Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave timoteiavlinger - importerer Bra til middels med engsvingel Bra med raigras Spesielt bra med kløver, lite hvitkløver Ok med bladfaks, engrapp mfl. Lite strandrør Noe justering av frøblandingene (+/- 5-10 % innen de ulike sorter
Timotei Noreng: Svært vinterherdig sort, gir god avling. Mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset. Vega (også ØKO): Tas inn igjen - import En vintersterk sort. Gjenvekstevne som Noreng. Lidar (også ØKO): En vintersterk sort, gir stor avling med god kvalitet. Har omtrent lik gjenvekst evne som Grindstad. Erstatet Vega, og delvis også Grindstad i dal- og fjellbygdene i Sør-Norge. Grindstad (også ØKO): Også Switch / Lisckha Svært yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør-Norge og deler av Midt- Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med større stråandel, og dermed noe lavere fôrkvalitet i andre slått enn de andre timoteisortene. Ragnar: Svensk sort, tilpasset flatbygdene i Sør-Norge. Er bladrik og noe seinere en Grindstad, og gir følgelig noe bedre fôrkvalitet høstet samtidig som den. Kun i høyblanding nr. 17.
Engsvingel Fure (også ØKO): Yterik sort som er aktuell i våre beste jordbruksområder på Østlandet og i kystnære strøk. Norild: Nordlig sort som er aktuell i alle engfrøblandinger der det kreves god vinterherdighet. Kasper (både ØKO og konvensjonelt): Svensk nordlig sort
Engrapp
Knut: Engrapp Hardfør norsk sort som gir stor avling med god kvalitet. Monopoly: Nederlandsk sort, har vist sin styrke i norske enger. Er svært vintersterk og gir gode avlinger. Oppformeres i Norge. Kupol: Svensk sort. Vintersterk og gitt gode avlinger i forsøk. Brukes mye i Sverige. Liten import i år. Oxford: Nederlandsk sort. Er vintersterk og gitt svært gode avlinger i norske forsøk. Liten import i år.
Frisk: Hundegras Hovedsort i markedet. Relativt sterk mot bladflekksykdommer. God overvintringsevne med høyt avlingspotensiale, men kunne vært bedre i høyden. Laban Ny hovedsort, under oppformering Mer vintersterk
Bladfaks Kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Krever opplendt kalkrik jord, bruker litt tid på å etablere seg og kommer best til sin rett i langvarig eng. Best til ensilering. Bør høstes tidlig for å oppnå god fôrverdi. Såing sammen med timotei bidrar til god avling fra første engår. Bladfakseng bør ikke vårbeites. Leif: God overvintringsevne med høyt avlingspotensiale. Kvantum i år Carlton, Canadisk: Som Leif, tidligere mye brukt Ingen import i år
Strandrør God på myr jord. Det kraftige rotsystemet gjør at bæreevnen øker. Vesentlig til ensilering. Såing på godt opptørket jord, og innblanding av noe timotei i såfrøet, bidrar til god etablering. Strandrør kan gi store avlinger, men må høstes tidlig for å unngå for trevlete og lite smakelig fôr. Lara, (Utsolgt): Eneste sort på markedet, gir svært stor avling og har god overvintringsevne.
Flerårig raigras Calibra : Vår hovedsort. Dansk, yterik og halvtidlig tetraploid sort med middels god overvint.evne. Birger (Kun ØKO): Svensk, yterik og halvtidlig tetraploid sort med middels god overvint.evne. Mye lik Calibra Figgjo og Trygve: Norske, yterike og halvtidlig tetraploide sorter med overvintringsevne vel så god som Calibra. Picaro: Tysk, tidlig diploid sort med moderat overvint.evne, går best på Sør-Vestl. Gir tett grasdekke og passer godt til beite.
Strandsvingel og raisvingel
Raisvingel, Strandsvingel og hybridraigras Raisvingel Krysninger mellom: Italiensk raigras og engsvingel (Lm x Fp) - (Paulita) og (Perun) flerårig raigras og engsvingel (Lp x Fp) (Fox) Italiensk raigras og strandsvingel (Lm x Fa) - Hykor, Felina og Lofa flerårig raigras og strandsvingel (Lp x Fa) Strandsvingel Grovt, vinterherdig og stor avlinger Kora, Swaj, Karolina, Retu Hybridraigras Kryssing italiensk og flerårig raigras (Lm x Lp) (Storm og Hybrix) Ikke i Innlandet
Rødkløver Reipo: Norsk tetraploid sort med størst avling og best vinterherdighet blant markedssortene. Hovedsort i områder der rødkløver er mest utsatt for vinterskade/utgang. Lea: Norsk diploid, yterik og vintersterk sort. Egner seg best i Sør- Norge, men går også nordover. Gir større avling enn Nordi og har erstattet denne. Rajah: Dansk diploid sort, stor gjenvekstevne, men har noe svakere overvintringsevne. (Ingen import av denne i år) Bjursele: Eldre svensk diploid sort. Tidligere mye brukt nordenfjells og i utsatte strøk i Sør-Norge.
Hvitkløver Silvester, Hebe og Liflex Høyvokst sorter med middelsstore blad. Passer best i lavlandet og langs kysten. Avling og overvintringsevne bedre enn Milkanova. Norstar (N) og Undrom (S): Lavtvoksende, småblada og vintersterke sorter. Kan også brukes som underkultur Litago: Ny norsk lovende høyvokst. Sliter fortsatt med oppformering, men basisfrø i år
Italiensk (toårig) raigras (ikke Øko) Mondora: Tidlig, raskt etablerende sort med god gjenvekstevne. Stor stråandel, ca 15-30 % i Sør-Norge. Macho: Bladrike sorter, med svært lave stråandeler, ca 5 %. Beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom, og inngår i flere grønnfôr - blandinger. Høy fôrkvalitet, spesielt proteininnhold. Aktuell som underkultur.
