ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemiddelbruk til å påse etterlevelse av regelverket i barnehagene. Lunner kommune 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Lunner kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet... 4 2.2 Tema for tilsyn... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 2.4 Om tilsynsrapporten... 4 3. Kommunen som barnehagemyndighet - virkemiddelbruk... 5 3.1 Rettslig krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 5 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 6 3.3 Fylkesmannens konklusjon... 7 4. Kommunens tilsynsvirksomhet... 7 4.1 Rettslig krav... 7 4.2 Fylkesmannens undersøkelser... 8 4.3 Fylkesmannens vurderinger... 9 4.4 Fylkesmannens konklusjon... 9 5. Kommunens bruk av reaksjoner... 10 5.1 Rettslig krav... 10 5.2 Fylkesmannens undersøkelser... 10 5.3 Fylkesmannens vurderinger... 10 5.4 Fylkesmannens konklusjon... 11 6. Kommunens godkjenningsvirksomhet... 11 6.1 Rettslig krav... 11 6.2 Fylkesmannens undersøkelser... 12 6.3 Fylkesmannens vurderinger... 14 6.4 Fylkesmannens konklusjon... 17 7. Frist for retting av pålegg... 17 2

Sammendrag Tema og formål Det overordnede temaet for tilsynet er å føre til en styrking av Lunner kommune som barnehagemyndighet. Gjennom kontroll med kommunens overholdelse av de rettslige kravene skal eventuelt lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Gjennomføring Fylkesmannen i Oppland varslet til Lunner kommune i brev av 30. september 2015. Fylkesmannen ba kommunen om å sende inn dokumentasjon, og dokumentasjonen ble mottatt innen fristen som var satt. Fylkesmannen gjennomførte intervjuer i Lunner kommune 25. november 2015. Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket lovbrudd med de kontrollerte områdene i tilsynet. 3

1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra 30. september til dags dato gjennomført tilsyn med Lunner kommunens virkemiddelbruk til å påse regelverksetterlevelsen i barnehagene. 2 Om tilsynet med Lunner kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 9 første ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Hovedtemaet i tilsynet er å kontrollere om kommunen som barnehagemyndighet ivaretar sitt ansvar for å påse regelverksetterlevelse i barnehager jf. barnehageloven 8. Kommunen er gjennom barnehageloven 8 gitt ansvar for flere virkemidler for å følge med i at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Lunner kommune er valgt ut for tilsyn fordi det er lenge siden Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med kommunen etter barnehageloven. Fylkesmannen har også behandlet flere klagesaker fra Lunner kommune. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lunner kommune som barnehagemyndighet ble åpnet gjennom brev 30. september 2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 25. november 2015. 2.4 Om tilsynsrapporten Den endelige tilsynsrapporten setter en frist for retting av ulovlige forhold som ble avdekket under tilsynet jf. kommuneloven 60d. Kommunen har rett til å se sakens dokumenter jf. forvaltningsloven 18 jf. 19. Frist for retting er 19. mai 2016. Dersom forholdene ikke er rettet innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 4

3. Kommunen som barnehagemyndighet - virkemiddelbruk 3.1 Rettslig krav I følge barnehageloven 8 første ledd er «kommunen lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk». Kommunens tilsynsaktivitet er hjemlet i barnehageloven 16. I barnehageloven 16 står det at «kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov.» Barnehageloven 8 utgjør sammen med 16 bestemmelsene som regulerer barnehagemyndighetens virkemiddelbruk. Kommunen skal ved godkjenningen og aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Aktiv og god veiledning er et viktig virkemiddel for å oppnå gode barnehager og effektiv etablering og drift. De rettslige kravene er omtalt i rundskriv F-08/2006 om barnehageloven med forskrifter. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Lunner kommune har oversikt over barnehagene de skal gi veiledning og føre tilsyn med. Lunner kommune har 16 barnehager; både kommunale barnehager, private barnehager og familiebarnehager. Lunner kommune har en plan for tilsyn med barnehagene med henvisning til barnehageloven 16 og 8. Siste tilsyn ble gjennomført i 2014. Det er så langt ikke ført tilsyn på kvaliteten i barnehagene, men det fremkommer i intervju at det er et prioritert ønske for de neste tilsynene. I rapportene som kommunen benytter er det henvist til de ulike områdene som blir vurdert i tilsynet. Kommunen har ikke noen oversikt over hvilke lovkrav kommunen fører tilsyn med, og det er heller ikke angitt i skjemaene som blir sendt ut i forkant av det stedlige tilsynet. Lunner kommune mener de har god kunnskap om de kommunale barnehagene. Videre ble det sagt i intervju at Lunner kommune som barnehagemyndighet ikke har nok kunnskap om de private barnehagene til å vurdere behovet for veiledning. Kommunen svarer på spørsmål som kommer fra de private barnehagene, mens det i intervjuer blir sagt at kommunen ikke gjennomfører noen planlagte veiledningsaktiviteter. Imidlertid har barnehagemyndighet nå møte med alle styrerne hver sjette uke på kveldstid for at tidspunktet skal kunne passe for de små barnehagene. Det har så langt vært gjennomført 2 til 3 slike møter. Disse møtene blir trukket frem i intervju som viktige for at barnehagemyndigheten skal kunne drive med aktiv veiledning av barnehagene. Lunner kommune skaffer seg også informasjon om barnehagene gjennom disse møtene. I intervju kom det fram at Lunner kommune som barnehagemyndighet har mange planer for endring av og nye tiltak ovenfor sine barnehager i kommende år. Kommunen skriver i sitt svar til den foreløpige tilsynsrapporten at de mener kommunen har nok kunnskap om de private barnehagene til å vurdere behovet for veiledning. Det blir vist til oversikt av 24. november 2015 som viser hvilke veiledningsaktiviteter kommunen har gjennomført overfor barnehagene. I brevet blir det også vist til hvilke temaer som har oppe i møtene. Barnehagemyndigheten sin ambisjon er at lovforståelsen skal være korrekt, men at de ser at det i noen tilfeller har vært lagt til grunn feil lovforståelse av både barnehageloven og forvaltningsloven. 5

