Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Like dokumenter
Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 7. Føringsveger

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 8. Føringsveier

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg. 5. Publikumsinformasjonsanlegg (PIA-anlegg)

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Håndbok 142 Trafikksignalanlegg Desember Trafikksignalanlegg. Planlegging, drift og vedlikehold

Trafikksignalanlegg. Planlegging, drift og vedlikehold. Håndbok 142 VEILEDNING

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

Erfaringer i Region vest

KRYSSET SCHWEIGAARDS GATE/ PLATOUS GATE TRAFIKKTEKNISK VURDERING AV PLANLAGT SIGNALREGULERING

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Trafikksignalanlegg

Deling av signalvekslinger Nye krav og muligheter. Ørjan Tveit, Region Midt

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Håndbok. Normaler. Trafikksignalanlegg. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (signalnormal)

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer

Trenger vi trafikklys?

BYBANEN AS 15.september NJS Terminus

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

Normaler Håndbok 048. Trafikksignalanlegg. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (signalnormal)

C. Sundts gate x Østre Murallmenning

FOTGJENGERKRYSSING SNARØYVEIEN X OKSENØYVEIEN/FORNEBUVEIEN

RAPPORT. Adolph Bergs vei 58, Bergen, støyvurdering KONSEPTBYGG AS SWECO NORGE AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU BRG AKUSTIKK MARITA SØRBØ

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav

SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo

Emne: Kryssing mellom bybane og ringveg øst i områdeplan Avsender: Bybanekontoret Dato

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 2. Konstruksjonsprofiler

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser Etat for plan og geodata

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

IT-arkitektur leveransemodell

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Prioritering av godstransport

Skilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder

Trafikkavvikling ved KØ

Nasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Generelle bestemmelser og tekniske krav Side: 1 av 7

Simulering av Bybanen Trasé i dagen gjennom sentrum

Praktisk om trafikkavvikling

Prinsipper for sykkeltunneler fra NHH til Eidsvåg

Skilting av planoverganger

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Universell utforming Transport og knutepunkter

1 HENSIKT OG OMFANG LÅSANLEGG...3

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As,

Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Kontrollhåndbok Vedlegg 02

Generelle tekniske krav Side: 1 av 15

Merknad: Det er feil i revisjonsoversikten på s. 7, som ikke er mulig å rette opp.

Trafikkavvikling og atferd i signalregulerte gangfelt på strekning

1 INNLEDNING Hensikt og omfang IDENTIFISERTE AVVIK, MED TILTAK... 3

Parkering ved bruk av RFID

Byutviklingskonferansen 2012

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning

M{ZD{ _14R1_MAZ6_V10_COVERS.indd /07/ :05:18

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Signalregulering styring og prioritering. Prioritet. Primær og. Sekundærkonflikter. Arvid Aakre. NTNU / SINTEF Veg og samferdsel. arvid.aakre@ntnu.

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Samferdselsetaten hvem og hva?

Risikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar

Slik fungerer jernbanen

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften)

Trafikksentraler i Norge

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Bruk av ITS i byenes miljøpakker - Miljøpakken i Trondheim. Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel Vegavdeling Sør-Trøndelag

Andre anlegg Side: 1 av 16

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg

Fjord1 Partner AS Presentasjon NJS seminar Bergen 15. september Svein Kleppe Driftssjef Fjord1 Partner

BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Kostnader

Tilleggssimuleringer av Bybanens framkommelighet over Torget med VISSIM

NEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft

Sentralens funksjoner & indikeringer Forklaring av ikoner BRANN LED SYSTEM LED. Innhold. 1 Innledning Sentralens indikeringer & kontroller...

Jernbaneverket TELE Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

Forriglingsutrustning Side: 1 av 19

Transkript:

Side: 1 / 7 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 6. Vegsignalanlegg

Side: 2 / 7 Innholdsfortegnelse C.6 Vegsignalanlegg... 3 C.6.1 Prioritering... 3 C.6.2 Vegsignalanlegg... 3 C.6.3 Forsignaler... 4 C.6.4 Detektering... 4 C.6.5 Anlegg over bakken... 5 C.6.6 Styreskap... 6 C.6.7 Styreapparat... 6 C.6.8 Styring og overvåking... 7 C.6.9 Signalprosjektering... 7

