter 30 studiepoeng og går over 5. semester. Studentene kan innenfor visse rammer velge mellom ulike tilbud som vil bli kunngjort særskilt i 4. semester. I tilknytning til det vil fagvalg gjøres. I tredje studieår skal studentene skrive bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Det vil også være mulighet for utveksling og internasjonalt samarbeid enten som et semester eller deler av praksisopplæringen kan tas i utlandet. Arbeidsformer Det i hvert av studieårene lagt opp til prosjektarbeider og seminarer. Prosjektarbeidene og seminarene som inngår på de ulike årstrinn er obligatoriske og må være bestått for at studiet skal godkjennes. Det vil videre bli lagt opp til Nettseminarer, gruppearbeider, studentforelesninger. Deltakelse er obligatorisk og studentene må være forberedt og aktive med egne innlegg og respons til de øvrige studentenes arbeider. Obligatoriske aktiviteter vil fremkomme nærmere av emneplanene. Veiledningen knyttet til fagundervisninga og den profesjonsfaglige veiledningen sees i sammenheng, og sikres gjennom samarbeid mellom faglærere og øvingslærere. Øvingslærerne har et hovedansvar for den profesjonsfaglige veiledningen Læringsutbytte Kunnskap

4 Kandidaten har kunnskap om barnehagens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, og om didaktisk planlegging og sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte barnas forutsetninger i de enkelte fagområdene har bred kunnskap om barns utvikling, læring og danning, om moderne barndom og barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn, likestilling og identitetsarbeid i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold har kunnskap om lovgrunnlag, herunder barnehagens formål, verdigrunnlag, rammeplan og barns ulike rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap på fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til selvstendig og i samarbeid med andre lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling, og til å begrunne sine valg kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsprosesser, og kan skape godt miljø og gode relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen kan vurdere, stimulere og støtte alle barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsprosesser for barn og medarbeidere kan bruke sin faglighet i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og andre relevante instanser kan identifisere særskilte behov hos alle barn, og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak raskt kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i profesjonsetiske perspektiver, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respet og toleranse, inn i barnehagens arbeid kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap mestrer norsk språk, både muntlig og skriftlig på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng, og kan delta i faglige diskusjoner innen utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens utfordringer i barnehagenstudiemodell

5 Fordyping (30 studiepoeng) Småbarnspedagogikk Mangfold og mestring Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Bacheloroppgave

6 Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Det åpnes for å ta 30 studiepoeng fordypning i utlandet samt at det kan være aktuelt å søke om å få praksis i utlandet. Jobbmuligheter Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, drift av barnehager og SFO. Oppnådd kvalifikasjon Bachelor barnehagelærer. Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, og drift av barnehage. Det er et stort behov for Barnehagelærere både i kommunale og private barnehager. Barnehagelærere arbeider også som leder i skolefritidsordningen (SFO) og i administrative stillinger. Med 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet kan Barnehagelærere få ansettelse på småskoletrinnet i grunnskolen. Gjelder fra 1.aug Sist oppdatert av: Sølvi Kjeldsø Fastvold, :28 «Tilbake Emner årstrinn 1 Språk/Language: Kunst, kultur og kreativitet - KKK100SL Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Janne Vik Lossius E-postadresse janne.vik.lossius@uin.no

7 Kostnader Eventuelt kjøp av gitar, ellers ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Kunnskapsområdet vektlegger den estetiske dimensjonen hvor utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt. En annen viktig side ved denne kompetansen er at studenten skal kunne bruke digitale medier på en kreativ og reflektert måte. Studenten skal kunne tilrettelegge, gjennomføre og evaluere et mangfold av kunst og kulturuttrykk for barn. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å gi barn opplevelse som inspirerer til lek, læring og danning. Utvikling av studentens evne til å reflektere over kjønn og likestillingsperspektivet står også sentralt, samt evne til å formidle kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Læringsutbytte KUNNSKAPER Etter fullført kurs skal studenten: - ha kunnskap om grunnleggende visuelle, dramatiske og musikalske elementer og hvordan de bidrar til å gi barn ulike opplevelse og uttrykksformer - ha kunnskap om barns musikalitet, musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og utvikling - ha kunnskap om barnehagelærerens rolle og betydning i barns undring, utforskning, skaperglede og lek- ha kunnskap om ulike kulturer, det flerkulturelle perspektivet, lokal, nasjonal og internasjonalt, og barns egne kulturuttrykk - ha kunnskap om de estetiske fagenes betydning; tidlig i livet og for samfunnet. FERDIGHETER Etter fullført kurs skal studenten: - ha ferdigheter i de estetiske fagene, slik at de som barnehagelærere kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn - kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetisk opplevelse, undring, utforskning, skaperglede og lek - kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelse som fremmer barns undring og skaperglede - har ferdigheter til å stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse - kan anvende og bruke ulike redskaper, teknikker og materialer fra forkjellige håndverkstradisjoner, deriblant samiske, og utforske disse i samspill med barn. GENERELL KOMPETANSE Studenten - ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarena - har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns ulike estetiske uttrykksformer som kan bidrar til å gi barn forståelse for hverandres ulike kulturelle bakgrunn - forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk - kjenne betydningen av og kunne stimulere til barns skaperglede og mestringsfølelse - har evne til å være i skapende prosesser og ivareta kjønn og det flerkulturelle perspektivet i skapende aktiviteter - forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen

