Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Rapport 1. prosjektår 2012 Prosjekt «Høyensilasje til hest» Øke produsert mengde og kvalitet av høyensilasje til hest i Agderfylkene Prosjektperiode 2012-2014 1. Organisering Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Agder. Org. Nr. 971 552 565 Prosjektperiode: 2012-2014 Prosjektleder: Rådgiver Josefa Andreassen i Norsk Landbruksrådgiving Agder. Hun har en mastergrad i husdyrvitenskap fra Ås, et kurs som omhandler fôring av hest og en god del praktisk erfaring med hest. Andre prosjektmedarbeidere: Andre ansatte i Norsk Landbruksrådgiving Agder som arbeider med grovfor, teknikk og økonomi. Styringsgruppe: Nils Magne Ottersland, Kjetil Olstad, Thorbjørn Høye, Jan Karstein Henriksen. Referansegruppe: Lars Nesheim, grovfôrkoordinator NLR, Anne Karin Botnan, NLR Oppdal, Astrid Johansen, Bioforsk Kvithamar, Åse Mortensen ved Arendal og Grimstad rideklubb, Per-Erik Clasen, veterinærinstituttet og NLR Agder sin referansegruppe for prosjekter med representant fra Fylkesmannen. Mari Hage Landsverk, NLR Østafjells, Øystein Tjomsland, travtrener i Sørlandet Travpark og andre lokale ridesentre er også aktuelle i referansegruppen, men de har vi ikke lyktes å få tak i. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hovedkontoret, Brandsvoll Postboks 41 Heggland Reddalsveien 215 4646 Finsland 4575 Lyngdal 4436 Gyland 4886 Grimstad
2. Bakgrunn for prosjektet I 2009 gjennomførte Norsk Landbruksrådgiving Agder et kurs om produksjon av høyensilasje til hest der bøndene viste stor interesse for nettopp dette tema. Bøndene så tydelig et marked for dette og samtidig en økonomisk mulighet i denne produksjonen. Flere kom i gang med noe produksjon. Dessverre oppstod det tilfeller med muggsopp med fare for mykotoksiner, som er svært skadelig for hesten. Konserveringen var ikke god nok med problemer enten i tørkeprosessen, bergingsprosessen, eller fordi ballene ikke ble pakket godt nok inn ved at luft kom til. Dette førte til at forbrukerne mistet noe av tilliten til lokalprodusert fôr og i dag blir det importert store mengder ensilasje og høy fra spesialiserte produsenter på Østlandet og i Sverige til Agder. Vi har vært i kontakt med flere bønder og kjøpere som er svært interessert i å få i gang et prosjekt av lokal produksjon og omsetning av kvalitetsfôr til hest. Det finnes i dag ca. 2000 (registrerte) hester i agderfylkene og ca. 36 000 drøvtyggere. Det er trolig langt flere hester, da kun bruk med over 10 hester må registrere seg. Det blir færre, men større gårdsbruk med melk og kjøtt, som fører til stadig flere gårdsbruk uten dyr med grasproduksjon for salg. I en statistikk fra Fylkesmannen i Aust Agder viser det at det er mye «ledig» grovfôrareal som kan brukes til produksjon av høyensilasje til det store antall hester (det registrerte antall hester innen jordbruksforetak er som kjent betydelig lavere enn det faktiske antall hester i Agder). Mye av det «ledige» arealet brukes trolig allerede til produksjon av høy og ensilasje til de uregistrerte hestene, men det er ingen tvil om at det er potensiale for ytterligere økning i produksjonen. Hesten er graseter og vil naturlig søke etter mat 14-18 timer i døgnet, og må dermed hovedsakelig få dekket sitt næringsmessige behov gjennom grovfôr eller gras. Hester har et svært ømfintlig tarmsystem som krever et fôr med høy hygienisk kvalitet, samt mye fiber og relativt lite lett tilgjengelig energi for å unngå sykdommer som kolikk, forfangenhet og botulisme. Derfor er et grovfôr tilpasset hestens behov svært viktig for å holde hesten frisk og også for å holde den sysselsatt. Etablert rådgiving for produksjon av ensilasje til drøvtyggere gir et fôr som er lite egnet til hest. Det er relativt store variasjoner i hestens behov etter hva slags rase den er, vekt, kjønn, temperatur og temperament. I tillegg spiller faktorer som aktivitetsnivå, drektighet, melkeproduksjon og tilvekst inn. Drektige hopper og unghester har behov for et energirikt fôr som også har et høyt innhold av protein. Derimot trenger en ride-/hobbyhest et mer Side 2
