2017 AntrozoologiSenterets «Egnethetsvurdering for hund som skal brukes i dyreassisterte intervensjoner» COPYRIGHT DYREBAR OMSORG ANTROZOOLOGISENTERET Drøbakveien 50, 1433 Ås
Innhold Mentalitet... 2 Hvilke egenskaper ønsker vi av hunder til dyreassisterte intervensjoner... 2 Sosialisering og miljøtrening av hunder som skal kunne jobbe med dyreassisterte intervensjoner.. 3 Litt teori om mentaltester på hund... 4 Mentaltest i forbindelse med egnethet til dyreassisterte intervensjoner... 5 Hunder i jobb... 8 Kontakt... 10 Side 1
Egnethetsvurdering for hund som skal brukes i dyreassisterte intervensjoner Mentalitet Hva er mentalitet, og hva er god og dårlig mentalitet? Hva som er god eller dårlig mentalitet er i stor grad et individuelt spørsmål basert på raseegenskaper og eiers oppfatning og kunnskap om rasen og dens historie. Mentalitet er det samlede uttrykket for hundens mentale egenskaper. Mange oppdrettere og hundeeiere oppgir mentalitet som det viktigste avlsmålet. Hvilke egenskaper ønsker vi av hunder til dyreassisterte intervensjoner Hunder som skal arbeide med dyreassisterte intervensjoner må være trygge, søke og ønske kontakt med mennesker, kunne veksle mellom ro og aktivitet og må være godt miljøtrent. Videre må de være pålitelige, forutsigbare, kontrollerbare, anvendbare, og ha evne til å skape tillit og trygghet. Dyr som skal delta i DAT/DAA må velges i henhold til formålet, være sunne, trygge, og møte kriteriene for risikohåndtering. Dyrene som velges må ha den rette egnethet, ha en hensiktsmessig størrelse og alder, og må vise de nødvendige ferdigheter som gjør at de fungerer sammen med alle aktuelle deltakere. Det er ikke tillatt å bruke medikamenter som kan endre dyrets atferd. Hunder som skal jobbe med dyreassisterte intervensjoner bør i tillegg ha god hverdagslydighet. Ekvipasjen bør opptre som et forbilde på godt hundehold og de skal fremtre som et sammensveiset team. Side 2
Sosialisering og miljøtrening av hunder som skal kunne jobbe med dyreassisterte intervensjoner En hund som skal brukes til dyreassisterte intervensjoner bør være godt sosialisert og miljøtrent. Det er essensielt at disse hundene både takler ulike typer mennesker og ulike former for sosial kontakt, og hundene skal i tillegg kunne ferdes i flere utfordrene miljøer. Sosialisering er å lære å kommunisere med andre individer og på samme tid lære miljøet de lever i å kjenne, og det er det vi i dagligtalen kaller miljøtrening. Det er i den sensitive perioden vi ser at grunnlaget for en god sosialisering og miljøtrening blir lagt. En hund som har vært skjermet og ikke opplevd forskjellige ting som f.eks. høye lyder eller å kjøre bil i den sensitive perioden, vil senere kunne vise fryktreaksjoner mot dette. Har hunden hatt noe eller lignende erfaringer vil den takle det bedre, men ikke fullkomment. En hund som derimot har vært ute og kjørt bil eller opplevd mange forskjellige lyder og inntrykk vil synes at dette er helt OK, så fremt de ikke har hatt noen negativ opplevelse forbundet med dette. Side 3
Litt teori om mentaltester på hund Lucidi P. et al. (2005) har utviklet en mentaltest for å kunne plukke ut hunder som passer til dyreassisterte intervensjoner (DAI). En algoritmisk test skal objektivt kunne skille ut ønskelige og uønskelige egenskaper ved en terapihund. Resultatene av hunder som ble testet ved hjelp av denne metoden viste seg å være i nært samsvar med Delta Society sine krav til utvelgelse. En standardisert test vil kunne gjøre utvelgelsesprosessen enklere og sikrere. Den vil i tillegg lettere kunne benyttes på hunder av alle raser, da den ser bort fra spesielle rasekarakteristikker. Den svenske etologen Kenth Svartberg avsluttet sommeren 2003 sin doktorgrad «Personality in