8 Spesielt anbefalte valgfag Nei Tilbys som frittstående kurs Nei, emnet krever opptak på studieprogram for Bachelor barnehagelærer. Undervisningsform Undervisingen gis integrert med praktiske og teoretiske innslag hvor det kreves obligatorisk og aktiv deltakelse. Individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Det legges hovedvekt på undervisning der studentene er aktive i ett fellesskap. Det vil derfor inngå undervisning som er obligatorisk. Dette vil framkomme av semesterplanene. Vurdering og eksamen Arbeidskrav (AR): - 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Godkjent/ikke godkjent - Praksis, Godkjent/ikke godkjent Skriftlig hjemmeeksamen (HJ): 3 dag. Teller 50 % av karakter. (Vurderingsform A-E) Tverrfaglig gruppeeksamen med individuell karakter (IO). Teller 50 % av karakter. (Vurderingsform A-E) Praksis Praksis i Kunst, kultur og kreativitet omfatter 10 dager. Praksisfeltet skal være involvert i studiet gjennom besøk på universitet for barnehager med opplegg laget av studentene. Oppleggene skal være knyttet til praksis gjennom utviklingsarbeid innenfor kunnskapsområdet. Pensum og anbefalt litteratur Andersen, J. (2001): Det gjemmer seg i blyanten, Pedagogisk forum. Bae, B. (2011): Kraften i lekende samspill. I: Bae, B. (red.): Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget S (20 s.) Bakke, Jensen & Sæbø (2011): Kunst, kultur, kreativitet, Fagbokforlaget. Eilertsen,Mona Mentzoni: Kompendium i keramikk, Leire for liten, leire for stor. Bodø: Trykkeriet ved UiN Gjervan, M m.fl (2012): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagenoslo: Cappelen Akademisk forlag (25s) Jensen, Mia (2013): Estetiske læreprosesser i skole, kulturskole og barnehage, Akademika forlag. Nordland, E (1997): Gruppen som redskap for læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapittel 5 og 6 (20s)

9 Olofsson, B Knutsdotter (1997): De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum (50 s) Pramling Samuelsson, I/Asplund Carlsson, M.(2009) Det lekende, lærende barnet: i en utviklingspedagogisk teori (50s) ISBN Rønning, G.S. (2013):Rammeplan i barnehagen. Hva så? Oslo: Cappelen Damm akademisk (30s) Stehouwer, Gulle (1998): Musikk mellom liten og stor. Musikkaktiviteter for barn 0-6år og foreldre. Hvorfor og hvordan? Norsk Musikkforlag. Storjord, M. H. (2009) Barnehagebarns liv i en samisk kontekst : en arena for kulturell meningsskaping 100 s Dokumentet er en artikkel/bok-kapittel i Barn - (bind-/heftenr. 27(2009)nr. 1, (15s) Søbstad, F (2006):Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag (15s)ISBN / Sæbø, Aud Berggraf (2010): Drama i barnehagen, Universitetsforlaget. Sæther, Morten & Angelo, Elin (2012): Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, Universitetsforlaget. OBS 2.utgave Ytterhus, B (2002) Sosialt samvær mellom barn inklusjon og eksklusjon i barnehagenoslo: abstrakt forlag (30s)ISBN og 2.år. Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KKK100L Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng KKK110L Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng Språk/Language: Natur, helse og bevegelse - NHB100SL Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet 2 semestre Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig May Liss Olsen Tobiassen E-postadresse May-Liss.Tobiassen@uin.no

10 Kostnader Kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur til ekskursjoner og materiell (ca.): kr.1000,-. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Emnet omfatter barns kroppslige væremåte og barnehagelærerens kunnskap om og samspill med barn inne og ute i barnehagen og naturen. Studentens lekende holdning og kunnskap om natur, helse og bevegelse preger også innholdet. I dette inngår ansvaret for personalutvikling og samarbeide med foreldrene om barnas undring, omsorg og selvoppfatning. Profesjonskompetansen i observasjon og analyse av barnehagens hverdagsmiljø og kunnskap om og utvikling av kvalitet er sentralt. Kulturelle perspektiv, kunnskap om samiske forhold og egen betydning som i enhver sammenheng aktiv pedagog vektlegges. Det settes krav til egen bevegelse og læring så vel som å legge til rette for barn og voksnes lekende læring. Undervisningen i kunnskapsområdet er sentrert rundt følgende temaer: Den helsefremmende barnehagen Natur, helse og bevegelse i et kulturelt perspektiv Naturmiljø og bevegelse Barn og læring i et lekende miljø Læringsutbytte Mål: Studenten skal etter studiet ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er beskrevet i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, med merknader og nasjonale retningslinjer, samt Studieplan for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Nordland. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning Kunnskaper Studenten Skal ha kunnskap om helsefremmende utvikling, selvopplevelse og selvforståelse hos barn Skal ha kunnskap om teorier, observasjon og analyse om barns fysiske og psykiske utvikling i samspill med miljøet Skal ha kunnskap om kulturer og tradisjoner i lek, bevegelse, friluftsliv, kosthold og naturbruk, også samisk kultur og tradisjon Ferdigheter Studenten skal kunne observere, planlegge, tilrettelegge og evaluere lekemiljøer ute og inne, som fremmer barnas lek og læring til alle årstider skal kunne an planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over forebyggende helsearbeid og praktisk helsevern i barnehagen skal vise profesjonskompetanse i refleksjon og handling i forhold til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med den helsefremmende barnehagen for barns så vel som samarbeidspartnere Generell kompetanse Studenten skal kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barns utvikling, naturopplevelse og kosthold skal kunne være medvirkende, inspirerende og gode rollemodeller sammen med barn og ivareta deres og egen helse skal kunne analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfold, barnehagens rutiner, kosthold og bevegelsesaktiviteter som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen Spesielt anbefalte valgfag

11 Forsterkning i Natur, helse og bevegelse (15 stp). Tilbys som frittstående kurs Nei; åpent kun for studenter som er tatt opp på Bachelor i barnehagelærerutdanning ved UiN. Forkunnskapskrav Ingen. Anbefalte forkunnskaper Ingen. Undervisningsform Klasseromsundervisning, seminarer, undervisningssamarbeid med praksisbarnehagene og læringsaktiviteter utendørs. Forelesning, lab, ekskursjoner, samlingsbasert, heltid/deltid osv. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studiet gjennomføres over ett år (høst + vår). I kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i barnehagelærerutdanningen utgjør praktisk arbeid og teori sammen grunnlaget for sansende, opplevende og eksperimentelle arbeidsformer. IKT (blant annet ved hjelp av "Fronter") inngår i arbeidet med denne enheten, blant annet ved oppdatering av fagstoff/fagdidaktiske emner og ved oppgaveløsninger via internett og E-post. Bruken av digitalt kamerautstyr vil kunne egne seg godt som grunnlag for presentasjon og dokumentasjon i tilknytning til deler av studiearbeidet. I studiet inngår turer i nærområdet, forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid, tverrfaglige opplegg og oppgaver knyttet til praksis og selvstudium. Fagundervisningen vil kobles tett opp mot praksis. På grunn av at mange aktiviteter/opplegg ikke kan erstattes av selvstudium kreves det minimum 80 % tilstedeværelse i noen undervisningsformer. Dette inkluderer blant annet gjennomføring av oppgaver, presentasjoner, korte undervisningsøkter og praktiske øvelser knyttet til turer i nærområdet og aktiviteter i sal. Studentene skal være aktivt deltagende for å få godkjent tilstedeværelse. Hva som er obligatorisk undervisning framkommer av semesterplanene. Vurdering og eksamen Arbeidskrav (AR): Emnets arbeidskrav er samlet i en felles registrering som omfatter godkjenning av følgende punkter: Tilstedeværelse. minimum 80 % tilstedeværelse i noen undervisningsformer. Obligatorisk undervisning framkommer av semesterplanene. (godkjent/ikke godkjent). Tverrfaglige prosjektarbeid. (godkjent/ikke godkjent). Praksis (PR): Bestått / ikke bestått. Eksamen: Individuell muntlig prøve i vårsemesteret: 45 min pr student. Teller 75 % av karakter. Mappe, innlevering i vårsemesteret. Teller 25 % av karakter. Praksis

