Endret tillatelse for Renor AS Brevik

Renor AS Brevik Postboks 63 3991 BREVIK Trondheim, 04.07.2016 Deres ref.: Jarle Haugedal Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1243 Saksbehandler: Kristin Møller Gabrielsen Endret tillatelse for Renor AS Brevik Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden om utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS). Vi har besluttet å gi virksomheten tillatelse til utslipp av PFAS etter forurensningsloven på visse vilkår. Vi har også satt utslippsgrenser for følgende forbindelser som bedriften tidligere kun har hatt rapporteringsplikt for: polysykliske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og ekstraherbare organiske halogener (EOX). Søknad om ubegrenset mottaksmengde avslås. Vi gir tillatelse til økt behandlingsmengde fra 50 000 til 70 000 tonn organisk avfall per år. Bedriften kan totalt motta 75 000 tonn organisk farlig avfall per år. Mengde farlig avfall tillatt lagret på bedriftens område forblir uendret. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 50 000 for vår saksbehandling, iht. sats 3 for endrede tillatelser i forurensningsforskriften 39-5. Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen fem uker. Vi viser til - Tillatelse av 17. april 2008, med endringer av 16. november 2010 - Søknad om endring av tillatelse av 11. april 2014 med endringer av 5. november 2015 - Krav om vannovervåkning av 28. mai 2014 - Brev av 19. februar 2015 om endring rapporteringsformat PAH - Møte om overutslipp av TOC 22. juni 2015 - Øvrig korrespondanse i saken Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Oppdatert tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen og fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

forurensningsmessige ulemper de omsøkte endringene vil medføre, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. I forbindelse med endringene har vi også inkludert i tillatelsen krav som tidligere fulgte av separate pålegg samt foretatt presiseringer og justeringer i ordlyden i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Sakens bakgrunn Om utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) Miljødirektoratet har fått informasjon som tilsier at noen behandlingsanlegg for farlig avfall har hatt utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) til vann i lengre tid. PFAS er organiske forbindelser der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med fluor. Felles for disse stoffene er at de ikke brytes ned i miljøet, og selv ved lave konsentrasjoner kan de oppkonsentreres til høye, toksiske nivåer i individer og næringskjeder. Studier har vist at noen av stoffene kan gi reproduksjonsskadelige effekter og kan være kreftfremkallende. Men kunnskapen om de ulike stoffenes bruksområder, helse- og miljøskadelige effekter og mengde er varierende, og for mange av forbindelsene er kunnskapen begrenset. Det pågår kontinuerlig arbeid for å øke kunnskapen om disse stoffene. Det er rimelig å anta at utslippene som har pågått fra behandlingsanleggene har vært lave, og at det ikke har vært utslipp av større mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS-forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå søkt om tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp. De perfluorerte forbindelsene PFOS, PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer er oppført på Miljødirektoratets prioritetsliste, det vil si at de er på listen over stoffer med mål om å redusere eller stanse utslippene til miljøet innen 2020. Miljødirektoratet har valgt å fokusere på de PFAS-forbindelsene som er satt på eller brytes ned til stoffer satt på denne prioritetslisten, og andre PFAS-forbindelser som er mye brukt og som av den grunn står på kandidatlisten til REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals). Dette er totalt 15 forbindelser, som Miljødirektoratet regulerer som sum PFAS. På grunnlag av påvist PFAS i utslippsvann til resipient søkte Renor AS Brevik 11. april 2014 Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av PFAS. Om utslipp av polysykliske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og ekstraherbare organiske halogener (EOX) Bedriften har per i dag utslippsgrenser til vann for olje, totalt organisk karbon (TOC) og ph. I tillegg har de utslipp av lave konsentrasjoner av polysykliske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og ekstraherbare organiske halogener (EOX). 2

Dette er utslipp av forbindelser som bedriften har vært kjent med og har inkludert i måleprogrammet sitt siden oppstarten av anlegget, med påfølgende årlig rapportering til Miljødirektoratet, jf. tillatelsens punkt 13.1, 13.2 og 13.4. Siden dette inkluderer forbindelser på den nasjonale prioriteringslista ønsker Miljødirektoratet nå å regulere utslipp av disse forbindelsene gjennom spesifikke grenseverdier. Renor AS Brevik har derfor på Miljødirektoratets oppfordring søkt om spesifikke utslippsgrenser for PAH, PCB, dioksiner og furaner, tinnorganiske forbindelser og EOX til vann. Årsaken til at bedriften søker om spesifikke utslippsgrenser er ikke utslipp av nye forbindelser, eller økte utslipp utover dagens situasjon. Bakgrunn for søknad om fjernet mottaksgrense og økt behandlingsmengde farlig avfall Renor AS Brevik er et behandlingsanlegg for farlig avfall, og siden anlegget har vært i drift har mengde mottatt og behandlet avfall økt år for år. Renor AS Brevik representerer en god behandlingsløsning for farlig avfall, da avfallet blir omdannet til brensel som brennes i sementovnen til nabofabrikken Norcem. Her vil avfallet destrueres ved høy temperatur. Renor AS Brevik søker om å fjerne mottaksgrensen for farlig avfall og om å øke behandlingsmengde for organisk farlig avfall fra 50 000 tonn til 70 000 tonn. Som bakgrunn for søknaden opplyser Renor AS Brevik at mengde farlig avfall øker i samfunnet både generelt og som følge av en del pågående oppryddingsprosjekter etter tidligere industriaktivitet. Mottatt avfall som ikke er egnet for behandling ved Renor AS Brevik sendes videre til anlegg med tillatelse til å motta dette. Renor AS Brevik ønsker at de skal kunne fortsette denne praksisen uten at det går ut over behandlingskapasiteten. Saksfremstilling Generelt om bedriften Renor AS Brevik er et forbehandlingsanlegg for farlig organisk avfall i Porsgrunn kommune i Telemark. Anlegget er plassert på Norcems industriområde på Dalen i Brevik, som grenser til sjø i øst, og mot vei og boligområde i nord. Det er ca. 175 meter til nærmeste bolighus. Bedriften produserer fast og flytende brenselsblandinger basert på organisk farlig avfall. Renor AS Brevik har i dag tillatelse til å motta og behandle inntil 50 000 tonn organisk farlig avfall per år. Avfallet kan inneholde mindre mengder uorganiske komponenter. I tillegg til de 50000 tonn med organisk farlig avfall kan bedriften også motta en nødvendig mengde ikke farlig avfall, eksempelvis treflis, plast, bildekk, gummiholdig avfall fra bilfragmentering og lignende, til bruk i produksjonen av brenselsblandinger. Mottak av denne typen avfall har ingen mengdebegrensning i tillatelsen. Renor AS Brevik mottar farlig avfall fra et stort antall leverandører, industrivirksomheter, kommuner og avfallsinnsamlere. Alle mottak er avtalt på forhånd og deklarert fra leverandør. Ved mottak kontrolleres, prøvetas og analyseres mottatt avfall i henhold til en risikovurdert prøvetakingsstrategi. 3

All lagring av farlig avfall er basert på en risikovurdering og i henhold til vilkår i tillatelsen. Det farlige avfallet behandles for å lage faste eller flytende brenselsblandinger. Emballert fast avfall blir kvernet i småkollianlegg eller shreddertårn. Metall skilles ut med magnet og sendes til vaskeanlegg før det leveres videre til anlegg som har tillatelse til å motta dette. Alt vaskevannet tilbakeføres til prosessen i lukket anlegg. Det faste avfallet går videre til en mikser. Det som er flytende i avfallet går til oppsamling i tankfarmen som flytende avfall. Det resterende avfallet blandes med absorbent (avfallsflis) og transportert til produktsilo. Én dags produksjon tilsvarer én batch. Noe fast brenselsblanding produseres i bunker ved at flytende avfall som ikke kan tømmes i tankfarm, fylles i bunker og blandes med absorbent. Avfall og absorbent blandes mekanisk med gravemaskin og lastes i transportkasser for transport til Norcem. Flytende avfall blir produsert via emballert avfall i småkollianlegg eller shreddertårn, eventuelt blir flytende avfall også levert direkte til tankfarm fra bil. Avfallet blandes og filtreres før det sendes via rørledning til Norcem. Hos Norcem benyttes brenselsblandingene som erstatning for kull, noe som medfører at avfallet destrueres i sementovenen ved høy temperatur (opp til 1450 C). Renor AS Brevik eies av HeidelbergCement, som også er eier av Norcem. Utslipp til luft Bedriften har et luktfjerningsanlegg, som samler diffuse utslipp til luft fra lagringsområder og prosesshall. Behandling av flytende og fast avfall i bunker foregår også innendørs med avtrekk til luktfjerningsanlegget. Bedriften har utslippsgrenser for TOC og støv til luft fra luktfjerningsanlegget. Utslipp til vann Bedriften har ikke utslipp av prosessvann. Vann som benyttes i produksjonsprosessen inngår i de ferdige brenselsblandingene. Alt overflatevann (spylevann og drensvann inkludert regnvann) fra tankfarmområdet, losseplasser, fatlager og prosessanlegg samles opp i lukkede kummer via egne sluk og går til resipient via fordrøyningsbasseng. Scrubbervann fra luktrenseanlegget passerer oljeavskiller før det også går til resipient via fordrøyningsbassenget og miljøstasjon, som inneholder automatisk prøvetaker og online måleinstrumenter. Regnvann fra tak går direkte til resipient. Kummene skal kontrolleres daglig. Overflatevann som blir forurenset av olje eller kjemikalier ved uhell eller lekkasjer skal samles opp og behandles som farlig avfall ved at det overføres til tankfarm eller bunker. Vann som samles i fangdammen i tankfarmområdet skal kontrolleres visuelt før det ledes til resipient via fordrøyningsbassenget og miljøstasjon. Eventuelt forurenset vann i fangdam og brannvann etter brann håndteres som farlig avfall. Utslipp til resipient går via felles utslippsledning med Norcem til Eidangerfjorden. Utslippspunktet er på 2 meters dyp. Utslippsmengden skal ikke overstige 18 000 m 3 /år som regulert i tillatelsens punkt 5.1. 4

Bedriften har per i dag utslippsgrenser til vann for olje, totalt organisk karbon (TOC) og ph. I tillegg har de rapporteringsplikt for flere forbindelser jf. tillatelsens punkt 13.1 Utslippskontroll: polysykliske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og ekstraherbare organiske halogener (EOX). Søknadens innhold Bedriften søkte den 11. april 2014 og i revidert søknad av 5. november 2015 Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av PFAS til vann fra sitt behandlingsanlegg. Det søkes om utslipp av følgende forbindelser: PFOS, PFOA, FTS-6:2, PFHxS, PFBA, PFPeA, PFHpA, PFHxA, PFNA, PFDA, PFUnDA, PFTeA, PFTrA, N-Et FOSA, N-Me FOSA, N-Et FOSE, N-Me FOSE og 8:2 FTOH. Utslippsgrensene for PFAS som bedriften søker om er en samlet utslippsgrense for sum PFAS-forbindelser, og finnes i tabell 1. Bedriften informerer om at PFAS-forbindelser vil bli inkludert i bedriftens måleprogram jf. punkt 13.1 Utslippskontroll. Tabell 1: Utslippsgrenser for PFAS som bedriften søker om. Komponent Utslippsgrenser Døgnmiddel (µg/l) Maksimalt årlig utslipp (g) Sum PFAS* 4 70 * PFOS, PFOA, FTS-6:2, PFHxS, PFBA, PFPeA, PFHpA, PFHxA, PFNA, PFDA, PFUnDA, PFTeA, PFTrA, N-Et FOSA, N-Me FOSA, N- Et FOSE, N-Me FOSE og 8:2 FTOH I prøver av utslippsvann fra 2015 har bedriften målt innholdet av sum PFAS i henhold til Miljødirektoratets liste til å være mellom 2.1 og 6.8 µg/l, basert på to prøver. Totalt i 2015 har Renor AS Brevik rapportert at de har hatt utslipp av 45 g sum PFAS. I tillegg søker bedriften om utslippsgrenser til vann for følgende forbindelser som har vært kartlagt og rapportert årlig i forbindelse med egenkontrollrapporteringen bedriften gjør til Miljødirektoratet: PAH, PCB, dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og EOX. Utslippsgrensene bedriften søker om kan sees i tabell 2. Tabell 2: Utslippsgrenser som bedriften søker om for PAH, PCB, dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og EOX. Utslippskomponent Utslippsgrenser Månedsmiddel (µg/l) PAH16 10 180 PCB 0.02 0.36 Dioksiner/furaner 0.00002 0.0003 Tinnorganiske forbindelser 0.5 3.0 EOX 10 180 Maksimalt årlig utslipp (g) Bedriften søker også om å øke grensen for behandling av farlig organisk avfall fra 50 000 tonn per år til 70 000 tonn per år, samt å oppheve grensen på mottatt mengde farlig avfall. Det forutsettes at øvrige vilkår og grenseverdier i tillatelse av 17. april 2008, med endringer av 16. november 2010 gjelder. 5

