Sluttrapport om kontroll av tilskuddsforvaltningen i jord- og skogbruket i NES kommune

Sluttrapport om kontroll av tilskuddsforvaltningen i jord- og skogbruket i NES kommune Bildet er fra Espeset mellom. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: Postmottak@fmbu.no

Side 2 av 20 Kontrollert enhet: Nes kommune Kontrolldato: Forrige kontroll: 19. september 2017 1.7.2014 Adresse: Besøksadresse: Rukkedalsvegen 46, Nesbyen Postadresse: Rukkedalsvegen 46, 3540 Nesbyen Epost: postmottak@nes-bu.kommune.no Telefon: 32 06 83 00 Saksnummer hos Fylkesmannen: 2017/5453 Kontrollerte ordninger Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP) fokus i 2017 er på ordningene for kompost, stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder, slått og beite av biologisk verdifulle arealer og andre grasdekte områder (ravinedaler) Produksjonstilskudd (PT) fokus i 2017 er på beiteordningene Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Forskrift om veier til landbruksformål Rutiner for oppdatering av arealressurskart (AR5) Status etter kontrollen i 2014 Til stede fra kommunen Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Befaring Sluttmøte Jon Andreas Ask Skogbrukssjef X X X X Anne Alu Brøto Avdelingsingeniør X X X Svein Magne Bråten Juvhaugen Kommunalsjef (teknisk) X X X Torbjørn Hansen Rådmann X X X Arnstein Matheson Teknisk konsulent X X X X Knut Aavestrud Fagleder jordbruk, skogbruk og miljø i Flå X X X Til stede fra Fylkesmannen Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Dokumentgjennomg. Befaring Sluttmøte Per Olav Granheim Seniorrådgiver X X X X X Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver X X X X X Marit Surlien Hoen Seniorrådgiver X X X X X Ragnhild Skar Seniorrådgiver X X X X

Side 3 av 20 Innhold 1 Sammendrag...4 2 Kontrollområder og funn...5 2.1 Definisjoner...5 2.2 Generelt...5 2.3 Avvik...7 2.4 Merknader...8 2.5 Status i forhold til forrige kontroll...13 2.5.1 Avvik...13 2.5.2 Merknader...14 3 Gjennomføring av kontrollen...16 3.1 Før kontrolldatoen...16 3.2 På kontrolldatoen...16 3.3 Etter kontrolldatoen...16 4 Oppfølging etter kontrollen...17 5 Kommunens organisering av ordningene som er kontrollert...17 6 Grunnlag for kontrollen...18 7 Offentlighet i forvaltningen og kopimottakere...19 8 Dokumentunderlag...19 9 Vedlegg...20

Side 4 av 20 1 Sammendrag Etter at den foreløpige rapporten ble levert, har Fylkesmannen gått igjennom noe mer dokumentasjon knyttet til saker som gjelder tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Det har ført til at det er gitt ett avvik og tre merknader i tillegg til det som framkommer i den foreløpige rapporten. Tema/ordning Produksjonstilskudd Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud (RMP) Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket NMSK) Saksbehandling landbruksveg Tilskudd til avløsning ved sykdom Funn Merknad 1: PT - det mangler dokumentasjon på vurdering av vanlig jordbruksproduksjon. Merknad 2: PT - manglende dokumentasjon av hvordan kontroll av dyr på beite og dyr på utmarksbeite er utført. Avvik 1: SMIL det er utbetalt tilskudd til et tiltak som ikke oppfyller vilkårene gitt i vedtaksbrevet. Merknad 3: SMIL det mangler dokumentasjon på vurdering av om vilkårene for tilskuddet er oppfylt. Merknad 4: SMIL kommunen mangler rutiner for å kontrollere at vilkårene som er satt for tiltaket, følges opp for den gitte perioden. Merknad 5: SMIL mangelfulle vedtaksbrev. <= NY Avvik 2: RMP kommunen har innvilget tilskudd både til slått av bratt areal og slått av biologisk verdifulle arealer for samme areal. Merknad 6: RMP - det mangler dokumentasjon på vurdering av flomrisiko i ett tilfelle hvor det er innvilget tilskudd til stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder. Merknad 7: RMP - det mangler vurdering av avkorting ved avvik mellom søknadsdata og det som kommunen har godkjent. <= NY Avvik 3: NMSK det er funnet fire søknader hvor stedfesting av tiltaket ikke kunne dokumenteres. Merknad 8: NMSK det er funnet én søknad hvor kommune ikke kan dokumentere at det søkes om tilskudd, samt at søkers underskrift mangler. Merknad 9: VEG ferdigbehandlede søknader er ikke registrert i ØKS. Merknad 10: VEG - vedtak etter ny landbruksvegforskrift skal inneholde frist for oppstart av tiltaket. Avvik 4: AV sykdom mangelfull dokumentasjon. <= NY Merknad 11: AV sykdom mangelfull kontroll av opplysninger i søknader. <= NY