Side: 3 / 7 C.6 Vegsignalanlegg C.6.1 Prioritering C.6.1.1 Alltid grønt signal Alle vegsignaler som Bybanen passerer skal gi Bybanen grønt signal slik at passering skjer uten forsinkelser. C.6.1.2 Prioriteringsfunksjoner Via detektoranrop vil vognene avhengig av status på signalvekslingen i det enkelte signalanlegg, prioriteres via en av de fire funksjonene: - forlenge pågående grønnfase slik at Bybanen får grønt signal - avkorte konflikterende grønt slik at fase med grønt for Bybanen kan komme tidligere enn normalt - ekstra grønnfase føyes inn slik at Bybane får grønt signal - allrød vending, dvs. hvis grønnfasen for Bybane er i ferd med å veksle ut, men før konflikterende grupper har begynt sin innveksling, kan Bybanens signalgrupper gå til rødt og deretter veksle tilbake til grønt via gult/rødt Bybanen prioriteres i signalanleggene uavhengig av antall passasjerer og uavhengig av eventuelt avvik fra ruteplan. C.6.1.3 Styringsform for signalanleggene Signalanleggene vil generelt være trafikkstyrt med fri eller tilnærmet fri gruppestyring. Steder hvor det er kort avstand mellom signalanleggene etableres lokal samkjøring. C.6.2 Vegsignalanlegg C.6.2.1 Kriterium for etablering Vegsignaler etableres på de steder hvor det er nødvendig for å sikre banens fremkommelighet samt på steder hvor det er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller den allmenne trafikkavviklingen. Signalvedtak som gir anledning til oppsetting av vegsignalanlegg fattes av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. C.6.2.2 Teknisk virkemåte Grønt signal gis til de konflikterende trafikkstrømmene på bakgrunn av anrop av fysisk eller virtuell detektor.

Side: 4 / 7 C.6.2.3 Teknisk uavhengighet Det etableres ingen direkte kobling eller systemavhengighet mellom anleggene med vegsignaler og bane- og pensestyresignaler jfr. kpt. Feil! Finner ikke referansekilden. Feil! Finner ikke referansekilden. som gir tekniske eller logiske premisser for vegsignalanleggene. C.6.3 Forsignaler C.6.3.1 Forsignal Forsignal for å vise status i neste signalanlegg etableres der kjøring på sikt alene ikke gir ønsket fremkommelighet eller komfort. C.6.3.2 Kriterium for etablering Forsignaler etableres i tilknytning til vegsignalanlegg der Bybanen har hastighet >= 60 km/t. C.6.3.3 Teknisk virkemåte Signalbildet til forsignalet styres av vegtrafikksignalet. C.6.3.4 Teknisk avhengighet Det etableres direkte kobling eller systemavhengighet mellom forsignalene og vegsignalanleggene. Det kan også være teknisk eller logisk avhengighet mellom forsignalene og de øvrige banesignalene, jfr. Feil! Finner ikke referansekilden. Feil! Finner ikke referansekilden.. C.6.4 Detektering C.6.4.1 Innmelding Det er fire måter Bybanen kan gjøre anrop dvs. innmelding i vegsignalanleggene. Automatisk vogndeteksjon Automatisk vogndeteksjon ved passering av deteksjonspunkter jfr. kpt. C.5.Publikumsinformasjonsanlegg (PIA-anlegg). Detektor ved stopplinje - automatisk anrop Forsinket grønt signal gis hvis automatisk vogndeteksjon feiler. Dette skjer ved anrop i det vognsettet ankommer deteksjonspunkt plassert oppstrøms stopplinja. Anrop gis via retningsbestemt identifikator som plasseres i hver ende av vogna jfr. kpt. C.5.Publikumsinformasjonsanlegg (PIA-anlegg) og kpt. D Rullende materiell. Detektor ved stopplinje - anrop via trykknapp(er)