Fylkesmannen ser av dokumentasjonen f. eks godkjenningsvedtak og rapportering i BASIL 2014 at det har vært lagt grunn uriktige tolkninger av lovverket. Kommunen har et reglement for delegering av myndighet i kommunen. Kommunestyret har delegert til rådmannen å treffe enkeltvedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning jf. kommuneloven 24. Rådmannen har vedtatt videredelegering av myndighet av 1. mars 2013. I dette dokumentet er barnehagestyrer nevnt, men ikke barnehagemyndighet. Imidlertid fremgår det av stillingsbeskrivelsen til tjenesteleder barnehage at vedkommende har det overordnede ansvaret som barnehagemyndighet. Tjenestelederen sitter i rådmannen sin strategiske ledergruppe. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen mener det er positivt at Lunner kommunen har tilført barnehagemyndigheten ressurser i form av tilsetting av en person fra mai 2015. Vedkommende har ikke vært i stillingen lenge, men Fylkesmannen erfarer gjennom tilsynet at det nå skjer endringer som bedrer myndighetsnivået i kommunen. Fylkesmannen ser en positiv utvikling. For at barnehagemyndigheten skal oppfylle sitt ansvar etter barnehageloven, må kommunen som et minstekrav ha kjennskap til hvilke barnehager som er i kommunen. Lunner kommune har oversikt over barnehagene de skal gi veiledning og føre tilsyn med. Barnehagemyndigheten må ha oversikt over hvilke lovkrav den veileder på og fører tilsyn med. Dersom kommunen ikke kjenner til deler av regelverket som barnehageeiere skal følge etter barnehageloven og forskriftene, oppfyller ikke myndigheten sin plikt til å påse etterlevelsen av regelverket. Lunner kommune har en kommunal plan for tilsyn med barnehagene, og planen viser til barnehageloven 16 og 8. I følge barnehageloven er det en rekke lovkrav som barnehagemyndigheten kan føre tilsyn med, men kommunen viser ikke til noen av de aktuelle bestemmelsene i barnehageloven. Fylkesmannen mener at kommunen ikke har sannsynliggjort at den har overordnet kjennskap til eierpliktene som finnes i barnehageloven og forskriftene. For det andre er det et krav etter barnehageloven 8 at kommunen har kjennskap til de lovkravene som er relevante i den aktuelle sammenhengen f. eks i forbindelse med veilednings- og tilsynsaktiviteter. Fylkesmannen ser blant annet gjennom BASIL rapportering 2014 og i forbindelse med godkjenning av Grua barnehage, at lovforståelsen ikke har vært korrekt. Fylkesmannen mener at kommunens veiledning og tilsyn ikke er basert på riktig lovforståelse. Kommunen har heller ikke oversikt over hvilke lovkrav kommunen fører tilsyn med. Kommunen må ha tilstrekkelig kunnskap om barnehagene til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn. For å oppfylle barnehagelovens 8 må kommunen som et minimum ha oversikt over bekymringsmeldinger, årsregnskap, årsmeldinger og klagesaker. Fylkesmannen oppfatter at kommunen får en del informasjon f. eks gjennom møter med barnehagene og andre henvendelser. Fylkesmannen mener kommunen oppfyller lovens minimumskrav når det gjelder å ha kjennskap om barnehagene. Fylkesmannen anbefaler kommunen om å se nøyere på hvordan de sikrer seg kunnskap om at regelverket er kjent, forstått og praktisert i barnehagene. Kommunen har etter barnehageloven en plikt til å skaffe seg slik nødvendig informasjon. 6

Barnehagemyndigheten må på bakgrunn av informasjonen de har om barnehagene vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Kommunen må vise at den bruker kunnskapen om regelverksetterlevelsen på barnehagenivå når de blant annet vurderer hvilke temaer de skal veilede på eller føre tilsyn med, hvordan dette skal gjøres, i hvilket omfang og med hvilke barnehager. Kommunen viser til oversikt veiledningsaktivteter som har vært gjennomført siden 1. mai 2015 hvor ulike temaer har vært tatt opp. Fylkesmannen mener at temaene er relevante og viktige å ta opp med alle barnehagene. Men, kravet i regelverket er at barnehagemyndigheten må synliggjøre at vurderingen av behovet for veiledning er basert på kunnskapen som barnehagemyndigheten har om regelverksetterlevelsen på barnehagenivå. Fylkesmannen mener at dette fortsatt ikke er sannsynliggjort at skjer i kommunen. Fylkesmannen er imidlertid enig med kommunen i at også barnehagene, kommunale som private, må delta i dialogen for å løfte frem områder som barnehagemyndigheten skal veilede om. Fylkesmannen mener at ut fra dokumentasjonen om kommunens veilednings- og tilsynsaktivitet, ikke blir dokumentert at de vurderer behovet for veiledning og tilsyn. Fylkesmannen mener derfor at kommunen heller ikke gjennomfører veiledning og tilsyn som svarer til behovet. Kommunen har gjennomført tilsyn, men dokumentasjon fra disse viser at kommunen har tilsyn med mange bestemmelser fra flere lovverk samtidig. Det er vanskelig å se at temaene for veiledning og tilsyn har vært basert på risikovurderinger for å sikre at aktiviteten blir rettet mot de områdene der det er størst risiko for lovbrudd. Fylkesmannen mener det foreligger en gyldig delegering av myndighet fra kommunestyret til rådmannen, i form av delegeringsvedtak. Kravet i regelverket er at delegeringen fra rådmann til andre må være forsvarlig. Fylkesmannen mener det er bekreftet og enighet om omfanget av delegeringen fra rådmann til tjenesteleder. Tjenesteleder er delegert myndighet til å opptre som både barnehageeier og barnehagemyndighet. Fylkesmannen vil anbefale kommunen om å ha en bevisst strategi om hvordan kommunen skal håndtere habilitetskonflikter som dukker opp i den forbindelse. Dette vil særlig gjelde i forbindelse med utøvelse av tilsynsmyndigheten og håndteringen av regelverket om finansiering av private barnehager. Fylkesmannen understreker at selve delegeringen i kommunen ikke er lovstridig slik den nå foreligger. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Lunner kommune som barnehagemyndighet ivaretar ikke barnehagelovens krav til virkemiddelbruk for å ivareta kravene i barnehageloven 8 jf. 16. 4. Kommunens tilsynsvirksomhet 4.1 Rettslig krav Kommunens hjemmel for å føre tilsyn med barnehagene er barnehageloven 16. Barnehageloven 16 uttrykker at kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlig. I forhold til lovlighetskravet skal kommunen for eksempel vurdere om reglene om pedagogisk bemanning og rammeplan er fulgt. 7