Side 5 av 20 2 Kontrollområder og funn 2.1 Definisjoner Avvik: Brudd på gjeldende regelverk. Det vil si mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i lov, forskrift eller rundskriv. Merknad: Forbedringspunkt. Gjelder forhold som ikke er i strid med fastsatte krav i regelverket, men som Fylkesmannen mener det er nødvendig å påpeke for å sikre god forvaltning av de kontrollerte ordningene. 2.2 Generelt Generelt: Fylkesmannen har observert at det kan ta lang tid fra en søknad er mottatt i kommunen til den er ferdig behandlet. Det gjelder eksempelvis søknader om produksjonstilskudd som er feilmeldt etter siste inputkontroll eller av andre årsaker ikke er gått til «sentral» utbetaling, og søknader om tilskudd til avløsning ved sykdom. I noen tilfeller er saker som er oversendt til FM for effektuering av utbetaling, for dårlig forberedt og/eller det mangler nødvendig dokumentasjon, med den følge at FM må sende saken i retur. FM er bekymret for om det brukes tilstrekkelig med tid til faglige vurderinger av søknadene (eksempelvis kravet om «vanlig jordbruksdrift» eller driftsfellesskap i PT) og kontrolloppgaver. Delegasjon: Fylkesmannen har sjekket relevante punkter i delegasjonsreglementet for Nes kommune, jf. utskrift fra kommunens nettsider. Delegasjonsreglementet er sist revidert og vedtatt i kommunestyret 15. mai 2014. I delegeringsreglementet heter det at «Alle prinsipielle saker skal behandles politisk. Saker av ikke-prinsipiell karakter er saker der det er klare, ufravikelig regler i lov eller forskrift eller saker der det ut fra lang forvaltningspraksis er klart hva utfallet vil bli». Videre går det fram at «All delegasjon til administrativt nivå skal delegeres rådmannen dersom ikke annet er bestemt i særlov.» «Teknisk utvalg har fullmakt til å avgjøre og gi uttalelse på kommunens vegne i alle saker innenfor sitt funksjonsområde som ikke er av overordnet og/eller prinsipiell art, eller hvor avgjørelsesmyndighet er tillagt andre i henhold til lov eller delegasjonsvedtak.» Jordloven og skogbruksloven er definert inn under teknisk utvalg. Rådmannen har ifølge delegasjonsreglementet fullmakt til å avgjøre saker som blant annet gjelder omdisponering og fradeling etter jordloven, men tilskuddssaker er ikke nevnt. Når det gjelder skog er det henvist til skogbruksloven av 21.5.1965. Gjeldende lov om skogbruk er fra 27.5.2005. Henvisningene i delegasjonsreglementet er derfor misvisende. Det går likevel fram at rådmannen blant annet har myndighet til å avgjøre planlegging og godkjenning av skogsbilveier og avgjøre bruk av skogavgiften. Delegasjonsreglementet mangler delegering av myndighet når det gjelder tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. For de fleste tilskuddsutbetalingene, det vil si produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd, genereres vedtaksbrevene maskinelt og er uten underskrifter. Saksbehandler attesterer

Side 6 av 20 tilskuddsutbetalingene i de elektroniske fagsystemene og så går resten «av seg selv». Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. vurderes, behandles, beregnes og signeres kun av én saksbehandler. Innen skogbruk blir informasjon om tildelt tilskudd generert maskinelt via eget fagsystem. Dokumentet signeres av saksbehandler. I disse tilfellene er det behov for delegering til saksbehandler. Så langt Fylkesmannen kan se er delegasjonsreglementet mangelfullt når det gjelder delegasjon av tilskuddsforvaltningen, både innenfor jordbruk og skogbruk. Manglene bør rettes. Vi tar forbehold om at det finnes flere dokumenter som Fylkesmannen ikke har hatt tilgang til i forbindelse med kontrollen. Habilitet: Kommunen er bevisst habilitetsutfordringer i administrasjonen i det kommunalsjefen for teknisk har eget foretak som søker jordbrukstilskudd. Det er inngått avtale med Gol kommune om behandling av saker i jordbruket der det er tvil om habiliteten. Skogbrukssaker tilknyttet Nes kommuneskog oversendes Flå kommune for behandling Fylkesmannen vil minne om at dersom det skulle oppstå tvil om habilitet eller når habilitet er vurdert, bør vurderingen av habilitet være dokumentert i saken og det bør være tydelig hvem som har fattet vedtak i aktuell sak. Kompetanse: Det er tilfredsstillende jordbruksfaglig og god skogbruksfaglig kompetanse og erfaring i avdelingen. Saksbehandlerne har god oversikt over saksområdene de arbeider med. Rutinebeskrivelser og overlappende arbeidsområder: Kommunen mangler skriftlige rutinebeskrivelser for tilskuddsforvaltningen innenfor jord- og skogbruk. Fylkesmannen mener at rutinebeskrivelsene vil være et godt tiltak for å redusere sårbarheten i tilfelle fravær og ellers til hjelp i det daglige arbeidet. Det er viktig at beskrivelsene oppdateres med jevne mellomrom. Kommunalsjef teknisk kan avlaste saksbehandler på jordbruk ved behov. Når det gjelder skogbrukssaker er det samarbeid med Flå kommune. Forvaltningsområde jordbruk er sårbart dersom det oppstår lengre tids fravær. Orden og sporbarhet: Det er generelt god oversikt, orden og sporbarhet i de undersøkte sakene. Kontinuerlig ajourhold av AR5: Nes kommune var ferdig med gårdskartprosessen i januar 2012. Etterpå er det levert kontinuerlig ajourhold 20.12.2011, 23.4.2013, 29.10.2014, 3.9.2015 og 18.11.2016. Andre gangs periodiske ajourhold ble ferdigstilt 17.10.2017, basert på ortofoto fra 2016. Det er godt samarbeid mellom jordbrukssjefen og fagansvarlig for kart og for oppmåling i kommunen om oppdatering av AR5. Manuskartene fra saksbehandler på jordbruk samles opp, og oppdatering i GisLine skjer når det er blitt noen saker. Det er ikke så mange oppdateringer i løpet av et år. Egenprodusert jordregister ble sist kjørt 20. mai 2016. Det er plan om å kjøre nytt jordregister når det periodiske ajourholdet er kjørt. Fylkesmannen vil oppfordre til at egenprodusert