Side: 5 / 7 Trykknapp(er) om bord i vogn anroper fysisk detektor via retningsbestemt identifikator. Nøkkel på signalstolpe Anrop via vognfører som vrir en medbrakt nøkkel i et nøkkelhull på stolpe for primærsignal. Plassering av nøkkel om bord i vognene jfr. kpt. D Rullende materiell. C.6.4.2 Utmelding Fysisk utmeldingsdetektor plasseres umiddelbart nedstrøms signalanlegget. Anrop via retningsbestemt identifikator i vogn. C.6.4.3 Virkemåte Avstanden mellom detekteringspunktet og stopplinja avhenger av kompleksiteten i krysset og plasseringen av holdeplassene. Høy kompleksitet i krysset medfører at detekteringspunktet plasseres i lang avstand fra krysset. C.6.4.4 Holdeplass Plassering av holdeplass oppstrøms krysset medfører at detekteringspunktet plasseres i lang avstand fra krysset. Se C.6. 9.1 vedrørende oppholdstid på holdeplass. C.6.4.5 Endeholdeplasser samt verksted og depot Ved endeholdeplassene og ved utkjøring fra depot og verksted, blir tidspunktet for anrop gitt ved at vognfører aktiviser trykknapp(er) om bord i vogn jfr. kpt. D Rullende materiell. Trykknapp gir anrop av fysisk detektor via identifikator i vogn, jfr. C.5.Publikumsinformasjonsanlegg (PIA-anlegg). Trykknapp A benyttes for å gi anrop ved innkjøring på traseen med signalprioritering, dvs. fra endeholdeplassene og fra verksted/depot. Trykknapp B benyttes ved innkjøring til signalanleggene for å gi anrop i spesielle avvikssituasjoner. C.6.5 Anlegg over bakken C.6.5.1 Oppsettingsutstyr for lyshoder og annet utstyr I størst mulig grad samordnes trafikksignalanleggene, belysningsanleggene og kontaktledningsanleggene slik at lyshodene for trafikksignalanlegget kan monteres på kontaktledningsmaster eller belysningsmaster. C.6.5.2 Anropsindikator Anropsindikator etableres på primærsignalene for signalgruppene som Bybanen trafikkerer. Denne har linse med symbol A og plasseres i et fjerde lysåpning over de

Side: 6 / 7 ordinære lysåpningene. Indikatoren tennes så snart Bybanevogna har anropt signalanlegget. Anropsindikatoren beholdes tent inntil Bybanevogna blir utmeldt. C.6.5.3 Lyshoder Primærsignalene med integrert anropsindikator er av følgende typer: C.6.6 Styreskap C.6.6.1 Styreskap Det benyttes todørs styreskap med politiluke og nødvendig plass til styreapparat samt øvrig utstyr inkl. utstyr vedrørende detektering og kommunikasjon, jfr. kpt. C.5.Publikumsinformasjonsanlegg (PIA-anlegg) og kpt. C.7.2 Kommunikasjon. C.6.6.2 Belegg foran styreskap Foran styreapparatet skal det være fast belegg med naturstein, asfalt eller annet fast dekke. C.6.7 Styreapparat C.6.7.1 Type styreapparat Det benyttes gjennomgående samme type styreapparat i alle vegsignalanlegg. C.6.7.2 Kommunikasjon Hvert styreapparat tilkobles fibernettet som legges langs hele banetraseen jfr. kpt. C.7.2 Kommunikasjon.

Side: 7 / 7 C.6.7.3 Protokoller Kommunikasjonsprotokoller og andre tilsvarende grensesnitt skal være standardiserte og dokumentert slik at de er allment tilgjengelige. C.6.8 Styring og overvåking C.6.8.1 Sentralt overvåkingssystem, driftskontrollanlegg for Bybanen Vegsignalanleggene overvåkes jfr. kpt. C7.Driftskontrollanlegg. C.6.8.2 Styring og overvåking fra driftssentral og Vegtrafikksentral (VTS) Vegsignalanleggene tilknyttes et sentralt signalovervåkingsanlegg som ivaretar både funksjonsovervåkning og trafikkovervåking samt har mulighet for styring av vegsignalanleggene med endring av parameterisering og signalprogram. Sentralt overvåkingsanlegg med hovedarbeidsstasjon i Fjøsangerveien 1 og lokale arbeidsstasjoner hos Statens vegvesen Region vest, Bergen-distrikt og Vegtrafikksentralen (VTS) Vest-Norge. C.6.9 Signalprosjektering C.6.9.1 Oppholdstid på holdeplasser Bybanen får fast og tidsplansatt oppholdstid på hver enkelt holdeplass uavhengig av antall av- og påstigende og tid på driftsdøgnet, jfr. kpt. F Drift og vedlikehold. C.6.9.2 Anlegg i grunnen Spesifikasjon av anlegg i grunnen for vegsignalanlegg med føringsveger for kabelanlegg, kummer, trekkerør og koblingsbokser i skinneliv etc. jfr. kpt. B.2.7 Føringsveier.