Tilsynsansvaret omfatter også tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet. Rammeplan angir barnehagens samfunnsmandat og er et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetenes tilsyn med virksomheten. Dersom kommunen oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting. Pålegget skal gis i form av et vedtak, og forvaltningslovens regler skal følges. Dersom pålegget om retting ikke overholdes, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens vedtak om retting eller stenging kan påklages til fylkesmannen, som kan prøve alle sider av vedtaket. Kommunen har også etter barnehageloven 8 et veiledningsansvar overfor barnehageeier. Ved god veiledning kan kommunen ofte få endret forhold til det bedre slik at det ikke blir nødvendig med pålegg om retting eller stengning. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Lunner kommune gjennomførte sist tilsyn i 2014. Lunner kommune som barnehagemyndighet gjennomfører det samme tilsynet med både de private og de kommunale barnehagene i kommunen. Kommunen har en Plan for tilsyn av barnehager, og planen gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunen sender ut et «Skjema for gjennomføring av tilsyn», og dokumentet er en del av «Plan for tilsyn med barnehagene». Barnehagene blir bedt om å fylle ut skjemaet med ulike temaer, eksempelvis barnehagens innhold, barnehagens utforming, samarbeidsutvalg og foreldreråd, politiattest, helsekontroll, og personalledelse m.m. Barnehagene mottar en foreløpig tilbakemelding hvor temaene er satt i tabell med avkryssing på godkjent, avvik og merknad. Når kommunen har avdekket avvik, så er det gitt en frist for å rette opp avviket mellom foreløpig tilbakemelding og endelig rapport. I etterkant av foreløpig tilbakemelding blir det sendt en endelig rapport med den samme tabellen. I endelig rapport står det at barnehagen har fått anledning til å rette opp de avvik eller merknader som framkom, og til å gi tilbakemelding eller å sende inn dokumentasjon på at dette er gjort. For eksempel i tilsynet med Regnbuen familiebarnehage i 2014 ble det gitt avvik, men grunnlaget for avviket er ikke dokumentert. I endelig rapport er det skrevet at; påpekte avvik i rapport er utbedret, men ikke hva som er innholdet i avviket. Det framgår av rapporten at barnehagen har gitt opplysninger om at avviket er utbedret. Det framgår ikke i dokumentasjonen hvordan kommunen har fulgt opp at lovbruddene er rettet. I de andre tilsynsrapportene er dette formulert noe annerledes, f.eks at «endelige rapport tar hensyn til de rettelser som er gjort.» Fylkesmannen kan ikke ut fra dokumentene i tilsynene se hva som er avviket under temaene, og det faktiske og rettslige grunnlaget for avviket. Både brevet om foreløpig tilbakemelding og brevet med endelig rapport er standardformularer. Rapportene konkluderer ikke på lovlig eller ikke lovlig i tilsynet. I intervju kom det fram at Lunner kommune har hatt tillitt til at når barnehagene har uttalt at de har rettet avviket, så har kommunen lagt dette til grunn. Kommunen har diskutert om de bør kreve mer dokumentasjon fra barnehagene for å sjekke at eventuelle avvik har blitt rettet. 8

4.3 Fylkesmannens vurderinger All myndighetsutøvelse skal være basert på likebehandling. Fylkesmannen mener at Lunner kommunen har dokumentert at de har en tilsynsvirksomhet som gir likebehandling av kommunale og private barnehager. Kommunen må etter barnehageloven 8 og 16 samt forvaltningsloven 17 ha et riktig og fullstendig informasjonsgrunnlag for å gjøre riktige vurderinger av om det foreligger uforsvarlige eller ulovlige forhold på barnehagenivået. Kommunen må innhente informasjon i tilsynet som gjør dem i stand til å ta stilling til lovligheten. Fylkesmannen mener at for de områdene som har vært tema i tilsynene er det mulig å innhente tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon slik som kommunen har gjort. Fylkesmannen mener at kommunen dokumenterer at de innhenter informasjon i tilsynet som gjør dem i stand til å ta stilling til lovligheten. Kommunen skal vurdere forholdene i barnehagene opp mot aktuelle krav i loven og konkludere på om forholdene i barnehagen er i tråd med disse. Fylkesmannen kan ikke lese ut fra dokumentene i tilsynene hva som har vært grunnlaget for å konkludere på lovlig eller ikke lovlig. Når kommunen f. eks. skriver at avvik er rettet opp, så kan ikke Fylkesmannen lese ut fra dokumentasjonen hvilket avvik som har vært gitt, grunnlaget for å gi det, og hva som er foretatt av eventuelle rettinger. Fylkesmannen mener derfor at Lunner kommunen ikke vurderer og konkluderer på lovlig eller ikke lovlig i tilsynene slik barnehageloven 8 og 16 forutsetter. Lunner kommunen har konkludert med avvik i tilsynene, og Fylkesmannen leser dette som lovbrudd. Når kommunen konkluderer med lovbrudd må kommunens vurderinger og konklusjoner formidles skriftlig til barnehagen. Det vil være vanskelig for barnehagene å oppnå endringer i praksis uten at de får vurderingene og konklusjonene fra tilsynet. Fylkesmannen mener det særlig er manglende vurderinger i den dokumentasjonen vi har mottatt. Som et eksempel er det gitt avvik på barnehageloven 2 med temaet barnehagens utforming. Videre er det gitt avvik på manglende kopi av mottatt politiattest. Det er ikke mulig å lese ut av rapportene hva det faktiske grunnlaget for vurderingen er, og heller ikke hva i regelverket som er brutt. Kommunen har også gitt tilbakemelding i endelig tilsynsrapport på at barnehager har fått frist til å rette avvik som er gitt i foreløpig tilbakemelding. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at kommunen har vurdert og konkludert med avvik i slike tilfeller. Fylkesmannen mener at dette ikke er i tråd med barnehageloven 8 og de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. For at barnehageloven 8 skal sikre oppfyllelse av regelverksetterlevelsen må barnehagene rette seg etter de korrigeringene som kommunen gir. Kommunen må følge opp at barnehagene iverksetter tiltak for å rette på aktuelle lovbrudd. Fylkesmannen mener at kommunen oppfyller dette kravet gjennom at de gir barnehagene avvik som uttrykker at barnehagene må foreta en retting. Kommunen må følge opp at lovbruddene blir rettet, og kommunen kan ikke avslutte et tilsyn før barnehagen har rettet jf. barnehageloven 8 og 16. Som et minimum må kommunen innhente erklæring om at forholdene er rettet. Fylkesmannen mener at Lunner kommunen dokumenterer at dette gjøres. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Lunner kommune som barnehagemyndighet gjennomfører ikke tilsyn som er i tråd med barnehageloven 8 jf. 16. 9

