Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17
Overordnet krav til at all helse- og omsorgstjeneste som tilbys eller ytes skal være forsvarlig et grunnprinsipp i norsk helserett. Forsvarlighetskravet er en målestokk for kommunens plikter. Bygger på tre hoveddimensjoner God kvalitet, tilstrekkelig omfang og rett tidspunkt Uttrykk for «god praksis» Krav til forsvarlighet Forsvarlighetskravet er en rettslig standard endrer seg over tid
Både for Krav til forsvarlighet Virksomhet kommunen Helsepersonellet
Helse- og omsorgstjenesteloven (Hol) 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at Den enkelte pasient eller bruke gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud Den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud Helse- og omsorgstjenesten og personellet som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Tilstrekkelig fagkompetanse er sikres i tjenestene Hol 4-2 stiller krav til kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
Stiller krav til Forsvarlighet Hvilken kvalitet / standard tjenestene skal ha, og til Organisering, styring og ledelse
Krav til faglig forsvarlig helsestasjons- og skolehelsetjeneste hva er «god praksis»? Dette vil følge av Faglig forsvarlige tjenester Hvilket ansvar/ oppgaver har kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven? Det er gitt nærmere presisering i forskrift Foreligger Nasjonale faglige retningslinjer
Kommunen skal blant annet tilby, Helsefremmende og forbyggende tjenester Helsetjenester i skoler Helsestasjonstjeneste Hva vil dette si? Kommunens ansvar - Hol 3-2 Forarbeidene vil gi noe svar. Det er bl.a fremhevet Befolkningsrettet lavterskeltilbud Tilgjengelighet tjenesten befinner seg der barn og unge er Formålsbestemmelse Hol 1-1, er også viktig når man skal tolke bestemmelser i loven: sier noe om hva lovgiver ønsker å oppnå
Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Gir en nærmere presisering av hva tjenestene skal være og som kommunen må tilrettelegge for i sin organisering, herunder: Tilby tjenesten til barn og unge 0-20 år Skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgaver de skal utføre (også Hol 4-1 d., samt lovendring 1.1.18 3-2: stiller krav til kjernekompetanse for å løse kommunens oppgaver etter loven, forskriftshøring vekter at tjenesten skal gi et tverrfaglig tilbud) Tjenesten skal bl.a. omfatte: Helseundersøkelser Opplysning og veiledning Hjemmebesøk Samarbeid med skole
Rettslig status Hol 12-5 Nasjonale faglige retningslinjer Basert på beste tilgjengelige kunnskap er retningsgivende og normerende for hva som er god praksis. Gir konkrete anbefalinger til tjenestene, angir myndighetenes krav til innhold i tjenestene Gir støtte til hvordan regelverket skal tolkes og hvordan man bør prioritere De er ikke rettslig bindende men dersom det velges en praksis som avviker fra faglige anbefalinger skal dette dokumenteres i pasientens journal og virksomheten må i henhold til krav til styring og ledelse kunne fremlegge faglige vurderinger for at den praksis som er valgt også er forsvarlig. Konkretiserer innholdet i forsvarlighetskravet til tjenesten og hva som er «god praksis»
Da har vi sagt noe om hva som definerer innholdet i tjenesten mht faglig kvalitet og forsvarlighet For å klare å yte tjenester av god kvalitet, i tilstrekkelig omfang og til rett tid stiller lovgiver krav til styring og ledelse dette er også en del av forsvarlighetskravet
Forsvarlighet krav til organisatoriske og systemmessige tiltak Styringssystemet skal bidra til at de daglige oppgavene blir gjennomført og at det ytes forsvarlige tjenester Sørge for at nødvendige helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige Ansvar for planlegging, gjennomføring, kontroll og evaluering av virksomheten slik at tjenestenes innhold, omfang og kvalitet er i samsvar med de krav som stilles God planlegging av tjenesten at det følges med på tjenesteytingen uønskede hendelser fanges opp skal bidra til at kommunen ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjenesten faktisk oppfylles
