Registreringsdokument

NORDEA BANK NORGE ASA Registreringsdokument Dette dokumentet («Registreringsdokument») utgjør et registreringsdokument i henhold til lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75 7-14 og Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004 av 29. april 2004 («Prospektforordningen») om gjennomføring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2003/71/EF. Registreringsdokumentet skal leses sammen med verdipapirdokumentet for hvert obligasjonslån samt eventuelle Tillegg til Registreringsdokumentet. Registreringsdokumentet og det enkelte verdipapirdokument utgjør ingen form for anbefaling til å tegne seg i det enkelte obligasjonslån eller erverve slike obligasjoner. Den enkelte mottaker av Registreringsdokumentet og verdipapirdokumentene må selv gjøre sin bedømmelse av Nordea Bank Norge ASA basert på innholdet i Registreringsdokumentet, verdipapirdokumentene og eventuelle tillegg til Registreringsdokumentet. Den enkelte investor må selv bedømme de skattemessige konsekvenser av tegning, kjøp eller salg av obligasjoner. Oslo, 10. april 2015 Nordea Bank Norge ASA

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. DEFINISJONER... 3 2. RISIKOFAKTORER... 3 3. ANSVARLIGE... 6 4. FORHOLDET TIL ANNEN LOVGIVNING... 7 5. OPPLYSNINGER OM NORDEA BANK NORGE ASA... 7 6. FORRETNINGSOVERSIKT OG HOVEDMARKED... 7 7. NORDEA-KONSERNETS STRUKTUR... 9 8. FREMTIDSUTSIKTER... 10 9. STYRE, LEDELSE OG TILSYNSORGAN... 10 10. STØRRE AKSJEEIERE... 13 11. FINANSIELL INFORMASJON... 13 12. VESENTLIGE KONTRAKTER... 14 13. REVISOR SOM FORETAR LOVFESTET REVISJON... 14 14. DOKUMENTER SOM ER TILGJENGELIG FOR OFFENTLIGHETEN... 14 15. REFERANSELISTE... 14 2

1. DEFINISJONER I Registreringsdokumentet benyttes følgende begreper: «BRRD» - Direktiv 2014/59/EU «CRD IV» - Direktiv 2013/36/EU og Forordning (EU) 575/2013 «NBN» eller «Banken» - Nordea Bank Norge ASA «NBN-konsernet» - Nordea Bank Norge ASA med datterselskaper «Nordea» eller «Nordea-konsernet» - Nordea Bank AB (Publ) med datterselskaper, inklusive Nordea Bank Norge ASA. «Pilar II» - En av tre pilarer i kapitaldekningsregelverket, omfatter vurdering av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging «Registreringsdokumentet» - Dette dokumentet «Tillegg til Registreringsdokumentet» - Eventuelle tillegg til Registreringsdokumentet i henhold til verdipapirhandelloven 7-15. 2. RISIKOFAKTORER 2.1 Innledning Den som vurderer å investere i NBNs obligasjonslån, bør lese Registreringsdokumentet og tilhørende verdipapirdokument i sin helhet. Risiko knyttet til det enkelte obligasjonslån er omtalt i tilhørende verdipapirdokument. 2.2 Risiko knyttet til de rådende makroøkonomiske forholdene Uro og volatilitet på de globale finansielle markedene kan påvirke NBN negativt Til tross for en periode med moderat stabilisering kommer den økonomiske krisen i Europa trolig fortsatt til å ha en negativ effekt på aktiviteten i den globale økonomien samt på finansmarkedene. Om disse forholdene fortsetter eller om ytterligere uro oppstår i disse markedene, kan dette få vesentlig negativ effekt for Bankens tilgang til kapital og likviditet på finansielle vilkår som er akseptable. Dette kan påvirke NBNs virksomhet, finansielle stilling og resultat negativt. Negativ økonomisk utvikling kan påvirke NBNs virksomhet og resultat NBNs resultat påvirkes i betydelig grad av den generelle økonomien i de land Banken har virksomhet i, primært Norge. En negativ økonomisk utvikling kan påvirke NBNs virksomhet på ulike måter, blant annet gjennom en forverring av Bankens kunders inntekt, formue, likviditet, markedsvilkår og finansielle stilling. Dette kan igjen påvirke kvaliteten og verdien av NBNs utlånsportefølje og minske etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester. 2.3 Risikoer knyttet til NBNs utlånsportefølje Generelt om kredittrisiko Kredittrisiko er en betydelig risiko ved bankvirksomhet og omfatter risikoen for at NBNs motpart ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt ikke dekker Bankens fordring. Kredittrisikoen er i hovedsak relatert til forskjellige former for utlån, men også garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko og oppgjørsrisiko. Endring i kredittkvaliteten kan påvirke NBNs resultat negativt Risikoer som oppstår gjennom endring av kredittkvalitet og dekningsmulighet er en naturlig del av Bankens virksomhet. NBNs gjør tapsavsetninger basert på IFRS, men de avsetninger som foretas er basert på tilgjengelig informasjon, vurderinger og antakelser. Avsetningene er derfor gjenstand for usikkerhet og det er ikke sikkert at avsetningene er tilstrekkelige til å dekke faktiske tap. Negative endringer i kredittverdigheten til NBNs låntakere og andre motparter eller verdiforringelse av stilte sikkerheter kan påvirke dekningsmulighetene samt verdien av NBNs aktiva. Sistnevnte forhold vil medføre en økning av NBNs avsetninger, som igjen vil påvirke NBNs finansielle resultat negativt. 3