5. Kommunens bruk av reaksjoner 5.1 Rettslig krav Barnehageloven 16 andre ledd hjemler at kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Kommunen kan også vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten hvis eventuelle pålegg ikke overholdes. Barnehageloven 16 fjerde ledd uttrykker at vedtak om retting eller stenging er reaksjonsmidler som kan påklages til Fylkesmannen. Kommunene er gitt et alvorlig virkemiddel når de kan vedta pålegg om retting, og eventuelt midlertidig eller varig stenging av virksomheten. Barnehageloven forutsetter at reaksjonsformen med pålegg kun benyttes hvor kommunen har konkludert med at et forhold er ulovlig eller uforsvarlig. Hvis kommunen ikke har konkludert på dette, kan kommunen heller ikke vedta pålegg om retting. Kommunens avgjørelse om å ilegge pålegg er et enkeltvedtak jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven, forkortet fvl) 2. Det innebærer at det stilles visse krav til enkeltvedtaket etter fvl. kapittel IV-VI. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler innebærer blant annet at enkeltvedtak om å ilegge pålegg skal være skriftlig, at kommunen har gitt en begrunnelse, og at søker er blitt underrettet om vedtaket. Videre har forvaltningsloven krav til innholdet i underretning, blant annet skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og klageinstans. Fylkesmannen viser for øvrig til forvaltningslovens regler. Videre skal kommunen forhåndsvarsel virksomheten jf. fvl. 16. Kommunens forhåndsvarsling skal gjøre greie for hva saken gjelder og inneholde opplysninger som gjør parten i stand til å ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Parten skal gis en frist for å kunne uttale seg før kommunen fatter enkeltvedtak om å ilegge pålegg om retting. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Det er fremlagt dokumentasjon for tilsyn som ble gjennomført i 2010 og 2014. Temaene for kommunens tilsyn har vært flere ulike lovområder, og ikke bare barnehagelovens bestemmelser. Det ble konkludert med lovbrudd etter barnehageloven i tilsyn i 2010, og lovbruddet gjaldt manglende styrer/ pedagogisk leder jf. barnehageloven 17. Det blir vist til at personen har manglende utdanning og hvor det ikke er gitt dispensasjon fra utdanningskravet. Det ble også gitt avvik i et tilsyn i 2014 som gjaldt barnehagens utforming etter barnehageloven 2. Kommunen viser til forvaltningsloven 16 om forhåndsvarsel før vedtak. Det stedlige tilsynet ble gjennomført 25. august 2014, mens rapporten ble sendt 5. januar 2015. Kommunen ber om oversikt over allerede gjennomførte rettinger, samt en plan for hvordan barnehagen har tenkt å gjennomføre øvrige rettinger. Det blir gitt frist for tilbakemelding innen 9. februar 2015. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Lunner kommune har som nevnt ovenfor konkludert med avvik. Det følger av barnehageloven 16 andre ledd andre punktum at kommunen kan gi pålegg om retting, enten når det foreligger uforsvarlige forhold eller ulovlige forhold. Lunner kommune uttrykker avviket gjennom den foreløpige tilbakemeldingen eller i den endelige rapporten. I følge barnehageloven og forvaltningsloven skal pålegg om retting gis i form av et enkeltvedtak. Lunner kommune sin 10

tilbakemelding til barnehagene om avvik oppfyller verken barnehageloven eller forvaltningslovens krav til dette. Kommunen opplyser ikke om klageadgang, klagefrist, klageinstans, og fremgangsmåten ved klage. Videre blir det heller ikke opplyst om parten sin rett til å se sakens dokumenter, og opplysning om partens adgang til å be om utsatt iverksettelse. Lunner kommune viser til forvaltningsloven 16 om forhåndsvarsel når de sender foreløpig tilbakemelding til barnehagene. Kommunen skriver at barnehagen får anledning til å rette opp avvikene eller merknadene som fremkommer, og sende inn dokumentasjon på at dette er gjort. Et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16 skal gi parten mulighet til å uttale seg om innholdet i dokumentet innen en nærmere angitt frist. Et forhåndsvarsel skal gjøre rede for hva saken handler om og gi informasjon som er nødvendig slik at parten kan ivareta sine interesser. I en tilsynssak betyr dette at parten blant annet må gis mulighet til å korrigere det faktiske grunnlaget som ligger til grunn for avviket og vurderingen av de faktiske forholdne i lys av de rettslige kravene. Fylkesmannen mener at slik forhåndsvarselet er uttrykt i rapportene, er fristen mer å anse som en rettefrist enn en frist for å kunne komme med synspunkter på rapportens innhold. Fylkesmannen mener derfor at Lunner kommune ikke sender forhåndsvarsel i tråd med forvaltningsloven. Lunner kommune har ikke vært i en situasjon hvor de har benyttet stenging som reaksjon i tilfeller hvor retting av pålegg ikke blir gjennomført. Fylkesmannen har derfor ikke vurdert dette spørsmålet, og kan derfor heller ikke vurdere om kommunen sender eventuelle stengingsvedtak til Fylkesmannen til orientering. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Lunner kommune som barnehagemyndighet ivaretar ikke kravene i barnehageloven og forvaltningsloven når det gjelder anvendelse av reaksjoner. 6. Kommunens godkjenningsvirksomhet 6.1 Rettslig krav Kommunen er lokal barnehagemyndighet jf. barnehageloven 8 første ledd, og en av oppgavene kommunen har som barnehagemyndighet er å godkjenne barnehager. Barnehageloven 10 fastslår at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal foreta en vurdering av forhold som har betydning for egnethet i forhold til formål og innhold jf. barnehageloven 1, 1a og 2. Barnehagelovens 1 er formålsbestemmelsen i loven, 1a gjelder særlig formål, mens 2 gjelder barnehagens innhold. Barnehagens lokaler og uteområde må være egnet for barnehagedrift. Etter barnehageloven 2 skal barnehagen blant annet gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse, og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge omgivelser. Barnehagens bemanning er et viktig element for at virksomheten er egnet til barnehagedrift. Kommunen må derfor vurdere bemanningsplanen som skal vise at driften blir forsvarlig, og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold. 11