Konsekvensutredning Ifølge forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, vedlegg I punkt 3 skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes ved nye tiltak. Utvidelser eller endringer skal konsekvensutredes dersom endringen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jf. vedlegg 1 nr. 24, jf. vedlegg III). Forskrift om konsekvensutredning gjennomfører direktiv 2011/92/EU (det såkalte EIA-direktivet) i norsk rett. Renor AS Brevik driver ikke med sluttbehandling ved forbrenning eller deponering av farlig avfall. Når det gjelder hva som omfattes av sluttbehandling ved kjemisk behandling henvises det i EIAdirektivet eksplisitt til D9 i Annex 1 i EUs avfallsdirektiv (Directive 2008/98/EC). Ifølge EUs avfallsdirektiv Annex 1 punkt D9 skal kjemisk sluttbehandling defineres som fysisk-kjemisk behandling som ikke er definert noe annet sted i Annex 1, og som resulterer i komponenter eller blandinger som deretter sluttbehandles ifølge en av metodene beskrevet i Annex I D1-D12. Renor AS Brevik driver med fysisk-kjemisk forbehandling av farlig avfall i den hensikt å lage blandinger som primært brukes som brensel, noe som ifølge EUs avfallsdirektiv Annex II R1 defineres som gjenvinning, og ikke som sluttbehandling etter en av metodene som beskrevet i Annex 1 D1-D12. Renor AS Brevik omfattes dermed ikke av kravet om konsekvensutredning for anlegg som driver sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering, jf. forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, vedlegg I punkt 3. Resipientforhold Renor Brevik har tillatelse til å slippe ut 18 000 m 3 spylevann/drensvann per år. Utslipp til vann føres til Eidangerfjorden, og slippes ut på 2 meters dyp i Dalenbukta. Eidangerfjorden er en del av fjordsystemet Grenlandsfjordene sammen med Frierfjorden og Langesundsfjorden. Det er en åpen fjord uten terskel som er ca. 6.5 km lang, ca. 0.5-1.5 km bred og har forbindelse med Breviksfjorden inn til Dalenbukta via ei dyprenne. Fjorden er mellom 50-100 meter dyp i store deler av fjorden. Fjordsystemet er påvirket av både historiske og nåværende utslipp, og tidligere undersøkelser har vist forhøyede verdier av blant annet tributyltinn (TBT), kobber, bly, dioksiner og flere PAH-forbindelser i Eidangerfjorden. Nåværende påvirkning inkluderer blant annet industrivirksomhet, havneanlegg med skipstrafikk, utslipp fra renseanlegg og avløp fra spredt bebyggelse. Det er kostholdsråd for fisk og skalldyr på grunn av for høye nivå av dioksiner i Eidangerfjorden. Vannforskriften har som mål at vannforekomster skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand. Økologisk tilstand vurderes etter parametere som sier noe om sammensetningen og virkemåten til økosystemet, og deles inn i fem tilstandsklasser (svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig). For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal miljøkvalitetsstandarder (EQS) for prioriterte miljøgifter i vannforskriften ikke overskrides i vann eller i biota. I databasen Vann-Nett, som klassifiserer økologisk og kjemisk tilstand basert på innsamlet resipientdata, er den økologiske tilstanden til Eidangerfjorden oppført som «moderat». Dette er basert på analyser av det biologiske kvalitetselementet tetthetsindeks (DI), samt overskridelser av 6

grenseverdier for arsen i biota. Andre kvalitetselementer har ikke blitt tatt med i vurderingen av økologisk tilstand for Eidangerfjorden i Vann-Nett. Ifølge Vann-Nett er kjemisk tilstand i Eidangerfjorden satt til «oppnår ikke god» kjemisk tilstand. Dette er basert på konsentrasjoner av kvikksølv og bly i biota. Andre prioriterte miljøgifter i vannforskriften har ikke blitt tatt med i vurderingen av kjemisk tilstand av Eidangerfjorden i Vann- Nett. Pålitelighetsgraden til dataene i Vann-Nett er oppgitt å være middels og basert på delvis klassifiserbare data. Eidangerfjorden er i risiko for å ikke nå miljømål om god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2021. Vannforekomsten har utsatt frist til å oppnå «god økologisk tilstand» til 2033. Det er foreløpig ikke gitt utsatt frist for å oppnå god kjemisk tilstand. Andre forhold Ifølge Naturbase finner man ingen sårbare område eller arter i umiddelbar nærhet til Dalenbukta. Området hvor bedriften ligger er regulert til industriformål. Forhåndsvarsling og uttalelser Offentlig høring Saken ble lagt ut til offentlig høring i Porsgrunn kommune, kunngjort i lokalavisene og sendt på høring til Porsgrunn kommune og andre berørte høringsparter høsten 2014. Deler av innholdet i søknaden kom imidlertid ikke godt nok fram under høringen. Ett presisert forhåndsvarsel vedrørende søknaden ble derfor sendt ut høsten 2015 til sakens parter. Miljødirektoratet mottok uttalelser fra Porsgrunn kommune, Brevik Vel, Naboer i Brevik og Omegn, Nabolagsgruppa til Norcem A/S, Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik, Morten Siverts og Hilde Skeie (privatpersoner) og Anette Lunde Åmlid (privatperson) etter første høring, og fikk uttalelser fra Fylkesmannen i Telemark, Brevik Vel, Vern om Grenland, Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik, Ivar Dahl Larsen (privatperson), Naturvernforbundet i Grenland og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter presisert forhåndsvarsel. Alle uttalelsene er oppsummert under. Der samme part har uttalt seg to ganger har uttalelsene blitt slått sammen. Porsgrunn kommune opplyser om at Eidangerfjorden er vurdert til å være i moderat miljøtilstand med risiko for å ikke nå miljømål om god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2021. Kommunen påpeker at den dårlige tilstanden til Eidangerfjorden skyldes flere faktorer, deriblant tidligere industri, nåværende industri, skipstrafikk og renseanlegg. Kostholdsråd for fisk og skalldyr i Eidangerfjorden er satt på grunn av for høye konsentrasjoner av dioksiner. Kommunen sier videre at utslipp av PFAS, som er lite nedbrytbart, oppkonsentreres i næringskjedene og gir skadelige effekter 7