NBN er eksponert for motpartsrisiko NBN gjennomfører løpende transaksjoner med motparter i finansmarkedet, inklusive med meglere, forretningsbanker, investeringsbanker, fond og andre forretnings- og institusjonelle kunder. Mange av disse transaksjonene utsetter NBN for risikoen for at motparten i et valuta-, rente- råvare-, aksje- eller kredittderivat misligholder avtalen før forfall og at Banken på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. På grunn av volatilitet på valuta- og rentemarkedene de siste årene har denne risikoen forblitt på et forhøyet nivå sammenlignet med perioden før den globale økonomiske krisen. Denne kredittrisikoen kan også forsterkes ved at sikkerheter som er stilt overfor NBN i slike avtaler ikke kan realiseres til priser som er tilstrekkelige for å dekke motpartseksponeringens fulle beløp. Nevnte forhold kan ha en vesentlig negativ effekt på NBNs virksomhet, finansielle stilling og resultat. Som en følge av NBNs handel med finansielle instrumenter, inklusive valuta- og derivatkontrakter, er Banken også eksponert for oppgjørsrisiko og landrisiko i forbindelse med overførsel av penger fra andre land. 2.4 Risikoer relatert til markedseksponering NBN er eksponert for kursrisiko Den kundedrevne tradingvirksomheten i verdipapirforetaks- og innlånsvirksomheten er de største bidragsyterne til markedsrisiko i NBN. Den virkelige verdien av finansielle instrumenter som innehas av NBN, inklusive obligasjoner, aksjer, kontanter i ulike valuta, plasseringer i ulike fond, råvarer og derivater, er følsomme for volatilitet og korrelasjoner mellom ulike markedsvariabler, så som renter, spreader, aksjekurser, valutakurser, råvarekurser og opsjonspriser. I den utstrekning de volatile markedsforholdene fortsetter kan den virkelige verdien av NBNs finansielle instrumenter minske mer enn beregnet og dermed tvinge Banken til å bokføre nedskrivninger. Framtidige vurderinger av aktiva som NBN allerede har bokført eller beregnet nedskrivninger for, gjenspeiler rådende markedsforhold. Dette kan medføre betydelige endringer av den virkelige verdien av disse aktivaene. Bokføringen av enkelte finansielle instrumenters verdi er også basert på finansielle modeller som inneholder vurderinger og antakelser som er usikre, kan forandre seg over tid eller vise seg å være uriktige. Ovennevnte faktorer vil kunne medføre at NBN må foreta ytterligere nedskrivninger eller realisere verditap, noe som kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultat. Ettersom NBNs inntekter fra tradingvirksomhet og egenhandel er avhengig av utviklingen i de finansielle markedene, kan volatile markedsforhold resultere i en betydelig nedgang i NBNs inntekter, redusert avkastning og tap på investeringer. Strukturell rentenettorisiko I likhet med alle banker har NBN inntjening på renter på utlån og andre produkter og betaler i sin tur renter til innskytere og andre långivere. Nettoeffekten på endringer i NBNs nettorenteinntekter avhenger av de relative nivåene på aktiva og passiva, hvilket påvirkes av renteendringer. Banken er utsatt for strukturell renterisiko når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt motsvarer hverandre. Et misforhold over en gitt periode på grunn av renteendringer kan få en vesentlig negativ effekt på NBNs finansielle stilling og resultat. 2.5 Risikoer relatert til likviditet og kapitalkrav NBNs virksomhet er forbundet med likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at NBN kun kan oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. En vesentlig del av NBNs likviditets- og finansieringsbehov dekkes gjennom kundenes innskudd og Bankens tilgang til pengemarkedet, herunder ved innhenting av langsiktige markedslån som obligasjoner med fortrinnsrett. Disse finansieringskildenes volum, og særlig den langsiktige finansieringen, kan bli begrenset i perioder med likviditetsvanskeligheter. Turbulens i de globale finansielle markedene og i den globale økonomien kan negativt påvirke NBNs likviditet og utlånsvilligheten fra enkelte motparter. Dette kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet og resultat. NBNs resultat kan påvirkes av at kapitaldekningen reduseres eller oppleves som utilstrekkelig EUs nye regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, CRD IV, bygger på Baselkomiteens standarder for kapital og likviditetsstyring (Basel III). CRD IV består av et direktiv og en forordning og erstatter gjeldende kapitaldekningsdirektiver. I EU er CRD IV vedtatt og ble implementert 1. januar 2014. Regelverket er imidlertid ikke inntatt i EØS-avtalen, og er således pr. dato ikke fullt ut gjeldende for Norge. Store deler av CRD IV er imidlertid implementert førtidig i norsk lov. Overordnede regler om kapital- og bufferkravene ble innført i Norge gjennom endringer i finansieringsvirksomhetsloven og 4