energifattig fôr med lite protein og konkurransehester har behov for et energirikt fôr, men med lite protein. En typisk hobbyhest har et vedlikeholdsbehov på ca. 0,8FEh/100 kg hest og 80 g fordøyelig råprotein pr FEh. Høy og høyensilasje deles inn i 5 ulike energigrupper, der H1 har svært lett tilgjengelig energi, mens H5 har svært liten tilgjengelig energi. På Jæren har de gjort forsøk med høstetidspunkt og gjødsling på to ulike jordtyper, henholdsvis sand- og moldjord. De undersøkte hovedsakelig energi- og proteininnhold. På sandjord som var gjødslet med 4 kg nitrogen per dekar og med høstetidspunkt 2 uker etter skyting ga høy med kvalitet H2 og et proteininnhold på 77 g protein per FEh, altså et svært godt vedlikeholdsfôr som eventuelt kan suppleres med noe kraftfôr. Derimot var det svært høye proteinkonsentrasjoner på moldjord, ved slått 2 uker etter skyting og ingen nitrogengjødsling fikk de et høy i klasse H1 med 100 g protein per FEh. Dette vil være et gunstig fôr for drektige hopper eller unghester. Dersom en hest får velge selv vil den gjerne spise et fôr som er middels fortørket med et tørrstoffinnhold på 35-50 %, da dette har en bedre smakelighet enn høy med svært høyt tørrstoffinnhold. Derimot ønsker mange av brukerne et høy med tørrstoffinnhold 60-80 %. Ved en så høy tørrstoffprosent er det utfordringer med blant annet pakkingen. Det kan være vanskelig å pakke høyet godt/hardt nok sammen og det kan bli luftrom som kan føre til muggproblemer. Et annet problem kan være at stenglene er såpass stive at de kan lage hull i plasten, som igjen fører til lufttilgang og mugg. Dersom høyet skal være lagringsstabilt i luft må tørrstoffinnholdet være over 85 %, og dette er relativt vanskelig å få til dersom det blir en regnfull sesong og man ikke har høytørke. Et annet problem med lagringstørt høy er at det trekker til seg fuktighet fra omgivelsene dersom det er en fuktig høst/vinter og de samme problemene som nevnt over kan oppstå. Dette ble observert på et kurs i 2004-2005. Hester er også svært ømfintlige for støv og hestene kan påføre seg luftveisproblemer ved å spise så tørt høy. Det er gjort relativt lite med bergings- og konserveringsteknikk og også gjort lite kostnads- og økonomiberegninger hva fôr til hest koster å produsere. Vi vil ha et nært samarbeid med Bioforsk Kvithamar som sammen med SLU holder på å avslutte prosjektet «God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskapning og helse» der de har blant annet sett på ulike sorter med tanke på tørkeegenskaper og konservering. Kunnskapen i prosjektet er også aktuell og overførbar til all grasberging til alle dyr hvis det blir sen slått, katastrofeberging av høy og i vanskelige år med mye nedbør. Side 3
Med tanke på miljøet vil lokalt produsert fôr redusere betraktelig transportutslippene og kostnadene i forhold til å importere fra Østlandet og Sverige. Produksjon av hestehøy i Agder har et betydelig produksjons- og omsetningspotensiale. Dersom halvdelen av importhøyet kan produseres og omsettes på Agder, har vi økt verdiskapningen betydelig. Vi mener derfor det er behov for et eget prosjekt om dette. Vi vil bygge på den kunnskapen som allerede finnes. Da det er gjort forsøk på Jæren med gjødsling og høstetid vil vi ha hovedfokus på grassammensetning, kvalitet - spesielt hygienisk kvalitet samt økonomi og teknikk. Det er dessuten behov for å finne ut mer om hvor mye høyensilasje som brukes på Agder i dag, hvor mye blir produsert lokalt, hvordan er dagens kvalitet, hvordan ønsker markedet at kvaliteten skal være, hvordan kan vi arbeide for å øke produksjon og kvalitet. Hygienisk kvalitet og hvilke tiltak som må settes inn for å få god kvalitet må belyses grundig, da det er denne delen markedet har hatt mest innvendinger til. 3. Prosjektmål Hovedmål: Øke produsert mengde og kvalitet av høyensilasje til hest i Agderfylkene. Delmål: Øke lokal produksjon, og med bedre kvalitet. Høste- og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat. Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger Kunnskap- og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukere 4. Gjennomføring og tiltak for å nå målene Delmål Øke lokal produksjon og salg, og med bedre kvalitet Høste og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat Aktiviteter; forsøk og planlagt arbeid for å nå målene *Kartlegge og stimulere til mer lokal produksjon og økt salg av denne i markedet * Prøve aktuelle arter/sorter med hensyn på avlingsmengde og generell kvalitet *Å Finne sammenhengen mellom art/sort og kvalitet (næringsmessig og hygienisk) *Kartlegge og prøve ut ulike mekaniseringslinjer og bergingsteknikk; med hensyn på effektivitet, økonomi og kvalitet (spesielt hygienisk) *Plast, antall plastlag og bruk av konserveringsmidler *Hvor mye og når skal vi vende/rake *Store eller små rundballer/firkantballer? Ant t/år 100 100 Side 4
Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger Kunnskap og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukerne *Kartlegging av fôrmengde i ulike baller ved ulikt tørrstoffinnhold * Beregning av dyrkingskostnader, maskin-, pakke- og arbeidskostnader, samt totale produksjonskostnader. *Nødvendig kompetanseheving og kurs hos NLR Agder og gårdbrukere *Publisering av resultater; kurs, medlemsblad, brosjyre Informasjon underveis som innslag på fagmøter og markdager samt at prøvingsresultatene skal publiseres i den årlige forsøksmeldinga. *All kunnskap skal være tilgjengelig for produsentene og skal integreres i vår rådgiving underveis i prosjektet *Det holdes et 2 dagers kurs siste prosjektår for å meddele til interesserte all kunnskap og erfaring som utvikles i løpet av prosjektet. 50 50 Totalt antall timer pr år 300 Hva er gjennomført i 2012 og planer for 2013 Øke lokal produksjon og salg, og med bedre kvalitet: Gjennomført i 2012: Etablert to felt med 10 ulike frøblandinger aktuelle til høyensilasje til hest. Det ene feltet ligger på Lista og det andre i Birkeland. Det kan se ut til at feltet på Lista går ut da det ble sådd på et skifte med grasgjenlegg og dekkvekst av korn. Kornet ble sådd altfor tett, så graset ble kvelt. Oversikt over de sådde blandingene ligger vedlagt. Frøblandingene er hovedsakelig ferdige frøblandinger som selges i dag, men vi har også mikset inn Hykor raisvingel i noen av blandingene. Dette er fordi Hykor er trolig en veldig aktuell sort egnet for hest. En ny svensk timoteisort med navn Switch vil vi også se på i forhold til den tradisjonelle Grinstad. Blandingene har vi valgt fordi de inneholder stort sett grassorter som er strårike og dermed fører til mye struktur/fiber som er viktig for hestens fordøyelsessystem. Det er også sådd to typiske beiteblandinger for å se hvordan de egner seg til konservering. Planer for 2013: Dersom feltet på Lista går ut, blir det sådd et nytt felt, men da trolig med kun fem av de mest aktuelle blandingene. De sådde feltene vil bli høstet og kvalitetstestet. Vi vil se på innhold av energi, protein, fiber og sukker for å se om det er noen store forskjeller mellom de ulike frøblandingene, og om noen er mer egnet til hest. Vi vil også legge inn et ledd med ulik gjødsling for å se på ulike gjødselnivå. Det er tidligere gjort forsøk på Jæren med ulike gjødselnivå, men vi vil nå teste om dette Side 5