i miljøet, ikke vil være forenlig med kravene i vannforskriften om god økologisk miljøtilstand. De presiserer at utslipp av PFAS vil være et bidrag i tillegg til den totale mengden av dioksiner i fjorden som marine organismer utsettes for. Porsgrunn kommune forventer at Miljødirektoratet vurderer den totale summen av belastninger i fjorden, og at det stilles krav om å utrede de miljømessige konsekvensene slik at miljøtilstanden ikke forverres i vannforekomsten. Videre sier kommunen at det må stilles krav til at PFAS-forbindelser ikke slippes ut i Eidangerfjorden, men at de må håndteres i eget rensesystem på land. Naboer i Brevik og Omegn uttaler at de mener det er uforsvarlig å oppheve mengdebegrensning for mottak og behandling av farlig avfall, og de er imot at PFAS-forbindelser slippes ut i Eidangerfjorden. De uttrykker bekymring for befolkningens helse med tanke på at dette er forbindelser som kan være svært miljøskadelige. Naboer i Brevik og Omegn mener overflatevann fra anleggene til Renor og Dalenbukta skal behandles som spesialavfall. De utrykker også generell bekymring over samlet belastning på Brevik-området med tanke på utslipp, støy, båttrafikk og lastebiltrafikk gjennom boligområder samt økt fare for ulykker og forurensning i forbindelse med industri tett inntil boligområder. I forbindelse med omtalte søknad etterlyser de utredning rundt vindretning og luftforurensning, og spør om Renors nye planer vil føre til mer lukt og ubehag. De etterlyser også flere undersøkelser av miljøtilstanden i fjorden som gir mer kvalitetssikret informasjon. Som konklusjon mener Naboer i Brevik og Omegn at Renors planer slik de framgår i søknaden ikke må gjennomføres. Nabolagsgruppa til Norcem A/S og Brevik A/S, Brevik Heistad motsetter seg at PFAS-forbindelser slippes til Eidangerfjorden. De sier at Eidangerfjorden er den viktigste og nærmeste rekreasjonsfjorden til Grenland. I deres mening må overflatevannet fra anleggene i Dalenbukta behandles som spesialavfall. De motsetter seg også oppheving av mengdebegrensning på mottak av farlig avfall, og mener anlegget må begrenses til hva det maksimalt tar i dag og deretter trappe ned. Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik utrykker samme meninger og bekymringer som Nabolagsgruppa til Norcem A/S og Brevik A/S, Brevik Heistad. I tillegg opplyser de om at de motsetter seg oppheving av mottaksgrense for farlig avfall, økning av kvantum av farlig organisk avfall fra 50 000 til 70 000 tonn og utslipp av PFAS og andre miljøgifter til fjorden. De mener anleggene Renor AS Brevik og Norcem er plassert for nært bebyggelse med påfølgende risiko for ulykker og miljøkonsekvenser, og at dette ikke er i tråd med internasjonale bestemmelser om skilleavstander. De mener begge anleggene enten må avgrenses og nedtrappes, omlokaliseres eller at det må bli en overgang til en langt mindre farlig energibærer. De henviser til økt fokus på sirkulær økonomi, med ambisiøse krav om materialgjenvinning som ikke fører til uønsket spredning av miljøgifter. De mener videre at Renor AS Brevik har overskredet eksisterende grense for mottak av farlig organisk avfall, og at dette forholdet er ukommentert av Miljødirektoratet og bedriften selv. Det uttrykkes bekymring over utslipp av PFAS og andre stoffer inkludert dioksiner og kvikksølv som står på den nasjonale prioritetslista over stoffer som det skal stanses utslipp av. Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik påpeker at en tillatelse til å behandle 70 000 tonn farlig organisk avfall er en nær tredobling av Stortingets forutsetninger da mottaket ble besluttet å starte opp. Morten Siverts og Hilde Skeie (privatpersoner) motsetter seg utslipp til fjorden. 8

Anette Lunde Åmlid (privatperson) sier nei til økning av utslipp. Hun uttrykker bekymring over at det søkes om utslipp av stoffer som skal utfases nasjonalt i et allerede tungt belastet lokalmiljø. Anette Lunde Åmlid sier at lukt fra Renor AS Brevik sitt anlegg er tidvis sterkt plagsom. Hun uttrykker bekymring over hvordan utslipp fra Renor AS Brevik vil påvirke helse, og da spesielt barns helse. Fylkesmannen i Telemark uttaler at det å fjerne mottaksgrensen og åpne for ubegrenset mottak av farlig avfall kan føre til at betydelige mengder farlig avfall blir lagret ved virksomheten, noe som kan innebære en forurensningsrisiko. De ber Miljødirektoratet vurdere om en full opphevelse av mengdebegrensningen er forsvarlig. Brevik Vel sier at lokalsamfunnet er bekymret for alle stoffer som slippes ut i Eidangerfjorden. De er opptatt av at fjordene hele tiden skal bli renere og ha positiv utvikling. Brevik Vel etterspør informasjon om hvordan helse og miljø vil påvirkes, hva alternative håndteringsmetoder er og om det er muligheter for rensing. Når det gjelder søknad om økt behandlingsmengde av organisk farlig avfall, mener Brevik Vel at det i et samfunnsperspektiv er fornuftig og nødvendig at farlig avfall samles inn, bearbeides og destrueres på en forsvarlig måte samtidig som sluttproduktet kan brukes som energiressurs i Norcems sementovn. De etterlyser likevel mer informasjon om hva slags type avfall og hvor mye som skal mottas, hvordan dette bearbeides, hva som til slutt forbrennes i sementovnen, om det er permanent eller tidsbegrenset og hvilke konsekvenser dette vil få for transport (mer trafikk), støy og lukt. Brevik Vel sier videre at de ikke kan se at søknaden sier noe om hvilke virkninger det har på utslippene at andel avfall øker og erstatter kull i forbrenningen, og etterspør en helhetlig tankegang rundt mulige effekter av at utslipp fra så mange typer avfall blandes og forbrennes (jf. «coctaileffekten»). De er også bekymret over sikkerheten med tanke på lekkasjer, utslipp, brann og eksplosjonsfare, med tanke på at bedriften er plassert tett ved et boligområde. Brevik Vel forutsetter at det settes strenge krav til mottak og behandling, og at prosessene foregår mest mulig lukket for å unngå lukt. De er skeptiske til at hva slags avfall og hvilke mengder Renor AS Brevik kan motta ikke er spesifisert, og ønsker ikke at Renor AS Brevik skal kunne bli en lagerplass for andre typer avfall enn det som skal forbehandles og brennes. Brevik Vel ønsker at Renor AS Brevik sin søknad skal vurderes i sammenheng med utslipp fra Norcem. Avslutningsvis bemerker de at økt avfallsmengde til behandling vil gi økt trafikk, og forventer utbedring av veien/avkjøringen inn til Renor AS Brevik/havna. Som konklusjoner mener Brevik Vel at søknaden må spesifisere mottaksmengde og avfallstyper, og at søknad om ubegrenset tillatelse til mottak av farlig avfall må avslås. Vern om Grenland uttaler at de ikke aksepterer at Renor AS Brevik skal få fjerne mottaksgrense for avfall, øke mengde organisk avfall til forbehandling fra 50 000 til 70 000 tonn eller at det skal slippes ut PFAS, PAH, PCB, TBT, dioksiner eller EOX. De ber om at denne typen behandlingsløsning av farlig avfall blir sett opp mot EUs avfallsdirektiv, som fokuserer mer på gjenvinning og resirkulering. Videre mener de at Renor AS Brevik ikke representerer en sikker behandlingsløsning gitt at det ligger så nært som 175 meter unna naboer. De mener det i Norge ikke er behov for å erstatte kull på grunn av tilgang på elektrisk kraft, og spør hvordan det kan sies at avfallet destrueres når det slippes ut farlige stoffer som dioksiner. Vern om Grenland mener 9