12 10 dager inngår som integrert del av øvrig undervisning, hvor det forventes at studenten viser egen aktivitet og kompetanse i kunnskapsområdet. Praksis er obligatorisk, og innebærer oppgaver knyttet til barnehagelærerprofesjonen. Profesjonspraksis er veiledet og vurdert med bestått/ikke bestått. Praksisoppgavene vil bli nært knyttet opp mot kunnskapsområdet. Studieprogresjonskrav Emnet må være bestått før studenten kan starte på 5 semester. Pensum og anbefalt litteratur Langhorn, G. (red.) (2011): Forskerfrøboka. Fagbokforlaget. ISBN (257 s) Bakke, H.H.K. (2013): Natur 1. Barn opplever naturen. Cappelen Damm. ISBN: Utgis sommer Lundheim, R. (2013): Helse. Forebyggende helsearbeid i barnehagen. ISBN: Utgis sommer Bae, B. (1996): Det interessante i det alminnelige en artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk Forum. Kapittel 9 (Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse) (21 s.) Balke, E (1995) Småbarnspedagogikkens historie: forbilder for vår tids barnehager Oslo:Universitetsforlaget Boken er gått ut, vi ser på alternativ (30 s) Gjervan, M m.fl (2012) Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen Oslo: Cappelen Akademisk forlag ISBN13: (25 s) Løkken, G og Søbstad, F. (2013): Observasjon og intervju i barnehage. Oslo: Universitetsforlaget ISBN: , h., 4. utg. (70 s) Olofsson, B Knutsdotter (1997) De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum ISBN (50 s) Pramling Samuelsson, I/Asplund Carlsson, M. (2009) Det lekende, lærende barnet: i en utviklingspedagogisk teori ISBN (50 s) Rønning, G.S. (2013). Rammeplan i barnehagen. Hva så? Oslo: Cappelen Damm akademisk. (208 s.) (30 s) Storjord, M. H. (2009) Barnehagebarns liv i en samisk kontekt : en arena for kulturell meningsskaping. Dokumentet er en artikkel/bok-kapittel i Barn - (bind-/heftenr. 27 (2009) nr. 1, utvalgte kapitler (15 s) Søbstad, F. (2006) Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Utvalgte kapitler, 20 s ISBN / Ytterhus, B (2002) Sosialt samvær mellom barn inklusjon og eksklusjon i barnehagen Oslo: abstrakt forlag, ISBN og 2.år. (40 s) Osnes, H., Skaug, H. og Kaarby, K: Kropp, bevegelse og helse i barnehagen, Universitetsforlaget 2010 (265 s) Friluftsrådenes Landsforbund: Barnehage i friluft, Ideperm, Oslo 2002 Nilsen, Anne-Britt og Nilsen Tore: Aktiviteter i ulike miljø. Univ. forlaget, Oslo 1989 (140 s) Supplement Ingrid Espelid Hovig, Den rutete kokkebok. Gyldendal 6 utg Bjørg Korsnes, Mat og helse. Cappelen Akademisk forlag, 2009 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, 2011

13 Kjersti Sortland, Ernæring mer en mat og drikke. Fagbokforlaget 3 utg Det kan bli aktuelt med kompendier i emnet og disse vil være mulig å få kjøpt ved semesterstart i Pensum bokhandel. Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NHB100L Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng NHB110L Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng Språk/Language: Språk, tekst og matematikk - STM100SL Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Vår 2015 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Hege Iversen Haugmo Kostnader I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur vil det være kostnad til undervisningsreise sammen med kunst, kultur og kreativitet emnet. Antatt størrelse ca kr Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Kunnskapsområdet vil ta opp temaene lek, begrepsinnlæring, kommunikasjon, kartlegging og vurdering, overgang barnehage/skole, barns språkutvikling, barnelitteratur, ledelse og kreativitet, med fokus på barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Det vil være fokus på barns perspektiv og barnehagelærerens oppgaver og ansvar, og på intellektuell utvikling, identitetsutvikling og relasjoner. Temaene vil bli undervist både tverrfaglig og med bidrag fra fagene matematikk, norsk og pedagogikk. I praksis vil studentene få øvelse i å vurdere barnehagens arbeid, med tema både fra norsk og matematikk. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten - har kunnskap om lek som ressurs for utvikling av språk og matematikk - har kunnskap om barns begrepsutvikling, matematiske utvikling og språklige utvikling - har kunnskap om overgangen barnehage/skole

14 - har god kjennskap til barnelitteraturen og kunnskap om dens betydning for identitetsdannelse, språkutvikling og matematisk utvikling FERDIGHETER Studenten - kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling - er en bevisst språklig rollemodell, dialogpartner, tilrettelegger, holdningsskaper og veileder som fremmer utvikling og læring i språk, tekst og matematikk GENERELL KOMPETANSE Studenten - kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med kunnskapsområdet - kan lede læringsprosesser i personalet, med foresatte og med eksterne samarbeidspartnere - mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng Spesielt anbefalte valgfag Forsterkning i Språk, tekst og matematikk (15 sp). Tilbys som frittstående kurs Nei; åpnet kun for studenter som er tatt opp på Bachelor i barnehagelærer ved UiN. Forkunnskapskrav Ingen. Anbefalte forkunnskaper Ingen. Undervisningsform Undervisning ansikt til ansikt, nettbasert undervisning, prosjektorganisert undervisning. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, lab, ekskursjoner, samlingsbasert, heltid/deltid osv. Det er obligatorisk å delta i undervisningen og eventuelle andre aktiviteter. Dette vil fremgå av semesterplanen. Vurdering og eksamen Arbeidskrav AR: - Godkjent deltakelse (bestått/ikke bestått) - vurdering i praksis (bestått/ikke bestått) Oppgave OP om vurdering av barnehagens arbeid (teller 30 %), A-E Hjemmeeksamen HJ 3 dager (teller 70 %), A-E Praksis

