Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Lange renter har falt klart siden forrige renterapport Samtidig har påslaget mellom styringsrenten og NIBOR holdt seg høyt og økt noe, slik at forskjellen mellom flytende rente (NIBOR) og lange (faste renter) fremstår som svært lav Det er den lange enden av kurven som fremstår som mest attraktiv i forhold til rentesikringer, med forfall om 7-15 år og oppstart enten nå eller om inntil 3-4 år Analytiker/Financial Engineer Marius Støvneng Hovde, SpareBank 1 Markets, marius.stovneng.hovde@sb1markets.no, tlf. 93 21 98 90 www.sb1markets.no Telefon 07300 Copyright 2015 SpareBank 1 Markets. All Rights Reserved. Refer to last page.
Makro Europeiske nøkkeltall har vært i klar bedring siden mars, da tallene i snitt var langt svakere enn forventet. Tallene har den siste måneden, i snitt, levert som forventet, gitt ved en verdi på surpriseindeksen på rundt 0. Amerikanske nøkkeltall har også bedret seg noe den siste tiden, men fra et mindre negativt nivå, til et nivå som fortsatt er negativt og viser at nøkkeltallene i snitt er marginalt svakere enn forventet. De svake sysselsettingstallene og ISM-indeksen for tjenestesektoren, som kom på fredag, trakk surpriseindeksen noe ned. Surpriseindeksene måler hvordan nøkkeltall leverer i forhold til konsensusanslagene over de siste tre månedene. Jo bedre tall i forhold til forventningene, jo høyere verdi på indeksen og vise versa. Ved positive verdier leverer tallene i snitt bedre enn ventet, mens negative verdier forteller at tallene i snitt leverer under forventning. Store bevegelser i surpriseindeksene til Eurosonen og/eller USA vil ofte gi utslag i lange renter, også norske. Det er grunn til å tro at den kraftige oppgangen i surpriseindeksen for eurosonen fra mars av, var en av bidragsyterne til oppgangen i lange renter, herunder de norske, fra april til et stykke ut i mai. Tabellen under oppsummerer resultatet fra rentemøtene som har blitt avholdt siden forrige renterapport kom 11. mai. Det har vært få renteendringer de siste fem ukene, og den eneste av en viss relevans er Australias kutt fra 2 til 1,75%, tidlig i mai. Australia er som Norge en råvareøkonomi, som normalt sett har et relativt høyt rentenivå. Dette er det laveste nivået landet noen gang har hatt på styringsrenten. Begrunnelsen for rentekuttet var lavere inflasjonspress enn tidligere forventet, både på grunn av lavere bensinpriser og lavere innenlandsk prispress. USA har ikke avholdt rentemøte i denne perioden, mens status fra rentemøtene i den europeiske sentralbanken og Bank of England har vært status quo. USA avholder rentemøte i neste uke, og det virker nå til å være hevet over enhver tvil at renten forblir uendret på dette møtet. Renteøkning i juli er fortsatt ikke helt umulig, men forutsetter svært gode nøkkeltall den kommende måneden. Vi tror neste renteheving kommer i løpet av høsten. Uendret Opp Ned Indonesia Colombia (7- Filippinene (4- (6,75%) 7,25%) 3%) Storbritannia (0,5%) Pakistan (6-5,75%) Eurosonen (0%) Kenya (22,5-10,5%) Norge (0,5%) Ungarn (1,05%-0,9%) Sør-Korea (1,5%) Ukraina (19-18%) Tyrkia (7,5%) Australia (2-1,75%) Australia (1,75%) Kasakhstan (17-15%) India (6,75%) Island (5,75%) Canada (0,5%) Serbia (4,25%) Israel (0,1%) Malaysia (3,25%) Peru (4,25%) Hong Kong (0,26%) Sør-Afrika (7%) Chile (3,5%) Nigeria (12%) Thailand (1,5%) Mexico (3,75%) Tsjekkia (0,05%) Polen (1,5%) Norges Bank avholder rentemøte den 23. juni og kommer med ny Pengepolitisk Rapport med ny rentebane fremover i tid. I den gjeldende rentebanen, fra medio mars, lå det inne rundt 35% sannsynlighet for kutt fra Norges Bank på rentemøtet 23. juni. Siden mars har utviklingen i norsk økonomi, etter vår mening, vært omtrent som ventet eller marginalt bedre. Vi tolket også Norges Bank som noe mer haukete enn før på rentemøtet i mai, hvor de positive effektene av økningen i oljeprisen siden mars ble kommentert. Vi føler oss derfor rimelig sikre på at renten holdes uendret i juni, men at vi får et kutt til, i løpet av høsten, før rentebunnen er nådd. Markedsutvikling Grafen under viser endringer i swapkurven fra 1.1.2014 og 1.1.2016 til nå. Som grafen 2
illustrerer, så er bevegelsen i 2016 relativt moderat sammenlignet med endringene i 2014 og 2015. De lengste rentene er imidlertid klart lavere nå enn ved nyttår. Det har vært ganske store endringer i rentekurven siden sist. Pengemarkedsrentene er noen få basispunkter opp, noe som heller skyldes at pengemarkedspåslaget har økt ytterligere enn at forventningene til kutt har blitt redusert. Kurven har blitt enda slakere, ved at de korte swappene er uendret til svakt ned, mens de lengste er klart ned. argument i favør av å sikre renten gjennom swapkontrakter, da slike swapkontrakter sikrer renterisikoen mot NIBOR og ikke mot styringsrenten. Selv om dette isolert sett har vært sett på som et argument for å kutte renten mer, så kan det også illustrere at effekten av rentekutt på sluttbruker (bedrifter og husholdninger) er svært begrenset på dagens lave nivåer. Siden sist så har renteforventningene falt noe mer i Storbritannia, mens forventningene i USA og eurosonen er omtrent uendret. Forventningene i Norge har falt marginalt, men dette er vanskelig å måle, ettersom pengemarkedspåslaget er så høyt og har økt videre siden sist. Differansen mellom 3 måneders NIBOR og Norges Banks styringsrente var 54 basispunkter ved fixing i går, 7. juni. Dette er en oppgang på 7 basispunkter siden forrige rapport, 2. mai. Påslaget steg gjennom høsten i fjor og ligger nå på et vesentlig høyere nivå enn i årene 2013-2015. Dette er i seg selv et argument for at det kan komme flere rentekutt, men samtidig et Markedet priset så sent som i forrige uke inn renteheving fra FED på rentemøtet i juli. Av tabellen under ser vi at rentehevingen nå prises inn først i desember (første møte med over 50% sannsynlighet). Dette skyldes hovedsakelig de svake sysselsettingstallene, samt den svake ISM indeksen for tjenestesektoren i USA på fredag i forrige uke. Sentralbanken har vært tydelig på at rentehevingen er svært nøkkeltallsavhengig, og dette har også gjort markedet svært sensitivt for en del av nøkkeltallene. Rentemøter (FED) Kumulativ sannsynlighet heving 15. juni 2016 0% 27. juli 2016 18% 21. september 2016 39,3% 2. november 2016 43,2% 14. desember 2016 58,9% 2. januar 2017 62,3% for Grafen under sammenligner Norges Banks impliserte rentebane for 3 måneders pengemarkedsrente (NIBOR), fra den gjeldende pengepolitiske rapporten (1/2016), fra 17. mars, med FRA-renter (Framtidig 3 måneders renteavtaler) slik de er priset i dag. Som i forrige renterapport, så ligger Norges 3