Krav til systematisk styring av virksomhetens aktiviteter Hol 3-1, 3.ledd Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3-1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal etablere internkontrollsystem Helsetilsynsloven 3 pålegger all helse- og omsorgstjeneste å ha internkontroll Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten - presiserer innholdet i styringssystemet
Styringssystemet Plikten til å planlegge virksomheten aktiviteter Må vite hva du skal oppnå, mål for virksomheten Oppdatert kunnskap om regelverk, retningslinjer osv på fagområdet Omfang og innhold i virksomhetens oppgaver Identifisere områder med fare for svikt, ROS Størrelse på enheter, dimensjonering Antall ansatte, sammensetning av kompetanse og behov for Lokaliteter og utstyr Ansvar må være avklart, lederstruktur
Styringssystemet Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter Oppgavene må være kjent for ledere og ansatte, og faktisk gjennomføres Utvikler og iverksetter nødvendige prosedyrer, rutiner osv Implementering av planer, prosedyrer osv gis nødvendig oppmerksomhet Gjennomføre kompetanseutvikling på fagområdet, forbedringsarbeid og pasientsikkerhet Legge til rette for medvirkning fra medarbeiderne erfaring fra daglig drift Innhente brukererfaringer
Styringssystemet Plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter Virksomheten må kontrollere at oppgaver gjennomføres som planlagt og i henhold til lovgivningen Rapporteringer, statusrapporter, sjekklister o l Om iverksatte rutiner og tiltak fungerer hensiktsmessig Avvik, uønskede hendelser, klager Minst en gang årlig foreta systematisk gjennomgang, ledelsens gjennomgang
Styringssystemet Plikten til å korrigere virksomhetens aktiviteter Virksomheten skal rette opp lovstridige forhold Også andre forhold som ikke er direkte lovstridig bør rettes opp Forbedringsområder, strekke tjenesten mot «god praksis» Marginale tjenester
Krav til helsepersonellets forsvarlige yrkesutøvelse Helsepersonelloven 4, bl.a Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven.
Krav til helsepersonellets forsvarlige yrkesutøvelse Helsepersonelloven 16 Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Hol 4-1 Kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter
Foto: Grethe Lindseth Taushetsplikt, meldeplikt og dokumentasjonsplikt Hva sier jussen? Hva vet vi fra tilsyn og klagesaker? Mona Parow 23.11.17
Bakgrunn for bestemmelsen Taushetsplikt Gi befolkningen tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Skal være trygt å oppsøke helsetjenesten Skal bidra til at pasienter gir helsepersonell den informasjon som er nødvendig i forbindelse med behandling Pasienten kan føle seg trygg på at de opplysninger som gis ikke nyttes til andre formål og i andre sammenhenger. Maktforhold Skal verne om pasientens integritet motvirke misbruk og feil bruk av pasientinformasjon
Taushetsplikt Helsepersonelloven 21 Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell Pasient- og brukerrettighetsloven 3-6 Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder
Problemstillinger Foreldrenes rett til medvirkning og opplysninger Samarbeidssituasjoner Meldeplikt til barneverntjenesten Opplysningsplikt
Foreldrenes rett til medvirkning og opplysninger Foreldre med foreldreansvar. Helserettslige myndighetsalder 16 år (pasient- og brukerrettighetsl. 4-3 ) Medfører som hovedregel at: Foreldre samtykker på vegne av barnet i helsemessige spørsmål (pbrl 4-4) 4-3 «tiltakets art» - åpner for at barn også før 16 år kan ha selvstendig samtykkekompetanse: personlige helseanliggende som bør ligge under en normalt utviklet ungdoms rådighetssfære, selvbestemmelsesretten Foreldre har rett på informasjon om barnet (pbrl 3-4) Mellom 12 og 16 år barnet av grunner som bør respekteres ikke ønsker at foreldre skal informeres. (skal sikre at barn og unge oppsøker helsetjenesten) Dersom foreldre ikke skal informeres, så skal de heller ikke samtykke på vegne av barnet Utvidet rett til informasjon for foreldre ungdom mellom 16 og 18 år Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret Eks. Selvmordsfare, hvor pasienten befinner seg, innleggelse grunnet livstruende tilstand