Side 7 av 20 jordregister kjøres hvert år og lastes inn i Landbruksregisteret. Det vil redusere arbeidet med manuell oppdatering av Landbruksregisteret. Målet med oppdateringene er blant annet å holde kontrollgrunnlaget for produksjonstilskudd m.fl. mest mulig oppdatert. 2.3 Avvik Avvik 1: SMIL det er utbetalt tilskudd til et tiltak som ikke oppfyller vilkårene gitt i vedtaksbrevet Fakta: Fylkesmannen befarte et SMIL-tiltak som fikk innvilget tilskudd til rydding og inngjerding av ca. 80 daa til beite i 2012. Ett av vilkårene som da ble satt var tilstrekkelig beitepress i minst ti år etter at ryddingen var ferdig. Befaringen viste at deler av det oppsatte gjerdet lå nede, og området ser ikke ut til å ha vært beitet i år. Rett på nedsiden av beiteområdet var det utført store endringer i terrenget, og her mangler det helt gjerde som avgrenser beiteområdet mot nydyrkingsfeltet. Nydyrkingen har ifølge kommune startet opp etter at SMIL-tiltaket var ferdiggodkjent. Ferdiggodkjenningen innebar for øvrig at området også ble godkjent som innmarksbeite. Fylkesmannen kan ikke se at området hører hjemme under denne kategorien. Regelverk: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift, jf. 1 i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. Vurdering: Det har liten hensikt å gi tilskudd til tiltak som gjennomføres halvveis eller hvor oppfølgingen etterpå er mangelfull. Kommunen har stilt vilkår, men søker har ikke fulgt opp disse og kommunen har ikke kontrollert om vilkårene er oppfylt. Området er etter vår oppfatning feilaktig klassifisert i gårdskartet som innmarksbeite. Konklusjon: Kommunen må kontrollere om foretakene har oppfylt vilkårene som er satt i vedtaket og videre vurdere tiltak og eventuelle krav om tilbakebetaling ved brudd på vilkårene. Kopi av vurderingen og ev. nytt vedtak sendes til Fylkesmannen. Kommunen må også vurdere klassifiseringen av arealet i AR5 på nytt. Kommunen må få inn i sine rutiner at arealer skal ha oppnådd tilstanden for ny klassifisering før omklassifisering i AR5, slik at det er samsvar mellom kart og terreng. Avvik 2: RMP kommunen har innvilget tilskudd både til skjøtsel av bratt areal og tilskudd til slått av biologisk verdifulle areal for samme areal Fakta: FM befarte områder omsøkt som skjøtsel av bratt areal og slått av biologisk verdifulle arealer fra to foretak. Her så vi at kommunen delvis har misforstått bruken av ordningene. Det er innvilget tilskudd både til skjøtsel av bratt areal og slått av biologisk verdifulle arealer for samme areal. I tillegg bar mange av de omsøkte arealene preg av å være gjødslet, og dermed ha redusert biologisk verdi. Regelverk: Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 30, annet ledd: «Det gis ikke tilskudd til flere ordninger på samme areal,». Dette er også spesifisert i RMP-veilederens første kapittel: «Det kan kun søkes om tilskudd til én ordning for samme areal under kapittel 1.1, 1.2, 1.3 og 1.5 såfremt ikke annet er nevnt spesielt for ordningen.» Vurdering: Kommunen har ikke fulgt opp forskriftens krav om at det ikke kan gis tilskudd til flere typer tiltak på samme areal. Forskriften og veilederen er klare på dette området. I tillegg er det ulike formål og vilkår for de ulike ordningene. Tilskuddssatsen er betydelig høyere for

Side 8 av 20 slått av biologisk verdifulle areal. Her er det også satt strengere vilkår som blant annet at området skal være registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud. Konklusjon: Vi viser igjen til forskriften som er tydelig på at det ikke kan gis tilskudd til flere typer tiltak på samme areal. Kommunen må endre sine rutiner og praksis på dette området. Avvik 3: NMSK det er funnet fire søknader hvor stedfesting av tiltaket ikke kunne dokumenteres. Fakta: Fire av ti bilag (fra 2015 og 2016) manglet stedsangivelse for det utførte arbeidet. Forholdene ble gitt status som merknad ved forrige kontroll. Regelverk: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 9 gir klare føringer på hva et søknadsskjema skal inneholde. Vurdering: Ut fra bilaget skal det kunne leses hvor tiltaket som er utført er lokalisert. Konklusjon: Benyttes skjema beskrevet i forskrift (LDIR-909), dokumenteres stedsangivelse av tiltaket som det søkes tilskudd til. Avvik 4: AV sykdom mangelfull dokumentasjon Fakta: Det manglet dokumentasjon på kravet til næringsinntekt i én av de fire kontrollerte sakene ved årets kontroll. I denne saken har kommunen krysset av for at søkeren oppfylte kravet til næringsinntekt jf. saksbehandlingsblankett del 1. I én annen sak var dokumentasjonen mangelfull da det var utskrift av selvangivelsen og ikke godkjent likning. Regelverk: Forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. setter som vilkår ( 3 andre ledd) at den som har blitt avløst må ha hatt en næringsinntekt fra foretakets jordbrukseller gartnerivirksomhet på minimum ½ G. Det er den gjennomsnittlige næringsinntekten i de to siste inntektsårene bonden har fått endelig skatteoppgjør for, per 1. januar i det året som avløsningen har funnet sted, som er avgjørende (jf. rundskriv nr. 7/2017 fra Landbruksdirektoratet). Retningslinjene er konkrete på hva slags dokumentasjon som skal legges fram. Vurdering: Søkere har fått utbetalt tilskudd til avløsning ved sykdom uten at det finnes dokumentasjon eller tilstrekkelig dokumentasjon på at kravet til næringsinntekt fra jordbruk/gartneri er oppfylt. Fylkesmannen mener at kommunen ikke kan godkjenne en søknad før det er bekreftet at kravet er oppfylt. Konklusjon: Næringsinntekt på minst ½ G fra foretakets gartneri- eller jordbruksvirksomhet må dokumenteres i form av utskrift av godkjent ligning. 2.4 Merknader Merknad 1: PT - det mangler dokumentasjon på vurdering av vanlig jordbruksproduksjon. Fakta: I tre av de undersøkte sakene var foretakene varselmeldt i inputkontrollen med «Antall lammeslakt per sau er lav. Vurder krav om vanlig jordbruksprod.» I en av de andre sakene var foretaket varselmeldt med «Har sau men ikke lammeslakt. Vurder vanlig jordbruksproduksjon.» FM fant ingen dokumentasjon på at kommunen har vurdert vanlig jordbruksproduksjon før søknadene ble godkjent og utbetalt.