dogs». Artikkelen "Personality traits in the domestic dog" ble tatt inn i Applied Animal Behaviour Science i 2002. Her undersøkte han atferdstesten, Mentalbeskriving Hund (MH). Dette er en svensk adferdstest som er en mellomting av NKKs karaktertest og funksjonsanalyse. Ved slike mentaltester beskrives hundens reaksjoner ovenfor spesielt tilrettelagte stimuli. Beskrivelsene er nøytrale og baserer seg på reaksjonens intensitet, for eksempel hvor mye mot hunden viser i spesielle trusselsituasjoner, eller hvor intensivt den leker med en fille. Det første Svartberg studerte var å undersøke om hundens atferd under testen ble påvirket av et fåtall personlighetstrekk. Statistiske analyser av mer enn 15.000 hunder indikerte at fem ulike personlighetsegenskaper påvirket hunden gjennom hele testen. Disse var sosialitet, lekelyst, nysgjerrighet/mot, jaktlyst og aggresjon. Ytterligere analyser viste at de fire første personlighetsegenskapene var nært knyttet til hverandre. Man kan altså snakke om at en generell personlighet relatert til nysgjerrighet, mot og lekelyst i ulike situasjoner kommer fram i testen (Kagan, 1988 og Wilson, 1994). For å se om de atferdsreaksjonene som beskrives under slike tester er et uttrykk for hundens personlighet og ikke en effekt av dagsform, ble et antall hunder testet flere ganger med en måneds mellomrom. Resultatet viste at samtlige personlighetsegenskaper generelt har en høy stabilitet fra en test til en annen. De hundene som i den første testen var de med mest lekelyst eller mest aggressive var også det i de neste testene. Intensiteten i noen av reaksjonene endret seg til en viss grad etter erfarenhet. Resultatet fra denne undersøkelsen tyder på at de personlighetsegenskapene som kommer til uttrykk i en mentaltest er stabile og måles på en riktig måte. Side 4
Mentaltest i forbindelse med egnethet til dyreassisterte intervensjoner Når en hund skal inn til mentalbeskrivelse hos AntrozoologiSenteret skal det i tillegg til den individuelle testen hunden gjennomgår, fylles ut et egenvurderingsskjema av eier/hundefører. Dette gjøres for å gi informasjon om hundens atferd i det daglige liv, samt for å gi inntrykk av i hvilken grad hundefører kjenner til hundens ulike egenskaper. I den individuelle testen blir det blant annet sett på: Aggresjon mot andre hunder Det er mer enn 500 000 hunder i Norge, og det blir stadig flere. Dette setter store krav til hundene og hundeeiere. Vi mennesker har et enormt behov for å ha kontroll på omgivelsene våre. Det kan synes som om dette behovet bare øker. Kanskje det skyldes at verden er et mer utrygt sted å leve? Å miste kontrollen over miljøet rundt oss er sterkt forbundet med fare. Det å observere hunder som gjør utfall mot hverandre er noe mange vil reagere på med frykt. Selv det å observere utfall mellom hunder på lang avstand, eller for eksempel gjennom et vindu kan for mange være veldig traumatisk. Hunder er blitt et viktig familiemedlem som en har med seg rundt på ulike offentlige arenaer, og det vil derfor være umulig å skjerme hunder i jobb fra andre hunder. Ressursforsvar En hund kan forsvare sine ressurser (mat, leke, eier, med mer) med et truende blikk, et truende kroppsspråk, knurring, bjeffing, glefsing og biting. Hunder som forsvarer ressursene sine skal ikke brukes i dyreassisterte intervensjoner. Temperament Hundens personlighet, introvert vs. ekstrovert. Graden av livlighet, oppmerksomhet (hvor fort oppfatter hunden ting) og hvor fort hunden tilpasser seg nye situasjoner og miljøer. En for temperamentsfull hund blir fort forstyrret av omgivelsene. Den klarer ikke sortere inntrykkene etter hva som er viktig, men reagerer på alt. Hunden skal ikke la seg distrahere av pleiere, lukter og andre ting. I terapisituasjoner er det viktig at dyrets atferd er forutsigbar, det vil si at hundens reaksjoner må være som forventet. Det er ikke nødvendigvis mulig å trene opp forutsigbarheten til et dyr. Uforutsigbare hunder kan virke skremmende på mennesker, jamfør vårt behov for å føle at vi har kontroll over omgivelsene. Uforutsigbare hunder kan virke skremmende på mennesker Side 5
