Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan



Like dokumenter
Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Mineralstatistikk

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Anvendelser av biorest i Norge

Strategier for gjødsling til vårraps

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/

Gjødsling Gaute Myren 1

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Biogjødsel til hvete 2017

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

kalket slam som jordforbedringsmiddel

Mineralgjødselstatistikk

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Næringsforsyning i frukt

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Delt gjødsling i vårkorn

Foredrag Mære Landbruksskole. Gjødselpriser Nytt sortiment Globale varemerker

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Fosforgjødsling til høstkorn

Gjødslingsmøter 2016

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Gjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Hva viser dataene oss?

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Selén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Gardsmodellen - geitebruk

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST'

Avlingspotensialet i bygg

%//"; "5 1. j C. C; Jc. m/ n d 47/C7 ' ) .._.

Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Transkript:

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS

Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng Grovfôravling, -kvalitet og mineralsammensetning Oddbjørn Kval Engstad, Landbruk Nordvest Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS

Forsøksserie 2010-12 - plan Grunngjødsling: ca 2,5 tonn blaut storfegjødsel/daa, både vår og etter 1.slått (7% ts, mengdekorrigert). Tilfører årlig ca 9 kg NH 4 -N, 3 kg P, 17,5 kg K pr. daa. Supplerende gjødseltyper: Ingen mineralgjødsel YaraBela OPTI-KAS 27-0-0 OPTI-NS 27-0-0 (4S) YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 Fullgjødsel 22-2-12 OPTI-NK 22-0-12/23-0-10 Mengde tilsvarende 10 kg N/daa om våren og 6-7 kg N/daa etter 1.slått (tilpassa lokale forhold). Fôrkvalitetsanalyse med NIR-metoden hos Eurofins og kjemiske mineralanalyser hos Yara Hanninghof Research.

Forsøk 2010-12 - fôrkvalitet Felt i Haugaland LR, NLR Rogaland, NLR Agder, NLR Gudbrandsdal, NLR Oppland, Helgeland LR, NLR Salten (2) Anlegg i 2.-6. engår pga ettervirkning gjenlegg og kløverandel Ønsket tidlig slått: 0,88-0,90 FEm/kg tørrstoff Resultat: 1.slått 2.slått Gjødseltype Gj.snitt Max Min Gj.snitt Max Min Ingen 0,83 0,93 0,74 0,89 1,06 0,78 Opti-KAS 0,87 0,94 0,79 0,90 1,04 0,79 Opti-NS 0,85 0,91 0,77 0,90 1,02 0,78 Fullgj. 25-2-6 0,85 0,92 0,76 0,89 1,04 0,76 Fullgj. 22-2-12 0,86 0,94 0,77 0,89 1,08 0,78 NK 22-0-12 0,86 0,92 0,78 0,89 1,04 0,74

Avlingsresultat, alle felt

6 Gjennomsnitt felt m 2 slåtter gjødsla etter plan, FEm avling pr daa, 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 310 320 327 327 324 248 445 515 521 541 544 536 Ingen Opti-KAS Opti-NS 25-2-6 22-2-12 22-0-12 2.slått 1.slått

Avlingsresultat etter K i jord Lite: 2 felt Middels: 4 felt Godt: 2 felt

N/S-forhold N/S-forholdet I forhold til tilleggsgjødsel, middel for alle felt, 2011. 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Amerikansk norm 10-12 1.slått, tidlig 1.slått, sein 2.slått Tilleggsgjødsel, type

Hvordan presenteres gjødselpriser? Pris pr kg N (*FKRA oktober 2014) Gjødselslag *Pris/kg N OPTI-KAS 10,70 OPTI-NS 11,07 Fullgjødsel 25-2-6 14,63 Fullgjødsel 22-2-12 19,16 OPTI-NK 22-0-12 17,90

Middel for alle forsøk gjødslet etter plan Blautgjødsel + ulike mineralgjødsel-typer (FKRA pris oktober 2014) Gjødsling Gjødsel Avling (FEm) Gjødsel- Kostnad (kr) Gjødsel kostnad /Fem tilleggsavling (kr) 2,5+2,5 t blautgj. 694 FEm 16 kg N Opti-KAS 132 171 1,29 16 kg N OPTI-NS 147 177 1,20 16 kg N NPK 25-2-6 175 234 1,34 16 kg N NPK 22-2-12 178 307 1,72 16 kg N NK 22-0-12 166 286 1,72

Mineralanalyser uttatt av TINE.

Grenseverdier fra Surfôrtolken g pr kg TS % Fosfor (P), g pr kg TS 2,5-3,5 0,25-0,35 Kalium (K), g pr kg TS 18-25 1,8-2,5 Svovel (S), g pr kg TS 2,0-3,0 0,20-0,30 Kalsium (Ca) 3,5-6 0,35-0,60 Magnesium 1,2-2,0 0,12-0,20 N:S forhold <12 N:K forhold 0,8-1,2 K:(Ca+Mg) <2,2

Bra treff på fosfor. 0,450 P 0,400 0,350 0,300 0,250 0,200 P 0,150 0,100 0,050 0,000

Flere høye K-verdier, men bør sees i sammenheng med N og balansert næringsforsyning. 4,00 K 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 K 1,00 0,50 0,00

Antal prøver, % Antal prøver, % Variasjon i kaliuminnhald i grassurfôr Grassurfôr - rundballer 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 1.slått Grassurfôr - tårn/plansilo 20,00 15,00 2.slått 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 1.slått 10,00 5,00 0,00 <9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 >35 K-nivå 20,00 2.slått 15,00 10,00 5,00 0,00 <9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 >35 K-nivå