Det stilles mange krav i regelverket til barnehagens lokaler og uteområder, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern og plan- og bygningslov. Det kan derfor være satt vilkår fra andre myndigheter som kan være relevant å ta hensyn til når kommunen vurderer godkjenning av barnehagen etter barnehageloven. Barnehageloven 19 gir regler om politiattest, og departementet har i forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven av 16. desember 2005 gitt nærmere regler. Det skal fremgå av saksdokumentene at reglene om politiattest er vurdert og eventuelt tatt med i vurderingen. Det følger av barnehageloven 11 om familiebarnehager at godkjenning omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Godkjenning av familiebarnehager er også regulert i forskrift om familiebarnehager fastsatt av Barne- og familiedepartementet 16. desember 2005. Forskriften 2 gjelder godkjenning av organiseringen, mens 3 gjelder godkjenning av hjemmet. Det følger av forskriften 7 at kommunens vedtak om godkjenning kan påklages til Fylkesmannen. Etter forskriften 2 skal kommunen kontrollere at familiebarnehagen tilfredsstiller kravene i eller i medhold av barnehageloven og forskriftene. Kommunen skal godkjenne den organiseringen eller sammenslutningen/ ordningen av enkelthjem. Forskriften 3 gir bestemmelsen om at kommunen skal godkjenne hjemmet. Hovedregelen er at familiebarnehagedrift skal foregå i bebodde hjem. Vurderingen av hjemmet vil bero på en helhetlig vurdering hvor flere momenter kan trekkes inn. Den totale vurderingen av hjemmet skal dreie seg om hjemmet er egner seg for familiebarnehagedrift. Kommunens avgjørelse om å gi eller ikke gi godkjenning er et enkeltvedtak jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven, forkortet fvl) 2. Det innebærer at det stilles visse krav til godkjenningen som enkeltvedtak etter forvaltningsloven kapittel IV-VI. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler innebærer blant annet at enkeltvedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om godkjenning skal være skriftlig, at kommunen har gitt en begrunnelse og at søker er blitt underrettet om vedtaket. Videre har forvaltningsloven krav til innholdet i underretning. Blant annet skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og klageinstans. Fylkesmannen viser for øvrig til forvaltningslovens regler. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Lunner kommune skriver i oversendelsesbrevet at politikerne i kommunen har bedt administrasjonen om å utarbeide rutiner og maler for kommunens godkjenningsvirksomhet. Disse er ikke utarbeidet enda. Kommunen har til nå lagt til grunn Kunnskapsdepartementet sin «Veileder om godkjenning av barnehager», og skriver at de utover dette ikke har noen skriftlige rutiner eller maler. Fylkesmannen har fått tilsendt tre saker som gjelder godkjenning av barnehager, en godkjenning av privat ordinær barnehage, en godkjenning for privat familiebarnehage, og en godkjenning av kommunal ordinær barnehage. Godkjenningssakene er fra ulike år og den nyeste gjelder godkjenning av en privat ordinær barnehage. Denne godkjenningssaken ble åpnet ved en søknad fra Grua barnehage i oktober 2013. Søknaden inneholder en rekke opplysninger om barnehagens inne- og uteareal. Selve barnehagebygget ble bygget i sammenheng med oppstarten, og det fremkommer av 12

dokumentasjonen at bygningen er prosjektert som barnehage. I søknaden blir det opplyst om blant annet mål og visjoner og den pedagogiske plattformen samt informasjon om bemanningen. Kommunen bevarte søknaden i brev av 2. desember 2013 hvor kommunen gir foreløpig tilsagn om godkjenning og økonomisk støtte. Kommunen viser til barnehageloven 6, 10 jf. 1 og 2. Det blir også vist til den veiledende arealnormen. Kommunen viser også til barnehageloven 18, og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager. Kommunen gir en midlertidig godkjenning av barnehagen for til sammen 40 barn i alderen 0 til 6 år. Videre skriver kommunen at endelig godkjenning blir gitt etter at bygget er ferdigstilt. Kommunen gir samtidig barnehagen tilsagn på tilskudd etter barnehageloven 14 andre ledd for inntil 15 heltidsplasser for barn i alderen 0 til 6 år. I etterkant av svaret fra kommunen av 2. desember 2013 sendte barnehagen tilleggsdokumenter før behandlingen av den endelige søknaden. I dokumentasjonen ble det lagt ved informasjon om internkontrollen for HMS, midlertidig brukstillatelse og godkjenning fra mattilsynet. Lunner kommunen tok endelig stilling til søknaden i brev av 20. august 2014. Kommunen viser til at en avgjørelse om godkjenning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kommunen vurderer godkjenningen ut fra barnehagens egnethet jf. barnehageloven 1 og 2, om det er innhentet politiattest, barnehagens vedtekter, og arealnorm. Kommunen skriver også at barnehagen må ha de nødvendige godkjenningene fra andre myndigheter. Barnehagens netto leke- og oppholdsareal blir oppgitt til å være 221 m2. Kommunen skriver at barnehagen blir godkjent for 40 plasser ut fra arealet. Barnehagen blir også gitt tilskudd etter barnehageloven for inntil 15 heltidsplasser. Kommunen opplyser at avgjørelsen kan påklages og at Fylkesmannen er klageinstans jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det blir ikke gitt noen ytterligere informasjon. Grua barnehage ble godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i etterkant av befaringen 21. august 2014. Barnehagen søkte om ny godkjenning 19. mars 2015 hvor barnehagen viser til at netto leke- og oppholdsareal er 280 m2. Barnehagen mener derfor at de kan ta inn flere barn. Søknaden ble besvart i brev av 30. juni 2015 hvor kommunen skriver at de ikke ønsker å behandle søknaden før kommunen har tatt stilling til hvordan de skal behandle søknader om utvidelser/ etableringer. Men, det blir gitt midlertidig dispensasjon slik at barnehagen kan ta inn 42 barn. I tillegg blir det gitt tilskudd for to ekstra barn for barnehageåret 2015/2016. Det kommer frem i intervju at barnehagen ikke har fått ytterligere svar på sin søknad av 19. mars 2015. Imidlertid er det fremlagt vedtak om godkjenning av 12. mai 2015 hvor barnehagen etter søknad ble godkjent for 34 barn. Det er også fremlagt dokumentasjon for at barnehagen har søkt og fått innvilget finansering for flere plasser. 13