Miljødirektoratet må ta hensyn til endringene i plan- og bygningsloven, fordi en utvidelse av kapasiteten på Renor AS Brevik må nødvendigvis innebære nye byggverk. Ifølge Vern om Grenland bryter planene til Renor AS Brevik med naboloven 2, forurensningsloven og EUs avfallsdirektiv, og de spør om planene ivaretar kravene i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Vern om Grenland nevner også at kommunen har et ansvar jf. folkehelseloven 4 for å fremme befolkningens helse og trivsel. De bemerker også at Norge ikke har en avfallsplan, som påkrevd gjennom EUs avfallsdirektiv, og de etterspør også en konsekvensutredning av de omsøkte planene med referanse til Grunnloven 112. Vern om Grenland stiller seg kritisk til muligheten for mellomdeponering av masse da de mener dette har ført til ammoniakk-lukt. Avslutningsvis uttaler de at de ikke synes håndtering av avfall som medfører utslipp til fjorden er forsvarlig håndtering, og at Miljødirektoratet må se på endringene i avfallsdirektivet før vedtak gjøres. Oppsummert mener de at søknaden virker å stride mot dagens regler fordi det åpner for utslipp av flere farlige stoffer i fjord og luft. Ivar Dahl Larsen sier i sin uttalelse at han som nabo til anleggene og innbygger i Brevik protesterer mot at en slik tillatelse blir gitt. Det at mengde farlig avfall øker i markedet er ikke er en god begrunnelse for at Renor AS Brevik skal få ta imot mer, da det for bedriften kun handler om fortjeneste. Dahl Larsen etterlyser en nasjonal avfallsplan i stedet for farlig avfalls-behandling overlates til private aktører. Han spør om mengden kull til Norcem virkelig reduseres, og mener videre at selv om Renor AS Brevik ikke skal ta imot avfall med selvantennende og eksplosive egenskaper så kan ikke eksplosjoner utelukkes, for eksempel som følge av lekkasjer av metan. Han mener videre Renor AS Brevik sin vurdering om at utslipp til miljø ikke vil øke utover dagens situasjon ikke er vurdert på godt nok grunnlag. Dahl Larsen spør om stikkprøver av PFAS fra Renor AS Brevik sitt utslipp er god nok kontroll sammenlignet med kontinuerlig kontroll. Naturvernforbundet i Grenland sier at de ser positivt på at avfallet erstatter kull i produksjonen av sement. De mener imidlertid at økt mottak og behandling vil medføre en betydning økning i miljøbelastningen i området, blant annet som støy og større fare for uhell grunnet økte lagringsmengder. Selv om Renor AS Brevik forutsetter at den omsøkte økningen i behandlingsmengde ikke vil medføre økte utslipp av miljøgifter til vann, mener Naturvernforbundet at økningen må sees i sammenheng med at avfallet som brennes i sementovnen vil gi utslipp til luft som regulert i Norcem sin tillatelse. De bemerker at Norcem har overskredet sine utslippsgrenser for blant annet dioksiner og kvikksølv, og de mener det derfor er vesentlig at spørsmål om økt avfallsmengde til Renor AS Brevik knyttes til Norcem sine utslippsgrenser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vurdert søknaden etter brann og eksplosjonsvernloven (lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver), forskrift om håndtering av farlig stoff (forskrift av 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen) samt forskrift av 30. juni 2003 nr. 911 om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer. DSB har ingen innvendinger til søknaden under forutsetning av at nødvendige risiko- og konsekvensreduserende tiltak i forbindelse med vurdering av brann- og eksplosjonsfare ved inntak, lagring og håndtering av farlig avfall implementeres på anlegget. Videre forutsetter DSB at eventuelle farlige stoffer som kommer inn under forskrift om håndtering av farlig stoff meldes inn til DSB dersom mengde og klassifiseringen viser at stoffet er meldepliktig jf. forskriftens vedlegg 1 og 2. 10