Banks bane under markedets bane. Dette kan forklares ved at Norges Bank nedjusterte rentebanen relativt betydelig i mars, og at siden den tid så har oljeprisen steget betydelig og bidratt til at markedsrentene har steget en god del. Markedet priser inn omtrent 1 kutt til, mens Norges Bank sier 1,5 kutt til før rentebunnen er nådd. Mot tilsvarende USD swapper har NOK rentene falt med henholdsvis 4 og 3 basispunkter i henholdsvis 5- og 10-års løpetid. Fallet var langt større frem til de svake tallene fra USA på fredag, som har fått amerikanske renter til å falle både absolutt og relativt. Pengemarkedsrentene holder fortsatt igjen og ligger nå mer enn 0,5%-poeng høyere enn styringsrenten. Vi tror på maksimalt et rentekutt til og ser ikke for oss negative renter gitt dagens forutsetninger. Spreaden mellom norske og utenlandske swaprenter er lite endret siden forrige valutarapport for 5 uker siden. Norsk 5- og 10-års swap er for alle praktiske formål uendret mot tilsvarende EUR swapper siden forrige renterapport 3. mai, etter å ha vært noe høyere i slutten av mai. Differansen er fortsatt relativt lav i et 10-15 årsperspektiv, og dersom ikke oljeprisen faller, så bør man kunne forvente at lange norske renter skal stige noe mer relativt til utenlandske. Spreaden mellom norske og utenlandske swapper har vært mer eller mindre uendret siden forrige rapport, men har potensial til å stige med fortsatt styrke i oljeprisen. Tabellen under oppsummerer kort hvordan ulike påvirkningsfaktorer for norske renter har utviklet seg siden forrige rapport. Rød farge indikerer at faktoren trekker i retning av lavere renter nå enn ved forrige rapport, blå i retning av høyere renter og grå i retning uendrede renter, sammenlignet med forrige rapport. Legg merke til at denne tabellen kun ser på relativ endring siden forrige rapport, og ikke hva de ulike faktorene absolutt sett tilsier. For faktorene som signaliserer ingen endring, skyldes dette enten at tallene er mer eller mindre uendret (på forventning), eller at det ikke har kommet tall i perioden. Påvirkningsfaktorer for norske renter utvikling siden forrige rapport Arbeidsmarkedet Forbruk Industri Regionalt nettverk Boligmarkedet Kredittvekst Inflasjon Påslag i pengemarkedet Global vekst Renter/pengepolitikk ute Valutakurs Oljepris Bankenes utlånsmarginer/kredittpåslag Flertallet av disse er blå/grå, noe som gjør at vi anser det som svært lite sannsynlig med et rentekutt nå i juni. Selv om flertallet av faktorer er blå, er ikke overvekten større enn at vi fortsatt tror på rentekutt til høsten, men dette forsterker vårt syn om at negative renter ikke vil bli nødvendig i Norge. 4
Kjerneinflasjonen var på det høyeste nivået noen gang, etter at inflasjonsmålet ble innført i 2001, med 3,4% årlig rate i februar, og falt marginalt tilbake til 3,3% i mars og april. Kjerneinflasjonen i april var 0,4% mot ventet 0,2% (måned over måned). Maitallene kommer torsdag i denne uken. Siden forrige rapport tilsier flertallet av faktorene økt eller uendret rente. Tallene er fortsatt ikke bedre enn at vi tror på et rentekutt til, men ikke før til høsten. Negative renter bør ikke være noe tema på nåværende tidspunkt. Siden renterapporten som utkom 3. mai, er kronen for alle praktiske formål uendret. Kronen er dermed nå i overkant av 3% sterkere enn Norges Bank har anslått at den skal være i andre kvartal i år. Dette er isolert sett et argument for å kutte renten videre, men må sees i sammenheng