Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Like dokumenter
Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?

Kraftfôr til slaktegris

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Verpehøns. Juni Verpehøns

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

IDEAL Kraftfôr til slaktegris

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

Columbiegg nr kjøtt

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Framtidsretta slaktegrishus. Rolf Gunnar Husveg - Fatland

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Kullstørrele fordelt på kullrase

Brukerveiledning for E-kontroll slaktekylling. Versjon 8,

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Purkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Fiberrikt fôr til purker

Christel har skjønt det

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

DB

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

HARMONI kraftfôr til verpehøner

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Ingris web Brukerveiledning

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

Ny Giv Tjen penger på sau

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving

Antall slakt levert i løpet av året

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold.

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Nortura Eggkontroll Kort brukerveiledning

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Smittebeskyttelse av grisehus

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Transkript:

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225 FEn pr. gris 72.000 totalt for pulja Investering smågris: kr 875 x 320 = 280.000 Investering fôr: kr 3,45 x 72.000 = 250.000 Det satses i overkant av 500.000 for hver pulje før det er snakk om inntekter. 2

Det typiske bildet: Kr 500.000 er investert, og så..er det bare å krysse fingrene? og håpe at det går bra de neste 12 ukene slik at slakteoppgjøret blir minimum 100.000 kroner høgere enn de 500.000 som er investert 3

4 Deltakelse i Ingris

Felleskjøpets Slaktegriskontroll 5

Tankekors! Ca. 1990: Slaktekyllingprodusentene begynte med daglig oppfølging av vekt og fôrforbruk 2017: Alle slaktekyllingprodusenter følger kontinuerlig med på Daglig tilvekst Daglig fôropptak Daglig vannopptak Temperatur og luftfuktighet 2017: Under 1% av slaktegrisprodusentene følger med på utviklingen i løpet av ukene en pulje fôres fram. 6

Eksempel DAGLISTE i et slaktekyllinghus 7

Hva får slaktekyllingprodusenten ut av dette? Før mottak av nytt innsett Vekt daggamle kyllinger anslås på bakgrunn av alderen på mordyra Fôrvalg ved oppstart velges på bakgrunn av antatt vekt Etter 1-2 uker 38 gram: Mye prestarter fôr 43 gram: Mye startfôr 48 gram: Moderat mengde startfôr Evaluering på bakgrunn av vekt og dødelighet Velge fôringsstrategi videre Høgblanding Enkel Låg Fange opp om noe spesielt skjer under vegs 8

Hva vil nytten være for slaktegrisprodusenten? Kan raskere påvise om noe går feil - Dårlig tilvekst - Dårlig vannforsyning - Redusert fôropptak - Sykdom - Fôrfeil - Ikke optimalt fôrvalg Optimalisere fôringen - Valg av fôrblanding(er) - Beslutte endringer under vegs 9

Tidlig i vekst perioden brukes mesteparten av fôret til muskelvekst, mens en liten andel fôr går til vedlikeholds fôring. De fleste produsentene fôrer vanligvis grisen i denne perioden etter appetitt. - Men vet vi hvor godt grisen utnytter fôret i denne perioden? Målet for slaktegrisprodusenten er å bruke minst mulig fôr på mest mulig tilvekst. Kontinuerlig måling av vekt vil hjelpe produsentene å finne ut om fôret grisen tar opp går til tilvekst eller blir forspilt. Kanskje kan vi justere ned fôrkurven i perioder med høyt fôrforbruk, for deretter å se om tilveksten opprettholdes. Hvis tilvekst opprettholdes har vi klart å senke fôrforbruket og oppnå økt DB. 10

Verdifull historikk bygges med løpende kontroll: Ved å bruke tall fra forhenværende pulje vil man se hvordan man ligger an på inneværende pulje. - Fordelene med dette er at man kan beregne eksakt slaktetidspunkt og velge optimal strategi mot slaktetidspunktet. - Økonomiske gevinst av å levere grisen på riktig slaktevekt er stor, og endres kontinuerlig av slakteriene. - Fôringsstrategi kan også optimaliseres ytterligere når produsentene vet slaktedato allerede tidlig i vekstperioden, noe som også kan være med å redusere fôrforbruket. 11

Nøkkeltall lønnsomhet * Ett prosentpoeng forskjell i kjøtt-% betyr 23 kr pr. gris, 49.000 pr. konsejon 12

Fôrkostnad ved ulike fôrvalg Vekst 130 Vekst 120 Høg Vekst 120 Vekst 110 Høg Vekst 110 Vekst 110 Flex Pris kg 3,98 3,84 3,73 3,77 3,63 3,84 Pris FEn 3,55 3,46 3,49 3,40 3,42 3,28 Fôrkostnad (210FEn gris) 745,50 726,60 732,90 714,00 718,20 688,80 Differanse 0 18,90 12,60 31,50 27,30 56,70 Differanse konsesjon 0 kr 39 690,00 kr 26 460,00 kr 66 150,00 kr 57 330,00 kr 119 070,00 13

Valg av fôrblanding En rekke alternative fôrblandinger - Ulike energinivå - Ulike proteinnvå (lysin) Stor variasjon mellom besetningene Stor variasjon fra pulje til pulje hos den enkelte produsent - Genetikk - Klima/årstid - Helsestatus DET KAN VÆRE MYE Å HENTE PÅ GÅRDSTILPASSEDE VALG FRAMFOR GENERELLE RÅD/NORMER 14

Hva skal til for å oppnå løpende kontroll? Minimum: - Ukentlig veiing av et utvalg griser - Registrere medgått fôrmengde siste uke Våtfôringsanlegg har det på plass Tørrfôringsanlegg?? Nyttige tillegg - Vannmåler - ukentlig registrering - Notere min - og maks- temperatur 15

Går det å komme i gang uten store investeringer? JA! Enkel vekt/målebånd, veie alle griser i tre binger hver uke Lese av på fôringsanlegg eller beregne medgått fôr siste uke Før inn resultatene ukentlig i «Felleskjøpets fôrkalkulator» En videreutviklet versjon av «Topigs Norsvin Slaktegriskalkulator» 16

Alternative vekter 17

18

19

20

21 Farm online

22 FK- Fôrkalkulator

23

24

25

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN