ÅRSPLAN I NATUR- OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT-plan,

Like dokumenter
ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

ÅRSPLAN I NATUR- OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT-plan,

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

Årsplan i naturfag 3.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

Årsplan Naturfag

Årsplan i samfunnsfag 2. trinn

Årsplan i natur og miljø og samfunnsfag for 3. trinn skuleåret 18/19

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Randi Bakke

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Lokal læreplan «Naturfag»

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Kunne utforme og praktisere regler for samspill med andre og delta i demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Bøker: Mylder og skrivebok

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Årsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene:

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Årsplan samfunnsfag 2. klasse 2017/2018 Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Vurdering

Kompetansemål Læringsmål Hovedområde Læremidler Vurdering

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan Nasa 2016/17

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan «Samfunnsfag»

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i samfunnsfag for 3. klasse

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff. Bruk av lærebok, samtale, smartboard. Arbeide på datamaskin/ipad Kan anvende og beskytte eget brukernavn og passord

Årsplan «Samfunnsfag»

Lokal læreplan Sokndal skole Fag: 3 Trinn: Læreverk: Mylder 3, grunnbok i naturfag og samfunnsfag Nettsteder:

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Trude Thun, Åshild Ruud, Karina Møgster Verpe. Kompetansemål Forslag

Naturfag barnetrinn 1-2

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

Lokal læreplan i samfunnsfag 4 klasse

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Å rsplan i Samfunnsfag og Naturfag 1.trinn ( )

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i samfunnsfag for 3. klasse

Å rsplan i Samfunnsfag og Naturfag 1.trinn ( )

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Naturfag 7. trinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 4. årstrinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad

Årsplan SAMFUNNS- OG NATURFAG 1. - OG 2. trinn

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Årsplan i samfunnsfag for 3. klasse

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

Årsplan Samfunnsfag og Naturfag 3. trinn Andreas Justesen Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Årsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Årsplan - Samfunnsf ag

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Kompetansemål, naturfag etter 4. årstrinn. Forskerspiren. Mangfold i naturen. Lærer: Janne K. Nordmo. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan «Naturfag»

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan naturfag 5.trinn

Naturfag 6. trinn

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan i samfunnsfag for 2.årssteg

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i samfunnsfag 4. klasse 2019/2020

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

Årsplan Samfunnsfag

Transkript:

ÅRSPLAN I NATUR- OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT-plan, Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Samfunnsfag - Lage en oversikt over Klassemøter 35 Elevene er med og normer som regulerer Demokrati, medbestemmelse, bestemmer forholdet mellom folkestyre, leder, samarbeid, menneske og samtale om elevråd, elevrådsrepresentant, Bruk av refleksjonskort konsekvenser ved å bryte sekretær, ordstyrer, valg. normene Regler på skolen og i Ordkart klasserommet Utforme og praktisere Hva er en regel? regler for samspill med Jeg vet hva andre og være med og ta medbestemmelse er demokratiske avgjørelser i Jeg vet hva et elevråd er skolesamfunnet og hvorfor vi har det. Jeg vet hvordan jeg skal Gi eksempel på hvordan samarbeide med andre mennesker mener ulikt, at på en god måte møte mellom ulike mennesker kan være både givende og konfliktfylt, og samtale om empati og menneskeverd. 36 Samfunnsfag Rettferdighet Drøfte oppfatninger av rettferd og likeverd Viktige begreper: Rettferdighet, urettferdighet, likhet og ulikhet. Jeg vet hvordan man er rettferdig. Jeg kan skrive opp tre ting som jeg er flink til. Klassemøter Observasjon Egenvurdering 37-38 Hva gjør en forsker? Bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler Forsker, undersøkelse, prosjekt, horisont, stolpediagram Jeg vet hvordan en forsker kan bruke diagram Forskningsoppgaver Bruke materiell fra «Nysgjerrigper» Stasjonsundervisning Refleksjonskort Oppgaver, muntlig og skriftlig

Skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekste. Jeg vet hva en forsker er og gjør Uteunderv. Observasjoner/databehandling av ulike observasjoner 39-40 og 42 Broer og andre byggverk Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner Dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjonsbeskrivelse Diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre Gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Jeg vet hvordan en hengebru, pålebru og bjelkebru ser ut. Jeg vet hvordan jeg kan gjøre et byggverk stabilt Jeg kan bygge en bro i papir. Jeg vet noe om Alversundbrua. 41 Høstferie 43-48 Kroppen min. Beskrive i grove trekk hvordan menneskekroppen er bygd opp. Kroppsdeler, bakterier, betennelse, knokler, røntgenstråler, fordøyelse, byggesteiner, næring, tarmer, lunger, oksygen, astma, energi, nerver, egg Jeg vet at det er skjelettet som holder kroppen oppe. Jeg kan noen fakta om fordøying. Jeg vet litt om hvordan kroppen endrer seg gjennom livet. Jeg vet hvorfor vi har Bygge broer av et materiale ( se Terella) Bygge en kopi av Alversund broen Uteundervisning- studere/tegne Alversundbrua Filmen: Det var en gang et menneske og «Jakten på nyresteinen» (Kroppen. Trond Viggo) Vurdere arbeidsprosess og ferdig produkt. Observasjon av gruppearbeid og samarbeid Individuelle observasjoner

lunger. 49-51 Samfunnsfag Hjemsted Sette navn på og plassere hjemstedet, hjemkommunen og hjemfylket på kart. Jeg vet hvordan blodet pumpes rundt i kroppen. Jeg kan adressen min. Jeg kan navnet på de fem landsdelene i Norge. Jeg vet hva en kommune og et fylke er Bruke kart over hjemstedet, kommunen, fylket og landet Stasjonsarbeid Bruk av digitale verktøy Uteunderv. kartoppgaver Observasjoner av grupper og med vekt på samarbeid Jeg vet hva et kart er. Natursti Jeg kan de fire himmelretningene. 52-53 1-5 Været Beskrive egne observasjoner av vær og skyer. Måle temperatur og nedbør. Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjoner Jeg vet hvordan kommunevåpenet til Lindås ser ut. JULEFERIE Jeg kan lese av et termometer Jeg vet forskjellen på pluss- og minusgrader Jeg vet hvordan lyn og torden blir til Jeg vet hva en regnmåler er Registrere vær og temperatur hjemme Lage veggavis med værkart Jobbe i elevboka Uteundervisning-værobservasjoner/målinger Vurdere arbeidsprosess og ferdig veggavis Vurdere hjemmearbeid KIS lesing Jeg kan måle nedbør og temperaturer 6-8 Samfunnsfag Landskap Fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge Jeg vet hva kyst, halvøy, sund og bukt er Bruke kart

og noen andre land. Jeg vet hva et landskap erj Kjenne igjen landskapsformene når vi går på tur Jeg kan lese kart Jeg vet at et stedsnavn kan fortelle noe om stedet Jobbe alene eller i grupper 9-11 Luft og lyd utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer Jeg vet at luft består av ulike gasser Jeg vet at luft tar plass og veier noe Jeg vet at varm luft er lettere enn kald luft Jeg vet at luft kan presses sammen Bruke materiell fra Nysgjerrigper Uteundervisning 12-13 14-15 Vinter- påskeferie Et liv i luften Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter Jeg vet at lyd er svingninger i lufta Jeg kan se forskjellen på noen fugletyper Jeg vet hva en trekkfugl er Jeg vet hvordan fuglene finner veien Bli kjent med noen fugler på utseende og lyd Tegne/male en utvalgt fugl og lage veggavis Uteundervisning- studere/observere i naturen Presentere oppgaven sin for medelevene. Ferdig produkt Kameratvurdering 16-18 Samfunnsfag De første nordmennene. Samtale om hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere Fantasere om de første menneska som kom til landet etter istida. Steinalder, is, istiden, kysten, reinsdyr, hval, sel, tang, rype, mose, redskaper, flint, horn, skrape, gamme, flodbølge, jern, inuitter, harpun, helleristninger, arkeolog, isbre Kunne noen fakta om istiden Forme en steinalderby i gips og naturmateriell Gruppearbeid Kunne noen fakta om de første menneskene som kom til landet Kunne noen fakta om steinalderen

19-22 Livet i vannet. - samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter Ferskvann, innsjø, bytteetere, nedbrytere, planteetere, larver, næringskjeder, karbondioksid, oksygen, planteplankton, overflatehinne, gjeller, dvale- Fakta om bytteetrer Fakta om nedbrytere Fakta om planteetere Fakta om planter i ferskvann Fakta om dyr i ferskvann Fakta om næringskjede - Observere og registrere Stasjonsarbeid Lese fagtekster Finne fakta i tekst Refleksjonsskjema Uteundervisning (Hillandsvatnet)