Foreldrenes rett til medvirkning og opplysninger Foreldrenes rett til innsyn i barnets journal Følger foreldrenes rett til informasjon etter pbrl 3-4, jfr pblr 5-1 Foreldre uten foreldreansvar Barneloven 47 Rett til å få opplysninger om barnet, herunder også helseopplysninger På anmodning
Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt Opplysningsrett Opplysningsplikt
Samarbeidssituasjoner Samtykke til at opplysninger gis videre, hpl 22 Utg pkt foreldre på vegne av barn under 16 år barnets økende selvråderett, før 16 år kan være situasjoner før 16 år hvor barnet skal samtykke til at opplysninger gjøres kjent for andre Opplysninger til samarbeidende personell når dette er nødvendig for oppfølging av helsehjelpen - Hpl 25 Ivareta pasientens behov for oppfølging og bidra til rasjonelle og hensiktsmessige forhold i helsetjenesten Deling av opplysninger som er nødvendig for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp Bygger på implisitt samtykke jfr «med mindre pasienten motsetter seg» Samarbeid med skole, PPt, barnevern omfattes ikke av bestemmelsen ikke oppfølging av helsehjelpen Taushetsplikt også mellom helsepersonell. At en selv har taushetsplikt er ikke hjemmel for å få opplysninger
Meldeplikt til barneverntjenesten Helsepersonelloven 33, 2 ledd Uten hinder av taushetsplikten etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Dersom vilkårene er oppfylt, skal helsepersonellet melde opplysningsplikt Plikt for der enkelte helsepersonell kan være flere som har opplysningsplikt for samme forhold, barn «grunn til å tro» samt hensynet bak bestemmelsen om å sikre barn nødvendig oppfølging medfører at terskelen ikke skal være høy for å melde tilstrekkelig med holdepunkter for Det er barnevernet som har undersøkelsesplikt Nasjonale faglige retningslinjer gir eksempler på situasjoner der helsepersonellet skal melde
Meldeplikt til barneverntjenesten Kommunens ansvar for å sikre etterlevelse av helsepersonellets meldeplikten Hol 4-1 c - kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at personellet blir i stand til å overholde sin lovpålagte plikter Hol 3-1 og 4-1 - kommunen iverksette organisatoriske tiltak som bidrar til Helsepersonellets kunnskap om meldeplikten Fremgangsmåte når det sendes melding til barneverntjenesten Dokumentasjon av meldinger til barneverntjenesten Når/om foreldre skal informeres
Bestemmelser om dokumentasjonsplikt er gitt i Helsepersonelloven kap 8 Dokumentasjonsplikten Forskrift om pasientjournal Gir utfyllende bestemmelser til innhold i dok.plikten Lov om kommunal helse- og omsorgstjenesten Lov om pasient- og brukerrettigheter
Dokumentasjonsplikten Formål med dokumentasjonsplikten Pasientjournalen skal fungere som arbeidsverktøy - skal sikre forsvarlig oppfølging av pasienten gi grunnlag for etterfølgende kontroll av den helsehjelpen som er gitt Gi pasienten informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen (innsyn i journal)
Dokumentasjonsplikten Kommunens ansvar Hol 5-10 Kommunen.skal sørge for at journal- og informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlige Hol 3-1 og 4-1 - kommunen iverksette organisatoriske tiltak som bidrar til Helsepersonellets kunnskap om dok.plikten Kvalitativt innhold i journalen hva er god praksis? Tilgangsstyring i elektronisk journal Kontrolltiltak med at dok.plikten etterleves eks. stikkprøver
Dokumentasjonsplikten Helsepersonellets ansvar - Hpl 39 flg et hvert helsepersonell som yter helsetjenester på selvstendig grunnlag skal føre opplysninger i pasientjournal Flere profesjoner i samme virksomhet (helsestasjons- og skolehelsetjenesten) dokumenterer i en journal for pasienten NB! Tilgangsstyring Der helsetjenesten som ytes er innrettet mot mor/far skal det opprettes egen journal. Opplysninger om andre i familien som har relevans for oppfølgingen av barnet, skal føres i barnets journal Pasienten kan ikke motsette seg at de føres journal dette er en plikt for helsepersonellet Relevante og nødvendige opplysninger skal nedtegnes. Hva dette kan være følger av pasientjournalforskriften 8 (ikke uttømmende). Formål med dokumentasjonsplikten arbeidsverktøy, etterfølgende kontroll må vektes i vurderingen av hva som er viktig å journalføre