Side 9 av 20 Regelverk: Ett av grunnvilkårene for å motta produksjonstilskudd er at foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon, jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2. Hva som menes med vanlig jordbruksproduksjon er utdypet i rundskriv 27/2017 fra Landbruksdirektoratet, kapittel 2.3. Disse reglene gjaldt også i 2016. Vurdering: Søknader som varselmeldes med at kravet om vanlig jordbruksproduksjon skal vurderes, skal følges opp. Se rundskriv nr. 28/2017 kapittel 4.1.5. Varselmeldinger er en indikasjon på at en registrering i søknaden er feil eller at foretaket ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd. Slike forhold skal sjekkes og de vurderingene som kommunen gjør, må dokumenteres. Konklusjon: Varselmeldinger knyttet til oppfyllelse av grunnvilkår i forskriften skal følges opp og vurderinger og konklusjon skal dokumenteres. Kommunen må sørge for at det gjøres notater i estil-pt som dokumenterer de vurderinger og konklusjoner som er gjort. Merknad 2: PT manglende dokumentasjon av hvordan kontroll av dyr på beite og dyr på utmarksbeite er utført Fakta: Det er ikke funnet notater eller annen dokumentasjon på hvordan dyr på beite eller dyr på utmarksbeite er kontrollert i forbindelse med stedlig kontroll av foretakene. Regelverk: Rundskriv nr. 28/2017, kapittel 6.8 inneholder retningslinjer for kontroll av dyr på beite. Her går det fram at søkeren må sannsynliggjøre at dyrene har vært på beite den tida som kreves. Det vises til beiteregistreringer i skjemaer for bruk til husdyrkontrollen eller KSL. Kommunen bør også vurdere om beitearealene tilfredsstiller forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 3, tredje ledd, punkt c) og d) om at hoveddelen av dyrets daglige grovfôrinntak skjer ved beiting. Vurdering: Tilskudd til dyr på beite og dyr på utmarksbeite har høye satser pr dyr. Samtidig er det utfordrende å få bekreftet beitetid, antall dyr av ulike slag som har beitet og om beitet har tilfredsstilt kravet til grovfôropptak. Dette innebærer en ikke ubetydelig risiko for at tilskudd utbetales på feil grunnlag. Konklusjon: Kommunen bør notere på kontrollskjemaet ev. i estil-pt hvordan kontrollen av dyr på beite og dyr på utmarksbeite er utført. Notatene bør beskrive hva slags dokumentasjon som søkeren har lagt fram mht. beitinga, om dyr er talt eller ikke, og hvilke vurderinger kommunen har gjort mht. til oppfyllelse av kravet til grovfôropptak. Merknad 3: SMIL det mangler dokumentasjon på at vurdering av oppfyllelse av vilkår. Fakta: Vedtaksbrevene mangler tilstrekkelig vurdering av om søkerne oppfyller vilkårene for å motta SMIL-tilskudd. Regelverk: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket stiller som vilkår at foretaket må drive produksjon på landbrukseiendommen som er berettiget produksjonstilskudd ( 3 første ledd). Søkeren må også oppfylle vilkårene i forskrift om gjødslingsplanlegging og føre journal over plantevernmidler som brukes ( 3 tredje ledd). Dersom arealene er leid bort må søker likevel kunne dokumentere at disse vilkårene er oppfylt ( 4 fjerde ledd).

Side 10 av 20 Vurdering: Vilkåret om at foretaket driver produksjon på landbrukseiendommen som er berettiget produksjonstilskudd, kan sjekkes mot søknadene om produksjonstilskudd. For foretak som eventuelt ikke har søkt produksjonstilskudd, må det vurderes om foretaket ville oppfylt vilkårene dersom det hadde søkt om produksjonstilskudd. Vilkåret om at foretaket må oppfylle vilkårene i forskrift om gjødslingsplanlegging og føre journal over bruken av plantevernmidler, er relevant i tilfeller der SMIL-søknaden gjelder kulturlandskapstiltak eller forurensningstiltak. Ved tiltak som gjelder restaurering av bygninger, er det mindre relevant. Kommunen skal i alle tilfeller vurdere og konkludere om foretaket oppfyller vilkårene. Konklusjon: Vurderinger av om søkeren oppfyller vilkårene for å motta SMIL-tilskudd må gå fram av vedtaksbrevet. Merknad 4: SMIL kommunen mangler rutiner for å kontrollere at vilkårene som er satt for tiltaket, følges opp. Fakta: Kommunen mangler rutiner for å kontrollere at vilkårene i vedtakene følges opp. Dette gjelder for eksempel vilkåret om at arealer som er ryddet til beite, skal beites og holdes vedlike i minst ti år. Regelverk: I forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 3, fjerde avsnitt, fremgår det at kommunen kan sette vilkår. Se også rundskriv nr. 13/2017 fra Landbruksdirektoratet, kapittel 3.5. Vurdering: I alle de kontrollerte sakene har Nes kommune satt vilkår om at arealene skal beites eller høstes i minimum 10 år etter ryddinga. Dersom areal som er ryddet med tilskuddsmidler, ikke vedlikeholdes, bryter det med formålet med tilskuddet. Det er derfor nødvendig å kontrollere arealene noen år etter at tiltaket er utført. Dette for å forvisse seg om at arealene vedlikeholdes og brukes til beiting slik målsettingen med tiltaket er. Konklusjon: Kommunen bør utarbeide dokumenterbare rutiner for å følge opp at vilkårene overholdes. Merknad 5: SMIL mangelfulle vedtaksbrev Fakta: Fire av de kontrollerte vedtakene hadde mangelfull henvisning til hjemmel for vedtak, manglet vurdering opp mot kommunens tiltaksstrategi for bruk av nærings- og miljømidlene i landbruket, manglet vurderinger jf. Naturmangfoldloven 8-12 og manglet opplysning om klagerett. Regelverk: Kommunen fatter vedtak om tildeling av SMIL-tilskudd med hjemmel i forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket 8: «Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften fattes av kommunen.» Videre i samme heter det: «Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt.» I Naturmangfoldloven 7 står det at «Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» Se ellers rundskriv nr. 13/2017 fra Landbruksdirektoratet, kapittel 3.6. Vurdering: Det er god forvaltningsskikk å henvise til den forskriften som ligger til grunn for tildeling av tilskudd og den bestemmelsen i forskriften som gir kommunen myndighet til å