15 Emnet inneholder en praksisperiode på 2 uker. Pensum og anbefalt litteratur Balke, E (1995) Småbarnspedagogikkens historie : forbilder for vår tids barnehager Oslo:Universitetsforlaget (30s) Baustad, A.-G. (2012). Using the Infant/Toddler Environment rating Scale for examining the quality of care for infants and toddlers in Norwegian day care centers. Nordisk barnehageforskning, 5(2), (21s) Bjørnestad. E. (2005): Hvordan forstå tradisjonsmøtet mellom barnehage og skole på 1.trinn? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5/2005, (11 s.). Gjems L. (2010). Kartlegging av barns språk: Godt for hvem godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (s ). (8 s.) Løkken, G og Søbstad, F. (2013 Observasjon og intervju i barnehagen / Oslo : Universitetsforlaget (70 s). ISBN: , h., 4. utg., Nordland, E. (1997): Gruppen som redskap for læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapittel 5 og 6 (11s) Olofsson, B Knutsdotter (1997) De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum (50 s)isbn Rønning, G.S. (2013). Rammeplan i barnehagen. Hva så? Oslo: Cappelen Damm akademisk. (208 s.) (40s) Storjord, M. H. (2009) Barnehagebarns liv i en samisk kontekst : en arena for kulturell meningsskaping 100 s Dokumentet er en artikkel/bok-kapittel i Barn - (bind-/heftenr. 27(2009)nr. 1, (20s) Søbstad, F. (2006) Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (15s)ISBN / Ytterhus, B (2002) Sosialt samvær mellom barn inklusjon og eksklusjon i barnehagen Oslo: abstrakt forlag (30s) ISBN Mjør, Ingeborg/ Birkeland,Tone/ Risa, Gunvor: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (LNU)/Cappelen Oslo 2000 (230s) Høigård, Anne : Barns språkutvikling muntlig og skriftlig,tano Aschehoug 1999 (315s) Carlsen, M., Wathne, U. og Blomgren, G. (2012). Matematikk for barnehagelærere. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget Harms, T., Cryer, D. og Clifford, R.M. (2006). Infant/Toddler environment rating scale, Revised edition. New York: Teachers College Press. Sylva, K., Siraj-Blatchford, I. og Taggart, B. (2010). ECERS-E: The early childhood environment rating scale curricular extension to ECERS-R. Stoke on Trent: Trentham Books. Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: STM100L Språk, tekst og matematikk, 20 studiepoeng årstrinn 2 Språk/Language:

16 Barns utvikling, lek og læring - BUL100SL Studiepoeng 25 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig May Liss Olsen Tobiassen E-postadresse May-Liss.Tobiassen@uin.no Kostnader Utover semesteravgift og pensumlitteratur en mulig utgift til ekskursjon (ca kr 200,-). Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Barns utvikling, lek og læring (BULL) er i hovedsak basert på pedagogikkfaget. Det vektlegges innsikt i, og kunnskap om leken som barns livs - og læringsform, likestilling og likeverd samt barns rett på en god og tilrettelagt barnehagetid. I emnet vil ny forskning og debatt om barnehagelærerens profesjon og om barnehagens kvalitet være sentralt. Kunnskap og kompetanse fra øvrige kunnskapsområder trekkes også inn. Kunnskap til å møte det forskende og skapende barnet som aktør i eget liv, er sentralt. Andre sentrale tema er: Profesjonskunnskap og forståelse med basis i lek, omsorg, læring og danning, møte med barn og voksne i kompliserte livssituasjoner, barnehagelæreren i historisk perspektiv som grunnlag for nåtidens valg av faglig ståsted, og evne til fornyelse og innovasjon. Barns medvirkning, samspill og relasjoner med andre barn og med voksne vil være gjennomgående. Videre vil tema som: Pedagogisk dokumentasjon, pedagogiske retninger, læreplanteori og didaktikk være vesentlig. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Har kunnskap om ulike perspektiv på og teorier om lek, læring og utvikling Har kunnskap om de yngste barna så vel som barnet i overgangen til skolen Har kunnskap om omsorg, samspill og relasjoner mellom barnehagens aktører Har kunnskap om barnehagelærerprofesjonen og etiske perspektiver på yrkesrollen Har kunnskap om og innsikt i dannelse, mangfold og demokrati Har kunnskap om urbefolkningen, nasjonale minoriteter og det flerkulturelle Norge Har kunnskap om pedagogisk dokumentasjon og samarbeid med barn og voksne. Kan møte barn og foreldre med åpenhet, anerkjennelse og samarbeidsvilje om barnehagelivet