Regnbuen familiebarnehage søkte om godkjenning i brev av 8. mai 2007, og søknaden ble besvart i brev av 9. mai 2007 hvor det ble avtalt tidspunkt for en befaring. Det ble skrevet en rapport etter befaringen. Rapporten omhandler en rekke punkter som gjelder HMS, miljørettet helsevern og teknisk standard på arealet innvending. Barnehagen mottok svar på søknaden i brev av 21. august 2007 hvor det blir det vist til at barnehagen fikk muntlig godkjenning under befaringen 15. august 2007. Kommunen skriver videre at godkjenningen er gitt under forutsetning av at barnehagen retter de feil og mangler som ble påpekt i rapporten etter befaringen. Frist for retting ble satt til 1. oktober 2007. Det ble ikke vist til noen hjemler i vedtaket og det ble heller ikke gitt noen underretning. Kommunen viser i tillegg til Kunnskapsdepartementet sitt skjema om melding om åpning av barnehage. Barnehagen søkte om utvidelse av barnegruppen til inntil 12 barn 4. september 2007, og denne søknaden ble besvart i brev av 11. september 2007. I svaret blir det vist til forskrift om familiebarnehager 4 om maksimalt antall barn. Det ble ikke gitt godkjenning for utvidelse. Det ble ikke gitt underretning i vedtaket. Det er også vedlagt tre saker som gjelder dispensasjon til utvidelse av barnetallet. Familiebarnehagen fikk ikke innvilget søknaden i 2011, men det ble gitt vedtak om midlertidig utvidelse med 2 plasser i 2013/2014. Kommunen viser til forskrift om familiebarnehager 4 om dobbel gruppe på inntil 10 barn. Det blir ikke gitt noen begrunnelse for innvilgelsen og det blir heller ikke gitt noen underretning i vedtaket. Barnehagen søkte på nytt om dispensasjon for ekstra barnegruppe i barnehageåret 2015/2016 den 23. mars 2015. Kommunen tok stilling til søknaden i brev av 4. mai 2015, og det ble ikke gitt dispensasjon. Kommunen viser til forskrift om familiebarnehager 4 og maksimalt antall barn og vurderer søknaden i lys av bestemmelsen. Kommunen opplyser om at vedtak kan påklages til Fylkesmannen og at klagefristen er tre uker. Den siste godkjenningssaken som er vedlagt gjelder godkjenning av en kommunal ordinær barnehage. Kalvsjø barnehage ble godkjent i notat av 11. oktober 2007, og barnehagen blir godkjent for 54 heltidsplasser. Det blir ikke vist til hjemler i barnehageloven for godkjenningen. Men, det står at barnehagen fremstår som velegnet for barnehagedrift med gode og lyse lokaler. For øvrig er det lagt ved dokumentasjon i form av ferdigattest, rapport etter branntilsyn og søknad etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Barnehagen ble utvidet i 2013 ved en etablering av en modul på området. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at denne er godkjent etter barnehageloven og det fremkommer i intervju at barnehagen ikke har vært godkjent etter endringen. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Det er et ulovfestet prinsipp om forbud mot usaklig eller urimelig forskjellsbehandling. All myndighetsutøvelse skal være basert på likebehandling, men hvor saklig forskjellsbehandling er lovlig. Når det gjelder Lunner kommune sin godkjenningsvirksomhet er det et spørsmål om godkjenningsvirksomheten likebehandler kommunale og private barnehager. Barnehager som oppfyller vilkårene i barnehageloven 10 har rett på godkjenning. Et annet spørsmål er om barnehagen også skal få rett på finansering. Dette gjelder særlig ved etablering av private barnehager. 14