Side 11 av 20 tildele tilskuddet. Vurdering av innkomne søknader og prioritering av hvilke tiltak som skal innvilges tilskudd, skal skje etter målsettingene og retningslinjer for prioritering av tiltak i tiltaksstrategien. Denne vurderingen bør framkomme i vedtaksbrevet. Det samme gjelder vurderinger av tiltaket etter Naturmangfoldlovens bestemmelser. Selv om søkeren innvilges tilskudd, skal det opplyses om klagerett. Konklusjon: Fylkesmannen ber kommunen om å sørge for henvisning til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket ved framtidige vedtak om SMIL-tilskudd. Framtidige vedtak bør inneholde vurderinger av omsøkt tiltak opp mot gjeldende strategiplan. Videre skal tiltaket vurderes etter Naturmangfoldlovens bestemmelser. Vurderingene skal framkomme i vedtaksbrevet. Det samme skal opplysninger om klagerett. Merknad 6: RMP - det mangler dokumentasjon på vurdering av flomrisiko i ett tilfelle der det er innvilget tilskudd til stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder. Fakta: Ved søknadsomgangen for regionale miljøtilskudd i 2016 var det to foretak i Nes som søkte om tilskudd til stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder. Begge fikk innvilget tilskudd til omsøkt areal. Det ene tiltaket lå innenfor flomsonen som NVE kartla i 2002. Det andre tiltaket lå utenfor kartlagt flomsone. Regelverk: Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud, 21, bokstav h), om stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder. Der går det fram at arealene må være «utsatt for flomerosjon og utvasking av næringsstoffer ved flommer med gjentaksintervall hyppigere enn 10-års flom». Formålet med tilskudd til stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder er å redusere flomerosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal. Vilkår for tilskuddet jf. veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016, er: - Areal utsatt for flom med gjentaksintervall hyppigere enn tiårsflom. Arealet skal være avmerket på NVEs flomsonekart eller gårdskart og godkjent av kommunen. - Krever plan for tiltaket. - Ingen jordarbeiding om høsten. - Jordoverflaten skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring - Ordningen gjelder for kulturene korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand. Vurdering: Nes kommune har flomsonekart fra NVE for områdene rundt Nesbyen. Kommunen har ingen egne vurderingskriterier for denne ordningen eller oversikt over potensielle flomutsatte områder i kommunen utover foran nevnte. Dette kan føre til en svekket likebehandling av søkerne og feilutbetaling av tilskudd. Det ville derfor vært hensiktsmessig for kommunen å utarbeide oversikt over de arealene det eventuelt tidligere er utbetalt tilskudd for gjennom denne ordningen. Kommunen bør også be om dokumentasjon på hvor ofte de omsøkte arealene har vært utsatt for flom (1. vilkår). Ettersom flomlinjene langs deler av hovedvassdraget ikke er beregnet (i mangel av flomsonekart), kan statistisk gjentaksintervall bare anslås ut fra faktiske observasjoner av vassdraget og flomsoner under flomperioder. Egnet dokumentasjon er fotografier av arealer som hyppig oversvømmes og som det søkes tilskudd for gjennom ordningen. Søker kan som hovedregel forbedre vassdraget gjennom skjøtsel av kantvegetasjon. Rotvelter og nedraste trær må fjernes fra elvekanten for å hindre at vannet tar nye veier og forverrer

Side 12 av 20 flomerosjonen. Plan for tiltaket bør inneholde egen skjøtselsplan for kantsonen langs dyrka marka (2. vilkår). Konklusjon: I mangel av flomsonekart fra NVE for deler av Nes kommune, bør kommunen kartfeste jordbruksarealer som ofte er utsatt for flomerosjon og utarbeide felles vurderingskriterier for denne RMP-ordningen. Dette er nødvendig for å sikre likebehandling og enhetlige vurderinger fra år til år. Kart over arealer ofte utsatt for flomerosjon bør være en del av kommunens 4-årige strategi for SMIL/NMSK. Merknad 7: RMP det mangler vurdering av avkorting ved avvik mellom søknadsdata og det som kommunen har godkjent Fakta: Fylkesmannen fant ingen vurderinger av avkorting i de sakene som ble gjennomgått. Dette til tross for at det fantes avvik i to av de undersøkte søknadene, mellom det som søker hadde søkt om og det som kommunen godkjente for utbetaling. Regelverk: Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud, 35. Se også rundskriv nr. 25/2017 fra Landbruksdirektoratet, kapittel 5.5. Vurdering: Kommunen skal vurdere om det er grunnlag for avkorting av tilskuddet i saker der det er avvik mellom søknaden og den faktiske situasjonen. Feil opplysninger som kunne ført til at søkeren ville fått merutbetaling, bør få konsekvenser for søkeren. Avkorting er ett av flere virkemidler som skal bidra til å sikre at opplysningene som gis i søknaden er riktige. Fylkesmannen ser at kommunen er oppmerksom på at avvik skal vurderes for avkorting og at kommunen foretar avkortinger. Fylkesmannen mener det er viktig å dokumentere at vurderinger av avkorting er foretatt, også i de tilfellene der konklusjonen er at avkorting ikke skal foretas. Konklusjon: Ved framtidige søknader må kommunen huske på å notere i estil-rmp hvilke vurderinger som er gjort mht. avkorting. Dette gjelder både i tilfeller der det er konkludert med at avkorting skal foretas og i tilfeller der konklusjonen er at avkorting ikke skal foretas. Merknad 8: NMSK det er funnet én søknad hvor kommune ikke kan dokumentere at det søkes om tilskudd, samt at søkers underskrift mangler Fakta: Ett av ti bilag (fra 2015 og 2016) manglet både dokumentasjon på søknad om tilskudd for tiltaket og underskrift. Forholdene ble gitt status som merknad ved forrige kontroll. Regelverk: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 9, gir klare føringer på hva et søknadsskjema skal inneholde. Vurdering: Ut fra bilaget skal det kunne leses at det søkes tilskudd for tiltaket som er utført. Bilaget skal også være underskrevet av skogeier. Konklusjon: Benyttes skjema beskrevet i forskrift (LDIR-909), dokumenteres skogeiers ønske om utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur, samt felt for signering. Merknad 9: VEG ferdigbehandlede søknader er ikke registrert i ØKS Fakta: 4 av 9 vedtak om bygging av landbruksveg fra 01.07.2015 til d.d. er ikke registrert i ØKS. Regelverk: I ny landbruksvegforskrift (gjeldende fra 1.7.2015) er det krav om registrering og