17 Kan leke og lære i samspill med barn og personale Kan legge til rette med humor og glede i et spennende og kvalitetssikret pedagogisk miljø, inne og ute Kan vurdere og veilede barn og personale og kan utfordre egen faglige utvikling Kan vise faglig innsikt i møte med barn og barnehage, medstudenter og studiemiljø Kan vise relasjonell kompetanse i forhold til personalet, foreldre og samarbeidspartnere. Generell kompetanse Viser profesjonell faglig innsikt og forståelse som barnehagelærer, muntlig så vel som skriftlig, i barnehagen og øvrige faglige sammenhenger Viser personlig og faglig innsikt og forståelse i og om lek Kan vise personlig og faglig etisk reflektert engasjement i handling for alle barns rett til å medvirke i et godt barnehageliv Kan anvende sin kunnskap om barn og barnehage som del av et mangfoldig og inkluderende lek- og læringsmiljø Kan møte ethvert barn og deres foreldre med respekt, kunnskap og innsikt og kan ta ansvar for og utvikle et samarbeid på faglig grunn. Spesielt anbefalte valgfag Nei. Tilbys som frittstående kurs Nei; emnet krever opptak på studieprogram bachelor barnehagelærer. Undervisningsform Det legges vekt på forskjellige undervisningsmetoder, fra nettbaserte oppgaver til egne presentasjoner i klasse og variert barnehagearbeid. Det vil bli gitt individuelle- og gruppe-oppgaver, som vil være obligatoriske i studiet. Profesjonspraksis vil være 15 dager, spredt eller samlet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Obligatoriske forelesninger vil inngå som del av undervisnings- og læringsarbeid. Tett faglig samarbeid med praksisbarnehagene og praksislærerne i studentaktivt arbeid individuelt og i gruppe. Arbeid i grupper som del av profesjonell pedagogisk ledelse og veiledning. Ekskursjoner. Seminar krise og sorg, barnehagelærerens kunnskap og ansvar, i samarbeid RLE. Prosjekt i et flerkulturelt perspektiv, omsorg, lek, læring og danning. Samarbeid med KKK, NHB og SPK er ønsket. Undervisning som er obligatorisk kan ikke erstattes av et skriftlig pensum, og det vil framkomme i semesterplanen hva som er obligatorisk undervisning. Vurdering og eksamen - Prosjekt med presentasjon i form av fritt valgt tekst. Gruppepresentasjon. Individuell skriftlig fagrefleksjon. Teller 20 % av kunnskapsområdets omfang, A-F. - Praksis (bestått/ikke bestått) - Hjemmeeksamen (HJ): 3 dager Lek og lekemiljø, observasjon og pedagogisk ledelse. Individuell. Teller 50 % av kunnskapsområdets omfang, A-F

18 - Muntlig (M): Barns barnehagehverdag, barnehagelærerens ansvar for medvirkning og dannelse. Gruppe. Muntlig, gruppe. Teller 30 % av kunnskapsområdets omfang. A-F Praksis 15 dager inngår som integrert del av øvrig undervisning. Denne er obligatorisk, og innebærer oppgaver som skal løses, knyttet til barnehagelærerprofesjonen. Profesjonspraksis er veiledet og vurdert. Pensum og anbefalt litteratur Pensum vil bli ferdigstilt pr 1.mai Gunnestad, A (2007) Didaktikk for førskolelærere: en innføring Oslo: Aschehoug 4.oppl eller tilsvarende Olofsson, B Knutsdotter (1997) De små mesterne Oslo: Pedagogisk Forum Støre Meyer, E. (c2005) Pedagogisk lederskap i barnehagen -praktisk refleksjon i handling Oslo: Universitetsforlaget Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: BUL100L Barns utvikling, lek og læring, 25 studiepoeng BUL110L Barns utvikling, lek og læring, 25 studiepoeng Språk/Language: Samfunn, religion, livssyn og etikk - SRL100SL Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet 2 semestre Undervisningssemester Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Odd Ståle Eide E-postadresse Odd.Staale.Eide@uin.no Kostnader Utover semesteravgift og pensumlitteratur vil det være kostnader til aktuelle ekskursjoner. Antatt størrelse kr Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Emnet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) inngår med 20 stp i barnehagelærerutdanningens 2.studieår.