med at oljeprisen har gått opp, noe som trekker i motsatt retning Den svake kronen, og dens respons på endringer i forventninger til pengepolitikken fra Norges Bank, reduserer behovet for rentekutt fra Norges Bank noe. Kronen virker imidlertid ikke til å være spesielt viktig for Norges Banks rentesetting på dagens svake nivå. Forventningen til 5-års swappen er at denne skal være under 40 basispunkter høyere om to år enn i dag. Dette nivået på under 1,5% er betydelig for lavt, selv om Norge skulle være på vei inn i et scenario med betydelig lavere vekst enn landet har hatt hittil på 2000-tallet. Etter vår mening er derfor nivåene på 5-10 års rentebytteavtaler, som ligger fra 5 til rundt 45 basispunkter over dagens 3 måneders NIBOR, svært attraktive. Vi har, som vanlig, målt alle swapper med forfall senest om 10 år, minimum løpetid 3 år og oppstart innen 5 år, for å vurdere hvilke som er mest gunstig priset relativt til historien. Det vil altså si følgende løpetider Start nå og løpetid 2-10 år Start om 1 år og løpetid 3-9 år Start om 2 år og løpetid 3-8 år Start om 3 år og løpetid 3-7 år Start om 4 år og løpetid 3-6 år Start om 5 år og løpetid 3-5 år Tabellen i vedlegget viser de 10 rimeligste løpetidene, av totalt 33, relativt til egen historie. Denne tabellen er lite endret fra forrige rapport i starten av mai, når det gjelder rangering. Løpetider med oppstart om 3-5 år er aller rimeligst og siden sist har prisingen gått noe i favør av lengre sikringer og senere oppstart. Det er imidlertid ikke veldig stor innbyrdes forskjell, med unntak av korte løpetider med spot start, som fremstår som relativt dyrest. Den andre tabellen i vedlegget oppsummerer de 5 dyreste løpetidene (av totalt 33), og denne viser at alle de fem dyreste løpetidene fortsatt er løpetider med oppstart nå. Det er liten forskjell i attraktivitet på de ulike løpetidene. Aller rimeligst er løpetider med oppstart om 3 til 5 år. De fleste løpetidene er priset godt over 2 under historisk snitt og er svært rimelige i historisk perspektiv For mange vil sikringer med start nå være mest aktuelt. Vi rangerer derfor alle løpetidene fra 2 til 10 år, med spot start, start om 1 år og start om 2 år (se vedlegget). Vurdering av markedet og anbefalinger Vårt syn er at markedets langsiktige renteforventninger fortsatt er for lave, til tross for den moderate oppgangen den siste måneden. I det norske swapmarkedet er løpetider ut til 10 år det som er mest likvid. Med dagens lave rentenivå vil mange imidlertid også være interessert i lengre sikringer, som også handles i markedet. Vi har derfor også rangert de 10 rimeligste (av totalt 20) løpetidene, som har forfall i perioden 11-15 år fra nå (se vedlegget). Denne tabellen viser at disse løpetidene er priset mer enn 2,3 under historisk 5
gjennomsnitt og fremstår som de aller rimeligst prisede løpetidene. Vi anbefaler lange sikringer med start nå eller om inntil 3-4 år, med forfall om 7-15 år fra nå. 6