Bedriftens svar på høringsuttalelser En del av innspillene som har kommet er betraktninger og spørsmål til myndighetene samt innspill til Norcem Brevik sin tillatelse etter forurensningsloven, og Renor AS Brevik vil ikke kommentere eller besvare disse. Renor AS Brevik har søkt om tillatelse til: - ubegrenset mottak av farlig avfall - behandling av 70 000 tonn organisk farlig avfall (fra dagens 50 000 tonn) - opprettholde eksisterende utslipp til vann Når det gjelder søknad vedrørende utslippsgrensene til vann, påpeker Renor AS Brevik at forbindelsene de søker om utslippstillatelse for ikke er nye utslipp. Renor AS Brevik har fra anlegget var nytt overvåket utslipp av PAH, PCB, dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og EOX etter fast plan og rapportert dette årlig til Miljødirektoratet. Renor AS Brevik understreker at utslippene fra virksomheten i utgangspunktet er små. Årsaken til søknaden er endrede krav fra Miljødirektoratet. PFAS-forbindelser er en samlegruppe av forbindelser som bedriften startet å overvåke i 2014. Kravet om overvåkning av PFAS-forbindelser er nytt for hele bransjen. Når det gjelder kommentarer på vannkvalitet i Eidangerfjorden vil bedriften påpeke at de deltar i vannovervåkingsprogrammet som ble startet i 2015 sammen med øvrig industri i Grenland. Dette er et arbeid som pågår i hele Norge. De avventer resultater fra overvåkingene og vil forholde seg til eventuelle pålegg som følge av målinger og konklusjoner basert på dette programmet. Bedriften vil likevel understreke at sammenlignet med øvrig industri og renseanlegg i området slipper de ut lite vann og har lave konsentrasjoner. Når det gjelder søknad om å fjerne mottaksgrensene for farlig avfall og å øke mengden organisk farlig avfall til behandling fra 50 000 tonn til 70 000 tonn vil bedriften bemerke at både opprettelse og lokalisering av anlegget ble gjort med tanke på å sikre forsvarlig håndtering og effektiv utnyttelse av energien i avfallet. Anlegget er designet og bygget med tanke på at farlig avfall skal mellomlagres og behandles til alternativt brensel på en sikker og miljømessig god måte. Alt alternativt brensel som produseres leveres til Norcem Brevik. Når det gjelder sirkulær energi uttaler Renor AS Brevik at de bidrar til at dette foregår bærekraftig og miljøvennlig ved å fjerne store mengder farlige stoffer og miljøgifter fra kretsløpet og i stedet produsere et nyttig, alternativt brensel som erstatter kull i et moderne og sikkert anlegg. Det søkes ikke om nye eller økte utslipp til luft eller vann i forbindelse med økt behandlingsmengde. Renor AS Brevik har informasjonsmøter hvert år med velforeningene i Brevik og på Heistad hvor det informeres om aktuell miljøinformasjon og eventuelle framtidige planer. Det er Renor AS Brevik sin oppfatning at dette er konstruktive møter som har bidratt til økt forståelse for felles utfordringer. Renor AS Brevik vil påpeke at de primært søker om å behandle 70 000 tonn organisk farlig avfall for å være i fase med Norcem tillatelse med hensyn til hvor mye alternativt brensel basert på farlig avfall de kan forbrenne. Vedrørende oppheving av mottaksgrensen er dette for å tilby en løsning for avfall som det ikke hensiktsmessig å behandle ved anlegget, ved å omlaste og videresende det på en forsvarlig og effektiv måte til andre behandlingsanlegg. Renor AS Brevik bemerker at andre 11

mottaksanlegg for avfall ikke har mottaksbegrensninger. De har ikke til hensikt å akkumulere store mengder farlig avfall på lager, og søker ikke om å øke grensene for hva som maksimalt kan lagres på bedriftens område eller utvidet lagringstid over 12 måneder som det står i dagens tillatelse. Det har også vært en misforståelse om dagens tillatelse til mottak av farlig avfall er overskredet. Renor AS Brevik vil understreke at det er den ikke, da absorbentene som bedriften mottar er ikkefarlig avfall i form av blant annet ulike typer treflis. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. Ved endring av tillatelsen jf. forurensningsloven 18 skal de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet være vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet. Generelt om utslipp til vann Når Miljødirektoratet vurderer utslipp av forurensende stoffer til resipient, må vi vurdere bedriftens faktiske utslipp og samlet belastning på resipienten, samtidig som vi vurderer dette mot resipientforhold og krav etter vannforskriften. Naturmangfoldloven krever også at beslutninger skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og samlet belastning av påvirkninger. Beslutningen skal så langt det er rimelig være basert på vitenskapelig kunnskap, jf. 8. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Renor AS Brevik slipper sitt avløp ut i Dalsbukta i Eidangerfjorden på 2 meters dyp. Bedriftens utslipp til vann består av spylevann, drensvann og annet overflatevann, som går til resipient via fordrøyningsbasseng og miljøstasjon med prøvetakere. Renor AS Brevik har ikke utslipp av prosessvann. Bedriften har blitt kjent med at de har utslipp av PFAS etter at anlegg som behandler farlig avfall fikk pålegg fra Miljødirektoratet om analysere utslipp til vann for PFAS i 2013, og har derfor søkt om utslippsgrenser for dette. I tillegg har bedriften hatt et kjent og rapporteringspliktig utslipp av følgende forbindelser som ikke tidligere har vært regulert med utslippsgrenser: polysykliske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner/furaner, tinnorganiske forbindelser og ekstraherbare organiske halogener (EOX). Etter oppfordring fra Miljødirektoratet har bedriften søkt om at også disse reguleres med spesifikke utslippsgrenser, basert på de innrapporterte verdier fra tidligere år. Miljømål, klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand og krav om overvåking I vannforskriftens 4-6 står det at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Det betyr at dersom utslipp av forurensende stoffer skulle føre til at vannforekomsten Eidangerfjorden endrer tilstandsklasse i 12

negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jf. vannforskriften 12. Tilstanden i vannforekomsten Eidangerfjorden klassifiseres ifølge Vann-Nett med moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Eidangerfjorden er i risiko for å ikke nå miljømål om god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2021. Vannforekomsten har utsatt frist fram til 2033 for å nå god økologisk tilstand. Foruten Renor AS Brevik har flere andre industribedrifter i området samt det kommunale renseanlegget også utslipp til Eidangerfjorden. Av de omsøkte stoffene skal PCB og PFAS-forbindelsen PFOA inngå i klassifisering av økologisk tilstand, som et såkalt vannregionspesifikt stoff, mens PAH, PFAS-forbindelsen PFOS, den tinnorganiske forbindelsen TBT og dioksiner og dioksinlignende forbindelser skal være inkludert i klassifiseringen av kjemisk tilstand jf. vedlegg VIII A og B i vannforskriften. PFOS og dioksiner skal imidlertid ikke inngå i kjemisk tilstand før fra 2018, med frist for å nå miljømålet om kjemisk god tilstand innen 22. desember 2027, jf. vannforskriftens 8. EOX er en samlebetegnelse på ekstraherbare, halogenerte forbindelser, og måles ved hjelp av klorinnhold. Denne samlebetegnelsen brukes ikke til klassifisere verken økologisk eller kjemisk tilstand. For å undersøke at utslippene til bedriften ikke fører til en forringelse av vannforekomsten er det stilt krav om å overvåke effekter av utslippene i biota, vann og sedimenter i henhold til vannforskriften. Pålegg om overvåking i resipienten ble stilt i brev av 28. mai 2014. Overvåkingsprogrammet skal inkludere alle utslippskomponenter som bedriften slipper ut til vann. Resultatene fra vannovervåkingen fra Grenlandsfjordene ble oversendt inn til Miljødirektoratet 17. juni 2016. Skulle overvåkingen vise at bedriftene rundt Eidangerfjorden bidrar med kilder til forurensing som gjør at Eidangerfjorden står i risiko for å ikke nå målet om god tilstand innen 2021, kan det bli aktuelt å igangsette tiltak enten i selve vannforekomsten, eller for å begrense kilder til forurensning i resipienten. Dette vil bli vurdert etter at resultatene fra overvåkingene har blitt kvalitetssikret og vurdert av forurensningsmyndighetene. Ifølge Naturbase finner man ingen sårbare område eller arter i umiddelbar nærhet til Dalenbukta. Området hvor bedriften ligger er regulert til industriformål. Miljødirektoratet mener derfor vi har den kunnskapen som er tilgjengelig om naturmangfoldet i denne resipienten, og vurderer derfor at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, jf. forurensningsloven 12, naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av utslipp av PFAS til vann Utslipp av PFAS til vann fra Renor AS Brevik ble først rapportert i 2013, men det er rimelig å anta at utslippene av PFAS kan ha pågått i lengre tid. Prøver av utslippsvannet fra 2013 viste et beregnet døgnmiddel på 1.81 µg/l, hvor det kun var målt på to forbindelser: PFOS og PFOA. Årlig utslipp var 22.9 gram. Prøver av flere PFAS-forbindelser tatt i 2015 viste at konsentrasjonene varierte mellom 2.1 og 6.8 µg/l, basert på to prøver. Bedriften rapporterte et årlig utslipp av sum PFAS på 45 g i 2015. 13

På grunn av de helse- og miljøskadelige effektene av PFAS er det et nasjonalt mål om at utslipp av PFAS-forbindelser på prioritetslista skal kontinuerlig reduseres med hensikt om stans av utslipp i 2020. Miljødirektoratet arbeider mot dette på ulike nivå, som blant annet inkluderer kartlegging av kilder til PFAS, regulering av utslipp og bruk av PFAS i produkter samt internasjonalt arbeid for klassifisering og regulering av enkeltforbindelser gjennom EU. Samtidig forskes det både i Norge og utlandet for å øke kunnskapen om disse stoffene. Undersøkelser viser likevel at mye farlig avfall, blant annet offshore-avfall og avfall fra brannøvingsfelt, inneholder PFAS. Det er en viktig målsetning i norsk avfallspolitikk å øke innsamlingen av prioritert farlig avfall og sikre miljømessig behandling. Avfallet som Renor AS Brevik mottar behandles og omdannes til brensel. Dette brenselet går så til forbrenning hos Norcem, hvor temperaturen i ovnene hos Norcem er lik eller høyere enn hva som kreves for forbrenning av farlig avfall med mer enn 1 % halogenerte forbindelser (1100 C), jf. avfallsforskriftens kapittel 10, vedlegg IX. Miljødirektoratet ser derfor positivt på at behandlingen av det farlig avfallet med påfølgende destruksjon i ovnene til Norcem sikrer at miljøgiftene i avfallet destrueres og tas ut av sirkulasjon. Det er Miljødirektoratet sin oppgave å øke kunnskapen om og identifisere nye typer farlig avfall. Miljødirektoratet er klar over at sammensetningen av utslippskomponenter i utslipp fra behandlingsanlegg for farlig avfall vil være mindre forutsigbart enn andre industriprosesser som medfører utslipp til vann. Det gjør at det er svært viktig å jevnlig kartlegge utslipp av miljøgifter i denne bransjen. Man kan derfor påregne at nye miljøgifter som ikke tidligere har vært prioriterte og som det derfor ikke har vært fokus på kan være til stede i utslippet. Miljødirektoratet vil derfor presisere at tilstedeværelse av PFAS i utslippet ikke er som en følge av ny aktivitet ved Renor AS Brevik, men et økt fokus på denne gruppen av miljøgifter fra forurensningsmyndighetenes side. Vannforskriftens 12, som sier at nye inngrep/ny aktivitet ikke kan tillates i en vannforekomst som ikke vil nå miljømålet om god tilstand, med mindre visse vilkår er oppfylt, kommer derfor ikke til anvendelse. Som det fremgår av høringsuttalelsene er det lite ønskelig med utslipp av prioriterte stoffer til Eidangerfjorden. Befolkningen i Breviksområdet og Naturvernforbundet i Grenland er blant de som uttrykker motstand og bekymring over utslipp av miljøgifter fra Renor AS Brevik. Utslipp av PFAS fra Renor AS Brevik er overflatevann fra anlegget, og oppstår trolig fra mottak, håndtering og lagring av farlig avfall. Utslippene stammer ikke fra prosessvann. Alt prosessvann inngår som en del av brenselsblandingene. Alternativ behandling av overflatevannet vil være oppsamling og termisk destruering, noe som ikke vil være miljømessig effektivt. Ved å regulere disse utslippene blir miljøbelastningen mest sannsynlig i praksis mindre enn den har vært tidligere, og dette er i samsvar med vannforskriftens 7, som sier at det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Når det gjelder bekymring over utslipp av miljøgifter til Eidangerfjorden, vil Miljødirektoratet påpeke at det vil også være et bidrag av PFAS til resipienten fra flere kilder, deriblant andre behandlingsanlegg for farlig avfall og det kommunale renseanlegget. Renor AS Brevik har søkt om 4 µg/l, som er tilsvarende utslippsgrense som andre behandlingsanlegg for farlig avfall med utslipp av PFAS har fått, deriblant Norsk Gjenvinning avdeling Porsgrunn som også har utslipp til 14