Bra treff på kalsium 0,700 Ca 0,600 0,500 0,400 0,300 Ca 0,200 0,100 0,000

Antal prøver, % Antal prøver, % Variasjon i kalsiuminnhold i grassurfôr 3,5-6 45,0 40,0 Rundballer 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 1.slått 2.slått 45,0 40,0 35,0 Grassurfôr Tårn/plansilo 10,0 5,0 0,0 <3,0 3,1-4,0 4,1-5,0 5,1-6,0 6,1-7,0 >7,1 Ca-nivå 30,0 25,0 1.slått 20,0 2.slått 15,0 10,0 5,0 0,0 <3,0 3,1-4,0 4,1-5,0 5,1-6,0 6,1-7,0 >7,1 Ca-nivå

Seinare års presentasjonar vedr. Mineral forsyning til drøvtyggarar. (Ref: Kvithamardagane 2003, (A. Johansen et. Al)) Grovfôret inneholder ofte for lite mineral til å dekke dyras behov. Ei rekke grasanalyser viser at Ca og P forsyninga er for lav ved lave avdrottsnivå. Men sterkt varierende tall. Svovel viser seg å ha lave verdier sammen med lave verdier av Na (ofte under 10 % av dyras behov). Mikromineral er det særlig kobber, sink og kobolt som viser lave verdier (selen ikke med i undersøkelsen) Tilfredsstillende dekking av jern og mangan.

Innenfor optimalområde for magnesium. 0,250 Mg 0,200 0,150 0,100 Mg 0,050 0,000

Antal prøver, % Antal prøver, % Variasjon i magnesiuminnhold i grassurfôr 30,0 Grassurfôr - rundballer 25,0 20,0 15,0 1.slått 2.slått 10,0 Grassurfôr - tårn/plansilo 5,0 35,0 30,0 25,0 0,0 <1,0 1,1-1,3 1,4-1,6 1,7-1,9 2,0-2,3 >2,4 Mg-nivå 20,0 15,0 1.slått 2.slått 10,0 5,0 0,0 <1,0 1,1-1,3 1,4-1,6 1,7-1,9 2,0-2,3 >2,4 Mg-nivå

Verdier under 2,2 er det mindre fare for graskrampe og melkefeber. 3,00 K/Ca+Mg 2,50 2,00 1,50 K/Ca+Mg 1,00 0,50 0,00

% prøver % prøver 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Frekvensen av prøver fordelt etter forholdet K/(Ca+Mg) Grassurfôr Tårn/plansilo <1,01 1,01-1,40 1,41-1,80 1,81-2,20 2,21-2,60 >2,61 1.slått 2.slått 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Rundballer <1,01 1,01-1,40 1,41-1,80 1,81-2,20 2,21-2,60 >2,61 1.slått 2.slått

Optimalt svovelinnhold i nær alle grovfôranalysene, litt lavt hos Tande som også har et høyt N/S forhold 0,350 S 0,300 0,250 0,200 0,150 S 0,100 0,050 0,000

Nitrogen svovelforholdet (Kjelldal-N/Svovel) 14,00 N/S 12,00 10,00 8,00 6,00 N/S 4,00 2,00 0,00 N/S forholdet < 12, sikrer gode avlinger, høyere sukker og renprotein samt bedre fôropptak.

Antal prøver, % Antal prøver, % Frekvensen av prøver fordelt på forholdet N/S 40,0 Rundballar 35,0 30,0 35,0 30,0 Grassurfôr plan/tårnsilo 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 1.slått 2.slått 25,0 20,0 15,0 1.slått 2.slått 0,0 <10 10,1-12,0 12,1-14,0 14,1-16,0 16,1-18,0 >18,1 N/S 10,0 5,0 0,0 <10 10,1-12,0 12,1-14,0 14,1-16,0 16,1-18,0 >18,1 N/S

N/K forhold>1,2 indikerer k-mangel 1,40 N/K 1,20 1,00 0,80 0,60 N/K 0,40 0,20 0,00 Alle har stort sett svært god kaliumdekning bortsett fra to prøver

Balansert K/N forhold (to slåtter i underdekking? 2,00 K/N 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 K/N 0,60 0,40 0,20 0,00

Antal prøver, % Antal prøver, % Frekvensen av prøver fordelt på forholdet K/N 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Rundballar <0,60 0,61-0,80 0,81-1,00 1,01-1,20 >1,21 K/N 1.slått 2.slått 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Grassurfôr plan/tårnsilo <0,60 0,61-0,80 0,81-1,00 1,01-1,20 >1,21 K/N 1.slått 2.slått

Kritisk K-innhald og K/N-forhold ved 1%, 5% og 10% avlingsreduksjon ved bruk av regresjonslikninger. Avlingsnedgang K-innhold, % av TS K/N-forhold 1.slått 2. slått 1% 2,09 2,40 0,97 5% 1,52 1,74 0,69 10% 1,26 1,43 0,56 Kilde:Tor Lunnan, Planteforsk Løken, Plantemøtet Østlandet 2005

Relativ avling Sammenheng K/N-forholdet og relativavling 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 RA=1/(1+e 1,0932-5,8259*K/N ) R 2 =0,750 n=675 0,2 0 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 K/N-forhold Kilde:Tor Lunnan, Planteforsk Løken, Plantemøtet Østlandet 2005

Balanse mineraler totalt for sesongen (2 og 3 slåtter.) (Tilførsel mineralgjødsel + husdyrgjødsel - mineraler i avlinga) 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 Furset Henanger Flønes Osen Tande Ingberg N P K S -10,0-15,0-20,0