Vedlegg: tabeller med kvantitative mål på ulike løpetider Topp 10 alle løpetider Start om Løpetid Rente Avvik fra historisk snitt, målt i 4 år 6 år 1,89% -2,35 4 år 5 år 1,84% -2,35 4 år 3 år 1,69% -2,35 3 år 7 år 1,79% -2,34 5 år 5 år 1,98% -2,34 4 år 4 år 1,78% -2,34 3 år 6 år 1,73% -2,34 5 år 4 år 1,94% -2,34 3 år 5 år 1,66% -2,33 5 år 3 år 1,89% -2,33 5 dyreste løpetider: Start om Løpetid Rente Avvik fra historisk snitt, målt i Nå 2 år 1,00% -1,71 Nå 3 år 1,00% -1,86 Nå 4 år 1,15% -1,97 Nå 6 år 1,35% -1,99 Nå 5 år 1,56% -2,06 Oppstart nå: Løpetid Rente Avvik fra historisk snitt, målt i 10 år 1,54% -2,23 7 år 1,32% -2,16 9 år 1,48% -2,11 8 år 1,41% -2,08 5 år 1,14% -2,06 6 år 1,22% -1,99 4 år 1,06% -1,97 3 år 1,00% -1,86 2 år 1,00% -1,71 Oppstart om 1 år: Løpetid Rente Avvik fra historisk snitt, målt i 9 år 1,61% -2,29 8 år 1,54% -2,28 7 år 1,47% -2,26 6 år 1,37% -2,25 5 år 1,27% -2,22 4 år 1,16% -2,18 3 år 1,07% -2,11 Oppstart om 2 år: Løpetid Rente Avvik fra historisk snitt, målt i 8 år 1,72% -2,33 7 år 1,66% -2,32 6 år 1,59% -2,31 5 år 1,50% -2,30 4 år 1,40% -2,29 3 år 1,30% -2,26 Topp 10 lange løpetider Start om Løpetid Rente Avvik fra historisk snitt, målt i 3 år 12 år 1,91% -2,36 2 år 12 år 2,04% -2,36 Nå 15 år 1,98% -2,36 4 år 10 år 2,04% -2,36 2 år 9 år 1,96% -2,35 2 år 10 år 1,97% -2,35 3 år 8 år 1,87% -2,35 3 år 10 år 1,93% -2,35 5 år 10 år 1,89% -2,35 3 år 9 år 2,03% -2,35 7
«DISCLAIMER Dette dokumentet er kun ment for fysiske og/eller juridiske personer som har fått tilgang til dokumentet av SpareBank 1 Market AS ("SpareBank 1 Markets"), og videre distribusjon, produksjon eller kopiering av noe slag er ikke tillatt. Enhver form for reproduksjon av hele eller deler av dokumentet må ikke skje uten forutgående samtykke fra SpareBank 1 Markets. Informasjonen i dette dokumentet baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SpareBank 1 Markets garanterer ikke at informasjonen er presis, korrekt og/eller fullstendig. Synspunkter i dette dokumentet reflekterer SpareBank 1 Markets oppfatning på det tidspunktet dokumentet ble utarbeidet. SpareBank 1 Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel, og SpareBank 1 Markets har ingen forpliktelse til å oppdatere dokumentet fortløpende. Informasjon, beregninger, vurderinger og skjønn som fremgår i dette dokumentet er bare meninger, synspunkter og prognoser som igjen er gjenstand for fremtidig risiko, usikkerhet og andre faktorer som kan medføre at de faktiske hendelser avviker fra forventet utvikling. Dette dokumentet skal ikke anses som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller deltagelse i noen investeringsstrategi. Synspunkter i denne presentasjonen må anses som markedsføringsmateriale og ikke som en investeringsanbefaling, slik dette er definert i Verdipapirhandelloven ("Vphl.") med tilhørende forskrift Verdipapirforskriften ("Vpf."). Mottaker av dette dokumentet anbefales å søke råd hos en kvalifisert rådgiver før investeringsbeslutning fattes. SpareBank 1 Markets påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruken og/eller forståelsen av informasjon i dette dokumentet. SpareBank 1 Markets er et verdipapirforetak underlagt norsk lov og tilsyn av Finanstilsynet. Sparebank 1 Markets og morselskap tilbyr et bredt spekter av investeringstjenester. Det kan forekomme at selskaper i denne sfæren utfører forretninger eller tjenester for selskaper omtalt i dette dokumentet, samt at foretakene eller dets ansatte kan ha/endre/avslutte/kjøpe posisjoner i verdipapirer omtalt i dette dokumentet samt at foretaket kan være market maker i papirer som er nevnt. For ytterligere informasjon om SpareBank 1 Markets og håndtering av interessekonflikter, samt foretakets alminnelige forretningsvilkår besøk våre hjemmesider www.sb1markets.no.» 8