Kommunen kan ikke i forbindelse med et vedtak om godkjenning etter barnehageloven legge vekt på et eventuelt spørsmål om finansering. Dette gjelder særlig godkjenningssaker hvor en privat virksomhet er søker. Hvis søkeren oppfyller vilkårene i loven til å få godkjenning, så har søkeren rettskrav på å få godkjenning. Kommunen kan derfor ikke velge å la være å godkjenne barnehagen etter barnehageloven. Kommunen kan gi finansering, men har ingen plikt etter barnehageloven om å gi finansering for barnehager som søker om godkjenning etter at sektoren ble rammefinansiert. Når det gjelder godkjenningen av Grua barnehage tilsier det totale leke- og oppholdsarealet at barnehagen skal kunne få godkjent et større antall barn sett i sammenheng med den veiledende arealnormen. Det hører innunder kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11 å opplyse søkerne om dette. Kommunen peker imidlertid på at barnehagen har fått det antallet plasser som den har søkt om, og de har fremlagt dokumentasjon for at dette har vært praksis uavhengig av om det er kommunen eller en privat som er søker. Men, Grua barnehage søkte i brev av 19. mars 2015 om ny godkjenning hvor det vises til at barnehagen har netto leke- og oppholdsareal på 280 m2. Barnehagen skriver videre at de ønsker å utnytte all arealkapasiteten de har. Slik Fylkesmannen leser søknaden gjelder den ikke finansering. Det er ikke i tråd med barnehageloven og det ulovfestede prinsippet om likebehandling når kommunen i brev av 30. juni 2015 skriver til søker at kommunen ikke ønsker å behandle søknaden før kommunen har tatt stilling til hvordan de skal behandle søknader om utvidelser/ etableringer. Fylkesmannen ser poenget med at kommunen kan ønske å ta stilling til hvordan de skal behandle fremtidige søknader om finansering etter barnehageloven 14 andre ledd. Men, som det er pekt på overfor er det ikke overlatt til kommunens frie skjønn å avgjøre en søknad om godkjenning etter barnehageloven 10. Fylkesmannen mener derfor at det fortsatt ikke er sannsynliggjort at Lunner kommune sin godkjenningsvirksomhet likebehandler kommunale og private barnehager. Fylkesmannen ser også at kommunen har gitt foreløpig godkjenning etter barnehageloven i forbindelse med oppstart av Grua barnehage. Barnehageloven 10 hjemler ikke at kommunen kan gi midlertidig godkjenning før barnehagebygget er ferdigstilt. Men, særlig private barnehager kan ha interesse i at kommunen foretar en vurdering av om de kommer til å gi rett på finansering etter barnehageloven 14 andre ledd, før en eventuell utbygning. Det fremstår som urimelig at private må ta risikoen med å påta seg store investeringer ved f.eks bygging av lokaler uten at de på forhånd har kjennskap til hvordan det stiller seg med finansering. Det er en etablert forvaltningspraksis nasjonalt for at private derfor kan søke om forhåndstilsagn om finansering etter barnehageloven 14 andre før barnehagen er godkjent etter barnehageloven 10. Dette temaet er ikke en del av tilsynet, men Fylkesmannen velger allikevel å vise til denne sammenhengen som en del av vår veiledning til kommunen. I godkjenningsvedtaket til Grua barnehage blir det vist til barnehageloven 1 og 2. Kommunen skriver at de har vurdert disse bestemmelsene, men det blir ikke redegjort for de rettslige kravene. Det blir i noe grad vist til hva kommunen har lagt til grunn i vurderingen. Fylkesmannen mener at kommunen har vektlagt forhold som har betydning for egnetheten i forhold til formål og innhold. Fylkesmannen mener samtidig at selve vurderingen bør komme tydeligere frem i godkjenningsvedtakene. Sentralt for vurderingen er å vise til hvilke elementer/momenter ved 15

barnehagen som gjør at den er egnethet til nettopp å være en barnehage etter barnehageloven 1 og 2. Når kommunen godkjenner en barnehage etter barnehageloven 10 skal de kontrollere at barnehagen innehar nødvendige godkjenninger og driftstillatelser fra andre myndigheter. Barnehagen må ha disse på plass før kommunen kan godkjenne barnehagen etter barnehageloven 10. I godkjenningssaken for Grua barnehage, samt i godkjenningen av Regnbuen familiebarnehage er godkjenninger eller driftstillatelser fra andre omtalt i godkjenningsvedtaket. I godkjenningen av Grua barnehage blir det blant annet vist til godkjenninger fra helse, brannvern og mattilsynet. Grua barnehage ble godkjent 20. august 2014, mens godkjenningen etter forskrift om miljørettet helsevern ble gitt 21. august 2014. Hensikten med at barnehagene skal ha godkjenninger eller driftstillatelser fra andre forut for godkjenning etter barnehageloven, er at kommunen kan ta hensyn til eventuelle vilkår satt av andre når de godkjenner etter barnehageloven. At godkjenningen etter forskrift om miljørettet helsevern ble gitt dagen etter at barnehagen ble godkjent trekker i retning av at kommunen ikke kontrollerer at barnehagene har de andre godkjenningene og driftstillatelsene i orden før en godkjenning etter barnehageloven 10 blir gitt. Når det gjelder godkjenningssaken for Regnbuen familiebarnehage blir det også vist til godkjenninger fra andre etater. Fylkesmannen mener at Lunner kommune ikke kontrollerer at barnehagene innehar nødvendige godkjenninger eller driftstillatelser fra andre før barnehagene godkjennes etter barnehageloven. Fylkesmannen vil også bemerke at en barnehage skal være godkjent etter barnehageloven før den tar inn barn. I referatet fra befaringen 21. august 2014 står det at barnehagen har vært i drift i tre uker på tidspunktet for befaringen. Dette innebærer at godkjenningen etter barnehageloven ble gitt noen uker etter at barnehagen var satt i drift. I godkjenningsvedtakene for barnehagene Grua og Kalvsjø blir lokalens og uteområdets egnethet vurdert i form av at kommunen konkluderer med at barnehagene oppfyller kravene. Det er noe mer utfyllende vurdering i godkjenningsvedtaket for Kalvsjø barnehage enn det er for Grua barnehage. Grua barnehage er bygget for barnehageformål, mens lokalene til Kalvsjø barnehage er ombygget til formålet. Fylkesmannen mener allikevel at det er sannsynliggjort at kommunen har foretatt en vurdering av lokalenes og uteområdets egnethet, selv om det er noe sparsommelig omtalt i selve godkjenningsvedtakene. I tillegg har det vært en utbygging ved Kalvsjø barnehage i form av en modul og barnehagen er ikke blitt godkjent etter disse endringene. I søknaden fra Grua barnehage er det lagt ved en oversikt over bemanningen i barnehagen, mens i godkjenningen til Kalvsjø barnehage er dette ikke omtalt. Verken godkjenningsvedtaket til Grua barnehage eller Kalvsjø barnehage viser at kommunen har vurdert om barnehagens bemanningsplan er forsvarlig når det gjelder antallet ansatte sett i sammenheng med åpningstid, barnas alder og utvikling. Det fremgår ikke av den skriftlige dokumentasjon at kommunen har vurdert om det skal innhentes politiattest fra barnehageeier og eiers familie før godkjenning. Dette spørsmålet er særlig aktuelt ved godkjenning av private familiebarnehager og private ordinære barnehager. I intervju framkommer det at kommunen har bedt om politiattest i forbindelse med godkjenning av barnehager. 16