verdipapirhandelloven fra 1. juli 2013. Gjennom endringer i forskrifter om kapitalkrav og forskriften om godtgjørelsesordninger gjeldende fra 30. september 2014 er norsk regelverk tilpasset CRD IV inntil dette tas inn i EØS-avtalen. Finanstilsynet har også fulgt opp utfyllende bestemmelser til CRD IV tilsynsmessig, blant annet gjennom rundskriv. Finansdepartementet har i brev av 17. september 2014 bedt Finanstilsynet vurdere hvordan nye likviditetskrav og krav til uvektet kjernekapitalandel skal innføres i Norge. Finansdepartementet har samtidig bedt Finanstilsynet om å vurdere om det vil være hensiktsmessig å offentliggjøre Pilar II-krav. Vurderingene skal være klare til juni 2015. Långivere, investorer og andre profesjonelle aktører kan forlange høyere kapital enn det som kreves etter nåværende og fremtidige regler, blant annet som følge av usikkerhet i den globale økonomien. Slike markedsforhold kan påvirke NBNs innlånskostnader, begrense Bankens tilgang til kapitalmarkedene eller resultere i en nedgradering av NBNs kredittverdighet. Slike følger kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens resultat, finansielle stilling og likviditetssituasjon. I tillegg kan risikovekten for NBNs eiendeler øke, noe som potensielt kan redusere kapitaldekningen. En reduksjon av Bankens kapitaldekning kombinert med problemer med å få tilført ytterligere kapital vil kunne medføre at NBN må redusere sin utlånsvirksomhet og/eller annen virksomhet. NBNs lånekostnader og tilgang til kapitalmarkedene beror på NBNs kredittrating Det kan ikke gis noen garantier for at NBN vil beholde sin nåværende kredittrating eller at Banken kan opprettholde nåværende kredittrating på obligasjoner med fortrinnsrett som utstedes av datterselskapet Nordea Eiendomskreditt AS. En nedgradering vil kunne øke NBNs innlånskostnader og begrense tilgangen til kapitalmarkedene. Dette vil således kunne påvirke NBNs likviditet og konkurranseposisjon og dermed ha vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultat. 2.6 Andre risikoer knyttet til NBNs forretningsvirksomhet Operasjonell risiko NBN er utsatt for operasjonell risiko. Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler. NBN har implementert risikostyring, kontroll- og oppfølgingsrutiner og gjort andre tiltak for å redusere eksponering og tap som følge av operasjonell risiko. Det er imidlertid ikke sikkert at disse tiltakene vil være effektive i kontrollen av de operasjonelle risikoer NBN utsettes for eller hindre at NBNs omdømme skades. Konkurranseforhold NBN møter konkurranse på alle forretningsområder. Dersom Banken ikke lengre kan tilby konkurransedyktige produkter og tjenester vil dette resultere i reduksjon av renteinntekter og provisjoner samt redusert markedsandel. Slike forhold vil hver for seg kunne ha en vesentlig negativ effekt på NBNs virksomhet, finansielle stilling og resultat. 2.7 Risikoer knyttet til regulatoriske forhold Generelt NBN er gjenstand for omfattende reguleringer. Norske myndigheter kan til enhver tid innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultat negativt. Som følge av den globale økonomiske krisen, har så vel norske som andre lands myndigheter tatt en rekke regulatoriske initiativ som vil kunne få økonomiske virkninger for NBN. Initiativene inkluderer blant annet regler knyttet til kapitaldekning, likviditet, krisehåndtering og håndtering av motpartsrisiko. Særlig om tilpasning til nytt kapitaldekningsregelverk Kapitaldekningsregelverket er i endring, se pkt. 2.5 ovenfor. Det hefter fortsatt noe usikkerhet til hvordan CRD IV vil bli endelig implementert i Norge og tidspunktet for dette, herunder i hvilken grad norske myndigheter vil stille strengere krav enn andre land. NBN kan komme til å pådra seg betydelige kostnader ved tilpasning til det nye kapitaldekningsregelverket. Eksisterende forretningsmodeller kan også bli påvirket. 5