19 Kunnskapsområdet baseres i stor grad på fagene samfunnskunnskap, religion, livssyn og etikk (RLE) og pedagogikk. Pedagogisk sosiologi er ett perspektiv. Praksis er en integrert del av kunnskapsområdet, utgjør til sammen 10 dager. Barnehagens plass som del av samfunnet og i samspill med lokalsamfunnet er et sentralt moment. I dette inngår også barnehagens og barnehagelærerens ansvar for å forvalte barnehagen som lov, forskrift og rammeplan bestemmer. Vårt samfunns ansvar og mulighet som en del av den globale påvirkningen og demokratiske samhandlingen med hensyn til konvensjoner og kulturkunnskap er viktige kunnskapsområder. Kunnskap om eget urfolk og nasjonale minoriteter er fellesfaglig. RLE bringer blant annet inn kunnskap om religioner, etikk og filosofi og verdier. Ett fellesfaglig moment for de tre fagene er også kulturens fortellinger og tradisjoner. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Har kunnskap om barns evne til undring og filosofisk tenkning Har kunnskap om samfunnet og om barnehagens samfunnsmandat, barnehageområdets lovgrunnlag og internasjonale konvensjoner Har kunnskap om etikk og etisk refleksjon som er relevant for det daglige arbeidet i barnehagen og i møte med en mangfoldig barne- og foreldregruppe Har kunnskap om barnehagen som organisasjon og aktørenes ansvar og muligheter Har kunnskap om sammenhengen mellom identitet og religion/livssyn Har kunnskap om kristen tro og kulturarv, og om ulike religioner og livssyn og deres tradisjoner og høytider. Kan formidle kulturenes og religionenes fortellinger og tradisjoner Kan anvende sin fagkunnskap i emnet i barnehagearbeidet sammen med barn og foreldre Kan legge til rette et miljø for medvirkning og medbestemmelse Kan dokumentere og har faglig grunnlag for å møte alle barn og ivareta deres tarv Kan møte barns undring og spørsmål med oppmerksomhet, respekt og gode samtale. Kan anvende og utvikle etisk refleksjon i møte med ulike utfordringer i en mangfoldig barnehage. Generell kompetanse Kan kommunisere med barn og foreldre også om krevende og vanskelige tema Har fagkunnskap for å kunne veilede personalet i møte med det flerkulturelle samfunnet Kan møte foreldre og delta som barnehagelærer i samtalen om enkeltbarnet Har personlig og barnehagefaglig kunnskap og innsikt til å reflektere over handlinger og egen utvikling. Har høy etisk bevissthet og en reflektert holdning til eget ståsted. Tilbys som frittstående kurs Nei; Emnet krever opptak på studieprogram barnehagelærer. Undervisningsform Varierte undervisningsmetoder, fra nettbaserte oppgaver til egne presentasjoner i klasse og variert barnehagearbeid. Individuelle og gruppe oppgaver. Obligatorisk og aktiv deltagelse i de ulike undervisningsformene. Dette vil fremgå av semesterplanen. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

20 Obligatoriske forelesninger som del av undervisnings- og læringsarbeid. Arbeid i grupper som del av pedagogisk ledelse og veiledning. Ekskursjoner. To seminar: 1/ barns oppvekstvilkår tverrfaglig samarbeid og 2/krise og sorg, barnehagelærerens kunnskap og ansvar. Prosjekt, tverrfaglig også med andre kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen, pedagogisk dokumentasjon, ansvar, hensikt og muligheter Vurdering og eksamen AR Godkjent deltagelse og presentasjoner på seminar og prosjekt. Vurdering bestått/ikke bestått. Gruppe. HJ Hjemmeeksamen, 3 dager, kulturens fortellinger og tradisjoner. Ledetekst. Tverrfaglig. Individuell. Utgjør 60 % av kunnskapsomtrådets omfang. Vurdering med karakter A-F UL Seminar for barnehageassistenter i øvingsbarnehagene. Alternativt kveldskurs i øvingsbarnehagene. Tverrfaglig. Trekking av tema i emnets 3.undervisningsuke: Gruppe, utgjør 40 % av kunnskapsområdets omfang. Vurdering A-F. AR Profesjonspraksis. Individuell. Vurderes med Bestått/Ikke bestått. Praksis 10 dager inngår som integrert del av øvrig undervisning. Denne er obligatorisk, og innebærer oppgaver som skal løses, knyttet til barnehagelærerprofesjonen. Profesjonspraksis er veiledet og vurdert. Pensum og anbefalt litteratur Pensum vil ferdigstilles pr 1.mai Eidhamar, L. G. (2002) Små mennesker stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Høyskoleforlaget Gjervan, M m.fl (2006) Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen Oslo: Cappelen Akademisk forlag Kringlebotn Sødal, H (2006 eller 2009) Kristen tro og tradisjon i barnehagen Høyskoleforla get Larsen, A. K. / Vangen, M. (2006): En bok om oppvekst. Samfunnsfag for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget Leer-Salvesen, P. og L. G. Eidha mar (2000 eller 2008, kap. 3, 5 og 6) Nesten som deg selv. Barn og etikk. Høyskoleforlaget Pramling Samuelsson, I/Asplund Carlsson, M. (2009) Det lekende, lærende barnet: i en utviklingspedagogisk te Svedberg, L (2002) Gruppepsykologi Om grupper, organisasjoner og ledelse Oslo:abstrakt forlag Søbstad, F. (2006) Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SRL100L Samfunn, religion, livssyn og etikk, 20 studiepoeng Natur, helse og bevegelse, forsterkning - NHBF100SL Studiepoeng 15 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2016