Westerwoldsk (ettårig) raigras (også Øko) Bartigra: Hovedsort ved siden av Swale. Har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst. Swale: Lovende svensk sort, tendens til bedre avling, men litt senere enn Bartigra Pollanum: Lovende nederlandsk sort, gjort det godt i norsk prøving. Kun Øko
Viktige momenter for valg frøblandinger Slått eller beite, evt kombinasjon Ønsket varighet, (2-3 år eller 5-7 år) Avling Kvalitet (strukturfôr, proteinfôr, høy Fe-kons.) Kløver?
Frøblandinger etter nr., bruksområder og vinterherdighet: Vinterstyrke Moderat Normal Vintersterk Svært vintersterke Landsdel Ulike frøblandinger («Norgesfrø») Med kløver Sør-Norge: Kystnære strøk Midt- og Sør-Norge: Flatbygder (Innlandsbygder) Midt- og Sør-Norge: Dal- og fjellbygder Nordland: Kyststrøk Indre Nordland, Midt- og Sør-Norge: Fjellstrøk Nord- Norge: Finnmark og Troms Surfôr: Ja 14 / 15 14 / 15 (4) /10 4 / 10 2 2 Surfôr: Nei 25 25 Surfôr (m/ strandsvingel): Nei 22 22 22 Surfôr (hunde-/raigras): Nei 20 20 20 Surfôr (bladfaks-/timo.): Nei 21 21 21 21 Beite Ja 16 11 / (16) 11 11 Kombinasjon 13 / Ja surfôr / beite: 19 (raigras) 13 5 / 8 5 / 8 5 5 Kombinasjon 12 / Nei surfôr / beite: 23 (raigras) 12 7 3 / 7 3 (3) Høy: Nei 17 17 17 17 Kombinasjon surfôr / høy: Nei 18 18 7 / 9 7 / 9 1 1 Hest - beite-/slått: Nei 26 26 26 26 Økologiske: Ja 30 / 32 30 / 32 30 / 31 30 / 31 31 (31)
Anbefalte frøblandinger for produksjon av surfôr Sammensetning Frøblanding nr. 14 65 % Timotei Grindstad 25 % Engsvingel Fure 10 % Rødkløver Lea Surfôr Frøblanding nr. 15 60 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Fl.årig raigras Figgjo 10 % Rødkløver Lea Surfôr. Alt. erst. engsvingel med strandsvingel (frøblanding nr. 22)
Beite og kombinasjon surfôr / beite Sammensetning Frøblanding nr. 11 25 % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Fure 15 % Engsvingel Norild 20 % Engrapp Knut 10 % Hvitkløver Hebe Frøblanding nr. 13 50 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Knut 10 % Rødkløver Lea 10 % Hvitkløver Liflex Beite Surfôr / beite
Frøblandinger 2014 Nord-Norge og utsatte fjellstrøk Sammensetning Frøblanding nr. 1 80 % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Norild Frøblanding nr. 2 90 % Timotei Noreng 10 % Rødkløver Reipo Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge. Surfôr. En hardfør og vintersterk blanding med kløver. Inneholder Noreng og Reipo, våre mest vintersterke timotei- og kløversorter. Spesielt egnet for Nord-Norge og utsatte fjellområder.
Frøblandinger 2014 Frøblandinger Grønnfôr Sammensetning Frøblanding nr. 45 85 % It. raigras Macho 15 % Persekløver Gorby Frøblanding nr. 46 50 % W.w. raigras Swale 50 % It. Raigras Mondora Beiteblanding med italiensk raigras Blandingen er svært godt egnet til beiting og direkte oppfôring. Det italienske raigraset har svært liten andel strå. Surfôrblanding med westerwoldsk og italiensk raigras Blandingen egner seg best til ensilering.
Frøblandinger 2013 Frøblandinger Grønngjødsling Sammensetning Frøblanding nr. 51 44 % Vintervikke (Lodnevikke) 20 % Italiensk raigras 18 % Honningurt 15 % Blodkløver 3 % Jordkløver Pionerblandingen Denne blandingen, som er sammensatt av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og FMLA Buskerud, blir mer og mer populær. Blandingen brukes som jordstruktur forbedrer, jordløsner og grønngjødsling. Interessant både for konvensjonelle og økologiske dyrkere.
Alternativ grovfôrproduksjon Helsæd åkerbønner + vårhvete Fra svenske forsøk og H. Volden, Tine/UMB: Bra stivelsekvalitet, høyt proteininnhold (17 %) Store avlinger (8-900 kg ts i forsøk) størst når belgen er av fullstørrelse og fullmatet Rel. lett å ensilere, selv med lav ts % på 27 Liten forskjell i fôrkvalitet ved ulike høstetider Såing hver for seg - 70/30 av full såmengde i renfrø hhv 22 kg åkerb./7 kg/daa hvete Høsteteknikk (dryssing, propionsyreprep.) Har såfrø
Bilder av åkerbønner
Noen hjertesukk til slutt
Gammel eng = redusert avling (variasjon) Kilde: J.O. Forbord, Nord -Trøndelag 27
Ikke alt kan rettes opp med riktig sorter, arter eller frøblandinger Foto: Trond Børresen 28
- store variasjoner mellom bruk Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Takk for oppmerksomheten!