Fylkesmannen mener derfor at det er sannsynliggjort at kommunen vurderer om politiattest skal innhentes før de vurderer en godkjenning. Det fremkommer av dokumentasjonen at kommunen kontrollerer om barnehagenes vedtekter er i samsvar med minimumskravene som er satt i loven. Når det gjelder godkjenningen av Regnbuen familiebarnehage viser rapporten av 16. august 2007 og godkjenningsvedtaket av 21. august 2007 at kommunens godkjenning er knyttet til den konkrete organiseringen av familiebarnehagen. Det fremkommer også at kommunen kontrollerer at hjemmet som familiebarnehagen skal drives i, er bebodd. I godkjenningsvedtaket for Regnbuen familiebarnehage av 21. august 2007 blir det ikke vist til hvor mange barn barnehagen er godkjent for. Barnetallet blir omtalt i kommunens svar av 11. september 2007 som svar på en ny søknad. Der viser kommunen til barnehageloven og forskrift om familiebarnehager 4 om antall barn. Familiebarnehagen ble på nytt godkjent 11. april 2013 hvor den ble godkjent for dobbel gruppe med maksimalt ti barn. Verken godkjenningsvedtaket fra 2007 eller 2013 viser til om kommunen har kontrollert at barnehagen har tilknyttet en pedagog dersom en ufaglært har det daglige ansvaret. Når kommunen har gitt avslag på godkjenning etter søknader om utvidelse, er det gitt begrunnelse for dette. Når det gjelder godkjenningene av alle de tre barnehagene er disse uttrykt skriftlig. Det varierer om godkjenningsvedtakene oppfyller kravene i forvaltningsloven når det kommer til underretning. I to av vedtakene blir det opplyst om klageadgang og klageinstans, mens ett av vedtakene inneholder i tillegg informasjon om klagefristen. Ingen av vedtakene inneholder informasjon om fremgangsmåten ved klage eller partens rett til å se sakens dokumenter. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Lunner kommune som barnehagemyndighet har ikke en godkjenningsvirksomhet som er i tråd med kravene i barnehageloven, forskrift om familiebarnehager og forvaltningsloven. 7. Frist for retting av pålegg Fylkesmannen har i kapitlene tre til seks konstatert lovbrudd. Lunner kommune får frist til 19. mai 2016 til å rette de ulovlige forholdne jf. kommuneloven 60d. Lunner kommune må innen fristen sende en erklæring til Fylkesmannen om at de ulovlige forholdene er rettet, og en redegjørelse med dokumentasjon for hvordan kommunen har rettet forholdene. Fylkesmannen vil vedta pålegg om retting hvis forholdene ikke er rettet innen fristen. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg kan være aktuelt å vedta etter utløpet av rettefristen: 17

Kommunen som barnehagemyndighet - virkemiddelbruk Lunner kommune som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder skal kommunen vurdere samt anvende ulike virkemidler for å sikre etterlevelse av regelverket i barnehagene jf. barnehageloven 8 og 16. Lunner kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Ha oversikt over hvilke lovkrav kommunen fører tilsyn med. Bruke kunnskapen som kommunen har om den enkelte barnehage til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Gjennomføre veiledning og tilsyn som svarer til behovet. Ha riktig lovforståelse når de gir veiledning og fører tilsyn. Kommunens tilsynsvirksomhet Lunner kommune som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder skal kommunen ha en tilsynsvirksomhet i tråd med barnehageloven 8 jf. 16. Lunner kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Vurdere samt gi en konklusjon på lovlig eller ikke lovlig i tilsynet. Formidle skriftlig til barnehagene de vurderingene og konklusjonene som er gjort. Kommunens bruk av reaksjoner Lunner kommune som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder kan kommunen gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold jf. barnehageloven 8 og 16. Lunner kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Benytte pålegg om retting der kommunen konkluderer med at et forhold er ulovlig eller uforsvarlig. Sende forhåndsvarsel hvis kommunen benytter pålegg om retting eller stenging. Sørge for at pålegg om retting eller stenging inneholder informasjon om: a. Det rettslige grunnlaget for pålegget. b. Det faktiske grunnlaget for pålegget. c. Kommunens vurdering av faktiske forhold opp mot de rettslige kravene. d. Retten til å klage. e. Fristen for å klage. f. Klageinstans. g. Fremgangsmåten for å klage. h. Opplysninger om retten til å se dokumentene i saken. i. Opplysninger om retten til å be om utsatt iverksettelse. Kommunens godkjenningsvirksomhet Lunner kommune som barnehagemyndighet skal avgjøre søknad om godkjenning om ordinære barnehager etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jf. barnehageloven 1, 1a. og 2. Lunner kommune som barnehagemyndighet skal avgjøre søknad om 18

godkjenning av familiebarnehager jf. barnehageloven 11 og forskrift om familiebarnehager 2, 3, og 7. Lunner kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Ha en godkjenningsvirksomhet som likebehandler kommunale og private barnehager. Kontrollere at barnehagene innehar nødvendige godkjenninger/ driftstillatelser fra andre myndigheter. Kontrollere om barnehagens bemanningsplan er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i sammenheng med åpningstid, barnas alder og utvikling. Kontrollere at barnehagens bemanningsplan gir tilstrekkelig bemanning til å fylle kravene til pedagogisk innhold. Kontrollere at barnehagene har en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Kontrollere at familiebarnehager har tilknyttet en pedagog som skal gi veiledning dersom en assistent har det daglige ansvaret. Sørge for at kommunens vedtak om innvilgelse og avslag på søknad om godkjenning gir informasjon om: a. Retten til å klage. b. Fristen for å klage. c. Klageinstans. d. Fremgangsmåten for å klage. e. Opplysninger om retten til å se dokumentene i saken. Inger Kolstad Jon Kristian Sørmo 19