Eidangerfjorden. Norsk Gjenvinning avdeling Porsgrunn har tillatelse til å slippe ut 100 g PFAS per år til Eidangerfjorden 1. En annen stor kilde til PFAS er kommunale avløpsanlegg. NIVA og NILU har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt PFAS i avløpsvann fra åtte kommunale avløpsanlegg i Sør-Norge 2. I snitt slipper disse anleggene ut mellom 16 og 616 kg PFOS per år, i tillegg til andre PFAS-forbindelser. Det må forventes at avløpsanlegg i Telemark med utslipp til Eidangerfjorden og Grenlandsfjordene har utslipp av tilsvarende størrelsesorden. Det må derfor understrekes at Renor AS Brevik ikke er den eneste kilder til utslipp av PFAS-forbindelser i Eidangerfjorden. Sammenlignet med andre kilder må Renor AS Brevik sitt omsøkte utslipp på 4 µg/l og 70 g per år ansees som lavt. Porsgrunn kommune påpeker at den totale belastningen i fjorden må tas med i vurderingen om det skal gis tillatelse til utslipp av PFAS. Her peker kommunen spesielt på dioksiner, som utløser kostholdsråd for sjømat. PFOS skal som nevnt over inngå i klassifisering av kjemisk tilstand etter vannforskriften. For å oppnå god kjemisk tilstand må konsentrasjonen i miljøet være lavere enn miljøkvalitetsstandardene (EQS) for det aktuelle stoffet. Undersøkelser har vist at PFAS-forbindelser kan tas opp og bioakkumuleres i marine organismer, noe som kan resultere i høyere nivå i organismer over tid. PFAS vil også biomagnifiseres oppover i næringskjeden, noe som resulterer i økte konsentrasjoner av PFAS i de høyere trofiske nivåene. Fordi det er et hydrofobisk og bioakkumulerende stoff skal hovedsakelig EQS-verdier for biota brukes for å klassifisere PFOS, ifølge EUs vanndirektiv (2013/39/EU). Det er i tillegg utarbeidet to EQS-verdier for PFOS i saltvann som kan brukes som supplement. Det har tidligere ikke eksistert data for PFOS eller andre PFAS-forbindelser i biota. Miljødirektoratet har nylig mottatt overvåkingsresultatene fra 2015 til vurdering. Disse resultatene er ikke ferdig kvalitetssikret og vurdert. Resultatene viser imidlertid foreløpig at det ikke er overskridelser av PFOS og PFOA i undersøkt biota (torsk) fra Grenlandsfjordene. Miljødirektoratet er enig i at det eksisterer foreløpig kun et begrenset kunnskapsgrunnlag for å vurdere utslipp av PFAS til vann i Eidangerfjorden. Miljødirektoratet mener likevel at strenge grenser for utslipp av PFAS til vann sammen med strenge krav til mottak, lagring og håndtering av avfall som inneholder disse stoffene vil være den beste miljømessige løsningen. Etter å ha vurdert utslippsmengder fra Renor AS Brevik og resipientforhold inkludert foreløpige resultater fra vannovervåkingen i 2015 og vurderte fordeler og ulemper jf. forurensningsloven 11 gir Miljødirektoratet Renor AS Brevik tillatelse til utslipp av PFAS. Fordi det er likevel er noe usikkerhet om hvordan utslippet påvirker denne resipienten, gitt at resultatene fra overvåkingen i 2015 ikke er kvalitetssikret og vurdert av Miljødirektoratet, får føre var-prinsippet anvendelse, jf. naturmangfoldloven 9. Dersom vannforekomsten forringes av disse stoffene vil Miljødirektoratet kunne endre tillatelsen og sette strengere utslippsgrenser. Grenseverdier for PFAS Så langt det lar seg gjøre ut ifra resipientforhold, ønsker Miljødirektoratet å gi noenlunde like vilkår til bedrifter i samme bransje, slik at vi gir like konkurransemessige vilkår og forutsigbare 1 Utslipp via kommunalt nett 2 Forekomster av utvalgte organiske mikroforurensninger og sølv fra avløpsrenseanlegg i Norge (TA-2784/2011). 15

betingelser. PFAS er en stor gruppe forbindelser, og for enkelte av forbindelsene finnes det lite informasjon om miljøeffekter. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS som en sum av flere komponenter, og har valgt å fokusere på 15 komponenter: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, C9-C14 PFCA (PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTDA), PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE. Disse stoffene står enten på Miljødirektoratets prioriteringsliste, brytes ned til stoffer på prioriteringslisten eller står på kandidatlisten i REACH. Siden PFAS er lite nedbrytbare forbindelser er det utfordrende å finne egnet behandlingsmåte for å rense PFAS i vann. Per i dag eksisterer det hovedsakelig to rensemetoder for PFAS i vann. Disse er bruk av adsorpsjon (for eksempel aktivt karbon som adsorbent) eller bruk av filter (for eksempel omvendt osmose). Miljødirektoratet kjenner til at det har blitt installert kullfiltre og omvendt osmose ved behandlingsanlegg for farlig avfall i Norge. Bruk av filter har vist seg å fjerne mer enn 90 % av PFAS-forbindelser og redusere konsentrasjonen av PFAS i utslippsvannet til 4 µg/l. Miljødirektoratet anser teknologi som oppnår tilsvarende dette rensenivået for PFAS som beste tilgjengelige teknologi (BAT). Vi har satt en konsentrasjonsgrense på 4 µg/l sum PFAS midlet over et døgn. Utslippsgrensene for PFAS til vann er satt ut fra hvor stor grad av rensing vi kjenner til at det er mulig å oppnå for disse forbindelsene, og er tilsvarende den grensen andre behandlingsanlegg for farlig avfall som har søkt om utslipp av PFAS har fått i sin tillatelse. For å sette årlig grense vurderer direktoratet både målinger av PFAS som bedriften har gjennomført, årlig vannmengde som går til resipient og total belastning i Eidangerfjorden. Bedriften har oppgitt et utslipp på 45 g PFAS i 2015. Vi ønsker å i mest mulig grad å begrense det totale årlige utslippet, og setter årlig grense til 70 g per år. En eventuell reduksjon av utslippsvann skal medføre en tilsvarende reduksjon i de årlige utslippene. Miljødirektoratet minner om at PFAS skal inngå i bedriftens utslippskontroll, måleprogram og årlig egenkontrollrapportering, jf. tillatelsens punkt 13. Om det viser seg nødvendig med installering av rensetrinn for å imøtekomme utslippsgrensene må dette rensetrinnet være i henhold til BAT, og rensegraden må dokumenteres. Ved installering av rensetrinn forventer vi at bedriften utarbeider rutiner for vedlikehold og kontroll av renseanlegget slik at rensegraden opprettholdes. PFAS ikke inkludert i sum PFAS PFAS-forbindelser som ikke er inkludert i sum PFAS, men som bedriften kan ha utslipp av, reguleres ikke med egne grenseverdier. Det kan i framtiden bli aktuelt å sette en spesifikk grense for flere komponenter hvis mer kunnskap om stoffene og utslippet tilsier det. Miljødirektoratet minner om at Renor AS Brevik har et ansvar for å begrense utslippene av miljøskadelige stoffer så mye som mulig. 16