21 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Elisabeth Evjen E-postadresse elisabeth.evjen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Emnet tar utgangspunkt i fagene fysisk fostring, naturfag og pedagogikk. Studentene arbeider prosjektbasert i grupper og skal lage en vinteraktivitetsarena som gir mulighet for lek og læring i de aktuelle fagområdene i nærmiljøet. Vinteraktivitetsarenaen skal være et stimulerende leke- og læringsmiljø, på barnas premisser og samtidig en relativ trygg ramme for aktiviteten. Miljøet skal invitere barna til å prøve ut kroppen og lekematerialet på mange forskjellige måter. Den skal være spennende, gi barna motoriske utfordringer og innsikt i naturfaglige temaer. Prosjektet skal prøves ut av barn fra en utvalgt barnehage, og rapporteres ved at studentene legger fram en multimodal tekst. Fremleggingen kan skje for faglærere og ev. øvingslærere. I teksten skildrer studentene i hvilken grad de har nådd målgruppen og målene for kurset. Læringsutbytte Studenten har kunnskap om hva som er en god og stimulerende lek- og læringsarena vinterstid sikkerhet ved bevegelseslek for barn, forebygging av ulykker og risikovurdering barns fysiske vekst og utvikling, fysiske og koordinative egenskaper. ulike didaktiske tilnærminger kunnskap om friluftslovens muligheter og begrensninger. lov og regler i forbindelse med bilder og film av barn. vinterbiologi, hverdagsteknologi og fenomener i vinternaturen barns nysgjerrighet, interesser og forutsetninger, og kunne stimulere til opplevelse med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i vinternaturen og teknologien. kartlegging og vurdering av mulige områder i nærmiljøet for variert former for lek og læring. arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen. FERDIGHETER Studenten skal kunne bruke vinteraktivitetsarena som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet tilrettelegge for, og veilede barn og voksne i bærekraftig bruk av naturen og nærmiljøet. ta i bruk hverdagsteknologi organisere et inkluderende og stimulerende lek- læringsmiljø om vinteren lage en vinteraktivitetsarena på barnas premisser og bruke egnet pedagogikk.

22 forebygge ulykker og utføre enkel førstehjelp være en aktiv og deltakende rollemodell kartlegge, vurdere og ta i bruk mulighetene i nærområdet knyttet til fagene. reflektere og evaluere barnehagens arbeid med natur, helse og bevegelse. GENERELL KOMPETANSE kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere kan veilede og motivere barn i deres utforskning av natur, helse og bevegelse Spesielt anbefalte valgfag Nei. Tilbys som frittstående kurs Nei, kun for studenter på Bachelor barnehagelærer. Forkunnskapskrav Bestått lkurs i Natur, helse og bevegelse. Anbefalte forkunnskaper Nei. Undervisningsform Undervisning "ansikt til ansikt" eller fjernundervisning, eksempelvis nettbasert. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, lab, ekskursjoner, samlingsbasert, heltid/deltid osv. (obligatorisk undervisning fremgår av semesterplan i faget.) Vurdering og eksamen OP: oppgave i gruppe, Rapport fra prosjekt 60% av totalkarakter: karakter A-F PA: fremlegg i gruppe. 40% av totalkarakter karakter A-F OP: refleksjonsnotat 0% bestått/ikke bestått AR: arbeidskrav, deltakelse 0% godkjent, ikke godkjent

23 Praksis 2 ukers praksis. Studieprogresjonskrav NHB100L må være bestått før oppstart på dette emnet. Pensum og anbefalt litteratur Fremlegges ved semesterstart. Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NHBF100L Natur, helse og bevegelse, forsterkning, 15 studiepoeng Samisk-lulesamisk barnehagelærerkunnskap - SLB100L Studiepoeng 15 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Forsterknings emne Undervisningssemester Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Kristin Anne Østrem Fløtten E-postadresse kristin.ostrem.flotten@uin.no Kostnader studenten må påregne inntil 3000 kr for reise og opphold ved obligatorisk ekstern undervisning. Studenten betaler selv reise til og fra praksisbarnehagen ellers Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Samisk-lulesamisk barnehagelærerkunnskap(slb) er en av flere valgbare forsterkninger og inngår i bachelor barnehagelærerutdanningen med 15 studiepoeng. Kunnskapsgrunnlaget i SLB omhandler tradisjonell samisk kunnskap så vel som tradisjonell barnehagelærerkunnskap. Emnet er basert på kunnskap fra de øvrige KO i barnehagelærerutdanningens 1. og 2.år. SLB skal sees i sammenheng med kunnskapsområdene Kunst, kultur og kreativitet(kkk) og Samfunn, religion, livssyn og etikk(srle). Pedagogikk er også i dette emnet en gjennomløpende og integrert del. Profesjonspraksis inngår med 10 dager og universitetet ønsker at studentene skal gjennomføre denne i barnehager og institusjoner som i særlig grad har en tilknytning til barns hverdagsliv i samisk-lulesamisk område. SLB skal bidra til kunnskap om samenes historie som urfolk, og gi kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv. Studiet tar opp et regionalt historisk perspektiv, som grunnlag for å forstå og handle i dagens barnehage. Barnehagens og barnehagelærerens ansvar for omsorg, lek, læring og danning, så vel som innsikt i tradisjonell og