Særlig om EUs krisehåndteringsdirektiv EUs krisehåndteringsdirektiv, Bank Recovery and Resolution Directive (BRRD), ble vedtatt 15. mai 2014. Direktivet ble gjort gjeldende i EU fra januar 2015, men krisehåndteringsverktøyet "Bail in" trer først i kraft fra januar 2016. Direktivet vil bli utfylt av en rekke tekniske standarder. Norske myndigheter anser direktivet som EØS-relevant, og Banklovkommisjonen har fått mandat til å lage forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett. Direktivet legger blant annet til rette for at banker kan avvikles uten å true den finansielle stabiliteten ved at kritiske funksjoner kan opprettholdes i kriser, samt at tap bæres av eiere og kreditorer selv om en bank er i drift. BRRD introduserer blant annet "Bail in" av bankens gjeld, hvilket medfører at usikrede kreditorer, som obligasjonseierne i NBNs obligasjonslån, kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital, som i seg selv kan bli nedskrevet. 3. ANSVARLIGE Ansvarlig for innholdet i dette Registreringsdokumentet er Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns gt. 17, 0368 Oslo. I henhold til Kommisjonsforordning nr. 809/2004 bilag XI punkt 1.2 bekrefter herved NBN som ansvarlig for Registreringsdokumentet, at opplysningene i Registreringsdokumentet så langt Banken kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra Registreringsdokumentet som er av en slik art at de kan endre betydningsinnholdet, og at Banken har truffet alle rimelige tiltak for å sikre dette. Oslo, 10. april 2015 For Nordea Bank Norge ASA Andreas Heiberg Leder av Group Treasury Norge Lars Espevik Leder av Merchant Banking Law Norge 6

4. FORHOLDET TIL ANNEN LOVGIVNING Tilbud om tegning i obligasjonslån rettes ikke til noen person hvor det forutsettes ytterligere prospekt, registrering- eller andre foranstaltninger enn det som følger av norsk rett. Tilbud om tegning i obligasjonslån rettes verken direkte eller indirekte i noe land der slike tilbud skulle stride mot lov eller andre regler i et slikt land. Registreringsdokumentet og det enkelte verdipapirdokumentet må ikke distribueres til eller innen noe land der distribusjon krever ytterligere registrerings- eller andre foranstaltninger enn slike som følger av norsk lovgivning eller der det strider mot annen lands lovgivning. Obligasjonslånene vil ikke bli registrert i medhold av U.S. Securities Act 1933 og må ikke tilbys eller selges innen USA eller til personer bosatt i USA, herunder for regning av slike personer. 5. OPPLYSNINGER OM NORDEA BANK NORGE ASA NBN er et norsk allmennaksjeselskap med hovedkontor i Oslo. Bankens hovedaktivitet er bank-, finansierings- og investeringstjenestevirksomhet i medhold av lov om forretningsbanker av 24. mai 1961 nr. 2, lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr. 40 og lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75, med konsesjon fra Finansdepartementet. Banken er underlagt allmennaksjeselskapsloven og er under tilsyn av Finanstilsynet i Norge. Banken er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ) og en del av Nordea-konsernet, et finanskonsern som driver virksomhet i Norden og Østersjøregionen. Nordea Bank AB (publ)-aksjen er notert på børsene i Helsinki, Stockholm og København. Bankens aksjekapital er på NOK 4.410.868.608,-, fordelt på 551.358.576 aksjer. Kapitalen er fullt innbetalt. Nordea Bank AB (publ) eier 100 % av aksjene i Banken. Bankens hovedkontor har adressen Middelthuns gt. 17, 0368 Oslo, Norge. Bankens er registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 911 044 110 og telefonnummeret er (+47) 22 48 50 00. Banken ble stiftet 2. mai 1848 som Christiania Kreditkasse og endret i 1862 navn til Christiania Bank og Kreditkasse. Den var en ren Oslo-bank frem til 1957 da Elverum Kreditbank og Hamar Privatbank ble en del av Banken samt Agder Bank A/S i 1959. På 1960-tallet kjøpte Banken opp og fusjonerte med en rekke selvstendige banker rundt i Norge, og dermed var grunnlaget lagt for en landsdekkende virksomhet. Frem til 1965 hadde Banken etablert til sammen 18 kontorer utenfor Oslo, hvorav 11 gjennom fusjon. På 1980-tallet fusjonerte den med Andresens Bank, Vestfoldbanken og Fiskernes Bank, og på 1990-tallet med Sunnmørsbanken og Sørlandsbanken. Christiania Bank og Kreditkasse ASA ble en del av Nordea-konsernet den 28. desember 2000, og skiftet navn til Nordea Bank Norge ASA den 1. desember 2001. Så vel NBN som andre selskaper i Nordea-konsernet benytter Nordea som forretningskjennetegn. Ved utgangen av 2014 var det ansatt 2 955 medarbeidere i NBN-konsernet, som utgjør 2 703 årsverk. 