Sosialitet Her er vi ute etter å se: Hundens interesse for fremmede mennesker og evne til å opprettholde kontakt med disse Hundens selvsikkerhet i sosiale situasjoner Hundens trygghet i hilsesituasjoner Hundens stabilitet i møte med fremmede personer Jaktlyst Hundens motivasjon for å springe etter og forfølge et bytte. I hverdagen kan lignende situasjoner være; synet av en ball, en syklist eller at barn som kommer springende. Hunder til dyreassisterte intervensjoner skal/bør ha passe med jaktlyst, det er ofte hensiktsmessig at hunden kan hente en ball eller noe annet som skal hentes og bringes tilbake til klient/bruker. En hund som innehar jaktlyst er også enklere å trene enn en hund med veldig lite eller ingen jaktlyst. Dette fordi en da kan bruke forskjellige typer forsterkere, for eksempel ball, fille med mer. Hunder med ekstrem jaktlyst kan være vanskelig å kontrollere. De ser på alt som beveger seg som et potensielt bytte. De kan også være vanskelig å avbryte i jaktatferd. En hund til dyreassisterte intervensjoner skal være kontrollerbar, hundens atferd skal kunne stoppes, rettes en annen vei eller justeres. Bitehemming Hundens evne til bitehemming er årsaken til at bitt på mennesker vanligvis ikke medfører store skader. Bitehemningen er meget viktig for sikkerheten ved eventuelle konflikter også mellom hund og menneske. Noen hunder har tendens til å ville klype om noen påfører de smerte eller ubehag. Disse småklypene er ikke farlige, men for en hund som arbeider med dyreassisterte intervensjoner, er det totalt uakseptabelt. Side 6
Frykt for ukjente objekter For mennesker er trygghet en viktig faktor for livskvalitet, og trygghet er viktig også for hunder. Hunder skal som oss mennesker ha en arbeidshverdag fri for frykt og stress. Ukjente objekter er noe som kan dukke opp overalt. Vi klarer ikke å venne hunden til alle ukjente objekter de kan møte på i hverdagen. Da er vi avhengig av at hunden gjennom miljøtrening til et stimulus klarer å generalisere til lignende stimuli. Det vil si at om hunden i den sensitive perioden blir utsatt for mange ulike situasjoner som for eksempel barnevogner i ulike former og størrelser så vil den generalisere og finne lignende objekter ufarlige på sikt. Frykt er en følelsesmessig reaksjon, og kan komme av en situasjon som er assosiert med et objekt, et individ, en sosial situasjon, eller andre ting. Hunder kan reagere på frykt på flere måter: Hunden viser dempende atferd Hunden "fryser" Hunden velger å flykte fra det som er skremmende Hunden forsvarer seg Side 7
Hunder i jobb Vi som jobber med hunder i dyreassisterte intervensjoner vil gjerne ha hunder med så liten kroppssone som mulig. Vi er avhengig av hunder som aksepterer ukjente mennesker tett inn på kroppen sin. Barn har for eksempel en tendens til å ville klemme på, eller ligge tett inntil hunder, det være seg fremmede eller kjente. Det er derfor viktig å velge ut hunder som tolererer dette og som er sosialisert med det for øyet. Kroppssone er noe som utvikler seg i kjønnsmodningen, både hos mennesker og hund. Barn og valper/unge hunder er avhengig av stell og pleie og har derfor ikke store kroppssoner. Det er derfor ikke mulig å se på unge dyr hvilken kroppssone individet kommer til å få som voksen. Størrelsen på kroppssonen vil være raseavhengig, individsavhengig og situasjonsavhengig. Å kunne veksle mellom ro og passivitet er en viktig egenskap for hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner. I opplæringen av denne type hund er det viktig at en jobber med at hunden kan forholde seg passiv i situasjoner hvor det kanskje er naturlig å være aktiv. Hos enkelte individer vil dette ligge mer naturlig, mens det hos andre er en egenskap som må trenes. Side 8