fungerer i praksis der vi vil sette oss et kvalitetsmål på graset og gjødsle etter det, samt slå ca. to uker etter skyting av timoteien som skal være optimalt for å få et fôr med høyt innhold av energi. Det er også plan å lage en nettside der bøndene kan legge inn fôr de har til salgs og vi i landbruksrådgivinga skriver litt om valg av rett fôr til hest og litt om kvalitet og så videre. Da blir det forhåpentligvis et enda større fokus på lokalt fôr og riktig fôring av hest. Høste- og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat: Gjennomført i 2012: Fire ulike teknikkforsøk er gjennomført. 1. Ulike vende- og tørkemetoder av graset. Høyensilasje skal ha en tørstoffprosent på 60-80 % og derfor må det fortørkes godt. Det er da ønskelig å finne en best mulig måte å få graset tørket på og på kortest mulig tid, da vi har værmessige utfordringer. Det er sett på to ulike tørkemetoder, strenglagt og bredspredd. Ved strenglagt ble strengen vendt to ganger. Det var også et ledd med én vending, men leddet ble vendt to ganger ved en feiltakelse. Ved bredspredd var det fem ulike ledd, der tre ledd ble bredspredd like etter slått. Et av leddene ble så bare liggende uten noen mer behandling før pakking, mens det andre leddet ble vendt én gang før pakking og det tredje leddet ble vendt to ganger før pakking. Videre var det to ledd som ble bredspredd etter at stubben var tørr. Et av leddene ble så vendt én gang før pakking, mens det andre ble vendt to ganger før pakking. 2. Bruk av tilsetningsstoffer. Høyensilasje er utsatt for mugg da det ligger på en tørrstoffprosent der det ikke skjer gjæring samtidig som det ikke er lagringsstabilt. Derfor kan det være aktuelt å tilsette ensileringsmiddel for å unngå mugg. Hesten er svært ømfintlig for mugg derfor er det ønskelig med et muggfritt fôr. Det er gjort utprøvinger med to ulike tilsetningsstoffer, kofasil ultra og kofa grain ph 5. Kofasil ultra er et ensileringsmiddel beregnet for fôr med høyt tørrstoffinnhold, mens kofa grain ph 5 er et produkt beregnet på å konservere fôrmais. Det består hovedsakelig av propionsyre og vil dermed fungere som et konserveringsmiddel og det vil trolig være aktuelt i høyensilasje. Disse vil så bli sammenlignet med rundballer uten tilsetningsstoff for å vurdere andel mugg. Det er også kjent at antall lag plast har en innvirkning på mugg, derfor er det også bruke tre ulike antall Side 6
lag plast, 8, 12 og 16 lag. Det kan tenkes at ved bruk av tilsetningsstoff er det behov for færre lag med plast enn om det ikke brukes tilsetningsstoff. 3. Test av tre ulike presser. Det finnes flere ulike presser på markedet og de har ulike presseteknikker. For å få god hygienisk kvalitet og unngå mugg er det viktig at fôret blir pakket så hardt som mulig. For å undersøke om det er forskjell i kvalitet på fôret ved bruk av ulike presser er det gjennomført et forsøk der det er brukt tre ulike presser, rundballepresse med variabelt kammer, rundballepresse med fast kammer og stor firkantpresse. I tillegg er det også brukt tre ulike antall lag plast; 8, 12 og 16 lag. 4. Test av to ulike plasttyper. Det finnes flere typer plast på markedet og man kan få kjøpt en som skal være spesiallaget for store firkantballer, Supergrass. Fordi det er skarpere kanter på en firkantball enn på en rundball er denne typen plast mer «seig» og skal dermed være bedre holdbar enn «normal» plast. Dette vil trolig føre til mindre mugg og det kan tenkes at man trenger færre lag med plast. Det er gjennomført forsøk der ni firkantballer ble pakket inn med Supergrass, den «seige» plasten, og ni firkantballer som ble pakket inn med Silograss, den «normale» plasten. Det ble også brukt tre ulike antall lag plast, 8, 12 og 16 lag. Planer for 2013: Forsøket med ensileringsmidler vil gå videre i 2013, da vi ikke kan konkludere etter kun en sesong. Vi vil se på resultatene fra årets forsøk før vi bestemmer helt hva vi går videre med. Enten om vi tar vekk et av ensileringsmidlene, eller et av antall lag plast- leddene. Det kan være aktuelt å prøve med økt mengde ensileringsmiddel og bruk av 8 og 12 lag plast. De resterende teknikkforsøkene går trolig ut, og vi fokuserer kanskje på andre ting. Et forslag er hva gjør vi hvis det begynner å regne mens vi presser- skal man stoppe, eller fortsette? Hvordan blir kvaliteten på fôret etter det har kommet regn på? Hvordan fungerer pressene? Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger Gjennomført 2012: Det vil bli gjort en kostnadsberegning på forsøket «Ulike vendeog tørkemetoder» i 2012. Det vil bli flere beregninger i 2013 når vi har fått flere resultater. Planer for 2013: Videre beregninger på forsøk fra 2012 og nye forsøk i 2013. Side 7
Kunnskap- og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukere: Gjennomført i 2012: Prosjektleder har vært på studietur til Sverige med NLR hestegruppe der vi besøkt flere hesteanlegg, universitetet i Uppsala og kraftfôrprodusent av kraftfôr til hester. Hestegruppa består av rådgivere fra hele landet som driver med rådgiving innen hestefôr og fôring. Gruppa har også utviklet HestePosten som er et lite nyhetsskriv som kommer ut ca. seks ganger i året på e-post. HestePosten omhandler diverse tema om fôr til og fôring av hest og ulike problematikker. Foreløpig er dette gratis, men tanken er at det skal bli en abonneringsavtale etter hvert. Dette prosjektet «Høyensilasje til hest» vil bli omtalt i et vårnummer i 2013. På alle møter og markdager som NLR Agder har arrangert og som omhandlet grovfôr ble prosjektet presentert og mange har vist interesse. Det skulle også være en orientering om prosjektet på Kursuka 2012 som er et årlig arrangement for alle NLR enheter, men på grunn av for få påmeldte ble det ikke gjennomført. Planer for 2013: Hestegruppa vil arrangere et møte i begynnelsen av 2013 som vil omhandle fôring og fôr til hest. Det vil bli orientert om resultater fra forsøk på interne grovfôrmøter og markdager/ dyrkingsgrupper i gjennom hele året. Resultatene fra forsøk om ulike tørke og vendemetoder vil komme i forsøksmeldinga for 2012, mens de andre resultatene er enda ikke klare og vil først bli publisert i forsøkmelding for 2013. 5. Fremdriftsplan Tiltak 2012 2013 2014 Kartlegging av lokal produksjon X X Stimulere til mer produksjon og salg X X Utprøvinger av aktuelle arter/sorter X X X Side 8
Utprøving av ulike høste-bergingsteknikker X X X Kostnad og lønnsomhetsberegninger X X X Kompetanseheving og publisering X X X 6. Budsjett og finansiering Prosjektet er finansiert av lokale BU-midler fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Side 9
Vedlegg 1 - frøblandinger brukt i forsøk Frøblanding Innhold Kg/daa Frømengde til forsøksrute 1 100 % timotei grinstad 2kg/daa 21g 2 100% timotei Switch 2kg/daa 21g 3 Spire Høy fra FK 4 Spire surfôr normal fra FK 5 Frøblanding 17 fra NF 6 Frøblanding nr 12 fra NF 80 % Grinstad timotei, 15 % engsvingel Fure, 5 % engrapp Oxford normal 65 % timotei grinstad, 30% engsvingel fure, 5 % engrapp oxford 40 % grinstad timotei, 40 % vega timotei, 20 % ragnar 70 % grinstad timotei, 20% ensvingel fure, 10 % engrapp monopoly 2,5kg/daa 2,5kg/daa 2kg/daa 27g 27g 21g 2,5 kg/daa 27g 7 75 % spire høy + 25 % hykor raisvingel 3kg/daa 24g + 7,5g = 31,5g 8 Spire hestebeite fra FK 3,5kg/daa 37g 9 Frøblanding 26 fra NF 25 % Raigras barnhem 25 % raigras barrage 15 % raigras barmidi 15 % Engrapp baron, 15 % rødsvingel barrustic 14% timotei lidar, 16% timotei grinstad, 9 % hundegras frisk, 22 % strandsvingel kora, 15% engrapp kupol, 10 % rødsvingel leik, 5% enghvein leikvind, 5 % luserne live, 1% tiriltunge bull, 1% urter sikori, 1% urter pimpernell, 1% urter karve 10 50 spire høy 50 % hykor raisvingel 3,5kg/daa 3,5kg/daa 37g 18+18=37g Side 10