Side 13 av 20 kartfesting av veger i fagsystemet ØKS i saker hvor kommunen fatter vedtak ( 3-1, siste ledd). Vurdering: Kommunen har ikke fulgt opp forskriftens krav om registrering og kartfesting av innkomne søknader om bygging av landbruksveg i fagsystemet ØKS. Konklusjon: Kommunen må registrere søknader om bygging av landbruksveg i fagsystemet ØKS. Merknad 10: VEG - vedtak etter ny landbruksvegforskrift skal inneholde frist for oppstart av tiltaket Fakta: Det er ikke angitt frist for oppstart av vegprosjektet i vedtak fra kommunen. Regelverk: I ny landbruksvegforskrift (gjeldende fra 1.7.2015) er det krav om at vedtaket skal angi tidsfrist for oppstart av vegtiltaket. ( 3-2, fjerde ledd). Vurdering: Kommunen har ikke fulgt opp forskriftens krav om å sette frist for oppstart av vegtiltaket. Konklusjon: Kommunen må angi tidsfrist for oppstart av vegtiltaket i vedtaket med tillatelse til prosjektet. Merknad 11: AV sykdom mangelfull kontroll av opplysninger i søknader Fakta: Det er kun én av de fire gjennomgåtte sakene som hadde dokumentasjon på hvor beløpet «maksimalt tilskudd» er hentet fra. Det framgår ikke av dokumentene som Fylkesmannen har hatt tilgang til, hvilke rutiner kommunen har for å sjekke maksimalt tilskudd. Regelverk: Størrelsen på dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom bestemmes av hvor mye foretaket maksimalt er berettiget i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid (maksimalt tilskudd), jf. Jordbruksavtale 2015-2016 kapittel 9.3. Vurdering: Saksbehandler må sjekke maksimalt tilskudd, før beregning av tilskudd til avløsning ved sykdom kan gjøres. Konklusjon: Fylkesmannen mener at beløpet er så viktig at kommunen bør legge en kommentar på sakene om hvor beløpet er hentet fra. 2.5 Status i forhold til forrige kontroll Ved forrige kontroll 1. juli 2014 ble det gjennomført kontroll av: - Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. (AV-sykdom) - Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) 2.5.1 Avvik Det ble funnet 2 avvik ved kontrollen i 2014: - Avvik 1 AV sykdom mangelfull dokumentasjon - Avvik 2 AV sykdom, for mye utbetalt tilskudd

Side 14 av 20 Status ved kontrollen i 2017: Avvik 1 AV sykdom mangelfull dokumentasjon Ved forrige kontrollrunde fikk kommunen avvik på grunn av at søkere hadde fått utbetalt tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. uten av det fantes dokumentasjon på at kravet til næringsinntekt fra jordbruk/gartneri var oppfylt, dokumentasjon på at arbeidsgiveravgift, skatt og feriepenger er betalt og i ett tilfelle der det manglet fødselsattest. Tilbakemelding fra Nes kommune i e-post 30. september: «Kommunens rutiner på dette området ble endret desember 2013, slik at vi nå - ber om og arkiverer dokumentasjon på næringsinntekt - ber om og arkiverer dokumentasjon på betalt arb.g.avg, skatt og feriepenger. Kommunens rutiner med hensyn på fødselsattest ved svangerskap/fødesel, vil bli endret for framtiden, slik at slik dokumentasjon kreves.» Gjennomgangen av utvalgte søknader fra 2017 viser at dokumentasjon på kravet til næringsinntekt fortsatt er mangelfullt. Det manglet dokumentasjon på kravet til næringsinntekt i én av de fire kontrollerte saker ved årets kontroll, én annen sak var dokumentasjonen mangelfull da det var utskrift av selvangivelsen og ikke godkjent likning. Status avviket opprettholdes. Se kapittel 2.3, avvik 4. Avvik 2 AV sykdom, for mye utbetalt tilskudd Kommunen laget en egen mal for beregning av tilskudd etter kontrollen i 2014. Senere har Landbruksdirektoratet utarbeidet et regneark i excel som kommunene kan bruke for å beregne tilskudd til avløsning ved sykdom. Det er dette regnearket kommunen har brukt til å beregne tilskuddet i tre av fire av de kontrollerte sakene. Gjennomgangen av utvalgte søknader kommunen har behandlet i 2017 avdekket ingen uregelmessigheter. Status - ok. 2.5.2 Merknader Det ble gitt 12 merknader: - Merknad 1 AV sykdom - mangelfull kontroll av opplysninger i søknader - Merknad 2 AV sykdom ikke praksis for å sende ut vedtaksbrev til søker - Merknad 3 SMIL søknadene er ikke vedlagt miljøplan trinn 2 - Merknad 4 SMIL mangelfull dokumentasjon av utgifter - Merknad 5 SMIL innvilget tilskudd til tiltak som ikke omfattes av ordningen - Merknad 6 SMIL - manglende vurdering mht. Naturmangfoldloven og kultur- /fornminner - Merknad 7 SMIL inhabilitet ved attestasjon av utbetaling og inndragning av tilskudd - Merknad 8 SMIL bruk av andre fagkyndige enn det som framgår av tiltaksstrategien - Merknad 9 SMIL piggtrådgjerding av innmarksbeiter - Merknad 10 NMSK manglende dokumentasjon på stedsangivelse - Merknad 11 NMSK - manglende dokumentasjon på søknad - Merknad 12 NMSK inhabilitet ved behandling av tilskuddssøknad for kommunal skog