6. FORRETNINGSOVERSIKT OG HOVEDMARKED 6.1 Generelt Som del av Nordea-konsernet, utøver NBN bank-, finansierings- og investeringstjenestevirksomhet. NBN tar imot innskudd fra så vel privatpersoner som bedrifter, bevilger lån og kreditter, samt tilbyr investeringsog kredittkorttjenester. Banken har datterselskap i Norge og er morselskapet innen NBN-konsernet. Pr. 31. desember 2014 hadde NBN følgende datterselskaper som samtlige eies med 100% av aksjene: Nordea Eiendomskreditt AS Nordea Essendropsgate Eiendomsforvaltning AS Nordea Finans Norge AS First Card AS Privatmegleren AS M-Invest AS Nordea Utvikling AS NBNs viktigste datterselskaper er Nordea Eiendomskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Nordea Eiendomskreditt AS benyttes for å oppnå konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner 7

med fortrinnsrett. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. NBN har ingen utenlandske representasjonskontorer. NBN har Norge som sitt hovedmarked. NBN anser at konkurransen i det norske bankmarkedet er sterk, både med hensyn til person- og bedriftsmarkedet. I Retail Banking valgte over 18 000 nye kunder NBN som sin finansielle partner i 2014. Den positive utviklingen knyttet til sparerelaterte provisjoner fortsatte i 2014, etter rekordhøy netto kapitalinngang. Innenfor Wholesale Banking tok NBN en ledende rolle i mange av de store transaksjonene i markedet, og i fjerde kvartal 2014 var NBN den største tilretteleggeren i det norske obligasjonsmarkedet. All virksomhet hos NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter NBNs virksomhet. Nordea Gruppen er en universell bankgruppe med en relasjonsstrategi konsentrert om dets kunder og rådgivning. Nordea Gruppens strategiske retning er drevet av og påvirket av kundenes behov og det utfordrende makroøkonomiske og regulatoriske miljøet der Nordea Gruppen og dets kunder opererer. Nordea Gruppen tilstreber å yte utmerkede kundeopplevelser og finansielle løsninger på effektiv og diversifisert måte. For å fortsette å utvikle dets forretningsmodell vil Nordea Gruppen opprettholde fokus om følgende 5 områder: Balansert kundefokus, bygger på en kundeorientert organisatorisk struktur, hvor de rette produktene tilbys på en korrekt måte til en riktig pris. Fokus på personell, klare verdier og prinsipper reflekteres i mål og incentiver fastsatt innenfor Nordea, og i hvordan ledere utvikler og støtter personell; verdier og lederskap er de sterkeste driverne for prestasjoner og bedriftskultur. Optimalisering av verdikjeden, verdikjeden for Nordeas tre sentrale forretningsområder er utformet for å støtte den fokuserte relasjonsstrategien, blant annet ved å ha én operasjonell modell og oppnå eierskap til forretningsområdene. Simplification, for å levere utmerkede kundeopplevelser i møtet med digitalisering, endret kundeatferd og økt operasjonell regulering, tror Nordea at det er nødvendig å bli raskere og å realisere dets stordriftsfordeler fullt ut, på samme tid som man sikrer fortsatt robusthet. For å oppnå dette vil Nordea Gruppen fortsette å utvikle beste praksis og tilstrebe transparens og reduksjon av kompleksitet i produkter og prosesser. Tillit og ansvarlighet, fortsatt fokus på compliance og vektlegge rask implementering av nye regler og regulering. Nordeas kunder er delt inn i to større kundegrupper: Privatkunder og forretningsvirksomheter. For å betjene kundene på best mulig måte, er Nordea-konsernets virksomhet organisert i tre sentrale forretningsområder (Retail Banking, Wholesale Banking og Wealth Management) samt forretningsområdet Group Operations. Hvert av forretningsområdene består av flere forretningsenheter som fungerer som selvstendige resultatenheter og som har det overordnede ansvaret for forretningsrelasjonene med en kunde eller en kundegruppe. Nordea-konsernets viktigste markeder er de nordiske landene (Sverige, Finland, Danmark og Norge), samt Russland og de baltiske landene. 6.2 Retail Banking Retail Banking er ansvarlig for kunderelasjoner til husholdninger samt stor, mellomstore og små virksomheter i Norden og i de baltiske landene. Retail Banking er ansvarlig for segmentering (kundegrupper) samt verdiskapende kundetilbud (kundeprogram), grenseoverskridende kundestrategier og salgsprosesser. Forretningsområdet opererer gjennom Banking Danmark, Banking Finland, Banking Norway, Banking Sweden og Banking Baltic countries. Retail Banking omfatter også forretningsenheten Nordea Finance, som tilbyr finansieringsløsninger. 6.3 Wholesale Banking Wholesale Banking bygger på Nordeas kundeorienterte relasjonsbankstrategi og søker å sikre at alle tjenester og produkter i Nordea-konsernet når de store forretningskundene. Wholesale Banking leverer bankløsninger og andre finansielle løsninger til større nordiske og internasjonale bedrifter og institusjoner. Forretningsenhetene Corporate & Institutional Banking (CIB) og Shipping, Offshore & Oil Services (SOO) har ansvar for kundetjenester, mens produktenhetene Nordea Markets og Transaction Products (TP) har 8