Vi som er glad i dyr tenker sjeldent over at andre kan ha erfaringer eller forestillinger som gjør at de opplever dyrets atferd på en annen måte enn oss. Mange kan synes at slikking eller overdreven kontakt mot ansiktet er ubehaglig både pga invasjon av personlig kroppssone, men også fordi de tror at dyret kan ha spist eller luktet på noe uhygienisk. Tanken på at hunden nylig har utført personlig kroppspleie kan også være en av årsakene til at mange ikke liker å få hunden for nærme ansiktet. En ønsker derfor ikke at hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner skal slikke folk i ansiktet når de initierer sosial kontakt. Mange mennesker kan oppleve det svært ubehagelig at hunden hilser ved å snuse i skrittet eller gå mellom bena deres. Dette er et område på kroppen mange ofte ikke ønsker fokus på, og det er viktig at en hund som skal arbeide med dyreassisterte intervensjoner ikke overskrider denne grensen. Når det gjelder hundens yrkesaktive alder, bør dyret være ferdig med fysisk og psykisk modning, altså nådd voksen alder, men heller ikke for gammel. En liten hund vil kunne anses som voksen ved 15-18 måneder, mens en stor hund ikke er voksen før den er 2-3 år. I forhold til fysisk og psykisk modning er det stor variasjon mellom raser, men også mellom individer. En eldre hund vil kunne ha større risiko for skader, sykdommer, forkalkninger, tannproblemer, etc. som kan påvirke deres atferd i uheldig retning. Det er dyrevelferdsmessig viktig å skåne dyr fra denne form for arbeid dersom dyret har smerter eller lidelser som blir til hinder for hunden. Side 9
Kirurgiske inngrep, slik som fjerning av klør, horn, trekking av tenner, kastrering, etc. i den hensikt å minske fare for skader eller endre dyrets atferd er etisk og moralsk forkastelig. Det samme kan man si om medisinering for å endre hormonbalansen for å modifisere atferd. Hundene skal trives på jobb, de skal være trygge, harmoniske og glade Å jobbe med dyreassisterte intervensjoner er en krevende jobb, og dette setter store krav til mentaliteten på individet. AntrozoologiSenteret er opptatt av at vi ikke presser hunder inn i roller de ikke passer i. Hunder er tilpasningsdyktige og relativt lettlærte, og det vil sjeldent by på store utfordringer å lære hunden de atferder/øvelser vi ønsker i forskjellige situasjoner. Hundene skal trives på jobb, de skal være trygge, harmoniske og glade. Noen passer til å jobbe med dyreassisterte intervensjoner, veldig mange ikke. Flere av hundene som ikke egner seg til dyreassisterte intervensjoner egner seg til andre oppgaver som lydighet, agility, spor med mer. Det er viktig at ikke ønsket om en hund til dyreassisterte intervensjoner kommer i veien for dyrevelferden. Når en arbeider med dyreassisterte intervensjoner er det i tillegg til å ha god kjennskap til hunden som deltar i intervensjonen, viktig å ha kunnskap om bruker-/pasientgruppen en arbeider med. Enkelte brukergrupper kan pga alder eller sykdom ha en uforutsigbar atferd, og nøkkelordet for å kunne gi en best mulig setting for både mennesker og dyr er tverrfaglighet. Kontakt Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på, enten ved å ringe oss, eller sende en mail. Line Sandstedt: line@dyrebaromsorg.no 900 30 929 Christine Olsen: christine@dyrebaromsorg.no 906 82 983 Med vennlig hilsen Line Sandstedt og Christine Olsen Ås, januar 2017 Side 10