Side 15 av 20 Status ved kontrollen i 2017: Merknad 1 AV sykdom - mangelfull kontroll av opplysninger i søknader Maksimalt tilskudd Gjennomgangen av utvalgte søknader kommunen har behandlet i 2017 viser at dette fortsatt er mangelfullt. Det er kun én av de fire gjennomgåtte sakene som hadde dokumentasjon på hvor beløpet «maksimalt tilskudd» er hentet fra. Lønn/sykepenger/arbeidsavklaringspenger Gjennomgangen av utvalgte søknader kommunen har behandlet i 2017 viser ingen uregelmessigheter. Det forelå dokumentasjon på dette i de to sakene der det var aktuelt, dvs. der tilskuddsperioden var lenger enn de første 16. dagene. Status - merknaden opprettholdes. Merknad 2 AV sykdom ikke praksis for å sende ut vedtaksbrev til søker Siden forrige kontrollrunde har vi fått nye rutiner på dette området. Nå er det Fylkesmannen som sender vedtaksbrevet på vegne av kommunen etter at tilskuddet er utbetalt. I saker der tilskuddsbeløpet er kroner 0 (null) eller det er avslag er det kommunen selv som sender vedtaksbrev. Fylkesmannen har ikke kontrollert om kommunen har hatt søknader der beregnet tilskudd ble kroner 0 (null) eller det er gitt avslag. Status OK. Merknad 3 SMIL søknadene er ikke vedlagt miljøplan trinn 2 Kravet om miljøplan trinn 2 ble fra og med 2015 erstattet av krav om «plan der miljøtiltaket beskrives og kartfestes og der det redegjøres for målene med prosjektet eller tiltaket». Planen skal sendes inn sammen med søknaden, jf forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 6, andre ledd. I de kontrollerte sakene mangler det egen plan for tiltaket, men formål, beskrivelse av tiltaket og bruksmåte er beskrevet i selve søknaden. Beskrivelsene er i snaueste laget i noen tilfeller. Det finnes kart over alle kontrollerte tiltak. Fylkesmannen har ikke gitt merknad for mangelfulle planer for tiltaket, men vil likevel påpeke at kommunen for framtida ikke bør innvilge tilskudd før søkeren har lagt fram en tilfredsstillende plan for tiltaket. Status OK, men se rundskriv nr. 13/2017 fra Landbruksdirektoratet, kapittel 6.2. Merknad 4 SMIL mangelfull dokumentasjon av utgifter Punktet er ikke kontrollert denne gangen. Merknad 5 SMIL innvilget tilskudd til tiltak som ikke omfattes av ordningen Det ble ikke funnet slike tilfeller denne gangen. Status OK. Merknad 6 SMIL - manglende vurdering mht. Naturmangfoldloven og kultur-/fornminner Status ikke ok, se merknad nr. 5 i kapittel 2.4. Merknad 7 SMIL inhabilitet ved attestasjon av utbetaling og inndragning av tilskudd Ikke avdekket slike forhold. Status OK. Merknad 8 SMIL bruk av andre fagkyndige enn det som framgår av tiltaksstrategien Ikke avdekket slike forhold. Status OK.

Side 16 av 20 Merknad 9 SMIL piggtrådgjerding av innmarksbeiter Ikke funnet piggtrådgjerde, men det ble avdekket annet avvik ved befaring av et SMIL-tiltak det er utbetalt tilskudd til. Status se avvik nr. 1 i kapittel 2.3. Merknad 10 NMSK manglende dokumentasjon på stedsangivelse Status se kapittel 2.3, avvik nr. 3. Merknad 11 NMSK - manglende dokumentasjon på søknad Status se kapittel 2.4, merknad 8. Merknad 12 NMSK inhabilitet ved behandling av tilskuddssøknad for kommunal skog Status - OK. 3 Gjennomføring av kontrollen 3.1 Før kontrolldatoen Fylkesmannen tok kontakt med kommunen om kontrollen per epost 10. august 2017. Kontrolldato ble avtalt til 19. september 2017. Fylkesmannen sendte brev til kommunen 31. september 2017 med nærmere informasjon om kontrollen. Fylkesmannen foretok utvalg av aktuelle saker for kontroll på forhånd. Pr telefon 15. september orienterte vi om hvilke SMIL-tiltak som var aktuelle å befare. Fylkesmannen hentet ut diverse lister fra Landbrukets informasjonsbase (LIB), elektroniske søknader i estil (RMP) og produksjonstilskudd (WESPA), dokumentasjon fra Rapporter og Brev (ROB) og utbetalingssystemet Saturn og gjennomgikk dette. Det er ikke all dokumentasjon i sakene som er tilgjengelig via elektroniske kanaler eller som er sendt inn til Fylkesmannen. Det var derfor nødvendig med ytterligere dokumentgjennomgang ute hos kommunen på kontrolldatoen. 3.2 På kontrolldatoen Kontrolldagen 19. september startet med et åpningsmøte der rådmann, kommunalsjef teknisk og saksbehandlere for jord, skog og AR5 var til stede. Etter åpningsmøtet ble det gjennomført intervjuer med rådmann, kommunalsjef og saksbehandlere. Det ble også foretatt dokumentgjennomgang av de aktuelle sakene. Etter lunsj ble det foretatt befaringer ute, mens arbeidet med dokumentgjennomgang fortsatte inne. Det ble foretatt befaring av ett SMIL-tiltak i tillegg til RMP-tiltak på to foretak. På grunnlag av dette utarbeidet Fylkesmannen en foreløpig rapport fra kontrollen. Den foreløpige rapporten ble gjennomgått i sluttmøtet på ettermiddagen kontrolldagen. 3.3 Etter kontrolldatoen Fylkesmannen har gått igjennom noen saker vedrørende tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. og tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Dokumentasjonen i disse sakene tok vi kopi av på kontrolldagen. Deretter er sluttrapporten utarbeidet. Sluttrapporten inneholder mer utfyllende kommentarer til de funnene som er gjort.

Side 17 av 20 4 Oppfølging etter kontrollen Kommunen må gi tilbakemelding til Fylkesmannen på hvordan kommunen vil lukke avvikene. Nes kommune må seinest 15. desember 2017 redegjøre for de tiltak som er satt i verk for å rette opp avvikene. Dersom avvikene ikke er rettet opp på dette tidspunktet, skal redegjørelsen inneholde en tidfestet plan for hvordan avvikene skal rettes opp. Fylkesmannen krever ikke tilbakemelding på hvordan merknadene vurderes og følges opp. Vi mener likevel det er nødvendig å påpeke dem, slik at landbrukskontoret kan bedre forholdene og sikre god forvaltning. 5 Kommunens organisering av ordningene som er kontrollert Landbruksforvaltningen i Nes kommune bruker om lag 1,2 årsverk på jord- og skogbrukssaker inkl. viltforvaltning. Arbeidet er fordelt på tre ansatte samt bistand på skogsida fra Flå kommune. Alle tre jobber med andre oppgaver i tillegg til arbeidet med jordog skogbrukssaker. Oppgavene innenfor jord og skog er lagt til Teknisk avdeling og sorterer under Miljø/Byggesak/Oppmåling, se organisasjonskart nedenfor.