ansvar for å levere kapitalmarkedsprodukter og cash management-løsninger. Nordea Bank Russia betjener privat- og bedriftskunder i Russland. International Units (IU) er en enhet som leverer bankløsninger og andre finansielle løsninger til kunder utenfor Nordeas hjemmemarkeder. 6.4 Wealth Management Wealth Management tilbyr fond, spare- og risikohåndteringsprodukter, kapitalforvaltning og råd til velstående og formuende kunder om sparing og investering. Wealth Management består av forretningsenhetene Private Banking Denmark, Private Banking Finland, Private Banking Norway, Private Banking Sweden, Asset Management, Life & Pensions, Savings & Wealth Offerings og Strategy, Support & Control. Private Bankings virksomhet drives gjennom en integrert modell med Retail Banking. 6.5 Andre organisasjonsenheter Group Corporate Centre (GCC) og Group Risk Management (GRM) er andre viktige konsernfunksjoner. Enheter innen GCC inkluderer Group Treasury, Group Capital, Group Strategy & Business Control, Investor Relations, Group Finance, IT, Group IT, Group Legal og Group Workplace Management.. GRM er ansvarlig for konsernets håndtering og styring av risiko. Dette skjer i samarbeid med konsernets forretningsområder gjennom enhetene Group Credit Risk, Group Market and Counterparty Credit Risk, Group Operational Risk og Group Credit Control.. I tillegg kommer enhetene Group Marketing & Communications, Group Compliance, Group Simplicity, Group Human Resources og Group Internal Audit. 7. NORDEA-KONSERNETS STRUKTUR Nordea-konsernet har til sammen rundt 11 millioner kunder og ca 700 salgskontorer pr. 4. kvartal 2014. Nordea Bank AB (publ)-aksjen er notert på børsene i Stockholm, Helsinki og København. Nordea-konsernet ble skapt gjennom sammenslåing av fire stor finansielle institusjoner som nå sammen utgjør en forretningsenhet bestående av flere legale enheter (se nedenfor). De fire finansielle institusjonene var Nordbanken AB (publ) i Sverige (senere endret navn til Nordea Bank Sverige AB (publ)), Unibank A/S i Danmark (senere endret navn til Nordea Bank Danmark A/S), Merita Bank Abp i Finland (senere endret navn til Nordea Bank Finland Abp) og Christiania Bank og Kreditkasse ASA i Norge (senere endret navn til Nordea Bank Norge ASA). I 2003 tok Nordea-konsernet ytterligere skritt for å forenkle sin juridiske struktur. Morselskapet, Nordea AB (publ), ble gitt banklisens og endret navn til Nordea Bank AB (publ) per 30. januar 2004. Nordea Bank Sverige AB (publ) ble deretter fusjonert inn i Nordea Bank AB (publ). Den svenske finansinspeksjonen godkjente fusjonen som trådte i kraft fra 1. mars 2004. Nordea-konsernet har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Den endelige responsen fra myndighetene vedrørende finansuroen, gjenstår å se samt å bli evaluert. Nordea analyserer og følger opp endringene i prosessen, som ikke forventes å bli ferdigstilt i løpet av 2015. 9

De viktigste juridiske enhetene innen Nordea-konsernet pr. utgangen av 2014, samt NBNs plass i konsernet, fremgår av oversikten over juridisk struktur nedenfor: NBNs datterselskaper pr. 31. desember 2014 er opplistet i pkt. 6.1. 8. FREMTIDSUTSIKTER Det er ikke skjedd en vesentlig forverring i NBNs fremtidsutsikter siden datoen for siste offentliggjorte reviderte regnskaper. NBN kjenner ikke til utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som det er sannsynlig at vil ha en vesentlig innvirkning på Bankens fremtidsutsikter i inneværende regnskapsår. 9. STYRE, LEDELSE OG TILSYNSORGAN 9.1 Styre Ved utarbeidelsen av dette Registreringsdokumentet består Bankens styre av følgende medlemmer(alle adresser er forretningsadresser): Ari Kaperi, styrets leder Interne roller: Executive Vice President Nordea, Group Chief Risk Officer (CRO), leder av Group Risk Management, landsjef i Finland og medlem av Group Executive Management (GEM). Nordea Bank Finland Abp, Aleksanterinkatu 36 B, Helsinki, FI-00020 Nordea. Eksterne roller: Styreleder i The Federation of Finnish Financial Services, styremedlem i Varma Mutual Pension Insurance Company, medlem av representantskapet i Luottokunta Advisory Board of Central Chamber of Commerce, medlem av det rådgivende utvalg i Finnish Business and Policy Forum Eva/ETLA, medlem av det rådgivende utvalg i Turku University Foundation, styremedlem i Art Foundation Merita og styremedlem i Foundation for Economic Education. Tom Johannessen, styrets nestleder Leder av Nordea Asset & Liability Management. Nordea Bank Danmark AS, Strandgate 3, DK-0900 Copenhagen C. 10

Hilde M. Tonne, styremedlem Leder av Group Industrial Development i Telenor ASA. Snarøyvn. 30, 1331 Fornebu Karin S. Thorburn, styremedlem Professor i finans ved Norges Handelshøyskole, Hellev. 30, 5045 Bergen. Hans Christian Krogh Riise, styremedlem Hovedtillitsvalgt NBN, Ansattes representant i styret, Allehelgensgt. 2, 5811 Bergen. Hedda Henriette Grundt, styremedlem Project Manager i Nordea, første vararepresentant for de ansatte. Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Arve Sæther, styremedlem Personal Banking Adviser i Nordea, andre vararepresentant for de ansatte. Postboks 74, 6501 Kristiansund 9.2 Ledelse Ved utarbeidelsen av dette Registreringsdokumentet er følgende personer å anse som medlemmer av Bankens ledelse (alle adresser er forretningsadresser): Gunn Wærsted Administrerende direktør i NBN (landsjef i Norge), Executive Vice President, leder av Wealth Management og medlem av Group Executive Management (GEM). Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. John Arne Sætre Konserndirektør, leder av Retail Banking Norway. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Cato A. Holmsen Leder av Corporate & Institutional Banking Norway. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Hans Christian Kjelsrud Leder av Shipping, Offshore and Oil Services. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Thorodd Bakken Leder av Markets Sales & Research Norway. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Jan Rasmussen Leder i Markets Investment Banking. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Birgitte Bryne Finansdirektør NBN, Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Sigurd Carlsen Chief Risk Officer for NBN. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Kjell Roppestad HR-direktør i Nordea Bank Norge ASA, leder av Human Resources Norway. Nordea Bank Norge ASA, Middelthuns g 17, 0368 Oslo. Vi presiserer at Nordea-konsernet har en nordisk organisasjonsstruktur og at ovennevnte ledere ikke utgjør noen formelt oppnevnt ledergruppe i NBN. Den formelle ledelsen i Banken består av Gunn Wærsted som administrerende direktør. 11

9.3 Kontrollkomité Ved utarbeidelsen av dette Registreringsdokumentet består kontrollkomitéen i Banken av følgende medlemmer (alle adresser er forretningsadresser med mindre annet er angitt): Inger Johanne Lund (leder), Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Bygdøy allé 2, 0257 Oslo Christian Hambro Advokatfirma Gram, Hambro og Garman Rådhusgt. 5B, 0151 Oslo. Janicke L. Rasmussen Handelshøyskolen BI Nydalsvn. 34, 0442 Oslo Odd Svang-Rasmussen (varamedlem) Kjellengvn. 9, 3125 Tønsberg (privatadresse) 9.4 Representantskap Ved utarbeidelsen av dette Registreringsdokumentet består Bankens representantskap av følgende medlemmer (alle adresser er forretningsadresser med mindre annet er angitt)): Bjarne Aamodt (leder) Direktør, Jomfrubråtv. 48, 1179 Oslo (privatadresse). Cato A. Holmsen (nestleder) Øyvind A. Brøymer Thomas Heftyes g 28, 0264 Oslo (privatadresse). John Giverholt Ferd AS Strandv. 50, 1366 Lysaker Christian Hambro Advokatfirma Gram, Hambro og Garman Rådhusgt. 5B, 0151 Oslo. Jens L. Hofgaard Yara International ASA Bygdø allé 2, 0202 Oslo. Nina Iversen Adm. direktør, Glomma Papp A/S Statsmin. Torps v 17/19, 1722 Sarpsborg. Inger Johanne Lund Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Bygdøy allé 2, 0257 Oslo Hege Marie Norheim Statoil ASA 0264 Oslo. Peter Groth Aspelin Ramm Gruppen AS Postboks 389, 0102 Oslo Petter Faye-Lund Sørkedalsvn. 7, 0369 Oslo (privatadresse) Marianne Schiøtz Ansattevalgt Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. Kjell Arne Ystenes Ansattevalgt Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. Arve Sæther Ansattevalgt Postboks 74, 6501 Kristiansund. Harald Rune Ulstein Ansattevalgt Postboks 145, 6067 Ulsteinvik 12