Side 18 av 20 6 Grunnlag for kontrollen Fylkesmannen har det regionale ansvaret for å sikre at statlige midler brukes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Fylkesmannens kontroll av kommunenes forvaltning av de økonomiske virkemidlene i landbruket inngår i dette arbeidet. Hensikten med forvaltningskontroll er å kontrollere kommunens etterlevelse av reglement for økonomistyring i staten av 12. desember 2003 (Økonomireglementet i Staten) 15 og særlovgivningen for tilskuddsområdene (forskrifter hjemlet i jordlova og skogbrukslova). Forvaltningskontrollen tar sikte på å avdekke i hvilken grad vilkårene for å få innvilget tilskudd er riktig vurdert og håndtert av kommunen. Oppfyllelse av vilkårene kan bli gjenstand for ytterligere kontroll hos de foretakene som søker tilskudd, jf. 15 i Økonomireglementet i Staten. Eventuelle avvik kan føre til at kommunen må ta opp igjen enkeltsaker og vurdere dem på nytt. Aktuelle temaer i forvaltningskontrollen: Saksbehandlingsrutiner - Rutiner for mottak, datostempling og arkivering - Opplysning av saken - Dokumentasjon av endringer og feilrettinger - Dokumentasjon av vurderinger av konsekvenser ved feilopplysninger eller brudd på annet regelverk for jordbruksdrift - Begrunnelse for vedtak - Hjemmelsgrunnlag - Opplysning til søkerne om klageadgang - Habilitet Regelverk - Oppfyllelse av grunnvilkår for tilskudd, samt spesielle vilkår knyttet til den enkelte ordning Delegasjonsreglement. Hjemmelsgrunnlag FOR 2003-12-12 nr. 1938: Reglement for økonomistyring i staten (Økonomireglementet i staten). «15 Kontroll av underliggende virksomheter og andre som utøver forvaltningsmyndighet samt tilskuddsmottakere. Overordnede virksomheter skal ivareta kontroll med at underliggende virksomheter og enheter utenom statsforvaltningen som utøver forvaltningsmyndighet, utfører sine oppgaver på forsvarlig måte og i henhold til 14. Tilskuddsforvaltere skal ivareta kontroll med at tilskuddsmottakere oppfyller de vilkår som er stilt for tilskuddet. Finansdepartementet kan fastsette bestemmelser for kontroll av utøvelse av forvaltningsmyndighet som er delegert til enheter utenom statsforvaltningen.» LOV 1967-02-10: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Side 19 av 20 LOV 2006-05-19 nr. 16: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) Særforskrifter: - FOR 2003-12-08 nr. 1480: Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven - FOR 2004-02-04 nr. 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - FOR 2004-02-04 nr. 448: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - FOR 2014-12-19 nr. 1817: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket - FOR 2014-12-19 nr. 1821: Forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. - FOR 2015-05-26 nr. 569: Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud - FOR 2015-05-28 nr. 550: Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Forskriftene ovenfor er hjemlet i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18, eller i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 19. Forskriften om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er revidert i 2014 og 2015. De kontrollerte sakene er behandlet i kommunen både før og etter at de nye reglene trådte i kraft. Sakene er kontrollert etter de reglene som gjaldt på det tidspunktet som sakene ble behandlet. Regler om utmåling av tilskudd fastsatt i de årlige jordbruksavtalene (dvs. etter forhandlinger mellom Staten og jordbrukets organisasjoner, dvs. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) Aktuelle veiledninger og rundskriv fra Statens landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet) 7 Offentlighet i forvaltningen og kopimottakere Kontrollrapporten vil være tilgjengelig for offentligheten på http://www.fylkesmannen.no/buskerud, jamfør offentleglova. 8 Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for kontrollen var: Søknader med vedlegg i de sakene som ble kontrollert samt feillister, utbetalingslister m.m. Delegeringsreglement for Nes kommune.

Side 20 av 20 9 Vedlegg Oversikt over kontrollerte saker i Nes kommune Befaring av gjennomførte tiltak hos foretak/eiere merket med grønt. Nr Org.nr Foretakets/søkers navn Ordning/søknadsomgang 1 969 552 728 Gunnar Olav Woll PT, januar 2016 og august 2016 2 984 850 719 Karin W Kvarteig PT, januar 2016 og august 2016 3 989 632 256 Nelly Karin Mikkelsplass PT, januar 2016 og august 2016 Bjørnebråten 4 983 186 262 Ole Hallvard Stensrud PT, januar 2016 og august 2016 5 969 090 570 Oskar Renslo PT, januar 2016 og august 2016 6 970 343 873 Sjong Traktorservice PT, januar 2016 og august 2016 7 969 169 630 Steinar Renslo PT, januar 2016 og august 2016 8 995 791 838 Svein Magne Bråten PT, januar 2016 og august 2016 9 969 090 570 Oskar Renslo SMIL, 2012 10 989 953 613 Rukke Maskin SMIL, 2015 (2 søknader) 11 969 090 570 Oskar Renslo SMIL, 2014 (3 søknader innvilget i 2015) og 2016 12 995 791 838 Svein Magne Bråten SMIL, 2016 13 969 421 720 Knut Lasse Åmellom SMIL, 2016 14 969 170 086 Sandøy Pål Jørgen RMP, 2016 stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder 15 969 234 289 Gudbrandsplass Nils Einar RMP, 2016 stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder 16 969 090 570 Oskar Renslo RMP, 2016 beite av biologisk verdifulle arealer og skjøtsel av bratt areal 17 976 850 432 Siv Woll RMP, 2016 beite av biologisk verdifulle arealer og skjøtsel av bratt areal Skogfondsnr 18 0616-0018 Christen Ivar Berg NMSK, 4 (skogkultur), 2015 19 0616-0206 Tom Klype NMSK, 4 (skogkultur), 2015 20 0616-0244 Stein Erik Livgård NMSK, 4 (skogkultur), 2015 21 0616-0286 Nes kommuneskoger NMSK, 4 (skogkultur), 2015 22 0616-0469 Knut Aalton NMSK, 4 (skogkultur), 2015 23 0616-0329 Harald Rustand NMSK, 4 (skogkultur), 2016 24 0616-0261 Nils Ole Mehlum NMSK, 4 (skogkultur), 2016 25 0616-0417 Knut Tandberg NMSK, 4 (skogkultur), 2016 26 0616-0124 Gudbrand Gulsvik NMSK, 4 (skogkultur), 2016 27 0616-0040 Lars Oddvar Dokken NMSK, 4 (skogkultur), 2016 Org.nr 28 964 951 640 Nes kommune NMSK, 8 (ØK-prosjekt), 2015 29 964 951 640 Nes kommune NMSK, 8 (ØK-prosjekt), 2016 30 964 951 640 Nes kommune NMSK, 8 (Hallingskog), 2016 I tillegg har vi kontrollert 4 saker som gjelder tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. mv. Sakene var fra 2016 og 2017.