9.5 Interessekonflikter Det foreligger ingen mulige interessekonflikter mellom de forpliktelser personene nevnt i pkt. 9.1-9.4 har overfor Banken, og deres private interesser og/eller andre forpliktelser. 10. STØRRE AKSJEEIERE NBN er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ). Nordea Bank Norge ASA kjenner ikke til at det eksisterer avtaler som på et senere tidspunkt kan føre til en endring av kontrollen over Banken. 11. FINANSIELL INFORMASJON 11.1Regnskapsregler NBNs konsernregnskap er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og tolkninger av disse standardene av International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC), som er fastsatt av EU. I tillegg er tilleggskrav i tråd med Regnskapsloven med tilhørende forskrifter fulgt. Regnskapsrapporter er elektronisk tilgjengelig på Nordea sin hjemmeside, se kapittel 15 for internettadresse. 11.2Årsresultat og kapitaldekning for 2013 og 2014 I henhold til NBN-konsernets reviderte regnskaper, oppnådde NBN-konsernet for 2013 og 2014 et årsresultat etter skatt på henholdsvis NOK 4.701 og NOK 4.963 millioner. Avkastningen på egenkapitalen utgjorde for 2013 og 2014 henholdsvis 12,3 % og 11,6%. Kapitaldekningen (etter overgangsregler) var ved utgangen av 2013 på 15 % med en kjernekapitaldekning (etter overgangsregler) på 14 %. Ved utgangen av 2014 var kapitaldekningen (etter overgangsregler) på 15,4 % med en kjernekapitaldekning (etter overgangsregler) på 14,2 %. 11.3 Årsrapporter for 2013 og 2014 NBN-konsernets årsrapporter for 2013 og 2014 er elektronisk tilgjengelig på Nordea sin hjemmeside, se kapittel 15 for direktelink. Fra rapportene inntas ved henvisning følgende med hensyn til årsregnskapet for 2012 og 2013: 2013 Resultatregnskapet, inntatt på s. 24. Balansen, inntatt på s. 26. Kontantstrømoppstilling, inntatt på s. 29-30. Regnskapsprinsipper, inntatt på s. 33-50. Noter, inntatt på s. 33-102 Revisjonsberetning, inntatt på s. 104. 2014 Resultatregnskapet, inntatt på s. 26. Balansen, inntatt på s. 28. Kontantstrømoppstilling, inntatt på s. 31-32. Regnskapsprinsipper, inntatt på s. 35-51. Noter, inntatt på s. 35-107. Revisjonsberetning, inntatt på s. 108-109. NBN bekrefter at opplysningene i revisjonsberetningene for 2013 og 2014 er korrekt gjengitt og at, etter det Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra revisor, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende. 11.4 Revisjonsberetninger for 2013 og 2014 NBN-konsernets årsregnskaper for 2013 og 2014 er blitt revidert i samsvar med norsk lovgivning og det foreligger revisjonsberetning for begge regnskapene. Revisjonsberetningene inneholder ingen forbehold, presiseringer eller nektelser. 11.5 Revisjon Den historiske finansielle informasjonen som nevnt i pkt 11.4 i dette Registreringsdokumentet er revidert av revisor KPMG AS. Øvrige opplysninger i Registreringsdokumentet er ikke revidert. 11.6 Seneste reviderte og godkjente årsregnskap Det seneste reviderte og godkjente årsregnskapet fra NBN er fra regnskapsåret 2014. 13

11.7 Rettssaker mv NBN har ikke vært part i, anlagt eller blitt varslet om forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder alle saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens og/eller NBN-konsernets finansielle stilling eller lønnsomhet. 11.8 Ingen vesentlige endringer Det foreligger ingen vesentlige endringer i NBN-konsernets finansielle stilling som er oppstått siden utløpet av siste regnskapsperiode som det er offentliggjort enten revidert finansiell informasjon eller delårsinformasjon for. 12. VESENTLIGE KONTRAKTER NBN har ikke inngått noen vesentlige kontrakter som ikke inngår i Bankens normale løpende virksomhet, og som kan føre til at et konsernmedlem påtar seg forpliktelser eller erverver rettigheter som påvirker Bankens evne til å utføre sine plikter ovenfor innehaverne av de verdipapirer som utstedes. 13. REVISOR SOM FORETAR LOVFESTET REVISJON NBNs revisor utpekes av den ordinære generalforsamlingen. Revisor for regnskapsårene 2013 og 2014 var: KPMG AS, Sørkedalsveien 6, 0369 OSLO. Hovedansvarlig revisor er Statsautorisert revisor Lars Inge Pettersen. Både KPMG og Lars Inge Pettersen er medlem av Den norske Revisorforening. Den 4. mars 2015 valgte representantskapet i NBN PricewaterhouseCoopers AS som ny revisor. Hovedansvarlig revisor er Statsautorisert revisor Erik Andersen. Både PricewaterhouseCoopers AS og Erik Andersen er medlem av Den norske Revisorforening. 14. DOKUMENTER SOM ER TILGJENGELIG FOR OFFENTLIGHETEN Kopier av følgende dokumenter i papirformat er tilgjengelige for innsyn hos NBNs hovedkontor i Middelthuns gt. 17 i Oslo i hele Registreringsdokumentets gyldighetstid: 1. NBNs stiftelsesdokument, firmaattest og vedtekter. 2. NBN-konsernets årsrapporter for 2013 og 2014. 15. REFERANSELISTE I pkt. 11.3 vises det til NBN-konsernets årsrapporter for 2013 og 2014. Årsrapportene er elektronisk tilgjengelige på: http://www.nordea.com/investor+relations/finansielle+rapporter/lokale+rapporter+norge/nordea+bank+ Norge+ASA/1412542.html 14